“Flere ganger i året gjennom de siste 20 årene har jeg besøkt palestinske venner på Vestbredden og i Øst Jerusalem, og bodd sammen med deres familier i lange perioder om gangen. Ut fra mine erfaringer med å ferdes i disse miljøene har jeg gjort meg opp noen refleksjoner om den politikken mange nordmenn som regner seg som venner av palestinerne ønsker å få gjennomført. Etter min mening er den mer skadelig for palestinerne enn den er gunstig,” skriver medlem av styret i Demokratene i Norge, Jan Simonsen, og forklarer hvorfor i denne artikkelen:
“La meg først si at mitt inntrykk er at palestinerne på Vestbredden slettes ikke lider noen stor nød. Mange har flotte leiligheter og sammensveisede familier. Restaurantene og kafeene i Ramallah er ofte overfylte med palestinske familier som koser seg med et godt måltid mat. Mennene samles ofte på lokale «fotballrestauranter» for å se på palestinernes favorittlag, som er Barcelona eller Real Madrid, og jeg har flere ganger vært med til Hebron elle Betlehem for å se på lokale fotballkamper. De fleste har biler, dog av en standard som ikke ville fått dem gjennom en EU-kontroll, og veiene kan være humpede, noe president Abbas må ta mer skyld for enn Israel. Barna går på skole. Kort sagt: Livet går sin vante gang.
Men noen forsøker å ødelegge, i den «gode hjelpers navn». De kaller seg for palestinavenner, er kritiske til Israel, og støtter de politiske kravene til president Abbas og de palestinske lederne. De vil boikott israelske firma som er etablert på Vestbredden, fjerne sikkerhetsgjerdet, og krever at Øst Jerusalem blir en del av en palestinsk stat. Hva vil konsekvensene av det bli for palestinerne?
1: Boikott av israelske firma.
Det burde ikke være vanskelig å forstå. Den internasjonale boikottbevegelsen ønsker å boikotte israelsk eide firmaer som gir arbeid for palestinere på Vestbredden, fordi de mener disse firmaene ikke har rett til å etablere seg på okkupert område. Det er lett å heve slike faner høyt når man sitter med god jobb i et annet land. Men for palestinerne vil en vellykket boikottaksjon bety at mange blir arbeidsledige, med de konsekvensene det får for dem selv og deres familier.
Boikottaktivistene jublet da soda Stream flyttet sin bedrift fra Vestbredden til Negev. For firmaet betød det ikke noe negativt. Tvert imot. Siden firmaer som etablerer seg her drar nytte av stimuleringstiltak som skal få bedrifter til å etablere seg i et område som Israel regner som et utkantdistrikt. Men for mange tusen palestinere betød det enten vesentlig lengre reisevei til jobben, eller at de rett og slett mistet jobben.
2: Øst Jerusalem som en del av Palestina.
I dag har palestinerne som bor i Øst Jerusalem eller i nærområdet på den palestinske siden av sikkerhetsgjerdet, men har fast tilknytning til Jerusalem, israelsk ID-kort. Det gir samme rettigheter som israelerne. De kan reise fritt i Israel og dra til Tel Aviv for å bade og grille mat i parker og badestrender. De kan studere på noen av verdens beste universiteter. De får barnetrygd, og kanskje viktigst av alt: Israelsk helseforsikring som sikrer gratis sykehusbehandling i Israel. For mange palestinere i Øst Jerusalem vil det være en økonomisk katastrofe dersom bydelen ikke lengre er en del av Israel, og helseforsikringen faller bort.
3: Rivning av sikkerhetsgjerdet.
Sikkhetsgjerdet, som kun i deler av Jerusalem-området er bygget som en mur, har til hensikt å forhindre terrorhandlinger inne i Israel. Den har vist seg å være svært effektivt. Gjerden ble bygget etter de palestinske massedrapene på sivile jøder i 2001-2002, da over 1000 jøder ble sprengt i luften mens de var på vei til eller fra jobb i busser, drakk kaffe eller spiste mat i en kafe, eller stod i en diskotekkø. Resultatet ble totalt stopp i turisme. De palestinske kjøpmennene i Gamlebyen i Jerusalem fordrev tiden med å spille sjakk og prate med hverandre. De solgte knapt et produkt på en hel dag. Familienes økonomi ble ødelagt.
Etter at gjerdet/muren ble bygget sank antall terrorhandlinger til tilnærmet null i flere år. Turistene kom tilbake. Igjen kjøpte de suvenirer hos palestinske butikkeiere både i Jerusalem og i Betlehem på Vestbredden. Mindre terror betyr flere turister. Rives sikkerhetsgjerdet og terroren øker betyr det på nytt et økonomisk tap for palestinerne, i tillegg, selvsagt, til at flere liv går tapt, også palestinske. Det var ikke bare jøder som ble drept under intifadaen i 2001-2002. Også arabere spiste middag på restauranter som ble sprengt i luften eller beskutt.
Ulempen med dagens sikkerhetsgjerde/mur er lengre reisevei og køer for å komme seg fra Vestbredden og inn til de arbeidsplassene mange palestinere har i Israel. Men det er langt fra så ille som mange nordmenn synes å tro. Jeg har kjørt fra Vestbredden og inn i Israel noen hundre ganger. Det er ikke verre enn å kjøre inn mot Oslos sentrum i rushtrafikken. Det hender at grensen blir stengt, men det er ikke ofte. Og hva betyr en halvtimes lengre vei til butikkene, når sikkerhetsgjerdet/muren samtidig betyr en vesentlig bedre privatøkonomi.
Så, kjære venner av palestinerne: Kanskje er det på tiden å vise vennskapet på en konstruktiv måte, i stedet for å lytte til deres korrupte og etter vært svært upopulære president, som fortiden er i ferd med å bygge ferdig sitt nye palass, mens palestinerne humper av gårde på hullete veier.