”Hvordan kan noen forvente at lønnsomheten til jernbanen i Norge skal være 2 – 3 ganger bedre enn i land med en helt annen befolkningsstruktur og et høyere markedsgrunnlag, som Tyskland og Storbritannia. Eller er dette den tamme papirtigeren som de vekslende ansvarlige har vist fram for å skremme norske forbrukere hvor vanskelig alt er i Norge?
Sannheten er nok en helt annen! Det er ingenting som tilsier at det skal være vanskeligere å bygge å drive jernbane i Norge enn i noen andre europeiske land, så fremt man legger de samme forutsetningene til grunn.

Tvert i mot, er bosettingsmønsteret i Norge og Norden ideelt for høyhastighetstog, befolkningssentra med avstander hvor tog kan konkurrere med fly. Eksempelvis Oslo – Trondheim (i luftlinje: 393 km), Oslo – Bergen (306 km), Oslo – Göteborg (254 km) og Oslo – Stockholm (416 km).

Jernbaneverket boikotter sine egne ansatte og deres mulighet til å konkurrere med private, og samtidig gi lave måltall i effektivitet og lønnsomhet, selve beviset for hvor vanskelig det er ”her på berget”!

Hvorfor klarer mindre entreprenører å utføre mer pr ”mannetime”? Svaret ligger hovedsaklig i ressursstyring og utrustning. Å spare penger på å unnlate å kjøpe inn riktig og godt verktøy er en dårlig måte å spare på, hva gjør vel snekkeren uten hammer og sag? Det svenske banverket er beviset på at offentlig ikke trenger å bety sendrektig – slik som i Norge. De klarer å bygge 3 ganger så fort og til bare en tredjedel av prisen, mot sine norske kollegaer. Så la svenskene få bygge ut jernbanen i Norge – Svenske ”rallare” har da også stor grad av æren for andre jernbanestrekninger som er bygd i Norge. Er det noen ting vi har så er det penger, og penger blir man ikke mett av – eller er staten blitt så grisk at den heller sulter ut landet, enn å ta vare på det.

Land som vi gir utviklingsbistand til bygger høyhastighetstog og styrker sitt lands infrastruktur – hos oss forfaller jernbanen som ble bygd i 1880 årene, Blir Norge det nye Albania – oksekjerrer og kjerreveier blir vel det neste?
Norske togreisende og pendlere ”mishandles” økonomisk og latterliggjøres av det offentliges rigide tvangshandlinger, utrede, utrede og så konkludere – ulønnsomt, ny utredning o.s.v.. Hadde noe av pengene til alle utredningene gått til faktiske investeringer, kunne i alle fall noen kommet tidsnok på jobb – inni mellom!

Få om noen organisasjoner er så topptungt og overadministrert som jernbaneverket, alle skal ha sjefstittel, men ikke ansvar. Mannskapet derimot, som skal utføre de aktuelle operasjoner mangler moderne hjelpemidler sammenlignet med private entreprenører. Og hva med de nærmere 1000 dyktige jernbanefolk som ble gjort overtallige – men ikke på kontorene!

Stadige omorganiseringer og omdisponeringer gjør at de ansatte knapt vet hvem som er ansvarlig fra dag til dag. I likhet med Fanden er jernbaneverket særdeles glade i å nedsette saktearbeidende komiteer, er det rart at noe ikke skjer?

Spørsmålet overalt i Europa, er om morgendagens jernbane kan takle den økende etterspørsel for transport?  I Norge – neppe! Med de stakkarslige investeringer, og planene som finnes – men, som (akk) ligger trygt plassert nederst i en skuff – helt innerst i arkivet!

Ingen av de ansvarlige politikerne i regjeringspartiene har ”guts”, vilje eller visjon om å gjøre noe som monner. Sigbjørn Johnsen, som mens han var fylkesmann brant for å bygge ut jernbane – men, nå når han ble finansminister igjen på sine ”gamle dager” fikk gjerrigheten og ”Peéng” atter råde grunnen. Dobbeltmoral? – nei, helt uten moral!

