Demokratisk kapitalisme som svaret på alt

«Vi ser at protestene i Frankrike nå ønsker seg formueskatten gjeninnført og minstelønna opp. Ganske venstrevridde krav, altså. Så opposisjonen sliter. Hva sliter vi med? Enighet. Vi er som staur som spriker i alle retninger. I Norge spørres det om hvor opposisjonen er. Men opposisjonen mangler det aller viktigste. Her som i Norge. Vi mangler en plan,» skriver Sverre Høegh Krohn som er kontaktperson for Demokratene i Vestfold.

Han fortsetter sine private betraktninger slik:

«Hvis du ikke har noen plan for hvordan landet ditt skal se ut etter at du evt. har vunnet slaget, så er det ikke noen vits i å gå ut på slagmarken en gang. Fordi dere som kjemper må jo være enige om hva dere kjemper for. Hvorfor skulle dere ellers kjempe? Det er jo en masse risiko og slit for ingen nytte da. Kan jo til og med hende det blir verre.

Nei, så vi må ha en plan. Vi må enes om hvor vi skal. Skal vi til venstre? Eller skal vi til høyre? Jeg har en plan. Vi skal begge veier.

Fordi ekstrem kapitalisme er som kommunisme. Hvis et selskap dominerer alt så er ikke innbyggerne noe friere enn om staten dominerer alt. Så kapitalismen er ikke svaret i seg selv. Konkurransen er svaret. Der man har kapitalisme uten skikkelig konkurranse så har man et mareritt. Da har man en riking som lever fett på andres slit. Da trenger man faktisk offentlige reguleringer.

Offentlige reguleringer av enkeltpersoners markedsmakt er den lille manns våpen mot den store manns makt.

Så jeg vil ha noe som heter demokratisk kapitalisme. En kapitalisme som fremfor alt ønsker et demokratisk samfunn. Som ønsker å gi den lille mann mest mulig makt og de store organisasjoner, de store selskaper, minst mulig makt. Mange vil hevde at min plan er ganske ineffektiv. Og med rette. Det er den. Argumentet for gigantorganisasjoner er ofte effektivitet. Og ja, gigantorganisasjoner er ofte langt mer effektive enn små. Men de små har nøkkelkunnskap. De små skaper ikke fremmedgjøring. Det er mindre svinn i små organisasjoner. Det er færre svindlere. Ting er mer gjennomsiktig. Folk føler mer eierskap. Så min hypotese er at den store organisasjonens effektivitet spises i noen grad opp av svinn og svindel og fremmedgjøring. Men jeg innrømmer at de er mer effektive. Men samfunnet handler ikke bare om effektivitet.

Så hva er demokratisk kapitalisme? Det er kapitalisme hvor ingen enkeltpersoner, foretak, selskaper eller organisasjoner får lov å bli for store. Hvor de hele tiden kan knives ned om de vokser seg for store.

Et kapitalistisk selskap skal vokse fordi de er flinke. Ikke fordi de kjøper opp konkurrentene sine. Når de blir for store så skal de kunne rammes av reguleringer. De blir rett og slett nekta å bli større. I håp om at konkurrenter skal vokse frem. Demokratisk kapitalisme er å innse at kapitalismen har et grunnleggende problem: Kapitalistene hater konkurranse. De må tvinges. Ved å være små. Ved at vi hele tiden passer på å legge til rette for nyskapning. Ikke gjennom støtteordninger. Men gjennom å fjerne lover. Gjøre alt enklere. Færre krav.

Mange av dagens lover til hvordan ting gjøres er skapt av lobbyister for de store selskapene. Jo hardere krav, jo mindre konkurranse.

Hva så med skole, helsevesen, forsvar?

Vel, jeg har tro på å bygge ned staten. Til et minimum. Så jeg ønsker å privatisere ALT. Unntatt forsvar og politi. Men alt annet skal privatiseres. Og så skal de fattige få penger i handa.

 

Penger til å kjøpe seg helsetjenester. Penger til å kjøpe seg skoleplasser. Penger skal de få. Gjennom skatter og omfordeling. Men den offentlige sektoren skal være minst mulig. Ingen skoler. Ingen sykehjem. Ingen sykehus.

Det offentlige skal satse på veier. Vann. Avløp. Forsvar. Politi. Domstoler. Fengsel. Ting vi alle er avhengige av.

Det offentlige skal være spillebrettet vi andre skal kunne spille på. De skal holde spillebrettet i orden ved å sørge for at ingen får for mye makt, de fattige får litt gjennom omfordeling. De skal sørge for at reglene følges og at de onde straffes og lukes ut. De skal passe på at ingen av oss får for mye makt. Så mye makt at vi begynner å påvirke reglene.

Demokratisk kapitalisme er veien. Vi må forstå hvor vi vil. Vi må bli enige om hvor vi vil.

Det offentlige klarer ikke å løse noe som helst. Alt det offentlige tar i blir dyrt og dårlig. Gi pensjonister og småbarnsforeldre penger til å kjøpe seg skoleplasser eller helsehjelp i stedet for at det offentlige prøver å drive det. De klarer det ikke uansett. All forskning viser det.

Ja, men da havner alt i lomma på noen luringer som driver «sykehjem» eller «skole» eller «barnehage» sier du? Banditter som raner det offentlige? Velferdsprofitører?

Nei, vi må sørge for at det er ekte konkurranse. Vi må ha en kapitalisme som virker. Vi må passe på at ingen kjeder driver mange skoler, sykehjem eller barnehager. Vi må ha en konkurranse som virker.

Dette er min plan. En høyrevridd/venstrevridd plan som jeg tror er svaret på det moderne samfunnets problemer.

Jeg går til venstre ved at jeg ønsker skattelette for de små. Endog penger i hånda. Skatter for de rike. Men jeg ønsker ingen offentlig sektor. Jeg ønsker en privat sektor som virker. En kapitalisme som virker.

Dette må bli den nye aksen. Det lille mot det store.