Lov og orden


Den liberale norske flyktninge-, asyl- og innvandringspolitikken, de lave straffereaksjonene og manglende bevilgninger til politiet, domstolene og fengselsvesenet har ført til en sterk økning av alvorlig kriminalitet i Norge de siste årene.

Demokratene vil bekjempe kriminalitet blant annet gjennom følgende politikk:

- Den øvre strafferammen for overlagte drap økes til fengsel for livstid, og alle andre straffer for voldsforbrytelser, seksualforbrytelser og narkotikaforbrytelser økes kraftig.

- Minimumsstraffene for drap, vold, narkotikaforbrytelser og seksualforbrytelser økes kraftig. – Straffen for profesjonell langing og bakmenn likestilles med overlagt drap.

- Dersom en person dømmes for flere kriminelle handlinger på samme tid, skal det utmåles en straff for hvert enkelt lovbrudd, og straffene for hvert enkelt lovbrudd summeres deretter opp til den endelige straffen. Det gis ingen kvantumsrabatt.

- Dersom en person dømmes for andre gang, skal straffen for den forbrytelsen han har begått automatisk dobles. Tredje gang skal den tredobles osv.

- Straffene for seksualforbrytelser mot barn skjerpes betraktelig. Ingen personer som er dømt for pedofile overgrep, får slippe ut av fengsel etter endt soning, med mindre denne frivillig godtar en behandling i form av medisinsk behandling som fjerner seksualdriften.

- Det opprettes et register over pedofile som er dømt for overgrep mot barn. Deler av registeret kan gjøres offentlig tilgjengelig.

- Alle fengselsstraffer skal sones fullt ut. Samtlige straffedømte skal følges opp og kontrolleres av fengselsomsorgen i minst 3 måneder etter at straffen er sonet. Et fengselsår er et kalenderår.

- Det skal ikke innvilges permisjoner fra fengselet for personer som er dømt for pedofile overgrep, med mindre disse er underlagt en behandling med medisiner som fjerner seksualdriften. Andre fanger skal kunne innvilges permisjoner etter at 2/3 av straffen er sonet. Permisjonsadgang er ingen

rettighet. Det skal være strenge regler for å få permisjoner. Dersom en innsatt ikke kommer tilbake fra permisjon til rett tid, skal det betraktes som rømning og straffes som en egen forbrytelse med strenge straffereaksjoner.

- Dersom en fange begår en alvorlig kriminell handling under en rømning eller permisjon fra fengselet, skal han starte soningen av straffen på nytt uavhengig av hvor lang tid han allerede har sonet.

- Det skal bare unntaksvis kunne idømmes betingede dommer eller samfunnstjeneste, hovedsakelig for førstegangs forseelse eller under minste soningsalder, og under ingen omstendighet til personer som dømmes for vold, seksuelle overgrep eller narkotikaomsetning. Samfunnstjenesten skal vare i like mange dager som fengselsoppholdet ville vart, med full arbeidsdag.

- Likskjending er et meget grovt overgrep og bør straffes vesentlig strengere enn i dag.

- Det bør bygges opp et nasjonalt DNA-register av alle mennesker i Norge. DNA-registeret er et uvurderlig hjelpemiddel, både for oppklaring av forbrytelser, samt identifisering av ofre i forbindelse med katastrofer og dødsfall. Som en begynnelse bør det tas DNA-prøver ved alle innleggelser på sykehus samt fødsler. I tillegg skal det tas prøver av alle som dømmes ved norske domstoler og av alle asylsøkere og innvandrere som kommer til Norge.

- Fengselsvesenet må styrkes slik at en person som får sin endelige dom, kan overføres direkte fra rettslokalet til soning i fengsel. Dersom dommen blir avsagt i lagmannsretten, skal den dømte plasseres i forvaring i den perioden det tar før dommen er rettskraftig, eller til en eventuell anke til Høyesterett er ferdigbehandlet.

- Fengselsvesenet må rustes opp med økte midler slik at bemanningsnormene ivaretar de ansattes sikkerhet, og slik at det til enhver tid er tilstrekkelig med soningsplasser, både i forbindelse med varetektsoning og endelig soning.