Sjøvegan-drapet viser hvor hvor farlig og meningsløs norsk innvandringspolitikk er

Marie-Louse Bendiksen ble voldtatt og drept i 1998, og huset hennes ble satt i brann.  Nå mener politiet at gjerningsmannen er en til Norge som tenåring og fikk opphold på humanitært grunnlag. Mannen skal i følge politiet ikke bare ha tatt livet av Bendiksen. Han skal også være domfelt en rekke ganger, blant annet for ransforsøk. Av oppslaget i VG fremgår det også at han ikke har arbeidet stort.

«Mannen er med andre ord en ren parasitt. Han kom til Norge som tenåring. Han var ikke flyktning. Men like vel fikk han opphold på «humanitært grunnlag»,» mener Christen Krogvig som er sekretær for Demokratene.

«Dersom Norge hadde hatt en gjennomtenkt innvandringspolitikk ville vi hatt grensekontroll og stoppet slike lykkejegere på grensen. I så fall ville drapet og de øvrige forbrytelsene aldri funnet sted,» skriver han, og fortsetter:

Nå er det slik at det finnes mange ekte flyktninger i verden. Vi i Demokratene mener de i hovedsak bør hjelpes i lav-kost-land for hjelpe mest mulig for hver krone.  Men i noen tilfeller er hjelp i Norge mer hensiktsmessig. Det kan for eksempel gjelde mennesker som flykter fra politisk forfølgelse fra islamske regimer. Et liv i Norge kan gjøre det enklere for slike flyktninger å motarbeide regimene i landene de kommer fra.

Hvis Norge i stedet hadde valgt ut en reell flyktning fra en flyktningeleir kunne vi for det første hjulpet en person som virkelig er på flukt. Vi kunne også ha valgt ut en person som kan og vil arbeide her. Og vil kunne velge ut en person som har holdninger og verdier som passer inn i Norge. Islamister er et eksempel på folk som kan være reelle flyktninger (for eksempel fra sekulære Syria), men som har holdninger og verdier vi ikke har behov for. Da er det bedre at de reiser hjem til Syria og underkaster seg Assad. (Assad gir de fleste islamistene mulighet til å leve som frie menn i Syria dersom de skiver under på at de ikke skal bruke vold mot regjeringen igjen.)
Men en slik flyktningepolitikk ville ikke den mistenkte for Sjøvagan-drapet fått bosette seg i Norge. Ei heller Mulla Krakar. Der i mot ville for eksempel opposisjonelle fra islamistiske regimer som kan og vil jobbe kunnet slippe i gjennom nåløyet.»

 

Faksimile fra VG 22. juni, 2018.