Vi må snarest ta hjem en del av ”oljefondet” og opprette et infrastrukturfond som sørger for utbygging av livsnervene i vår kjære fedreland. Feiginger og gniere bør ikke få vanstyre landet lengre. Hva skal vi egentlig overlate til våre etterkommere, rask og ruin eller kanskje noe litt bedre?

Vi må derfor ruste opp de jernbaneanleggene vi ennå har, og ikke nedlegge flere baner som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og som er befolkning og bedrifter til nytte. Samtidig må vi modernisere og optimalisere baner slik at de blir et aktiva, og ikke en utgiftspost for statsgnierne.

Alle snakker i dag om miljø, men hva gjør de med det. Hvis vi skal ivareta den arv vi har fått og ikke forringe den, bør vi overlate naturen slik at også fremtidige generasjoner kan nyte den. Tog er kanskje ikke løsningen på alle spørsmål, men tog er heller ikke feil svar på noen av dem. Spørsmålet er hvor vi skaffer energien for å drive togene frem fra. Hvis vi fortsetter å kjøre diesellokomotiv er det liten hensikt. For hver passasjer er det over 800 kg med tog som flyttes, derfor må all jernbane elektrifiseres og elektrisiteten må skaffes til veie fra fornybare eller ikke-utslippende energikilder. Men. Samtidig må billettprisene gjøres så attraktive at andelen jern som flyttes i forhold til passasjer og godsvekt blir redusert.

Gjennom Østerdalen går det en bane, som kjører ”melkerute” på diesel.  Ved å knytte denne sammen med Gardemobanen, og modernisere den, så har vi nesten traseen for høyhastighetstoget klart.

Nå må det skje noe snart!  Eller – fortjener det norske folk stadig å bli ført bak lyset?”

VG: Skrekkrapport om norsk infrastrukturLes også:

• Norge bør satse på jernbaneutbygging
• Vi vil ikke ofre demokratiet!
• Skytegalskapen på Torshov
• Bør ikke akseptere hijab i politiet
• Meningsløs sikkerhetskontroll av norske piloter

Rederiet mente nemlig at det ikke var grunnlag for en drift som ikke innbefattet sommersesongen og droppet derfor ruten, med medfølgende økonomisk tap. Både Kystverket og departementet mente utestengelsen var ulovlig, Nå har Kristiansand Tingrett bestemt at havna må betale saksomkostninger på to millioner kroner, skriver Fvn.no.

 Erstatningssummen til rederiet blir avgjort i en senere sak, melder NRK Sørlandet. Ekspertene spekulerer i et beløp som kan ende i overkant av 100 millioner kroner.

”Hadde bystyret hørt på Demokratene, og stemt på mitt forslag om å overprøve Havnestyrets vedtak, slik at Fjord Line kunne ha startet å frakte passasjerer mellom Kristiansand og Hirtshals allerede i 2009, ville kommune spart hele dette beløpet,” konstaterer Vidar Kleppe.

Tingrettens hovedkonklusjon lyder slik: «Kristiansand kommune ved Kristiansand Havn KF er ansvarlig for det tap Fjord Line AS har lidt som følge av nektelsen av seilingsrettigheter for 2009 og det uhjemlede kravet om helårsdrift og godstransport som ble gjort gjeldende for 2008».

Adm dir i rederiet, Ingvald Fardal er glad over seieren i denne rettsrunden. ”Jeg er kjempeglad for at vi har fått en knusende dom i vår favør. Dommeren har gitt oss medhold i hele vår argumentasjon,” sier han til NRK Sørlandet.
”Det aller viktigste er at vi får forutsigbarhet i forhold til Fjord Line ekspresslinjen mellom Kristiansand og Hirtshals. Det betyr mye for oss, men også for markedet og gjestene våre som nå kan være trygge på at denne ruten ikke bare går i 2010, men også i 2011 og årene framover,” legger han til.

Kristiansands havnedirektør Stein E. Haartveit innrømmer i en pressemelding at dommen er alvorlig for Kristiansand Havn. Styret i Kristiansand Havn skal bruke noen dager på å avgjøre om de vil anke dommen.

