Spørsmål knyttet til religiøst og politisk betingende plagg og symboler må løses ved holdningsarbeid, melder styret i Domstolsadministrasjonen i en pressemelding. Dermed kan meddommere og jurymedlemmer stille opp både i burka og hijab. Fremskrittspartiets tidligere leder, Carl I. Hagen, sitter i styret. For et år siden tok han til orde for forbud. ”Enten har Carl I. Hagen ingen innflytelse i styret, eller så har han skiftet mening,” konstaterer en skuffet leder for Demokratene, Vidar Kleppe.
”Hvis du har et bitte lite kors gjør ikke det noe. Men hijab, niqab eller burka, og andre overdrevne religiøse symboler som brukes for å vise all verden hvor man hører hjemme religiøst, er ikke på sin plass i en rettssal”, sa Hagen til NRK i fjor. Slik ble det altså ikke.
Dersom partene i en rettsforhandling innvendinger mot bruk av slike plagg eller symboler, må det tas opp gjennom inhabilitetsbestemmelsene, mener styret i Domstolsadministrasjonen nå, ifølge NRK.
Forslaget har vært ute på høring, og ble avvist på grunnlag av innvendinger som har kommet inn.”Ut fra de synspunkter som kom frem under høringen, finner styret det ikke riktig å gå videre med forslaget om forbud,” heter det i pressemeldingen.
Styret understreker at dommere skal opptre på en måte som inngir tillit og respekt, og følge etiske prinsipper som ikke gir tvil om dommerens nøytralitet.
Vidar Kleppe er skuffet. ”Det må aldri være noen tvil om at domstolene dømmer uavhengig av religiøse eller etniske skillelinjer. Dommernes politiske og religiøse holdninger skal aldri påvirke dømmingen. Dersom en dommer eller et jurymedlem tydelig signaliserer egne religiøse holdninger kan det skapes tvil om det er tilfellet,” mener han.
Kleppe understreker at han ikke vet hvorvidt styrets beslutning var enstemmig eller om Carl I. Hagen stemte imot, men er uansett skuffet over den tidligere Fremskrittspartilederen. ”Det er trist dersom han har å dårlig gjennomslag for sine meninger i styret, og det er enda tristere dersom han selv ikke står for det han tidligere har lovet,” sier han.
Kleppe har selv dårlig erfaring med Fremskrittspartiet når det gjelder holdningen til bruk av hijab. Da han ønsket en politisk behandling av Hijab-bruk i skolene i Vest-Agder sa fylkestinget nei. Også Fremskrittspartiet stemte imot forslaget fra Demokratenes leder.
Vidar Kleppe hadde kommet med et spørsmål til fylkesordføreren i forbindelse med at Vest-Agders fylkesutdanningssjef hadde uttalt at det ikke er noen grunn til å forby hijab i skolene i Vest-Agder. Kleppe spurte fylkesordføreren om han var enig i denne vurderingen.
”Mitt svar er at jeg er helt enig med utdanningssjefen om at det ikke er noen grunn til å forby hijab, og heller ikke behov for å ha noen politisk behandling av standpunktet, så lenge det er i tråd med dagens regelverk og praksis,” svarte fylkesordfører Thore Westermoen.
Han fikk støtte av Melinda Kvinlaug (V) fra Kvinesdal. ”Skal vi forby bruk av hijab i skolene i Vest-Agder? 500 millioner kvinner i verden bruker hijab, Vest-Agder er en del av denne verden. Mange av de kvinnene som bruker Hijab i Vest-Agder har rømt fra autoritære diktatoriske styresett som straffer avvikere og annerledeshet, enten det gjelder religion, etnisk tilhørighet, rang eller legning. De er takknemlige over rausheten og friheten de finner i Norge der vi har en grunnlov som ivaretar den enkeltes rett til å ytre seg fritt og å utøve sin religion,” fastslo Kvinlaug i sitt innlegg, skrev Agder og Flekkefjord Tidende.
”Hele hijab-debatten vitner om redsel og intoleranse for andres livssyn og enkeltpersoners rett til å ta vare på sin identitet,” la hun til.
Også Fremskrittspartiets representanter var kritisk til hijab-forbud i skolen og viste til individets rett til å styre sitt eget liv. Ønske om en politisk behandling av spørsmålet om å forby hijab i skolene fikk dermed bare Kleppes egen stemme.
Legg til på Nettby
