Derfor bør ambassaden flyttes til Jerusalem

«President Obama har aldri vært noen dedikert Israel-venn. Snaut en måned før han forlater Det Hvite Hus benyttet han anledningen til å gi den jødiske staten og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu et siste stikk. For første gang på veldig mange år lot USA være å bruke vetoretten i FNs sikkerhetsråd for å stanse en ensidig Israel-kritisk resolusjon. Forholdet mellom de to statslederne har vært dårlig etter at Netanyahu mente at USAs avtale med Iran var dårlig. Dette var Obamas smålige hevn,» skriver nestlederen for Demokratene i Oslo, Jan Simonsen, og fortsetter:

«Men nå skal det bli en radikal endring, lover den påtroppende presidenten Donald Trump. Han har lovet å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, og utnevnt en ambassadør til Israel som er kjent for sin sterke støtte til Israel og de israelske innbyggerne i de jødiske byene i Judea og Samaria, også kalt Vestbredden.

Jeg foreslo det samme om den norske ambassaden da jeg var stortingsrepresentant. Først laget jeg et privat forslag, nå kalt «representantforslag», sammen med blant annet Anita Apelthun Sæle, som representerte Kristelig Folkeparti. Men hun fikk refs av Bondevik og vi måtte endre formuleringen til at ambassaden burde flyttes til Jerusalem etter en fredsavtale, med andre ord på et tidspunkt hvor det ville være godtatt av de palestinske lederne, som KrF dermed ville gi en form for vetorett over beslutningen om hvor den norske ambassaden skulle plasseres.

Jeg endret forslaget og la det frem alene. Anita stemte for forslaget mitt, sammen med en representant til fra hennes parti og hele gruppen til Fremskrittspartiet. Og ingen andre.

Senere førte mitt arbeid for å flytte ambassaden til at jeg fikk en utmerkelse av en israelsk organisasjon, overbrakt meg på rådhuset i Jerusalem av daværende ordfører, og senere statsminister, Ehud Olmert, og daværende statsminister Benjamin Netanyahu. Jeg ble utnevnt til «vokter av Jerusalem».

Hvorfor er det et viktig politisk poeng å flytte de norske og amerikanske ambassadene fra en israelsk by til en annen? Det er viktig fordi det kan bidra til å skape fred, fordi dagens ambassadeplassering er en fornærmelse mot Israel og underminering av Israel som en selvstendig stat, og fordi en ambassadeflytting vil bidra til å skape rettferdighet.

I samtlige andre land der Norge har ambassader er de plassert i landenes hovedsteder. Det er normal praksis innen diplomatiet. Som den israelske USA-ambassadøren nylig sa: Det ville vært merkelig om Israel plasserte sin USA-ambassade i New York i stedet for i Washington. Eller hvordan ville det sett ut om den norske ambassaden i Sverige ble plassert i Gøteborg? Faktum er at ambassadene alltid ligger i landenes hovedsteder. Det eneste unntaket er i Israel. I praksis kan det tolkes som om Norge, USA, og verdenssamfunnet for øvrig, ikke aksepterer at israelerne selv har valgt Jerusalem som deres hovedstad.

Etter krigen i 1948 havnet halve Jerusalem, inkludert det aller helligste religiøse stedet for verdens jøder, Klagemuren, under kontroll av Jordan, mens den vestlige halvdelen havnet under kontroll av Israel.  Da Jordan i 1967 gikk til angrep på Israel resulterte det i at Israel fikk kontroll også over byens østlige deler. I alle disse 19 årene var Klagemuren stengt for jøder. De fikk ikke komme gjennom «grensesperringene» og til Klagemuren for å be. Etter at Israel fikk kontroll over Klagemuren og Tempelhøyden har jøder igjen kunnet besøke sitt helligste sted, og muslimer kan be i Al Aksa Moskeen på Tempelhøyden.

Med denne erfaringen i bakhodet ønsker ikke Israel igjen å gi fra seg kontrollen over Klagemuren og har annektert Øst Jerusalem som en del av Israel. Samtidig ønsker de palestinske lederne Jerusalem som hovedstad i en eventuell ny palestinsk stat. I Oslo-avtalen het det at spørsmålet skulle løses gjennom forhandlinger. Og i forhandlingene i 2000 mellom Ehud Barak og Yasser Arafat på Camp David, under ledelse av president Clinton, kom man frem til en løsning der Jerusalem var hovedstad i begge landene, Tempelhøydens overflate skulle tilhøre den nye palestinske staten, og under jorden, hvilket i praksis betød Klagemuren, skulle tilhøre Israel. Men denne avtalen ble aldri signert fordi Arafat til slutt gikk imot den.

Der står saken i dag. Det er opplagt at ambassadeplasseringene er en stillingtagen til fordel for de palestinske kravene om kontroll over Øst Jerusalem, og en protest mot Israels annektering av Øst Jerusalem, inkludert Klagemuren. Dermed styrker plasseringen av ambassaden i Tel Aviv de palestinske kravene, og gjør at de låser seg helt fast i forhandlingene. Det bidrar til å vanskeliggjør en fredsavtale.

På toppen av dette er det åpenbart en trakassering av Israel å plassere ambassadene i Tel Aviv, når det er Jerusalem som er landets hovedstad. Det hadde selvsagt vært mulig å plassere den norske ambassaden i en bygning i den vestlige delen av byen uten at det kunne tolkes som noen stillingtagen i konflikten. Det ville vært en helt nøytral plassering, ettersom Norge aldri har betvilt Israels rett til å kontrollere de vestlige delene av byen. Men heller ikke det har de norske regjeringen villet gjøre. Heller ikke den sittende regjeringen med flere FrP-statsråder. Det er skuffende.  

Men dess mer gledelig er det selvsagt at USA har fått en president som støtter Israel og forstår problemstillingen bedre enn de norske politikerne. Det betyr tross alt mer at USA flytter sin ambassade enn at Norge gjør det.»