”Dette er en dom vi tar svært alvorlig, og vi vil studere den nøye før det blir vurdert en eventuell anke. Dommen er alvorlig fordi i følge retten har Kristiansand Havn tapt saken fullstendig. Det innebærer at havnen står ansvarlig for de tap Fjord Line skal være påført i forbindelse med striden mellom Fjord Line og Kristiansand Havn. Vår håndtering av denne saken har vært gjort med den beste hensikt, men vi ser at retten ikke deler en slik oppfatning,” sier Haartveit i en kommentar til dommen.

Vidar Kleppe mener avgjørelsen i tingretten må få konsekvenser for styreleder Hans Frigstad (Høyre) og de som utgjorde flertallet i havnestyret da vedtaket om utestengelse ble tatt.

”Dette må få konsekvenser. Vi kan ikke ha et styre i havna som ikke kan forholde seg til norsk lov. Dommen er en knusende seier til Fjord Line over et gjenstridig og et vanskelig havnestyre som har vist sviktende vurderingsevne. Frigstad er en hyggelig og grei kar, men han er blitt dyr for Kristiansand kommune. Han har kostet skattebetalerne bare til nå to millioner kroner som de er dømt til å betale i saksomkostninger. Og jeg tør ikke tenke på hva neste rettsinstans kan komme til å si når det gjelder erstatningsansvaret,” sier Kleppe til NRK.

”Om nødvendig vil jeg fremme forslag om dette i Kristiansand bystyre.  Kristiansand kan ikke ha styremedlemmer som ikke følger norsk lov, og som gjennom sine feilaktige og gale beslutninger påfører Kristiansand Havn en historisk “gigant erstatning”, sier han til Demokratene.no.

Til Dagbladet sier Kleppe at han nå krever at det innkalles til et ekstraordinært bystyremøte i Kristiansand.Les også:

• Vil ha ”bufferfond” til å betale ned kommunal gjeld
• Kleppe vil ikke ha “kannibalen” tilbake til Kristiansand
• Vil ha folkeavstemning om fylkessammenslåing
• Svein Otto Nilsen: Fortsatt overgrep mot barn i Trondheim
• Bystyret ga støtte til Kleppe

”Det kan ikke være riktig at man utelukkes fra enhver oppreisning når man ikke hadde vært klar over ordningen innen søknadsfristen. Det er ikke alle som følger med i lokalavisene,” sier representantenes bystyrerepresentant. Han tar nå saken opp i bystyret, og har stilt ordføreren følgende spørsmål til møtet 25.mars:

”Hva kan ordføreren gjøre for å gi disse få barnevernsbarna som ikke hadde kjennskap til barnevernsordningen i Trondheim en viss økonomisk oppreisning?”

Den toårige oppreisningsordningen fra tidligere barnevernsbarn fra Trondheim kommune gikk ut 10 mai 2009. Bystyret ønsket  å ta et moralsk ansvar i form av en uforbeholden unnskyldning og gi en økonomisk oppreisning til personer som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep i barnehjem, skolehjem eller fosterhjem etter plassering av Trondheim kommune. Det er tilstått oppreisning i 296 saker med til sammen kr. 171 millioner.Les også:

• Svein Otto Nilsen fikk ros for innsatsen for barnevernsbarn
• Svarte nattklubber stort problem i Trondheim
• Svein Otto Nilsen: Fortsatt overgrep mot barn i Trondheim
• Stadig flere settes på gata i Trondheim
• Nei til moms på trening

Lederen for Demokratene har gjentatte ganger påpekt problemet med at Norge har åpnet grensene mot Øst-Europa. Det har skjedd delvis som et resultat av EØS-avtalen, som sikrer østeuroperer en rett til å reise til Norge for å lete etter jobber, og delvis som et resultat av Schengen-avtalen, som har fjernet personkontrollen ved grensepasseringene.
Også norske politifolk har det siste året påpekt at de åpne grensene har ført til at østeuropeiske krimienlle bander raider Norge, og står for det meste av innbruddstyveriene, slik tilfellet også åpenbart er i Danmark.

Vidar Kleppe minner om at Demokratene helt fra starten har vært imot både EØS-avtalen og Schengen-avtalen, som de fleste stortingspartiene er tilhengere av, inkludert Fremskrittspartiet.

”En person av denne støpningen burde vi hatt som politidirektør i Norge, slik at han kunne slått i bordet overfor politikerne,” mener Demokratenes leder.

