Barnevernet sliter med troverdigheten

Kleppe«Regjering må snart skjønne at det er på tide å gjøre noe drastisk for å styrke troverdigheten til barnevernet.  Norge presterer å være helt i verdenstoppen når det gjelder kostnader og omsorgsovertakelser. I mange saker burde disse midlene uten tvil heller vært brukt til å hjelpe familier som sliter – slik at barn og foreldre med den rette hjelpen i langt større grad enn i dag kan vokse opp i sine egne trygge hjem,» mener Demokratenes nestleder Vidar Kleppe.

«Når man ender med en omsorgsovertakelse så skulle det egentlig være en selvfølge at barn da kan vokse opp hos sine besteforeldre eller andre i nær familie. Ja vi trenger et barnevern, men mye må endres til det bedre,» mener han.

Barnevernet har vært under knallhard internasjonal kritikk de siste årene, fordi barnevernet fjerner barna fra deres foreldre med svært dårlige argumenter, oftest basert på en tilfeldig synsing om at foreldrene «mangler omsorgsevne», altså ikke regnes for å være dyktige nok foreldre. Flere saker mot det norske barnevernet venter nå på å bli behandlet av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen der nåløyet for å få sakene til behandlet er svært smalt.

  • Barnevernet har fått for mye makt og er ute av kontroll. Barna fratas sine foreldre der hvor det ikke er nødvendig mens barnevernet ikke makter å hindre dødelig barnemishandling. Nå venter 5 saker på avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Barna frarøves foreldrene sine og vansmekter i et utrygt fosterhjem hvor omsorgspersonenes lojalitet går til barnevernet, for barnevernet foretrekker gode samarbeidspartnere som gjør som det vil. Barnets lille stemme blir ikke hørt. Barnet har ikke tilgang på informasjon om foreldrene. Barnevernet ynder å tegne et skremmebilde som er langt fra virkeligheten. Demoniseringen av foreldrene går ofte svært langt. Foreldre beskyldes for straffbare forhold og nektes innsyn av hensyn til barnets beste, som ofte befinner seg på sperret adresse. Det er heller ikke uvanlig at barnet fratas sin identitet ved at det nektes å bruke familie-navnet.
    Dette er tiltak som ville vært på sin plass og barna virkeliget hadde vært utsatt for grov omsorgssvikt, men omsorgssvikten består ikke av annet enn foreldrenes motvilje mot å få livet styrt av barnevernet. Det er en menneskerett å leve i frihet. Det et et stort inngrep å måtte rapportere om privatlivet sitt til fremmede mennesker en gang i måneden. Dette kaller barnevernet for «råd og veiledning», men foreldre har mange andre kilder de kan få veiledning fra. Det finnes helsestasjoner, barselgrupper med mer. Barnevernet er overflødig og tilfører ikke noe nyttig. Tvertimot blir foreldre grepet av frykt. Det å bli fratatt barnet sitt er veldig brutalt. Likevel lar vi dette skje i Norge helt rutinemessig. Alenemødre og innvandrere er spesielt utsatt. Dette er ikke vern av barn. Det er noe helt annet, som vi forbinder med diktatoriske stater.