Barnevernet på kollisjonskurs

«I tidligere tider var dette mor og eller far, samt øvrige familie som besteforeldre og andre slektninger som deltok med nødvendig støtte når dette var nødvendig. Men etter at det kommunale ansvar for ulike tjenester ble stadfestet, fikk vi også et kommunalt barnevern med lov og regler bestemt av Storting og Regjering,» skriver organisatorisk leder for Demokratene i Norge og førstekandidat for partiet i Hedmark, Per-Christian Stenvaag i denne artikkelen der han tar et oppgjør med måten dagens barnevern drives på.

«Dette kan nok sies å være et framskritt. Men som alle framskritt vil det alltid være negative sider knyttet til det. Her betydde det at lønnede personer uten den sterke følelsen som en mor, far, besteforeldre eller nær familie kan gi, overtar ansvaret for barnet. Historien viser at utnyttelse og overgrep var vanlig også på institusjoner som var drevet av staten, kristne eller andre eiere av institusjoner bygd på sterkt etisk grunnlag,» skriver han og fortsetter:

At dette også fører til ensretting av verdier, holdninger og politiske syn, ser vi ikke så godt.

Vi kan i dag registrere stort opprør mot norsk barnevern i andre europeiske land for den behandling noen av deres innbyggere har fått av vårt barnevern. Nå har opprøret også kommet til Norge. TV 2 har gjennom flere programoppslag vist grelle eksempler på ren trakassering og overgrep fra barnevernets side overfor foreldre og deres nære familie.

I Norge er vi sterkt opptatt av at barn skal ha det godt og trygt. Mange rystende beretninger om ulike overgrep på små barn har med rette gått inn hos de fleste nordmenn. Derfor tenker mange som vårt barneombud at overgrep fra barnevernet «det må de tåle av hensyn til barnas beste».

Hvem skal tåle overgrep fra barnevernet, og hva skal de tåle? Det er far og mor + den nære familien som skal tåle. Den lille gruppen som selv trenger trygghet, selvfølelse og langsiktighet for å kunne yte sitt beste for barnet de er så glad i. Som far er jeg selvsagt av den oppfatning av at vi trenger et barnevern. Men et barnevern som ikke holder faglig mål, og som ikke setter barnet og familien med mor og far og nær familie i fokus, er ødeleggende for det arbeidet som skal gjøres.

Jeg er glad og takknemlig for at TV 2 har satt denne saken på dagsorden.

Tidligere sa vi gjerne at «det er bedre at 10 skyldige går fri, enn at en uskyldig får svi». Barnevernet gjør det motsatte. Det er også slik i dag at en som er mistenkt for et «vanlig» brottsverk, men ikke blir dømt, kan kreve økonomisk oppreisning. Det kan ikke en frikjent i en barnevernssak.

Men befatningen med barnevernet vil for alltid stå i mor/far sin legejournal med «OBS, OBS barnevernet», og som er ubehagelig når det kommer en ny lege som ikke kjenner virkeligheten. Det samme gjelder helsekortet fra helsesøster og protokollen i barnehage/skole og hos lensmannen. Det blir aldri borte, selv om barnevernet ikke ser noe som er galt, og følger deg livet ut. Dette er en holdning og praksis som ikke holder mål i forhold til lov og avtaler om menneskerettigheter, men som tydelig gjelder for den som sto bak massakren på Utøya. Er det slik vi vil vårt samfunn skal være?

Vi mangler en skikkelig familiepolitikk, og hva er det som har ført oss dit? KrF tok erfaringen fra vår historie som viser at barn har det best hos egen familie med far, mor og besteforeldre. De fikk innført ordningen med kontantstøtte slik at flere foreldre kunne velge å være heime mens barna var små. Det var den første og eneste skikkelige familietenkningen i vår tid. I tillegg de senere år er kommet mødre- og fedrekvoten i barnets første leveår. Men videre gjelder nå at begge foreldre er i jobb og får for lite tid med barnet. Alle gjør så godt de kan, men ikke alle lykkes like godt.

Tiden gir lite rom for utvikling av ømhet, kjærlighet, utvikling av praktiske ferdigheter, ansvarsfølelse, verdier og holdninger. Dette blir lett «mangelvare» eller supplert av deltakelse i frivillige aktiviteter eller vennegjenger. Det siste ikke alltid det beste. Foreldre som får barn må snarest på jobb igjen for ikke å miste «takten» ved mulig avansering og dermed tap i fremtidig lønn, hjelpen fra besteforeldrene blir mindre fordi disse lokkes/ presses til å stå lengre i arbeid. Summen av denne utviklingen blir at barnevernet skal være en ryddeinstitusjon mere enn en hjelpeinstitusjon.

Barnevernet skal i dag behandle også anonyme bekymringsmeldinger, i en tid da teknologisk utstyr gir muligheter for et mangfold av former for alvorlige overgrep. Dette er det ikke rom for å kvalifisere til med den 3-årige utdanningen som kreves for barnevernsansatte. Langt de fleste barnevernsansatte er unge mennesker uten større livserfaring og som heller ikke blir lenge i stillingene.

Dette til stor skade for livet til barn som blir reelt utsatt for vold og overgrep, og for barn og foreldre som uskyldig blir utsatt for barnevernets inngripen. Tilsynet lagt til fylkesmennene fungerer ikke, så foreldre og barn er som rettsløse.

Demokratene i Norge er ikke fornøyd med hvordan dagens barnevern jobber og vil ha nye klare retningslinjer på hvordan barnevernet skal jobbe og ønsker å sikre rettsikkerheten til foreldrene bedre. Demokratene i Norge vil ha en bedre utdannelse av de som blir ansatt i barnevernet.

  • Marianne Haslev Skanland, Oslo

    «Tilsynet lagt til fylkesmennene fungerer ikke, så foreldre og barn er som rettsløse.»
    Stemmer fullstendig, dessverre. Jf forøvrig her:
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=113&t=8633
    om fylkeslegen, som er underlagt fylkesmannen.

    Også dette er riktig og viktig: «Demokratene i Norge vil ha en bedre utdannelse av de som blir ansatt i barnevernet.»
    Det må imidlertid settes i verk IKKE slik myndighetene og barnevernet selv nå vil: ved å plusse på den utdannelsen de allerede har med ytterligere et par år, frem til en mastergrad. Det vil bli mer av det samme, den samme ideologien, samme praksis og taktikk, pluss mer psykiatri og mer psykologi (som vil bestå i å «studere» resultatene av det de selv har forårsaket, men som de tillegger foreldrene skylden for).
    Hele den nåværende opplæringen, og de som gir den, må dessverre vekk, og helt nye krefter og lærestoff må innføres, hvis man skal ha mulighet for å få stoppet galskapen. Det ser man når man leser nåværende lærebøker de bruker, og ser hva de som underviser, argumenterer med og påstår i den offentlige debatt.