”Jernbanen i Norge, har den siste generasjon vært barnet som forsvant med skyllevannet når statsbudsjettene ble saldert. Det er ingenting som tilsier at det skal være vanskeligere å bygge å drive jernbane i Norge enn i noen andre europeiske land, så fremt man legger de samme forutsetningene til grunn,” mener Bjørn Skagen, som i fjor var Demokratenes toppkandidat i Vestfold. Han har sendt oss denne artikkelen:
”Hvordan kan noen forvente at lønnsomheten til jernbanen i Norge skal være 2 – 3 ganger bedre enn i land med en helt annen befolkningsstruktur og et høyere markedsgrunnlag, som Tyskland og Storbritannia. Eller er dette den tamme papirtigeren som de vekslende ansvarlige har vist fram for å skremme norske forbrukere hvor vanskelig alt er i Norge?
Sannheten er nok en helt annen! Det er ingenting som tilsier at det skal være vanskeligere å bygge å drive jernbane i Norge enn i noen andre europeiske land, så fremt man legger de samme forutsetningene til grunn.
Tvert i mot, er bosettingsmønsteret i Norge og Norden ideelt for høyhastighetstog, befolkningssentra med avstander hvor tog kan konkurrere med fly. Eksempelvis Oslo – Trondheim (i luftlinje: 393 km), Oslo – Bergen (306 km), Oslo – Göteborg (254 km) og Oslo – Stockholm (416 km).
Jernbaneverket boikotter sine egne ansatte og deres mulighet til å konkurrere med private, og samtidig gi lave måltall i effektivitet og lønnsomhet, selve beviset for hvor vanskelig det er ”her på berget”!
Hvorfor klarer mindre entreprenører å utføre mer pr ”mannetime”? Svaret ligger hovedsaklig i ressursstyring og utrustning. Å spare penger på å unnlate å kjøpe inn riktig og godt verktøy er en dårlig måte å spare på, hva gjør vel snekkeren uten hammer og sag? Det svenske banverket er beviset på at offentlig ikke trenger å bety sendrektig – slik som i Norge. De klarer å bygge 3 ganger så fort og til bare en tredjedel av prisen, mot sine norske kollegaer. Så la svenskene få bygge ut jernbanen i Norge – Svenske ”rallare” har da også stor grad av æren for andre jernbanestrekninger som er bygd i Norge. Er det noen ting vi har så er det penger, og penger blir man ikke mett av – eller er staten blitt så grisk at den heller sulter ut landet, enn å ta vare på det.
Land som vi gir utviklingsbistand til bygger høyhastighetstog og styrker sitt lands infrastruktur – hos oss forfaller jernbanen som ble bygd i 1880 årene, Blir Norge det nye Albania – oksekjerrer og kjerreveier blir vel det neste?
Norske togreisende og pendlere ”mishandles” økonomisk og latterliggjøres av det offentliges rigide tvangshandlinger, utrede, utrede og så konkludere – ulønnsomt, ny utredning o.s.v.. Hadde noe av pengene til alle utredningene gått til faktiske investeringer, kunne i alle fall noen kommet tidsnok på jobb – inni mellom!
Få om noen organisasjoner er så topptungt og overadministrert som jernbaneverket, alle skal ha sjefstittel, men ikke ansvar. Mannskapet derimot, som skal utføre de aktuelle operasjoner mangler moderne hjelpemidler sammenlignet med private entreprenører. Og hva med de nærmere 1000 dyktige jernbanefolk som ble gjort overtallige – men ikke på kontorene!
Stadige omorganiseringer og omdisponeringer gjør at de ansatte knapt vet hvem som er ansvarlig fra dag til dag. I likhet med Fanden er jernbaneverket særdeles glade i å nedsette saktearbeidende komiteer, er det rart at noe ikke skjer?
Spørsmålet overalt i Europa, er om morgendagens jernbane kan takle den økende etterspørsel for transport? I Norge – neppe! Med de stakkarslige investeringer, og planene som finnes – men, som (akk) ligger trygt plassert nederst i en skuff – helt innerst i arkivet!
Ingen av de ansvarlige politikerne i regjeringspartiene har ”guts”, vilje eller visjon om å gjøre noe som monner. Sigbjørn Johnsen, som mens han var fylkesmann brant for å bygge ut jernbane – men, nå når han ble finansminister igjen på sine ”gamle dager” fikk gjerrigheten og ”Peéng” atter råde grunnen. Dobbeltmoral? – nei, helt uten moral!
Vi må snarest ta hjem en del av ”oljefondet” og opprette et infrastrukturfond som sørger for utbygging av livsnervene i vår kjære fedreland. Feiginger og gniere bør ikke få vanstyre landet lengre. Hva skal vi egentlig overlate til våre etterkommere, rask og ruin eller kanskje noe litt bedre?
Vi må derfor ruste opp de jernbaneanleggene vi ennå har, og ikke nedlegge flere baner som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og som er befolkning og bedrifter til nytte. Samtidig må vi modernisere og optimalisere baner slik at de blir et aktiva, og ikke en utgiftspost for statsgnierne.
Alle snakker i dag om miljø, men hva gjør de med det. Hvis vi skal ivareta den arv vi har fått og ikke forringe den, bør vi overlate naturen slik at også fremtidige generasjoner kan nyte den. Tog er kanskje ikke løsningen på alle spørsmål, men tog er heller ikke feil svar på noen av dem. Spørsmålet er hvor vi skaffer energien for å drive togene frem fra. Hvis vi fortsetter å kjøre diesellokomotiv er det liten hensikt. For hver passasjer er det over 800 kg med tog som flyttes, derfor må all jernbane elektrifiseres og elektrisiteten må skaffes til veie fra fornybare eller ikke-utslippende energikilder. Men. Samtidig må billettprisene gjøres så attraktive at andelen jern som flyttes i forhold til passasjer og godsvekt blir redusert.
Gjennom Østerdalen går det en bane, som kjører ”melkerute” på diesel. Ved å knytte denne sammen med Gardemobanen, og modernisere den, så har vi nesten traseen for høyhastighetstoget klart.
Nå må det skje noe snart! Eller – fortjener det norske folk stadig å bli ført bak lyset?”
VG: Skrekkrapport om norsk infrastruktur
Legg til på Nettby
