Demokratene

Fangene får bedre hjelp enn funksjonshemmede

Jan — Wed, 01 Sep 2010 23:08:00 +0000

Lederen for Demokratene i Oslo, Kåre Eriksen, reagerer på at hørselshemmede og døve ungdommer ikke får tolk når de skal begynne på sine studier, fordi samfunnet ikke har tilrettelagt med å utdanne og disponere tilstrekkelig mange døvetolker, samtidig som kriminelle utlendinger får den toletjenesten de trenger. Han har skrevet et innlegg om de mange kriminelle utlendingene i norske fengsler og den måten de blir behandlet på sammenliknet med funksjonshemmede ungdommer:

Nå synes omsider Norge å ha kommet til stadiet av det samfunn som store deler av dagens politiske partier har jobbet for. Bort med normer og regler. Åpne grenser slik at kreti og pleti fritt kan ta seg inn i landet vårt. Her spørres det ikke om vedkommende har ærlige hensikter eller ikke. Mens vi nøler med å slippe inn ærlige og arbeidssøkende mennesker, har tyver og kjeltringer fritt leide inn i landet vårt. At eldre mennesker slås helseløse og ranes i sitt hjem synes å være OK. Denne type kriminalitet vil øke i fremtiden sier Politiet

7 av 10 som sitter fengslet i Oslo er utenlandske statsborgere. Flere av dem har begått alvorlige forbrytelser. En voldtok ei forsvarløs norsk jente hver uke. Andre er storselgere av dop. De fleste har ikke en gang brydd seg om å registrere seg når de satte bena på norsk jord. Blir de tatt og satt i fengsel, sørger norske advokater, betalt av dere skattytere, for å hjelpe de med å søke om opphold i i i Norge. Selvsagt skal de ha tolkehjelp når advokaten besøker de i fengslet. Og selvsagt skal de også ha fri tolk når de omsider blir ført til tingsretten for å få sin milde dom.

Er de riktig heldige blir søknaden om ”asyl” behandlet mens de sitter inne i fengslet og får de en norsk kjæreste i mellomtiden er sjansen for å bli, meget stor.

Alt dette koster mange penger. Ikke rart at finansminister Johnsen har måttet stramme inn i pengebruken. Fangene er tydeligvis beskyttet av internasjonal lovgivning. Med oss dumme nordmenn er det ikke så nøye. De svakeste faller som regel utenfor og det gjør de det sannelig også nå. Bevegelseshemmende, som ikke er så raske i svingene, og trenger lenger tid på sine studier får ikke lån og stipend i Statens Lånekasse. De må gå kanossagangen gjennom NAV for å få penger til studier. Og NAV pengene varer som kjent ikke mange årene. Hørsels- og synshemmede har nå mistet den tolketjenesten som har vært en selvfølge i vårt samfunn fram til nå. Noen av de pengene går nå tydeligvis til å betale tolker for utenlandske forbrytere.

Kan vi nordmenn fortsette å finne oss i en slik form for vanstyre slik dagens politikere har stelt i stand. Er det ikke på tide at noen av lederne blir stilt for Riksrett .Les også:

Norge bør gjøre som Sveits: Si nei til EØS

Jan — Tue, 31 Aug 2010 22:10:39 +0000

Nylig sa Sveits nei til EØS. Den sveitsiske regjerings utenriksminister Micheline Calmy-Rey uttalte: ”Spørsmålet om automatisk å overta deres lover, er utelukket. EU må erkjenne at Sveits er et suverent land”. Sveits sin president og kristendemokrat Doris Leuthard slo fast at de bilaterale avtaler de har med EU gir nok spillerom. Derfor nei til EØS. ”Dermed er Sveits mer solid enn Nei til EU i Norge, i EØS-spørsmålet,” mener Dag Harald Pettersen som er medlem av Demokratene i Østfold. Han har sendt oss denne kommentaren til det sveitsiske nei:

”At sveitsernes demokratiske følelse for landet sitt går foran EUs byråkrati, bekrefter atter en gang det fredsforsker Johan Galtung har sagt: ” Sveits er verdensmestere i demokrati “. I vårt eget storting sitter nærmest alle stortingsrepresentanter med EUs nisseluer på hodet. Å sitte slik, er viktigere for dem enn å bremse omstridte EØS-saker som griper inn i saker som blant annet gjelder Posten og Hurtigruta. Det nyeste er en femdobling av buss-sjåførsertifikatet fra kr. 20 000 til kr. 100 000, grunnet nye EU-regler.