VG: Anmeldt for rasisme
Les også:

• Svindyr EØS – avtale
• Kleppe vil ikke ha “kannibalen” tilbake til Kristiansand
• Døde mennesker er blitt handelsvare
• Fremskrittspartiet følger opp gammelt Kleppe-forslag
• Med flatskjerm på cellene

”La oss bruke Bergen som eksempel på hvordan relativt enkle grep kunne gjøres, men hvor tunge, håpløse, stivbente prosesser råder grunnen. Uten varme og medfølelse.

Et menneske trenger akutt psykiatrisk hjelp, og bringes ut til Helse Bergens akuttavdeling i Sandviken. Etter et relativt kort opphold, med medisinering som ser ut til å virke, blir pasienten på kort varsel utskrevet. Så går ferden tilbake til pasientens bopel. Pårørende, eller andre som har det formelle ansvar for pasienten, må så søke den aktuelle bydels psykiatriske ettervernsinstitusjon om plass for videre behandling fram til stabil friskmelding.

 Mens søknad blir behandlet, hvilket slett ikke skjer så fort at det gjør noe, går pasienten og de pårørende i uvisshet. Ofte kommer det avslag, eller man må vente i ukevis, før det blir plass. Forklaringene fra institusjonene er mange, og bærer tydelig preg av at pasienten er bare et kasus, ikke et menneske som trenger øyeblikkelig omsorg og faglig oppfølging. Situasjonen er fortvilende, og sliter – ikke minst på pasienten selv. Svært ofte går veien tilbake til akutten igjen, fordi apparatet og ettervernet manglet kontinuerlig oppfølging!

Demokratene har hele veien kjempet for å bedre forholdene i psykiatrien og ettervernet. Vi sier: Nå må Helse Bergen og deres kolleger i hele landet fatte og begripe, at dette må løses og organiseres på følgende måte:

1) Når akuttmottaksinstitusjonen og behandlende lege/overlege anser en pasient som ferdigbehandlet, skal de allerede ha gitt klarsignal og ordre til ettervernsinstitusjonen at pasienten nå er ferdig her hos oss.
2) Han/hun overføres til dere dato / kl.slett, og avdeling X skal være klar til å ta i mot, inkl. rom til oppholdet.
3) Hans/hennes journal følger med, og anbefalt medisinering er anvist.
4) Vi holder forbindelsen, og følger med i utviklingen, slik at vi sammen kan vurdere når vi mener pasienten er klar for å vende tilbake til bopel, evt. også arbeidsplass.

Demokratene krever at akkurat denne prosedyren tas til følge i helsevesenet, slik at våre svakeste blant de svake slipper en totalt unødvendig og lite verdig venteperiode, som ofte ender på uheldig vis!

Hvordan ville det vært på et annet sykehus, dersom en som var lappet og gipset på akutten, ble sendt hjem, og så måtte familien søke om innleggelse på kirurgisk avdeling? Og så vente i 14 dager på avgjørelse!

Hårreisende? Men slik er det i psykiatrien! Dette er helt utilgivelig, og Demokratene i Norge forventer at dette bringes i orden straks! Det skulle ikke være vanskelig å få det til, men da må det litt menneskelighet og varme inn på banen!Les også:

• Ansatte i omsorgsyrkene må få bedre arbeidsforhold
• Døde mennesker er blitt handelsvare
• Det trengs politi også utenfor Oslo
• Svein Otto Nilsen: Få ikke barn i Midt Norge i fremtiden
• Ta drosjeløyvet fra sjåfører som nekter å gjøre jobben

Leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener dette er fullstendig uforsvarlig og en bevisst trenering av saken for å oppnå tildekking av ubåten. Norges Miljøvernforbund (NMF) har også tidligere reagert på at Kystverket ønsket å tildekke 65 tonn med kvikksølv som ligger i det tyske ubåtvraket U-864 2 km vest for Fedje, selv om en heving er fult mulig forsvarlig gjennomførbart. Et synspunkt Vidar Kleppe sier han deler.

