VG har i det siste rettet søkelyset mot barn som blir dårlig behandlet av sine foreldre. Det er viktig, men er det gitt at de alltid vil få det bedre under barnevernets beskyttende vinger? Liv-Berit Li, politisk nestleder i Demokratene i Vest-Agder, har hjulpet hundrevis av mennesker som har vært forsømt av det offentlig. Hun har snakket med hundrevis av barn som har vært tatt hånd om av barnevernet.
”De historiene som de forteller om barnevernet som skulle hjelpe dem, ja de er så graverende at jeg er sikker på at mange dyr har det bedre og får mer kjærlighet og omsorg, enn det disse barn har fått under barnevernet,” sier hun.
I mange år har Liv Berit vært de svakes reddende engel. Hun har pratet med hundrevis av svakere stilte og ressurssvake, gått gjennom hauger av sakspapirer, og skrevet søknad etter søknad. Det har gitt resultater. Hun klarer å få flere millioner kroner i erstatninger årlig til voksne som var under barnevernets kontroll da de var barn. ”I dag har jeg 129 personer som er skadet fysisk og psykisk på grunn av barnevernet, som jeg arbeider med for å få en erstatning til. Det blir bare mer for hvert år,” sier hun.
Nå har Liv Berit planer om å bygge kontor i sentrum av Vigeland, slik at det skal bli lettere for disse å nå henne. ”Jeg føler ansvar for disse menneskene som kommer ut for barnevernet og får hele livet ødelagt. Jeg har ikke bare voksne barnevernsbarn fra Vest-Agder, jeg får henvendelser fra tidligere barnevernsbarn fra hele landet, som trenger hjelp,” sier hun.
Liv Berit Lie har sendt oss dette innlegget om sine erfaringer med barnevernet. De samsvarer godt med erfaringene til personer som eksempelvis professor Marianne Skånland og andre som har arbeidet innen organisasjoner som er kritiske til at barnevernet tar så mange barn fra sine foreldre:
”Ettersom jeg har hjulpet mange mennesker som har vært under barnevernet fra de var små, og som har fått ødelagt livene sine, kan jeg ikke forstå at ikke barnevernet kan forstå og har samvittighet for det de har gjort med mennesker som i dag sliter og har store psykiske problemer.
Når barnevernet griper inn i et hjem er det vel ikke for å skade barna mer en de er. I mange tilfeler gjør de likevel det! De skader også en hel familie som i stedet skulle fått hjelp med de problemene som de sliter med.
Mange familier har dårlig økonomi. De går til myndighetene og søker om hjelp. I stedet for å hjelpe blir det en bekymringsmelding til barnevernet om foreldre som ikke kan styre penger osv. Da er frøet sådd! Det bare vokser og vokser. Barnevernet ser bare barna, sier de. De prøver ikke å sette seg inn i hvordan de kan hjelpe familien, hvordan de kan bidra til å bygge opp familien sammen. Nei, de finner alle feil hos mor og far for å kunne få et vedtak for å fjerne barna! Men i så fall må de hjelpe barna og ikke gjøre det vondt verre slik at barna får det vondt resten av livet, og ikke lærer å være selvstendige mennesker, for så å stå på egne ben som voksen.
Noen begynner å ruse seg som barn, noen havner i dårlige fosterhjem der rus, medisiner, alkohol osv blir brukt. Tilsyn blir varslet, så alt er så bra når det skjer. Disse fosterforeldrene skal jo tjene penger, så da er det greit å ha fosterbarn til oppbevaring.
Det første som barna ofte opplever i fosterhjem er det de ikke fikk av mor eller far. De får ofte i pose og sekk, nye klær, materielle ting, dyre feriereise osv. Mange barn ser opp til dette i først omgang, men får de det ikke som de ønsker så begynner problemet. Noen går fra fosterhjem til fosterhjem og til slutt til oppbevaring på barnehjem osv.
Jeg har snakket med mange av disse barna. De har det ikke bra når den tiden kommer at de er voksne. De har da mistet kontakten med familien, er ensomme, har begynt å ruse seg, og til slutt ender de som sosialklienter eller tar en overdose med noe. For de ønsker ikke å leve, for de føler at de ikke har noen fremtid å leve for.”
Her kan du lese mer om Liv Berit Li
VG: Mishandlet av sine foreldre
VG: Her ble to små liv ødelagt
Legg til på Nettby