Deres lydighet for EØS som til stadighet drukner norsk lovverk er en skam. I saken om EUs datalagringsdirektiv er det bare å håpe på at Høyre setter Arbeiderpartiet alene, i deres egen skammekrok. Først da begynner Norge å ligne litt på Sveits.Les også:

Innbyggernes initiativ må tas på alvor

Jan — Tue, 31 Aug 2010 07:45:01 +0000

Demokratene i Bergen har registrert at Bergen Bystyre etterlyser innbyggerinitiativ. I og for seg en god idé. Fra de sittende politikere i bystyret i Bergen har det kommet mange gode idéer, deriblant denne, som ble tatt opp gjennom BA i sommer, skriver lederen for Demokratene i Bergen, Terje Haugom, for fortsetter:

Svært mange lag, foreninger, velforeninger, og ulike organisasjoner, har kommet med flere innspill, gode idéer og forslag, men signalene så langt viser at svært få blir tatt alvorlig og gjort noe med fra politikernes side. Til nå har Demokratene registrert, at på våre kanter er Nordvikfolkets fantastiske kamp mot bomstasjoner i deres område ett av de få vellykkede forsøk på å vinne gehør hos Bergen kommune. All ære til Nordvik for det.

Men når politikerne går ut med en slik innbydelse til innbyggerinitiativ, og så neglisjerer så å si alle, og med all tydelighet viser jantelovens tilstedeværelse, da kan ikke publikum ta dem på alvor! Det virker som at alle gode idéer de ikke selv har verpet, skal heller ingen annen få realisert!

Demokratene i Bergen henstiller til publikum å vise hva de mener om slike såpebobler fra de sittende politikere, når vi om ett år skal ha kommunevalg! Innbyggerinitiativ er en god idé, men da må man ta innbyggernes initiativ på alvor, og behandle dem med respekt og imøtekommenhet.”Les også:

Ros til Frankrike

Jan — Mon, 30 Aug 2010 07:16:02 +0000

«Flere mennesker her i landet kjenner ikke hjemstedet eller landet sitt igjen. De betegner den grensekryssende kriminaliteten og kriminaliteten ellers som et virvar, og som igjen gir en ånd som de ikke har opplevd tidligere. Den nasjonale identitet blir borte eller krenket, da Schengen-avtalen ikke tillater en politistasjon ved et lands grense. De utenlandske gangster-bandene som i disse dager svindler minibankkunders kort her i Norge burde få den samme returutsendelse som romani-folket får i Frankrike,» skriver Dag Harald Pettersen, som er fylkesstyremedlem i Demokratene i Østfold. Han fortsetter:

«En EU-talsmann uttalte igår 19.august 2010 : “Romanifolket er like mye europeere som andre europeere og kan bevege seg fritt innenfor EU”. Det er itråd med Eus frie flyt som også åpner opp for et eldorado av euromix-forbrytelser. Det finnes grenser for hva man kan tåle av kriminalitet. Frankrike har satt foten ned. Det står respekt av Frankrikes besluttsomme våkenhet.

FN kritiserer Frankrike, men Frankrike skal helst ikke foreta seg noe iforhold til kriminalitet. Frankrike får harde skyts som fremmedfrykt/rasisme og statsrasisme fra henholdsvis FN og Eva Joly. Jeg ville aldri ta sjansen på å dømme andre, på den måten de ovenfor nevnte selv tar til orde for. Nærmest ingen andre ord er så brukt og misbrukt som blant annet ordene idiot og rasist. Ord som kveler og krenker enhver samtale og debatt. Honnør til de styrende i Frankrike som har mot til å imøtegå euromix-forbrytelsene og som har en debatt om nasjonal identitet.Les også:

