«Etter fire år i regjering, for første gang, burde tiden være inne for å gi en mest mulig objektiv vurdering av hva Demokratene i Norges konkurrerende parti, Fremskrittspartiet, har fått til i regjering. Min konklusjon er: lite. FrP har ikke faglig dårligere statsråder enn andre partier. Men de har vist seg å være dyktige administratorer, men mindre dyktige politikere. De har styrt departementene uten å få til en politikk som viser den handlekraften partiet påstår de har, men som de i realiteten har manglet.» De skriver Jan Simonsen, som er Demokratene i Norges tredjekandidat i Oslo, og tidligere stortingsrepresentant for nettopp Fremskrittspartiet. Her er hans analyse:
«Fremskrittspartiet har alltid vært et bilvennlig parti, og har i alle år programfestet at bensinavgiften skal ned og bompenger fjernes. I stedet har norske bilister de siste årene måttet betale mer i bompenger enn noen gang tidligere.
Den svært så dyktige samferdselsministeren, Ketil Solvik-Olsen, fra Bryne på Jæren, har gjort en solid jobb i departementet, uten at det har vært spesielt vanskelig, så stor politisk enighet det er om å bygge flere veier og satse mer på jernbane. Han har av naturlige grunner vært budsjettvinneren ved samtlige budsjetter. Hos Høyre/FrP-regjeringen er veibygging prioritert høyere en å bygge ut sykehusene for å lindre smerter og redde menneskeliv.
Men selv med mer penger har Solvik-Olsen ikke klart å få vekk bommene. Det er ikke så merkelig. Når alle andre partier er uenig med ham og hans parti, er det vanskelig å få til resultater. Det må i rettferdighetens navn sies. Men på den andre siden: Da den tidligere statssekretæren i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, i valgkampen for fire år siden lovet at bompengefinansieringen skulle opphøre, så visste han jo godt at det i praksis var umulig å få gjennomslag for.
Verre er det at regjeringen selv i statsbudsjettet for inneværende år foreslo en økning av bensinavgiften. Den gjorde et poeng ut av at regjeringens forslag stod fast og at man ikke aksepterte å forhandle seg frem til en ytterligere økning. Like fullt: Bensinavgiften ble øket, og det etter forslag fra regjeringen, der FrP sitter med både finansministeren og samferdselsministeren.
Finansminister Siv Jensen er ansvarlig for skatter og avgifter. Hun representerer et parti som ble stiftet under navnet «Anders Lanes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter», og som i alle år i opposisjon forslo radikale lettelser i inntektsskatten, og som latterliggjorde skattelettelser på noen få kroner pr. dag. Og hva har hun fått til, i samarbeid med et annet regjeringsparti som også sier at de er tilhengere av skattelettelse, dog ikke like store som Fremskrittspartiets?
I løpet av fire år har en person med gjennomsnittlig lønnsinntekt fått en skattelettelse på 4000 kroner, sier Erna Solberg. Det blir ca. 3 kroner pr, dag. Ikke helt nok til å kjøpe en iskrem i uken. Veldig langt fra hva man kunne forventet fra en regjering med en finansminister fra Fremskrittspartiet. Folk flest, de fra FrP påståtte FrP-velgerne, har fått tilnærmet ingenting. Derimot har Høyres næringslivsvelgere mottatt store lettelser i form av reduksjonen av formueskatten.
Og samtidig er altså enkelte bilavgifter økt. Og det er innført en ny avgift på flyseter, som gjør det dyrere for folk å ta seg en helge ferie til en by i Europa, og dyrere for studenter å reise hjem for weekenden fra sine studiebyer. Og som førte til at Rygge Flyplass ble nedlagt, med tap av mange arbeidsplasser. Når en avgift først er innført, vet FrP godt at den er vanskelig, nesten umulig, å fjerne. Dog klarte FrP å få fjernet arveavgiften. Fjerningen av arveavgiften er vel omtrent det eneste positive fra FrPs finansminister, som også har fått gjennom mindre penger til landets pensjonister.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug er en dyktig retoriker og svært populær blant velgerne. Hun sier det de ønsker å høre om innvandring og asylpolitikk, men gjør hun det folk vil at hun skal gjøre? Ja, hun har fått på plass innstramninger. De fleste land i Europa, uansett regjeringer, har strammet inn asylpolitikken etter den voldsomme tilstrømningen i 2015. Det er kommet færre asylsøkere nå enn på mange år. Ja, men det skyldes nok mest at de fleste land sør for oss har innført grensekontroller, og noen har til og med bygget murer. Da er det ikke å undres over at færre asylsøkere klarer å ta seg helt frem til Norge. Det kan knapt FrP ta æren for. Og: I fireårsperioden er det kommet flere asylsøkere til Norge enn de fire årene før..
Den alvorligste mangelen med FrPs politikk er at det ikke er innført lukkede leier for nyankomne asylsøkere. De kan fra første dag, uten at norske myndigheter vet hvem de er, spasere fritt rundt i gatene. Noen voldtar, noen selger narkotika, og terrorister kan sprenge oss i luften. Flere av terroristene i andre europeiske land har vist seg å være asylsøkere.
Barneminister Solveig Horne har ansvaret for et barnevern i krise, som er blitt kritisert sønder og sammen av europeiske politikere som har hatt evnen til å se med åpne øyner og litt fra sidelinjen på hvordan det fungerer. Mer enn1500 barn blir årlig fratatt sine foreldre og plassert hos fremmede mennesker, ikke på grunn av «omsorgssvikt» slik loven forutsetter, men med argumenter om at de ikke har «god nok omsorgsevne». Solveig Horne argumentere mot denne praksisen som stortingsrepresentant. Som statsråd har hun underlagt seg byråkratiet og ikke fått til noe som helst.
I desember 2015 lovet hun under en konferanse, der undertegnede var til stede, at «vi skal gjennomgå et femtitalls avgjorte saker og se på om det gjør det nødvendig med endringer». Da bruker hun vel juleferien til å lese gjennom disse 50 sakene, tenkte jeg. Men langt ifra: Ut på nyåret skrev statssekretær Kai Morten Terning til en velger at dette arbeidet ville ta rundt 3 år. Og han får sannsynligvis rett. Det leses fremdeles. Elendig politisk arbeid fra Solveig Horne.
Så alt i alt: Stort sett gode administratorer, men hva hjelper det når befolkningen skriker etter endringer. Konklusjonen må nok være at velgere som vil markere at de ønsker færre bompenger, lavere bensinavgift, færre innvandrere og asylsøkere og bedre kontroll over asylsøkerne som er kommet, og reformer av barnevernet, heller bør stemme på Demokratene i Norge enn på Fremskrittspartiet. Det trengs en protest blant annet for å få FrP, dersom partiet får fortsette i regjering, til å ikke tørre å være like passive som i denne perioden.