Om bilavgiftene

«For at bilistene skulle få være med staten i spleiselag på vei-, bro- og tunnel-bygging, ble den første årsavgift innført i 1917 – som en skatt på luksus. Alt etter type kjøretøy og vektklasse, ble det senere differensiert etter disse prinsipper. Men etter hvert ble årsavgiften en fiskal avgift, hvis formål utelukkende var å gi inntekter til staten,» skriver Terje Haugom, medlem av Demokratene i Hordaland, og fortsetter:

«I 2010 ga årsavgiften en inntekt på 8,7 milliarder til staten. 1.januar 2018 ble årsavgiften byttet ut med Trafikk-forsikringsavgiften. Trafikkforsikringsavgiften følger ansvarsdekning på trafikkforsikringen og beregnes per døgn et kjøretøy er ansvarspliktig etter Bilansvarsloven. Dette i motsetning til årsavgiften som ble beregnet per år.

Likevel er det all grunn til å betegne denne «nye» avgiften som en fiskal avgift. Den går i all hovedsak som inntekt til staten. I tillegg til bompenger, og bensinavgift. Bare 20 % av «årsavgiften» går tilbake til vei og trafikk! Resten – 80 % – går i det statlige sluk. Dette velger jeg å kalle svindel.

Dersom 100 % av statens inntekter fra Trafikkforsikringsavgiften – samt avgiftene fra bensin- og diesel-salget – i sin helhet ble brukt til vei og trafikk, ville dagens bompengesystem være totalt overflødig! I tillegg ville lik mva og engangs-avgift på nye el-biler som for biler med fossilt drivstoff gitt mange ekstra milliarder! Bilistene ville følt at en slik forvaltning er både rett og rettferdig! På lik linje ville da folk velge den type bil som tjente dem best!

I et av sine siste TV-intervju uttrykte vår alles kjære Erik Bye seg slik: « Til dere politikere vil jeg si: Når dere våkner til ny arbeidsdag i morgen, glem da ikke at dere fikk folkets tillit, og ble valgt inn for å tjene deres velgere, – ikke herse med dem!»