“Verken Finansdepartementet eller Fiskeridepartementet ønsker ubåten hevet, og driver et helt uforsvarlig spill for å unngå det,” sier Oddekalv. “Hevingen av ubåten er en enormt viktig milljøsak som treneres med vilje, og dette er veldig bevisst fra Arbeiderpartiets side, som gikk på et nederlag da det var flertall i Stortinget for heving,” mener han.

Både Demokratene lokalt på Fedje, i Hordaland fylke, og sentralt, har i flere år stilt seg bak lokalbefolkningens krav om å få vraket fjernet. Folk på Fedje er redd for at det skal lekke farlige miljøgifter ut fra vraket.

Norges Miljøvernforbund mener en heving kombinert med grundig sugemudring, eller nedfrysing med fjerning forurenset slam i området er eneste forsvarlige alternativ i dag og for fremtiden.

Vraket av den tyske ubåten U-864 ligger på 150 meters dyp, cirka to kilometer vest for Fedje. U-864 ble senket av den britiske ubåten “HMS “Venturer” 9. februar 1945. U-864 var på vei fra Tyskland, via Norge, til Japan med krigsmateriell og personell med teknisk spesialkompetanse. I henhold til historisk dokumentasjon omfattet lasten blant annet rundt 67 tonn kvikksølv. Vraket av ubåten ble funnet av Sjøforsvaret i mars 2003.Les også:

• Vil vurdere reduserte bompenger for Maxi-Taxi-biler
• Vil ha folkeavstemning om fylkessammenslåing
• Hijab-forbud skal avgjøres av politikere – ikke av byråkrater
• Kleppe vil ha mer transportstøtte
• Vidar Kleppe (46) gjenvalgt som leder for Demokratene

I Shanghai varte byens lengste vintersesong, i 1976 i 138 dager, til nå, denne sesongen har den vart 112 dager. Stockholm har ikke siden 1829 hatt en januar uten plussgrader, og i februar hadde de 20 dager under 0. I Sør-Sverige har de fått ny kulderekord på 41 minus. Vestkysten av Nord-Amerika har hatt langt mer snø og kulde enn normalt med snødybder på over 4 fot.

Men, denne vinteren er uansett ingen ”enslig svale”! Med forholdsvis jevne mellomrom har vi hatt mye snø og kalde vintre. Mange vil som meg, huske OL-året 1994, med mye snø og ganske kaldt over hele landet, men allikevel er 1994 registrert som et normalår. I både 2004 og 2005 var det også mye snø, i 2007 var det snøkaos på Sørlandet, sesongene 2008 og 2009 var vintertemperaturene og snømengdene godt innen ”normalen”.

Når klima er de lange ”trender” innen metrologien, og man ser på middeltemperaturer tilbake til 1980 så er det langt overveiende normale verdier, og omtrent like mange varme som kalde år. Etter mine begreper er det dermed lite som peker mot en generell oppvarming. Og jeg har lite tillit igjen til de klimafantastene som prøver å skremme oss til å godta økte avgifter og begrensninger.

Den ”spådde” havstigningens betydning for våre områder overdramatiseres. På grunn av landstigningen som fortsatt pågår med mellom 1 – 3 mm pr. år vil de påståtte tall bety at vi i 2100 har omtrentlig den samme vannlinje som i 1925, og jeg ser liten dramatikk i det.

Jorden har hatt mange istider, normal varighet på en istid er ca 110 000 år, og en mellomistid – slik den vi har nå varer mellom 10 – 12 000 år, den siste istiden tok slutt for ca 11 500 år siden, så normalt sett skulle vi nå være godt på vei inn i en ny istid.

Under vikingtiden vokste varmekjære løvtrær opp mot polarsirkelen, og i tidlig middelalder, vokste pæretrær nord for Steinkjer, og hvete ble dyrket på Grønland.

Så hvem vet hva som er normalt – Norges meteorologiske institutt ble opprettet, som et av de første i verden i 1866, men teknologien og kunnskapen i emnet var begrenset, og ikke før rundt 1950 fikk vi mer pålitelige instrumenter og en bedre forståelse av atmosfæren. Altså i ca 60 år har vi med noenlunde pålitelige instrumenter kunnet registrere relevante data.

