Udugelig barneminister

Jan_simonsen5-150x1503331«Mer konkret innebærer det blant annet at vi vil legge bedre til rette for mer praksisnær forskning og utvikling av metoder og tiltak tilpasset kommunale forhold og det kommunale barnevernet. Dette krever at de tiltakene vi prøver ut og utvikler, skjer i tett samarbeid mellom kommuner og kunnskaps- og kompetansemiljøer.» Det var en liten smakebit på hvordan noen Høyre-representanter forklarer hvordan barnevernet skal bli bedre i et leserinnlegg sendt til de flere norske aviser.

«Den slags politikertåkepreik kan neppe løse noe problem. Forsøker jeg å skjære gjennom tåkepratet i artikkelen kommer jeg frem til følgende sammendrag: Høyrepolitikerne mener regjeringen, på dette området ledet av FrPs barneminister, Solveig Horne, har gjort en formidabel jobb ved å fremme en viktig reform. Den går ut på at kommunene skal ta større ansvar, og både kommuneledelse og barenvernansatte skal få bedre opplæring. Dessuten skal det forskes mere på våre universiteter for å finne gode løsninger,» skriver Demokratenes nestleder i Oslo, Jan Simonsen, og fortsetter:

Med andre ord: Ingen reform. Ingen forandring. Mer av det samme. Et fortsatt barnevern basert på gammel ideologi og tenkemåte. Ingen systemendringer. Bare mer undervisning i hvordan man kan begå de samme feilene bedre.

For problemet med barnevernet er  først og fremst at for mange barn fjernes fra sine foreldre uten gode begrunnelser. Noen ansatte i barnevernet mener ut fra egen subjektiv vurdering at foreldrene «mangler omsorgsevne», og vips er barna fjernet. For å endre en feilaktig holdning som har grodd fast i et system, nytter det ikkemed  mer utdanning eller opplæring, eller mer forskning. Holdningen må endres.

Og det kan skje på dagen. Når barnevernet blir spurt av utenlandske medier om hvorfor de tar barna fra foreldrene er svaret alltid, i hundre prosent av tilfellene, at det kun skjer når det er siste utvei og absolutt nødvendig fordi barna er utsatt for grov vold, seksuelle overgrep eller foreldrene ikke er i stand til å ta seg av dem fordi de er narkomane eller sterkt alkoholiserte. I slike tilfeller vil de fleste mene at det kan være aktuelt å omplassere barna. Men at det først og fremst skjer i disse tilfellene er en ren løgn. Det viser barnevernets egne statistikker. Det vanligste argumentet er «manglende omsorgsevne», som betyr at foreldrene kanskje kan ha problemet med å ivareta sine barn på en forsvarlig måte i fremtiden.

Så derfor kan Solveig Horne i morgen sende en instruks til barnevernet og skrive at hun forventer at barnevernet følger loven og det de selv sier er praksisen, nemlig å kun fjerne barna fra deres foreldre som siste utvei når det foreligger klar omsorgssvikt. Deretter kan departementet kontrollere at instruksen blir fulgt. Vanskeligere er det ikke.

Men en udugelig statsråd velger i stedet å gjennomføre en såkalt reform som i følge Høyrerepresentantene betyr  «at vi vil legge bedre til rette for mer praksisnær forskning og utvikling av metoder og tiltak tilpasset kommunale forhold og det kommunale barnevernet». I tillegg har hun latt Helsetilsynet gjennomgå flere tidligere barnevernsaker for å se om de viser et behov for forandringer. Det vil ta minst et par år, i følge departementet selv. Dermed skyver hun problemet med barnevernet over på den neste statsråden. For få tror vel at hun får fortsette i denne posisjoner også etter neste stortingsvalg. Med andre ord: Ingenting av verdi blir gjort. Barnevernet vil fortsette å skandalisere Norge ved å fjerne barn fra foreldrene på en måte som internajsonale politikere mener strider mot menneskerettighetene. Enda flere familier vil bli ødelagt. Barn fortsetter å bli traumatisert, og foreldre fortsetter å bli presset til selvmord.

Horne kommer fra et parti som tidligere var sterkt kritisk til barnevernet. Da hun ble barneminister var det ventet at hun ville vise handlekraft, slik FrP lovet i valgkampen, og at hun ville rydde opp. Hun forspilte sin mulighet. Det er trist for henne, men mest trist for Norge, og ikke minst for alle barnevernsofre, for de mange barna som i årene fremover vil miste sine foreldre, og de foreldrene som helt unødvendig vil miste sine barn, takket være Solveig Hornes tafatthet og totale mangel på handlkraft. I årene fremover blir det mye arbeid for de av landets advokater som har spesialisert seg på barnevern.

  • May- Harriet Seppola

    Forholdet mellom begrepet “barnets beste”og empirisk forskning som
    belyser dette kriteriet og hva som burde vœre innholdet i den rettslige
    standarden ilys av foreliggende forskning og materiale knyttet til
    adskillelse mellom foreldre og barn og hvordan slik viten etter
    forfatterens syn børr integreres i de rettslige
    beslutningsprossessene knyttet til omsorgsovertakelse..

    Både
    etter barneloven og barnevernloven er det fastslått som ett overordnet
    prinsipp at alle avgjørelser skal vœre i samsvar med barnets beste og
    en garanti for at de avgjørelser som blir truffet virkelig er det
    beste for barna på kort og lang sikt., er det absolutt nødvendig at de
    forskjellige aktørene , f.eks psykologer, fylkesnemdsledere , dommere og
    barnevernansatte har en rimelig god oversikt over hva som er barnets
    beste.
    Det viktige området der rådgivere og beslutningstakere mangler
    kunnskap , er hvilke skadevirkninger tidlig adskillelse fra foreldre
    har på barna.
    Hverken politiske vedtak, forvaltningsvedtak eller
    dommer som omhandler adskillelsessituasjonen , har som premiss at
    adskillelse er skadelig , det er nemlig slik at det er påvist
    signifikant sammenheng mellom adskillelse og senere skadelig for barnet
    , både somatisk og psykisk ,

    Denne mangelen på kunnskap fører
    til at altfor mange barn begynner for tidlig i barnehage og tilbringer
    altfor mange timer der , videre er det skadelig at når foreldre gå fra
    hverandre , får barnet for dårlig kontakt med den foreldre som barnet
    ikke bor fast hos.
    Ikke minst fører det til at mange barn som
    barnevernet har flyttet til helgehjem og etter omsorgsovertakelse
    beredskapshjem , fosterhjem, barnehjem og barneinstitusjoner , blir mere
    skadet som følge av adskillelsen enn av den påståtte omsorgssvikten .
    Det
    bør vurderes grundig om det ikke er bedre for barnet om man hjelper
    familien og barnet å unngå adskillelse, dette vil utvilsomt gi barnet en
    bedre barndom og ett bdre voksenliv, både psykisk og somatisk og vil
    også bidra til ett bedre «samfunn»:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/hensynet-til-barnets-beste-i-barnevernsaker-i-lys-av-forskningsbasert-kunnskap/10152614634734826