Sparer penger på konkurranse innen renovasjon

Jan — Sun, 29 Aug 2010 00:27:28 +0000

Flere lokale renovasjonsselskap på sør/vestlandet har valgt å etablere et nytt selskap i stedet for å bruke Returkraft i Kristiansand. Renovasjonsselskapene dekker til sammen 24 kommuner, og Forus Gjenvinningsanlegg, ventes å stå ferdig om to år. Daglig leder av renovasjonsselskapet i Farsund, Lars Tjelland, uttalte at hver innbygger ville spare 200 kroner i året på å velge bort Returkraft. Det synes Demokratenes fylkestingsrepresentant i Vest Agder, Vidar Kleppe, er fantastisk bra, skriver Farsunds Avis.

Kleppe, som også er leder for kontrollutvalget i fylket, sier han har vært kritisk til hele prosessen rundt opprettelsen av Returkraft. ”Det er fantastisk bra at renovasjonsselskapet for Farsund har avslørt dem, og valgt å være med å danne sitt eget selskap”, poengterer Kleppe, som legger til: ”Returkraft har vært et gigantomaniprosjekt, som ikke engang har klart å tilby fylkets egne kommuner et anstendig tilbud”.

Gjenvinningsanlegget har kostet 1,5 milliarder kroner, og har hatt store startvansker siden oppstarten i mai måned. På grunn av driftsstans i lange perioder de siste månedene, har de ifølge NRK tapt 10-12 millioner kroner i omsetning. Oppå det hele står Kristiansand kommune som garantist for 66 prosent av lånekostnadene på 1,5 milliarder kroner.

”Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Her burde det vært flere private interessenter på banen,” sier en opprørt Kleppe til Farsunds Avis. Han forteller at han har vært i kontakt med fagfolk fra blant annet Norsk Industri, som også har advart mot Returkraft. Nå vil han vil til bunns i forholdene, og sier han kommer til å ta saken opp i bystyret i Kristiansand, der han også er medlem, så snart som mulig.”Slike gjenvinningsanlegg blir viktigere og viktigere i framtida. Derfor må vi nå snu alle steiner for å finne ut hva som egentlig har skjedd i denne saken,” sier han.

Fra midten av oktober blir alt restavfallet fra husholdninger i Farsund og Lyngdal hentet med biler og fraktet til Linköping i Sverige. Om lag 5.000 tonn restavfall i året skal kjøres helt til den svenske byen som ligger midt mellom Göteborg og Stockholm. Ifølge Lars Tjelland vil hver bil frakte 27 tonn, i store containere. Det blir 185 lass med søppel i året, eller mellom tre og fire lass per uke, skriver Farsunds Avis.Les også:

Politiet hentet norske barn i kirkeasyl

Jan — Sat, 28 Aug 2010 08:01:19 +0000

I Trondheim har politiet tatt seg inn i et kloster og hentet en familie som satt i kirkeasyl. Familien med to barn søkte i midten av juli beskyttelse i kirke/klosterasyl for å unngå at barnevernet skulle overta ansvaret for barna deres. Familien er grunnleggende uenig i begrunnelsen for vedtaket som ble fattet i Fylkesnemda, som fastslår at omsorgsovertakelse er nødvendig. Demokratenes bystyrerepresentant Svein Otto Nilsen reagerer mot myndighetenes bruk av politiet.

Bakgrunnen for vedtaket om omsorgsovertakelse var at nemnda mente at moren ikke er i stand til å ha omsorgen for barna alene. Hun har imidlertid fått hjelp fra egne foreldre slik at barnas faktiske omsorgssituasjon er blitt ivaretatt på en upåklagelig måte. Dette er faktum som bekreftes av så vel familie, venner, personer fra helsesektor, barnehage og andre fagkyndige med god kjennskap til familien. Barnevernet har heller ikke påstått at barna på noe tidspunkt har vært i en akuttsituasjon.

Avgjørelsen om at barna skal i fosterhjem, er anket til tingretten fordi barnevernet ikke har iverksatt hjelpetiltak i hjemmet og fordi den faktiske omsorgssituasjonen har vært tilfredsstillende.

