Trond Giskes uttalelse om at EØS – avtalen er vår varige samarbeidsform med EU har ført til flere kommentarer både i aviser, og ikke minst fra utenriksminister Gahr Støre. Utenriksministeren reagerer på at Giske forsøker å legge EU debatten død. Terje Bjørlo, som er leder i Østfold Nei til EU, mener på sin side at det nå bør utredes hvordan en handelsavtale kan være et alternativ både til EU-medlemskap og til EØS-avtalen. Han har sendt oss dette innlegget:
”I to folkeavstemninger har det norske folk sagt nei til medlemskap i EU. Dette har ja-siden aldri respektert i praktisk politikk, med det til følge at stortingsflertallet fører en politikk som tilpasser Norge til EU på vesentlige områder. 13. juni 1988 sendte statsminister Gro Harlem Brundtland et rundskriv til alle sine departementer om at heretter skulle alle lover og regler tilpasses EUs direktiver og forordninger. Regjeringen Brundtland fremforhandlet EØS -avtalen som senere ble godkjent av Stortinget. EØS – avtalen er den mest omfattende avtalen Norge noen gang har undertegnet. Norge godtok Roma-traktaten med fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeid, samt EUs konkurranseregler.
EØS – avtalen ble vedtatt midt i en stortingsperiode så det norske folk ikke kunne ta stilling til den i et valg. Det norske folk fikk heller ikke mulighet for å ta stilling til EØS – avtalen i en folkeavstemning. For at EØS – avtalen ikke skulle være i strid med grunnloven var det nødvendig at Norge fikk mulighet for å legge ned veto mot direktiv. Men det ser ikke ut til at det har vært meningen at denne muligheten skal brukes, selv om vetoretten fra Arbeiderpartiet og Høyres side ble karakterisert som viktig før avtalen ble ratifisert i Stortinget. Nå er det utbredt oppfatning i disse to partiene at bruk av denne retten kan få hele EØS – avtalen til å ryke. Dette må i høyeste grad kunne karakteriseres som freidig.
Utenriksminister Gahr Støre reagerer på at Giske ønsker å legge debatten død. Ja-siden har aldri ønsket en debatt om EØS- avtalen eller alternativet som kan være en handelsavtale, noe som er i tråd med to folkeavstemninger hvor det norske folk har avvist et norsk medlemskap i Unionen. I bunnen på EØS – avtalen ligger handelsavtalen mellom Norge og EU som fungerte bra frem til EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Selv nå som EØS -avtalen skal evalueres, etter krav fra Nei til EU og LO-kongressen, så er det ikke flertall for en utredning av alternativer.
Utenriksminister Gahr Støre har gått mot en utredning av alternativer til EØS – avtalen. Da er det faktisk Gahr Støre som hindrer debatt.
Det er helt riktig at EØS – avtalen har klare svakheter, ja den er faktisk helt unødvendig, og den griper inn i norsk politikk på en måte som er i strid med resultatene av to folkeavstemninger, og i strid med forsikringer fra Gro Harlem Brundtland før EØS- avtalen ble vedtatt i Stortinget.
Det er stor sannsynlighet for at EU vil utvikle seg i mer føderal retning og med større samordning økonomisk. Dette betyr at EU utvikler seg i retning av Europas forente stater. Tidligere utenriksminister og statsminister Thorbjørn Jagland omtaler allerede EU som en stormakt. En slik utvikling, mot et stadig mer overnasjonalt EU, betyr at landene i EU mister enda mer av sin mulighet for å føre en nasjonal politikk tilpasset sin egen situasjon. Det vil også bety et tap for demokratiet. Etter dagens stemmeregler ville Norge hatt drøye en prosent av stemmene i EU. Dette viser at neisidens argument om nei til medlemskap i unionen og ja til folkestyre har sin berettigelse. Men i veien for et levende folkestyre står EØS – avtalen. Derfor trengs det en debatt om, og utarbeidelse av et alternativ til denne. Og alternativet er ikke et medlemskap i EU, noe som ikke minst den økonomiske krisen og utviklingen i EU har vist.”
Legg til på Nettby
