«Jeg har fulgt med USA og valgkampen med sånn halvhjertet innsats, har hatt litt «hvorfor skal jeg orke å bry meg så mye hva som skjer «over there» holdning til dette. At Trump gikk av med seieren overrasket meg faktisk ikke. Nå synes jeg i grunnen det er veldig spennende å følge med på USA fordi den godeste Trump gjør og sier så mye rart. Rart i den forstand at vi ikke er vant med sånn oppførsel lenger,» skriver Mona Haug fra Demokratene i Vest Agder, og fortsetter:
«Folk måper. Hvordan er det mulig å være så grov? så pervers? så simpel? Harseleringen, hetsingen uthengingen mot Trump viser ingen grenser. Hva er det egentlig Trump gjør annerledes enn sine tidligere kollegaer? Jo han uttrykker en kjærlighet for USA, for landet sitt og ikke bare snakker han om det, han gjør faktisk ord om til handling! Og det er nytt! Ja, handlingene hans er ekstreme, kontroversielle og tilsynelatende rasistiske, folket er i sjokk. Men er de egentlig det når man tenker seg om?
USA har, som Norge nå begynner å få, hatt åpne grenser og «alle skal få» innstillingen. Hva har det ført til? Et av verdens mest utrygge land å bo i. Hvert 40.minutt blir noen skutt og drept der og politiet er slett ikke til å stole på. Det anslås at landet har mellom 10 og 20 millioner ulovlige innvandrere fra hele verden. Disse står for ca. 90% av all narkotikaen som kommer til landet, 40 % av registrert kriminalitet kommer fra de delstatene som grenser til Mexico. 95% av ettersøkte for drap i LA er ulovlige innvandrere, seksualforbrytelse, barnemishandling, pedofili, lista blir bare lengre og lengre. En gang må det for alvor settes foten ned for dette, det må bli en slutt for at landet i det hele tatt skal overleve som nasjon. Nå heier jeg faktisk litt på Trump. Men tilbake til mitt land, Norge. Det er jo for Norge hjertet mitt banker. Ikke bare banker det for landet, men også for alle som deler min kjærlighet for Norge. Jeg elsker norsk natur, kultur og alt som gjør nordmenn til nordmenn. Jeg blir så ufattelig trist når jeg ser endringen som er i ferd med å skje, hvordan Norge sakte med sikkert mister sin identitet til fordel for utenlandsk kultur og religion. I vår snillisme har vi totalt undergravd oss selv, livredde for å bli stemplet som rasist.
For å gjøre en ting klart med en gang: det er ikke hudfargen som avgjør om en person er norsk eller ikke, jeg ber meg frabedt rasiststempelet! Det som betyr noe er hvordan han eller hun ser på Norge, om ønsket å tilpasse seg, integrere seg, og respektere landets koder, regler og kultur er tilstede.
Hvorfor skal vi akseptere at våre nye landsmenn, og dette gjelder i hovedsak muslimer, kommer hit med et annet ønske enn det? Er det ikke normalt at man tilpasser seg husets regler når man er på besøk hos folk? Hvis normen i huset er at man tar av skoene i ganga, gjør man det selv om man i eget hus tramper inn i stua med skoa på.
Dette er lett! Hvis sykehusets barneavdelinger velger å ha bilder av en hel grisefarm på rommene så aksepterer man det uten å hyle og skrike og trumfe igjennom at de blir fjernet.
Det blir for dumt. Jeg har inntrykk av at når muslimene kommer hit skal det plutselig for alvor praktiseres. Snikislameringen som pågår nå er skummel, for den er så lite merkbar. I barnehagene har de nå sluttet å servere leverpostei, fordi det blir så mye ekstra styr å tilpasse maten for de muslimske barna, så nå er det svinefritt på alt som serveres. Ikke det at det i seg selv er noe å lage oppstyr av, personlig foretrekker jeg svinefri kost for svin er ikke så bra for oss, men det er måten det blir gjort på.
I skolen slutter de med adventskalendere til jul, fordi muslimene ikke feirer jul og det blir «urettferdig» for de barna det gjelder å ikke kunne ta del i dette. Kiwi får inn hijaben i uniformen for å tilpasse seg muslimene, det samme skjer nå i sykehuset. Vi ser det over alt i samfunnet, endringen, og poenget mitt her er at det virker som det er mye lettere for oss å tilpasse oss dem, fordi det betyr mindre bråk.
Det blir feil vei å gå når man hele tiden skal slakke på ting for å unngå konflikter? Det blir litt det samme som når vi foreldre rydder opp etter ungene våre fordi vi bruker mindre energi på å rydde etter dem enn faktisk å få dem til å gjøre det selv. Men hva lærer vi bort da? Joda, bare bråk og krangle så får du det som du vil. Da skapes en holdning av overlegenhet og bortskjemthet som blir vanskelig å få endret.
Jeg mener veldig bestemt at tiden nå er inne for å få mitt kjære land tilbake før det forsvinner mellom fingrene på oss. Nå må grensene stenges for innvandring i en lang periode. Vi må få kontroll på de som har kommet nå slik at vi får oversikt på hvem som er her på reelt grunnlag og hvem som skal få lov til å bli sendt tilbake. Vi må gjenopprette kontrollen for å få samfunnet vårt stabilt igjen. De som skal være her må få nye krav med tidsfrist. Tidsfrist på å vise at de er integrert, har lært seg språket, vist respekt og ikke minst er med på å bidra. Bidra i lokalmiljøet, idrettsmiljøet, speideren, sangkoret, frivillighetstjeneste, til statskassa i form av skatt som betales fordi de har skaffet seg jobb. Da får vi et bærekraftig Norge, et samfunn som er i bevegelse, da får vi en riktig tilpassing av kulturer og kan lære av hverandre.
Og ikke minst vi får en ny kultur av respekt, for i bunn og grunn dreier dette seg om å respektere hverandre. For å få respekt må du gi og vise respekt og her mener jeg at våre nye landsmenn har mye å gå på. Slik det er nå ser jeg på Norge som splittet og det skjærer i mitt hjerte. Jeg ønsker å forbli stolt av å være norsk, og ja, elsker landet mitt, er det noe galt i det?»