Etter at kirkeasylet ble etablert ble det innledet forhandlinger med barnevernet med sikte på å la familien flytte hjem under tilsyn fra barnevernet, inntil saken ble rettslig avgjort. Forhandlingene førte ikke frem og familien innstilte seg dermed på å bli værende i kirkeasyl frem til rettsforhandlingene starter.

”Barnefamilien som valgte å søke beskyttelse i klosterasyl i Trondheim gjorde det av kjærlighet til sine barn og med en sterk overbevisning om at det er til barnas beste at de får vokse opp sammen med sin biologiske familie. Med dette valget har de vist at de har satt sine egne behov til side av hensyn til barna og deres fremtid,” sier Svein Otto Nilsen.

”Barna ble gitt den omsorg og kjærlighet de hadde behov for når de satt i kirkeasyl. Dersom en ser bort fra begrensninger knyttet til uteaktivitet, hadde de det etter forholdene bra. Barnevernet ble løpende orientert om barnas omsorgssituasjon og helsetilstand og hadde for øvrig ingen holdepunkt som skulle tilsi at det var fare for liv og helse, eller at barna på annen måte befant seg i en akuttsituasjon,” forteller han.

Til tross for dette besluttet politiet å ta seg inn i klosteret for å hente ut barna med makt. ”Dette er naturligvis en dramatisk opplevelse for en barnefamilie og man kan stille spørsmål om det var en nødvendig handling, situasjonen tatt i betraktning,” sier Nilsen. Hen medgir at det ikke er noen juridiske hjemler som forbyr politiet å gå inn i et kirkerom. Politiet har dermed ikke brutt loven ved å aksjonere mot klosteret, men ut fra et politisk og teologisk synspunkt mener han likevel det er oppsiktsvekkende at politiet tar seg inn i på vigslet område i et kloster.

Bispemøtet i Den norske kirke kom høsten 1993 med en prinsipiell uttalelse om kirkeasyl. Biskopene la vekt på at kirken er et hellig sted som gir mennesker som søker tilflukt der beskyttelse mot myndighetenes utøvelse av makt.

Kirkeasyl som fenomen har hovedsakelig blitt benyttet av flyktninger og asylsøker de siste årene. Dette betyr imidlertid ikke at beskyttelsen mot myndighetenes maktutøvelse er forbeholdt denne gruppen mennesker. Kirkeasyl gir beskyttelse til alle – uavhengig av etnisitet, religion og nasjonalitet. Årsaken til dette ligger i begrunnelsen for fenomenet kirkeasyl.

Kirkeasylet har som forutsetning en meget utbredt og grunnfestet oppfatning i folket om at kirken er et annerledes hus. Respekten for kirken står meget sterkt i det norske folk. Som politisk konsekvens av denne erkjennelsen ga justisdepartementet i 1993 en instruks til landets politimestre om å respektere kirkefreden. Instruksen omfatter mennesker som har søkt tilflukt i kirker eller kirkebygg tilhørende andre trossamfunn. Instruksen er senere avløst av nye retningslinjer, hovedsaklig med samme begrunnelse. Med denne instruksen har myndighetene gitt et klart signal om hvordan politiet skal forholde seg til kirkeasyl.

”Man kan dermed anse kirkeasyl som en nødvendig sikkerhetsventil i et levende samfunn. I den forbindelse bør man ha for øye at kirkeasyl ikke er en ordning man kan kreve eller få innvilget. Det er opp til menigheten i den enkelte kirke å avgjøre hvorvidt de ønsker å vise barmhjertighet overfor mennesker som ber om hjelp,” fremholder Demokratenes bystyremedlem.

”Dersom politiet velger å handle i strid med en klar instruks som hittil er respektert, kreves det en særskilt begrunnelse i overensstemmelse med landets myndigheter,” mener han.

Som illustrasjon kan det nevnes at dansk politi gikk til aksjon mot et kirkeasyl i Brorsons kirke i Nørrebro i august 2009. Beslutningen om å gå inn i kirken ble i dette tilfellet fattet av regjeringen. Avgjørelsen ble kritisert og førte til en langvarig og omfattende samfunnsdebatt.