Disse 60 årene utgjør bare en halv promille av tidsrommet etter siste istid. Så hvem bestemmer hva som er normalt? For jorden er istid det normale.

VG: Ser ikke klimaendringene for bare snøstormerLes også:

• Politikerne i Molde: Ville stenge jobbtilbud for narkomane
• Reagerer på Hagens dobbeltrolle
• Full krig i Frp: Stortingsrepresentant ber tidligere stortingsrepresentant melde seg ut
• Vil unngå traumatisk flytting fra sykehjem
• Meningsløs sikkerhetskontroll av norske piloter

Forstyrrer snøscooteren dyrelivet?

Observasjoner over hele verden sier det samme, dyrene lar seg ikke skremme av kjøretøy med motoren i gang. Stopper man derimot motoren og begynner å gå mot dyrene, blir de redd. Kjøretøy oppfattes ikke som en naturlig fiende.

En undersøkelse fra Universitetet i Tromsø på Svalbard konkluderer med at de ikke på noen måte kunne påvise noen reduksjon i det fysiske velværet til reinsdyrene pga snøscooterkjøring.

Skader snøscooteren terrenget?

En skiløper som står stille utøver ett trykk på marken som er dobbelt av en snøscooter. Når skiløperen sparker ifra er trykket 5-10 ganger høyere. Når snøen smelter forsvinner skisporet, og likeledes snøscootersporet. Vekstforholdene i og ved siden av en snøscooterløype er Identiske. Ingen forskning har påvist varige skader på Plantelivet pga snøscooter.

Er det for mange snøscootere?

Det er registrert ca.55 000 Snøscootere i Norge. Til sammenligning finnes det ca 450 000 fritidsbåter. I Norge har vi 431 kommuner, det er lov å kjøre snøscooter i 24 av dem. Fritidsbåt er lovlig i alle kommuner.

Hører ikke snøscooteren hjemme på fjellet?

Snøscooteren er for mange i distriktet det samme som fritidsbåten for folk som bor nærme kysten. Ingen tør vel foreslå å innføre lignende begrensninger for båtene som snøscooterbrukere har i dag.

Undersøkelser sier at folk vil ha vekk snøscooteren

Dersom man foretar undersøkelser i byene vil ikke svaret bli det samme som i distriktene. Undersøkelser MMI har foretatt viser en overvekt av positive holdninger til snøscooter i områder hvor man benytter snøscooter.

Kan nødvendig transport dekkes opp gjennom bruk av leiekjøring?

Ved bruk av leiekjøring / snøscooter-taxi vil trafikken bli det dobbelte, i og med at vedkommende må kjøre samme strekning to ganger. 

Snøscooterorganisasjonene vil ha fritt frem overalt.

Alle seriøse snøscooter-organisasjoner i Norge ønsker ikke at det skal være fritt frem. De ønsker ett tilrettelagt løypenett, vedtatt av den enkelte kommune, ikke bestemt av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune er best skikket til å tilrettelegge løypenettet i sin kommune. Norge er så stort at det er plass til fritidsbåter, skiløpere og snøscooterkjørere.

Straffen for ulovlig kjøring er for lav.

Man risikerer i dag bøter i størrelsesorden 10000- 15000,kroner – for ulovlig snøscooter-kjøring. I tillegg kan politiet beslaglegge snøscooteren. I det nye Forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning foreslås det i tillegg fengsel i inntil ett år hvis man forringer noen sin mulighet for å oppleve stillhet og ro.

Man kan i dag utføre særdeles grov vold mot andre før man blir idømt fengsel på ett år. Promillekjøring med bil, med ca 2-3 i promille vil normalt gi 20 til 30 dagers betinget fengsel og ca 15.000, – i bot.

Nå er det på tide at noen setter foten ned og aksepterer snøscooteren som et nyttig fremkomstmiddel. Det er greit med en viss regulering, men man trenger ikke å overregulere. Snøscooteren er kommet for å bli også her i Norge.Les også:

• Lav bemanning gir høyere sykefravær
• Stor støtte til islamister i Danmark. Frykter det samme i Norge
• Med flatskjerm på cellene
• Vil øke bemanningen innen helsesektoren, og få ned sykefraværet
• Strid i Fremskrittspartiet om hijab-forbud