Hvorfor kanaliserer den norske regjeringen så mye penger til Hamas, som av andre land karakteriseres som terrorister, spør Olaf E. Roalkvam i Demokratenes senioravdeling. Med bakgrunnen i Norges økonomiske bistand til Hamas, samt den ensrettede kritikk av Israel i alle spørsmål som involverer Palestinerne på Gazastripen, har han skrevet en analyse som konkluderer med stikkordet: Olje:
”Den norske stat eier 67 % av Statoil og høster store inntekter fra dets virksomhet verden rundt. Ergo, så skulle vi tro at den norske stat hadde vilje nok til å styre Statoils virksomhet gjennom vedtak på selskapets generalforsamling, men dessverre er politikere mer opptatt av penger til statskassen enn den moralske siden ved Statoils virksomhet.
Det er tvingende nødvendig av den norske stat å smøre terroristene på Gazastripen for å tekkes myndighetene i Irak, Aserbajdsjan og Iran med flere, der Statoil har til dels store forretningsinteresser. Den norske stat viser gjentagne ganger at utenrikspolitikk er tuftet på oljeinteresser og ikke prinsipper.
Et typisk tegn på dette er at konsulen ved den iranske ambassaden i Oslo har søkt om asyl i Norge uten at det norske Utenriksdepartementet har reagert på søknaden hans. Det er nå omtrent 4 uker siden konsulen søkte om asyl. Det viser at den norske stat er redd for reaksjoner fra styresmaktene i Iran. Og dette har selvsagt med Statoils interesser i Iran å gjøre.
Nylig ble det for øvrig underskrevet en kontrakt mellom Statoil/Lukoil og den irakiske staten om utvikling av et av Iraks største oljefelt. Statoils andel i denne kontrakten er 18,75 %.
Så, når den norske stat sender penger til det som må karakteriseres som islamske terrorister, er det i trygg forvissning om at den islamske verden behandler Statoil på beste måte når det utlyses nye felt.
Olje er penger og den norske stat utnytter til fulle denne ressursen i sin streben etter å fylle statskassen med penger kanalisert gjennom oljeutvinning gjennom ”sitt selskap” Statoil. De ser ikke ut til å bry seg noe om at de skitner seg til på hendene rent moralsk bare pengene renner inn.
Jeg sier det nå for n-te gang. Utenrikspolitikk er økonomiske interesser og ikke det som mange naive sjeler tror er prinsipper. Straks pengene i statskassen klinger, politikernes sjel ut av skjærsilden springer.”
Legg til på Nettby