Den såkalte ”Knut-saken” er et eksempel fra vårt eget land der det ble reist spørsmål om hvorvidt norske statsborgere hadde beskyttelse i kirkeasyl. Saken gjaldt pågripelse av en 8 år gammel gutt som satt i kirkeasyl. Saken førte til en debatt i Stortinget der daværende justisminister konkluderte med at politiet kunne gå inn i kirkeasyl kun dersom det var snakk om en nødssituasjon.

”Kirkeasyl må betraktes som en samfunnsmessig unntakstilstand ut fra en erkjennelse om at den absolutte rettferdighet er umulig. Selv folk med den beste vilje kan ta feil. Beslutning om å gå i kirkeasyl vil i de fleste tilfelle anses som en siste utvei for mennesker i en fortvilt livssituasjon,” sier N ilsen.

”Politiet vil alltid stå overfor vanskelig dilemma med hensyn til de avgjørelser som må tas for å ivareta borgernes sikkerhet. Det er betryggende å vite at politiet griper inn dersom det er fare for liv og helse. Under forutsetning av at barnevernet har gitt korrekte opplysninger til politiet er det imidlertid vanskelig å se at forelå holdepunkter for at denne saken kunne betraktes som en nødssituasjon,” mener han.

Nilsen mener at denne saken aktualiserer spørsmål som bør drøftes på politisk nivå. Dersom myndighetene fastholder at kirkeasyl skal aksepteres som fenomen, bør det være et sted som gir beskyttelse til alle – uten hensyn til religion, etnisitet eller nasjonalitet.Les også:

Fremskrittspartiet betaler selv regningen for “å rive ned Norge”

Jan — Fri, 27 Aug 2010 07:37:00 +0000

Stortingsrepresentant Tybring Gjedde har skrevet en sterkt kritisk artikkel mot den liberale norske innvandringspolitikken og manglende integreringsvilje hos store innvandringsgrupper. Han er leder for Oslo Fremskrittspartiet. I Oslo styrer Fremskrittspartiet byen sammen med Høyre og har derfor hovedansvaret for byens problemer. ”Hva har Fremskrittspartiet i Oslo gjort for å løse de problemene Tybring Gjedde selv peker på,” spør Demokratenes leder, Vidar Kleppe. ”Ingen ting,” svarer han.

Tvert imot mener Vidar Kleppe at Oslo Fremskrittspartiet, med Tybring Gjedde som leder, har bidratt til å forsterke problemene gjennom å bevilge penger til muslimske trossamfunn i byen, hvorav flere er kjent for å huse ekstremister. ”Fremskrittspartiet betaler selv regninger for at Norge, etter Tybring Gjeddes eget utsagn, rives i filler. De sender millioner av kroner årlig rett i hendene på personer som fremmer en kultur som er med på å ødelegge landet vårt,” mener Vidar Kleppe.

Kleppe sikter til den offentlige støtten til muslimske trossamfunn, som er todelt, og delvis ytes fra kommunene, delvis fra staten. ”Moskeene i Oslo mottar driftstøtte fra Oslo kommune til tross for at Fremskrittspartiet sitter i byens ledelse,” påpeker han. Kleppe tviler også på at Fremskrittspartiet har stemt imot den offentlige støtten som bevilges av Stortinget.

I bystyret i Kristiansand foreslo Vidar Kleppe selv å fjerne all kommunal støtte til de muslimske trossamfunnene i byen. Han fikk kun støtte fra et mindretall av bystyremedlemmene til KrF og FrP. “Er det noen som tror at et norsk kirkesamfunn ville fått noen økonomisk støtte fa staten i et muslimsk land,” spør han.

