“Bergensere er noe for seg selv. De reiser seg for å synge Bergenssangen fremfor fedrelandssangen, og stiller entusiastisk bak sitt fotballag. Og byens politikere kjemper til alle tider hardt for byens interesser. Det gjaldt selvsagt også Høyres litt eksentriske, men ganske så typiske Bergenskvinne, Trude Drevland. Ingen kan tro at en feriereise måtte til for å få henne til å kjempe for interessene til en av byens redere, og dermed også for byen.” skriver Jan Simonsen som er nestleder i Demokratene i Oslo.
Likevel startet politiet en granskning og insinuerte, sammen med mediene, at hun var korrupt. Nå er hun renvasket.
Eller er hun egentlig det? Ikke i alles øyne, tydeligvis. For mediene gir seg ikke. I en rettstat er det slik at ingen er skyldige før de er dømt. Saken mot Drevland er henlagt av påtalemyndigheten. Altså må hun betraktes som uskyldig. Men det passer ikke avisene. I alle fall ikke VG, som forsøker å holde mistanken og insinuasjonene varme.
Avisen velger å sitere en professor som mener at henleggelsen er «en veldig beklagelig avgjørelse», og følger opp med flere andre påståtte eksperter som mener det er vanskelig å bevise korrupsjon. Med andre ord: Det er godt mulig at Drevland er korrupt. Problemet er bare at påtalemyndighetene ikke har klart å bevise det. Hun er ikke siktet, ikke tiltalt og ikke dømt. Men skyldig: Ja, det mener de er mye mulig, kanskje sannsynlig.
Så kan selvsagt VG forsvare seg med at disse simple insinuasjonene ikke er deres egne. De kommer fra intervjuobjektene. Man må ikke skyte på pianisten, og heller ikke på budbringeren. Ja visst. Det er bare det at en avis selv velger sine intervjuobjekter og vinklingen på artiklene, samt overskriftene. I dette tilfellet: «Professor om Drevland-henleggelse: Beklagelig».
For mange aviser og TV-selskap betyr opplagstall og journalistenes følelse av å ha avslørt noe, mer enn menneskelige hensyn og normal anstendighet, og ofte også mer enn fakta. Det har ført til at det har blitt liggende noen lik i grøften, dessverre bokstavelig talt. Bare et par dager etter at en av Norges største løssalgsaviser med en overskrift over to helsider beskyldte tidligere helseminister Tore Tønne for å lyve, orket han ikke mer pressehets, og tok sitt eget liv. Og han er ikke den eneste. Trist, mener journalistene da. «Men det var ikke vår skyld. Vi skrev bare sannheten. Det var vår plikt».
For Trude Drevland kan det nok bli vanskelig å komme til hektene igjen etter alt hun har opplevd, både fra politiet og mediene. Det hadde vært en flott revansje om hun igjen hadde inntatt vervet som Bergens ordfører.