«Sverigedemokratene er i røttene et nazistisk parti», sa den svenske sosialdemokratiske statsministeren Stefan Löfven i en debatt med Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson forrige søndag. De gamle partiene synes å ha fått fullstendig panikk etter at Sverigedemokratene har stabilisert seg på en oppslutning like i underkant av 20 prosent. I USA plukker mediene frem ti år gammelt privat mannfolkprat for å sverte Donald Trump.
Og FNs høykommissær for menneskerettigheter sammenlikner Trump, Geert Wilders og Nigel Farage med IS. Noen har fått panikk.
«Den groveste av disse påstandene står selvsagt den svenske statsministeren for. Men den mest skadelige hetsen kommer nok fra de amerikanske mediene mot Donald Trump, siden den kan føre til at USA får en handlingslammet og svak president de neste fire årene, i en periode der verdens frie og demokratiske nasjoner slåss imot en voksende islamistisk ekstremisme og jihadistisk terrorisme,» skriver Demokratenes nestleder i Oslo, Jan Simonsen, og fortsetter:
«Særlig skadelig kan Hillary Clintons stadige hakking på Russland vise seg å bli. Hun jager bort en potensiell viktig allierte i den tredje verdenskrigen som utspiller seg i disse dager, mellom vestlig sivilisasjon og islamistiske terrorister.
Men mest grotesk er som nevnt etter min mening den svenske statsministerens angrep på Sverigedemokratene. Det er ille nok med påstander om at den moderate, alltid like saklige og kunnskapsrike islam, -og innvandringskritikeren, Jimmie Åkesson, skulle lede et innvandringsfiendtlig eller rasistisk parti. Det har ingen rot i virkeligheten. Mange sentrale FrP-politikere uttaler seg krassere enn Åkesson gjør. Og han understreker i enhver anledning at han ikke angriper alle innvandrere, men advarer mot en løssluppen innvandringspolitikk som er i ferd med å ødelegge Sverige. Men derfra til å komme dragende med påstander om nazistiske røtter er et direkte bunnivå, et slag langt under beltestedet, som nok først og fremst kommer til å ramme de svenske sosialdemokratene selv.
Det er riktig at det en gang var et nazistisk parti i Sverige med navnet Sverigedemokratene. Men det ble etter hvert overtatt/kuppet av moderate innvandringsmotstandere, og omgjort på en beundringsverdig måte til et moderat innvandrings, -og islamkritisk parti. Et parti som mange svensker åpenbart lengtet etter, skal vi dømme etter suksessen ved de siste valgene og den ekstremt raske veksten til partiet.
Samtidig har også andre EU-kritiske og innvandringskritiske partier i Europa vokst raskt. Både Geert Wilders Frihetsparti i Nederland og Nigel Farages britiske Uavhengighetsparti, har hatt rask vekst. Det har åpenbart skapt frustrasjoner og panikk på venstresiden. Men det rettferdiggjør ikke den manglende respekten de gamle, etter hvert utgående, politikerne viser overfor politiske motstandere på høyresiden. Respekt for meningsmotstandere er grunnleggende i et demokrati. Det er et faresignal at venstresiden bryter den ned.»