VG: Representerer flertallet

VG: Siv ville brukt andre ord

VG: Vil ikke ha støtte fra Høyreekstreme

VG: Høyreopprør mot FrP-topp

VG: Ekstremister hyller FrP-toppLes også:

Sats på Thorium

Jan — Thu, 26 Aug 2010 22:20:05 +0000

I Aust-Agder, Telemark og Buskerud finnes rike forekomster av THORIUM-mineralet. Dette stoffet har de samme egenskapene som uran, med unntak av den radioaktive strålingen. Fysikere på høyt nivå driver nå seriøse forsøk med stoffet, som er ment å kunne tas i bruk til kraftproduksjon ved ufarlige atomkraftverk om få år. Terje Haugom som er leder for Demokratene i Bergen deler lokallagsleder i Miljøpartiet De Grønne i Bergen, Sondre Båtstrands bekymringer for framtidige ordinære atomkraftverk, men mener at vår viten om den forskning som pågår rundt thorium, gir tro på at den delen av framtida er i trygge hender!

«Jeg håper at Norges (og andre lands) framtidige regjeringer vil satse alt på fornybar energi, uten å ødelegge de gjenværende vassdrag, tillate unødvendige giftutslipp i atmosfæren, og strålingsfarlig avfall,» sier han, og legger til:

«Jeg har også stor tillit til dem som i vår tid forsker på alternative energiformer, som f.eks. OSMOSE-energi i møtet mellom ferskvann og saltvann. Derfor forventer jeg at de bevilgende myndigheter sørger for å være skikkelig rause overfor den energiforskning vår framtid er så avhengig av.»Les også:

Gode resultater for Demokratene.no

Jan — Thu, 26 Aug 2010 14:28:22 +0000

Demokratenes nettside har den siste tiden hatt et besøkstall som ligger høyere enn samtlige av stortingspartienes nettsider, men unntak av Fremskrittspartiets. Det viser en rask gjennomgang av oversikten til Alexa.com, et nettsted som holder kontroll med besøkene til samtlige nettsider i verden og rangerer disse i forhold til hverandre. Demokratenes leder, Vidar Kleppe, er strålende fornøyd, og mener at det er mange gode innlegg på nettsiden.

På rangeringen til Alexa ligger Demokratene.no nå som nettside nummer 1,522,332 i verden, mens tilsvarende resultat for Arbeiderpartiets nettside til sammenligning er på 1,691,329, mens Høyres nettside er plassert som nummer 1,643,096. De laveste tallene betyr altså best besøk, ettersom dette er en internasjonal rangeringsliste.Les også:

Blir flyktninger prioritert i Trondheims boligkø?

Jan — Thu, 26 Aug 2010 07:04:59 +0000

Prioriteres flyktninger i boligkøen i Trondheim? Det vil gjerne Demokratenes nestleder og bystyremedlem i Trondheim, Svein Otto Nilsen, vite svaret på. ”Er det riktig at flyktninger blir prioritert i kampen om 3-4 roms leiligheter slik at enslige norske med flere barn vil få avslag på sine søknader,” spør han, og Trondheims ordfører må svare under bystyrets møte i dag.

”Det er en mistanke om at flyktninger prioriteres i kampen om kommunal bolig i Trondheim.
Dette fikk jeg bekreftet av Helse og Velferdsetaten i Trondheim kommune etter at en enslig mor med 4 barn og meget lav inntekt (ca 160 000) hadde fått avslag. Kommunen argumenterte med at denne familien med dette inntektsgrunnlaget hadde ressurser til å skaffe seg bolig på det private markedet. Det hadde denne familien også prøvd uten hell,” sier han.

Svein Otto Nilsen kontaktet Helse og Velferdsetaten og fikk forklart at Flybo (flyktningeboliger) blir prioritert når større leiligheter (3-4 rom) blir ledige.

”Flybo bør vel ikke ha rett til å plukke de største leilighetene slik at norske enslige med flere barn og liten inntekt får avslag på kommunal leilighet,” mener Nilsen. Han konstaterer at mye tyder på at flyktninger en prioritert gruppe ved tildeling av kommunale boliger i Trondheim.

Trondheim kommune er blitt nominert til beste bosettingskommune av integrering og mangfoldsdirektoratet i 2008 og 2009, og de fleste flyktningene var fornøyd med boligtilbudet. ”Dette er vel og bra, men kan vi ikke også snart sjekke med alle de norske som ikke får kommunal bolig i Trondheim kommune,” sier Nilsen.Les også: