Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember i 2009. Opprinnelig skulle EU få en forfatning, en grunnlov, men grunnet et nei i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005 ble forfatningen erstattet av Lisboatraktaten. Endringene i Lisboatraktaten er imidlertid kosmetisk i forhold til teksten i den opprinnelige forfatningen, skriver lederen for Nei til EU i Østfold Terje Bjørlo. I dette innlegget konkluderer han med at EU stadig blir mer overnasjonalt.
Om Lisboatraktaten sier den tidligere franske presidenten Valery Giscard d`Estaing: ”Lisboatraktaten er det samme som den nedstemte forfatningen. Formen er bare endret for å unnslippe folkeavstemninger”.
Slik ble det også. Flere bebudete folkeavstemninger ble ikke holdt. Redselen for folkemeningen kommer klart til utrykk i følgende utsagn fra den franske presidenten Nicolas Sarkozy: ”En ny folkeavstemning ville bringe Europa i fare. En fransk folkeavstemning ville bli fulgt av en folkeavstemning i Storbritannia, og traktaten ville falle med et brak og sende Europa ut i en lang krise”.
Lisboatraktaten betyr at EU beveger seg betydelig i mer overnasjonal retning. Mer makt flyttes til EU innenfor den økonomiske politikken, sysselsetningspolitikken, utenriks- og sikkerhetspolitikken og på politi og justisområdet. Unionen får egen president, utenriksminister og eget diplomatkorps. Traktaten slår fast EU-rettens rang over nasjonale lover. På en rekke områder mister medlemslandene vetoretten.
De minste landene mister mye av sin stemmeandel i det lovgivende EU-rådet. Sverige og Danmark langt på vei halverer sin stemmeandel. Tyskland og Frankrike øker sin stemmeandel med nærmere 50 prosent. Dersom Norge hadde vært medlem i Unionen ville Norges stemmeandel i EU-rådet vært om lag en prosent og i EU-parlamentet om lag 1,5 prosent. Det kan knapt kalles å ha hånda på rattet slik EU-tilhengerne ynder å fremstille det.
Det kan trygt slås fast at Lisboatraktaten øker de store landenes makt på bekostning av de små. Traktaten er et verktøy for økt sentralisering av beslutningene. Medlemslandene i Unionen kan i stadig mindre utstrekning føre en selvstendig politikk. Traktaten betyr at EU tar et langt skritt mot Europas Forente Stater. Måtte Norge aldri oppgi sin suverenitet for å bli medlem i EU.
Legg til på Nettby
