«Hvorfor godtar det norske folk at vår regjering flyr verden rundt og deler ut milliarder i u-hjelp til diktatorer og i miljø-bestikkelser på konferanser? Hvorfor skal vi støtte bevaring av regnskog i Brasil og korrupte land som Kongo med flere milliarder? Hvorfor skal vi støtte bevaring av torvmyr i Indonesia med 450 millioner? Hvorfor krever vi ikke at disse pengene brukes på å drive Norges grunnfunksjoner forsvarlig?». Spørsmålene stilles av lederen for Demokratene i Hedmark Per-Christian Stenvaag. «Hvorfor blir vårt kjære land så målbevisst bygget ned,» spør han, og fortsetter:
«Veinettet har et etterslep på mange tiår. Sykehus og pleiehjem for eldre stenger avdelinger og legges ned. Skoler forfaller og de få skolene som oppgraderes legges ned få år senere. Vi må reise lengere og lengere for å få tak i politi, sykehus og andre nødvendige tjenester. Vi har tidenes anledning til å skape et flott annerledesland som vi alle kunne vært stolte av. I stedet blir ikke landet vårt tatt forsvarlig vare på en gang. Samtidig blir vi avskrevet alle slags fantasifulle skatter og avgifter som om Norge skulle vært på konkursens rand. Når skal vi som er født og oppvokst her i Norge få merke noe til vår formue?
Hvis myndighetene vil spare penger kan de begynne med det faktum at vi har en offentlig sektor som tilsvarer en befolkning på 20 millioner. Hvorfor får mulla Krekar bli i landet, og hvorfor bruker vi så mye ressurser i rettsapparatet på mulla Krekar?
Norge er et overbeskyttet land som aldri egentlig har slåss i noen kriger. Vi har hele tiden latt andre slåss for oss. Helt siden Napoleonskrigene har vi gjemt oss bak andre. Vi har basert vår trygghet på at andre tar ansvar. Dette har pågått så lenge at vi har begynt å tro at verden i bunn og grunn bare er befolket av mennesker som vil oss godt. Det er på tide at vi gir Forsvaret vårt mer ressurser slik at vi kan ta bedre vare på vårt eget lands sikkerhet.
Vi må ha en felles standard over hele landet når det gjelder utdanning, eldreomsorg og sykehus. Dette er livsnødvendige tiltak som det er umulig å tjene penger på i et statsbudsjett. Velferden kan ikke avhenge av hvor i landet du bor.
• Norge får mye skryt for oljefondets etiske retningslinjer. Samtidig investerer vi i industri hos diktatoriske regimer. Dette er en skam og det holder ikke å si at det er vanskelig å holde oversikten.
• Norge er et relativt nyrikt land sammenlignet med andre nasjoner. Vi har lite erfaringer med hvordan store pengesummer skal håndteres.
• Politikerne spyr ut løfter til den store gullmedalje. Ting blir lovet og brutt hele tiden. Dette skaper politiker-forakt.
• Det snakkes mye om å spare til kommende generasjoner, men hva hjelper det hvis kommende generasjoner må bruke alle oppsparte midler på en velferdsstat som har kollapset.
Mange norske politikere har aldri gjort et ærlig dagsverk hele livet. De er oppvokst i velstående hjem med sølvskje i munnen. Ramlet rundt i halvfylla på universitetene og havnet i et ungdomsparti. Deretter har de ranglet inn på tinget. De eier ingen realistiske begreper om hvordan mannen i gata lever. Vi kan lære mye av de asiatiske landene som tenker flere tiår fremover i tid. I Norge blir det sløst bort flere millioner av kroner hvert år fordi de ulike departementene og etatene risikerer budsjettkutt fordi de har penger til overs i desember og må skynde seg og bruke dem opp.
Hvorfor aksepterer vi at 75% av våre stortingspolitikere lar EU skrive Norges lover gjennom EØS når 80 % av den norske befolkningen er KLART NEI til EU? Hvorfor aksepterer vi at flyktninger og asylsøkere forskjellsbehandles og gis særrettigheter som de som er født og oppvokst i Norge ikke får?”