Et nasjonalt folkeparti. Demokratenes stortingsvalgprogram for 2017–2021 presenterer vår politikk for å bygge det Norge vi er glad i.

Demokratene i Norge hadde sitt landsmøte i Kristiansand 18. februar, 2017, og vi vedtok et program som vi går til valg på for Stortingsperioden 2017-21. Landsmøtet instruerte det nye sentralstyret om å utforme et prinsipprogram basert på arbeidsprogrammet, og sentralstyret fikk også autorisasjon til å endre enkelte punkter.  I programmet vårt er vi ideologisk tydelige, og vi har rett og slett Norges beste partiprogram med bedre løsninger enn alle andre partier.

Les også vårt kortere prinsipprogram som sier mye om om hvem vi er og hvorfor vi er.

Program for stortingsperioden 2017–2021

1. DEMOKRATENES IDEOLOGI OG GRUNNSYN

2. LANDETS STYRING
2.1 Selvstyre
2.2 Direktedemokrati
2.3 Kommunen
2.4 Offentlige etater og direktorater
2.5 Monarkiet
2.6 Det norske flagg og riksvåpen
2.7 Valgordningen
2.8 Rettsikkerhet
2.9 Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet
2.10 Fylkeskommunen
2.11 Fylkesmannsembetet

3. FINANSPOLITIKK
3.1 Sosialkonservativt økonomisk system
3.2 Skatte og avgiftssystemet
3.3 Arveavgift
3.4 Boligskatt og eiendomsavgift
3.5 Bilavgift
3.6 Små og mellomstore bedrifter
3.7 BSU for ungdom
3.8 Fattigdom i Norge
3.9 Digitalisering av byråkratiet
3.10 Handlingsregelen
3.11 Kildeskatt på pensjoner i utlandet
3.12 Ligningsverdi på bolig
3.13 Alderspensjon
3.14 Etterlattepensjon
3.15 Uførhet
3.16 Pleiepenger
3.17 Skatte klasse 2
3.18 Skatt på mat
3.19 Statens pensjonsfond – utland (SPU)
3.20 Alkohol og tobakk
3.21 Engangsstønad
3.22 Boligpolitikk

4. UTENRIKS OG FORSVAR
4.1 Norge og verden
4.2 Nordisk samarbeid
4.3 Nordområdene
4.4 Alliansepolitikk – NATO
4.5 Det norske forsvaret
4.6 Heimevernet
4.7 Israel og Midtøsten
4.8 Terror – samfunnssikkerhet
4.9 FN
4.10 EU, EØS OG Schengen
4.11 Handelsavtaler
4.12 Internasjonal bistand
4.13 Globalisering
4.14 Menneskerettigheter
4.15 Nordmenn i utlandet
4.16 Utenriksdepartementet
4.17 Cyberforsvaret
4.18 Beredskapslager
4.19 Masseødeleggelsesvåpen

5. LOV OG ORDEN
5.1 Kriminalitet
5.2 DNA analyser
5.3 Domstolene
5.4 Høyesterett
5.5 Fri rettshjelp
5.6 Forebygging
5.7 Gjengangere
5.8 Organisert kriminalitet
5.9 Politi
5.10 Rehabilitering
5.11 Soningskø
5.12 Overvåking og telefonavlytting
5.13 Fengsel og kriminalomsorg
5.14 Innsats mot radikalisering
5.15 Trygdemisbruk og svindel
5.16 Tvangsekteskap
5.17 Samarbeid mot vold
5.18 Økt kompetanse
5.19 Voldtekt
5.20 Lokalt engasjement avgjørende
5.21 Narkotika
5.22 Kjønnslemlestelse/Omskjæring

6. INNVANDRING OG ASYLYLPOLITIKK
6.1 Asylsøkere og flyktninger
6.2 Avslag på søknad
6.3 Oppholdstillatelse
6.4 Flyktning leire i nærområdet
6.5 Kvoteflktninger
6.6 Ingen særbehandling
6.7 Ulovlige innvandrere
6.8 Arbeidsinnvandring
6.9 Familiegjenforening
6.10 Statsborgerskap
6.11 Koranskoler
6.12 Integrering

7. HELSE OG OMSORG
7.1 Eldreomsorg og eldrehelse
7.2 Rett tjeneste til rett tid
7.3 God måling av kvalitet
7.4 Brukeren skal bestemme
7.5 Demens
7.6 Egenandeler
7.7 Øremerket tilskudd
7.8 Velferdsteknologi
7.9 Forebygging
7.10 Fastlegeordningen
7.11 Folkehelse
7.12 Fysisk helse
7.13 Kreft
7.14 Rehabilitering
7.15 Reservasjonsrett
7.16 Ruspolitikk
7.17 Røyking
7.18 Honnør politikk
7.19 Privat import av legemidler
7.20 Psykisk helse
7.21 Funksjonshemmede
7.22 Det neste store helseløftet
7.23 Helsestasjoner
7.24 Skolehelsetjenesten
7.25 Psykisk helse
7.26 Sykehusene
7.27 Sykehusene – Styringsmodell
7.28 Bedre behandling redder liv
7.29 Desentralisering
7.30 Sykepleiere og omsorgsarbeidere
7.31 Tannhelse
7.32 Abort, ultralyd og assistert befruktning
7.33 Aldershjem og sykehjem
7.34 Gen og bioteknologi
7.35 Ambulansetjenesten
7.36 Aktiv dødshjelp
7.37 Legevakt
7.38 Organdonasjon

8. FORSKNING OG UTDANNING
8.1 Grunnskolen
8.2 Realfagsløft
8.3 Skolefritidsordningen
8.4 Karakterer
8.5 Tidlig hjelp
8.6 Rådgivningstjenesten
8.7 Videregående skole
8.8 Fraværsgrensen
8.9 Omlegging av kompendium
8.10 Satsing på flere læreplasser
8.11 Høyere utdanning
8.12 Internasjonalt nettverk
8.13 Satsing på studenter
8.14 Rustet for fremtiden
8.15 Forskning
8.16 Taktskifte i forskningspolitikken
8.17 Aktiv med de beste universitetene i verden
8.18 Mat i skolen
8.19 Private skoler
8.20 Lærerutdanning og kvalitet på lærerne
8.21 Fagskoler
8.22 Studiefinansiering
8.23 Skolemiljø

9. FAMILIEPOLITIKK
9.1 Familien
9.2 Barnehage
9.3 Barnevern
9.4 Single og aleneboere
9.5 Andre samlivsformer
9.6 Likestilling
9.7 Ungdomspolitikk

10. LANDBRUK, FISKE OG SKIPSFART
10.1 Landbruk og skogbruk
10.2 Kulturturisme og landbruket
10.3 Mattrygghet
10.4 Beredskapslager
10.5 Dyrevelferd
10.6 Fiskerinæringen
10.7 Havbruk
10.8 Flåtestruktur
10.9 Havner
10.10 Skipsfart
10.11 Verftsindustrien
10.12 Kystforvaltning og sikkerhet

11.MILJØVERN OG NATURVERN
11.1 Naturvern og friluftsliv
11.2 Rovdyrpolitikk
11.3 Jakt og fangst
11.4 Biomangfold
11.5 Klima
11.6 Avfallshåndtering
11.7 Forurensing og utslipp

12. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON
12.1 Økte investeringer
12.2 Samferdselsprosjekter
12.3 Veier og biler
12.4 Kollektivtransport
12.5 Luftfart
12.6 Infrastruktur
12.7 Bredbånd og telefon
12.8 Post

13. KULTUR OG MEDIEPOLITIKK
13.1 Kulturarven
13.2 Musikk og teater
13.3 Offentlig støtte
13.4 Idrett
13.5 TV, radio og NRK
13.6 Aviser og pressestøtte
13.7 Frivillige organisasjoner
13.8 Arkiv, bibliotek og museer
13.9 Åndsverk og rettigheter
13.10 Film
13.11 Svømming

14. RELIGION OG ETIKK
14.1 Kristendommen og Grunnloven
14.2 Den norske kirken (Dnk)
14.3 Andre trossamfunn
14.4 Islam
14.5 Religionsfrihet
14.6 Religionsfaget i skolen

15. ARBEID OG VELFERD
15.1 Arbeidsliv
15.2 Midlertidig ansettelser
15.3 NAV
15.4 Seniorpolitikk
15.5 Uførhet
15.6 Sykelønnsordning
15.7 Arbeidsinnvandring
15.8 Dagpenger
15.9 Arbeidsmarkedstiltak
15.10 Velferd
15.11 Folketrygden
15.12 Offentlig tjenestepensjon
15.13 OTP (Obligatorisk tjenestepensjon)
15.14 Avtalefestet pensjon (AFP)
15.15 Søndagsåpne butikker
15.16 Bemanningsbyråene

16. INDUSTRI OG NÆRINGSPOLITIKK
16.1 Industri og næringsliv
16.2 Reiseliv
16.3 Mineralnæringen

17. OLJE OG ENERGIPOLITIKK
17.1 Petroleums virksomheten
17.2 Energi


1. DEMOKRATENES IDEOLOGI OG GRUNNSYN

DEMOKRATENE I NORGE – Et sosialkonservativt sentrumsparti.

Demokratene er et parti med nasjonalistisk grunnsyn, som betrakter verdikonservativisme og den solidariske velferdsmodell som nødvendige forutsetninger for å videreføre vårt gode samfunn, samt skape økonomisk og sosial trygghet. Den demokratiske nasjonalismen, eller patriotismen om en vil, er det viktigste verktøyet for å skape en felles kulturell identitet og den indre solidariteten som ethvert velfungerende samfunn trenger for å blomstre og utvikle seg.

Demokratene vil være en vakthund som vil motarbeide den liberalistiske globaliseringen alle andre politikere i Norge støtter. Vi er det eneste partiet som går mot den liberalistiske globaliseringen som ødelegger vår norske kultur, våre verdier, vår frihet og demokrati. Denne kampen vil vi kjempe både ute og hjemme.

Eiendomsrett og markedsøkonomi er en forutsetning for demokratiet. Forutsetningene for markedsøkonomi er et fritt og uavhengig næringsliv som har fri flyt av varer og tjenester, fri tilgang til markedene og ingen særbehandling eller konkurransehindrende avtaler. For å være et attraktivt land for næringsetablering må Norge ha stabile rammebetingelser med minst mulig byråkrati og skjemavelde. Markedsøkonomi forutsetter også frihandel mellom landene.

Demokratene vil fjerne import- og eksportrestriksjoner og andre handelsbarrierer. Frihandel og markedsøkonomi er forutsetninger for å fjerne fattigdom gjennom økonomisk vekst, å utnytte ressursene optimalt samt å holde pris- og kostnadsveksten lav.

Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Demokratene er ikke globale liberalister, og vil derfor regulere storkapitalen slik at vi ikke blir styrt av multinasjonale bedrifter og kapitalister. Våre norske verdier og kultur blir prioritert høyere enn kortsiktig profittjag.

Vi tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt eller ideologier som sikter mot dette, og stiller oss svært kritiske til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige. Fundamentalt i Demokratenes samfunnssyn er troen på enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv. Demokratene vil derfor bekjempe umyndiggjøringen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer. Demokratene vil forenkle folks liv gjennom å forenkle lovverk, skatte- og trygdesystemer og avgifts- og subsidieordninger. For å øke folks personlige handlefrihet må avgifts- og skattetrykket reduseres.

Demokratene vil motarbeide alle forsøk på sosialisering av næringslivet, unødvendig kapitalopphoping på statens hender og innføring av statskapitalisme og statsdrift. Demokratene vil kjempe for bedre vilkår for de vanskeligstilte og fattige, samt være en garantist for videreutvikling av velferdssamfunnet. Familien, enkeltmennesket og den private eiendomsrett og råderett er de mest grunnleggende bærebjelkene i samfunnet.

Vår politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, samt å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. De politiske nivåer begrenses til kommune og stat.

Demokratene vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Vern om liv og trygghet for alle vil sikre et samfunn preget av medmenneskelighet. Norsk kultur skal videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår kulturelle arv. Demokratene vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Demokratene vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal ikke styres av globale kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig og miljøvennlig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk, vil vi sikre retten til våre havområder, styrke vårt næringsliv, vårt miljø og vår kultur. Demokratene vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse gir en bærekraftig utvikling og høsting.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Demokratene styrke et mangfoldig og livskraftig samfunn. Desentralisering av makt vil gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Slik vil Demokratene styrke de sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle – uansett hvor man bor i landet. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles. Demokratene ønsker en blandingsøkonomi med naturlig maktfordeling mellom privat sektor og offentlig sektor.

Demokratene mener at stabil bosetting gir de beste forutsetninger for å skape et samfunn preget av trygghet og samhold. Vi vil derfor arbeide for at folk flest skal ha arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine sosiale nettverk.

Demokratene er for desentralisering av statlige arbeidsplasser. For å hindre den sterke sentraliseringen går Demokratene inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. Slik vil Staten oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Det vil bli skapt flere arbeidsplasser, større trygghet, mer mangfold og ikke minst økt trivsel i distriktene, samtidig som presset i byene reduseres.

Demokratene ønsker likeverd og likestilling for alle. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke hindre lik behandling. Demokratene vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

Demokratene er imot norsk medlemskap i EU og EØS og er motstander av Schengen – avtalen. Norge bør basere sitt forhold til EU på en handelsavtale som gir oss mulighet til å sikre nasjonal kontroll over arbeidsmarked, naturressurser og nøkkelbedrifter. Grensekontrollen gjeninnføres mot EU. Demokratene vil fremme et likeverdig samarbeid mellom selvstendige og folkestyrte nasjoner. Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

I samvittighetsspørsmål stilles Demokratenes medlemmer fritt.

• Vi vil verne om demokratiet, medmenneskelige og kristne grunnverdier.
• Vi vil verne om kongehuset.
• Vi vil legge til rette for økologiske og bærekraftige verdier.
• Vi vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de viktigste rammer for enkeltmenneskets trygghet og utvikling.
• Vi vil arbeide for stabile samfunnsforhold ved å gi folk arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk.
• Vi vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.
• Vi sier Nei til norsk medlemskap i EU, EØS og Schengen.

Demokratenes stortingsvalgprogram for 2017-2021 presenterer vår politikk for å bygge det Norge vi er glad i.


2. LANDETS STYRING

2.1 SELVSTYRE
Grunnloven er grunnlaget for det norske folkestyret. Gjennom Grunnloven er vi sikret ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet. Norge skal være et selvstendig og uavhengig rike basert på de verdiene vi har fått gjennom vår kristne kulturarv og humanismen. Norge skal styres gjennom lover vedtatt av Stortinget, eller av folket selv gjennom folkeavstemninger. Demokratene ønsker et vennskapelig samarbeid med alle demokratiske og frihetselskende nasjoner i verden, men vi kan ikke akseptere at Norge avgir suverenitet til noen overnasjonale utenlandske organer.

Vi vil derfor trekke Norge ut av alle slike avtaler fra EU, EØS og Schengen. Grenseposter bør gjenopprettes straks med bevæpnet personell. Demokratene vil ikke delta i noen regjering eller aktivt støtte opprettelsen av noen regjering uten at folket blir spurt i en folkeavstemning om vårt medlemskap i Schengen og EØS. Demokratene stiller seg også positivt til å åpne for bruk av bindende folkeavstemninger i saker som har stor betydning for landets suverenitet og egenart. Initiativet til folkeavstemning skal kunne komme fra vanlige folk og fra politikere, etter fastsatte regler.

2.2 DIREKTEDEMOKRATI
Demokratene har en grunnleggende tillit til at folk flest selv har forutsetninger for å ta demokratiske beslutninger om viktige spørsmål. Derfor ønsker vi i mye større grad forpliktende folkeavstemninger. En modell kan være å samle for eksempel 100.000 underskrifter med krav om en nasjonal folkeavstemning om et tema. Disse underskriftene kan samles inn via elektronisk ID som er utstedt av myndighetene, men reelle signaturer er også akseptabelt. Kun norske statsborgere har rett til å delta i folkeavstemninger. Vi ønsker også at forpliktende folkeavstemninger i mye større grad skal brukes i lokale spørsmål.

I det opprinnelige demokratiet i Athen i antikken kunne en hver som hadde et flertall av folket i ryggen, tvinge sin vilje på den politiske eliten ved å kreve at det aktuelle spørsmålet ble tatt opp til votering i folkeforsamlingen. I dagens system er folkets reelle makt begrenset, men Demokratene i Norge ønsker et politisk system der folket får reel makt slik det hadde i antikkens demokrati i Athen. Overgangen til direkte demokrati innebærer en radikal overføring av makt fra landets elite til folket.

2.3 KOMMUNEN
Demokratene mener at kommunene er selve grunnmuren i lokaldemokratiet. Kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Demokratene vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med økt brukermedvirkning og delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av.

I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen, uavhengig av kommunal økonomi, gjennom statlig differensiert stykkprisfinansiering. Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og som ikke ved annen lov er lagt til andre.

Vi vil advare mot at regjeringen pålegger kommunene nye oppgaver uten de nødvendige økonomiske forutsetninger er oppfylt. Demokratene vil arbeide for minimumsstandarder på det sosiale feltet, slik at den gir den samme sikkerheten uavhengig av hvilken kommune en borger bosetter seg i. Dersom staten gjennom nye lover og regler pålegger et underordnet forvaltningsnivå økte utgifter, må staten finanansiere disse ved øremerking.

Veien fra folk flest til makten på Stortinget og i regjeringskvartalene er ofte lang og kronglete, og vi er derfor reelt opptatt av å styrke lokaldemokratiet, med særlig vekt på det direkte demokratiet. Folkeavstemninger og innbyggerinitiativ er viktige i denne sammenheng.

2.4 OFFENTLIGE ETATER OG DIREKTORATER
Direktoratene vi ser i dag er på mange måter et resultat av EØS. Direktoratene som fagmyndighet bør slås sammen med etatene igjen fordi det vil synliggjøre fagstatsrådens politiske ansvar.

2.5 MONARKIET
Demokratene vil at Norge skal forbli et konstitusjonelt monarki som beskrevet i Grunnloven. Demokratene ønsker å verne om Monarkiet som er en vesentlig del av vår politiske og kulturelle historie. Vi forbinder folkets og landets identitet med Kongehuset, som vi viser en stor lojalitet ovenfor. Til gjengjeld har Kongehuset en forpliktelse til å verne om folkets og landets selvstendighet. I en verden i endring er det viktig for folk å ha en trygg posisjon i en kultur i et land som uttrykker de verdier som folk setter pris på. Norges kongefamilie er unik for vårt land. Hvis vi mister vår unikhet og egenart, vår rett til å bestemme over sine egne saker, opphører vi å eksistere som nasjon.

2.6 DET NORSKE FLAGG OG RIKSVÅPEN
Det norske flagg er Rødt, Hvitt og Blått med kors. Dette skal bestå uforandret. Det norske riksvåpen med Løve, Øks og Kors skal bestå. Løven symboliser Juda Stamme, Øksen symboliser Olav Den Helliges kristning av Norge, og samlet står det for den Jøde-Kristne tradisjon. Kongeflagget er ifra 1305 og symboliserer det samme som Riksvåpenet, innført av Kong Sverres ætt I 1305. Norges nasjonaldag må ikke samordnes eller integreres med andre staters markering.

2.7 VALGORDNINGEN
Demokratene ønsker en mest mulig demokratisk valgordning. En forutsetning for et velfungerende demokrati er en valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser hva gjelder både politikk og personer. Demokratene i Norge vil derfor endre valgordningen slik at velgerne stemmer på personer som de har tillit til, i stedet for på partier. Personene som velges inn i folkevalgte forsamlinger vil i et slikt system bli mer lydhøre overfor velgerne og mindre lydhøre overfor partipampene. Dermed flyttes makt fra partipampene til folket.

Demokratene vil stimulere til økt valgdeltakelse. Vi vil legge ned fylkestingene og endre dagens valgordning slik at valg til kommunestyrer og til Stortinget gjennomføres samlet hvert fjerde år. En slik ordning vil gjøre det enklere for partiene å presentere sammenhengen i politikken på lokalt og nasjonalt nivå. Det gir også en mer effektiv valgordning når ressurser for gjennomføring av valg konsentreres til hvert fjerde år. En slik endring av valgordningen kan også bidra til å øke valgoppslutningen.

Demokratene vil videreføre dagens ordning med utjevningsmandater ved stortingsvalg. Demokratene mener det er kun norske statsborgere som skal ha rett til å stemme og stille til valg i kommunevalget. Utenlandske statsborgere bør ikke delta i kommunevalget eller kunne velges. Norske statsborgere bosatt i utlandet kan behandles som fastboende, og kan kun stemme ved nasjonale valg. Demokratene ønsker å beholde 18 år som stemmerettsalder ved valg.

2.8 RETTSIKKERHET OG MENNESKERETTIGHETER
Demokratenes grunnsyn bygger på at alle mennesker har visse universelle friheter og rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Dette betyr at vi vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.

Dialog er ikke alltid tilstrekkelig. I slike tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å stå sammen med andre demokratiske allierte for å legge press på enkeltland. Noen ganger er det uansvarlig å opprettholde økonomiske relasjoner og kontakt med enkelte stater. Vi vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner og sanksjoner mot stater som konsekvent bryter menneskerettighetene på en særlig brutal måte eller som står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land.

Rettssikkerhet er viktig for å sikre de individuelle friheter. Staten er ikke ufeilbarlig. Statens makt kan føre til overgrep mot innbyggerne. Noe vi har sett mange eksempler på. I myndighetsutøvelsen må statens oppgave ikke begrense eller regulere rettighetene til enkeltpersoner, men verne og beskytte rettighetene. Uansett hvor de konstitusjonelle rettigheter eller andre grunnleggende rettigheter er i faresonen, bør Stortinget utarbeide lovgivning for å sikre effektiv rettslig kontroll av myndighetenes atferd.

Menneskerettighetene skal sikre grunnleggende rettigheter til enkeltpersoner i forhold til staten og borgerne. Menneskerettigheter må ikke misbrukes for politisk agitasjon, slik som å begrense ytringsfriheten, eller bryte ned nasjonen eller landets suverenitet.

2.9 YTRINGSFRIHET OG FORSAMLINGSFRIHET
Demokratene vil opprettholde ytringsfriheten og forsamlingsfriheten. Disse rettighetene har vært avgjørende for utviklingen av demokratiet. Begrensning på denne rett omfatter risikoen for menings sensur og misbruk av makt.
Et politisk flertall bør i et demokrati aldri anse seg selv som politisk korrekt eller avfeie andres synspunkter som mindreverdige. En regjering skal ikke diskriminere eller avvise meninger som deles av store deler av befolkningen.

De må ikke misbruke sin makt eller reiser spørsmål om folks legitimitet over ideer. Foreninger som tar sikte på å oppnå sine mål ved vold, oppfordring til vold eller lignende må oppløses av retten. Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.

2.10 FYLKESKOMMUNEN
Demokratene vil fornye norsk forvaltning for å redusere offentlige kostnader og byråkrati. Fylkeskommunen har ikke tilstrekkelig legitimitet som selvstendig forvaltningsnivå. Fylkeskommunen har vært, og er, et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Vi vil derfor legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Uavhengig av antall folkevalgte forvaltningsnivå bør fremtidig oppgavefordeling i offentlig forvaltning rasjonaliseres og effektiviseres. Dette innbefatter også oppgaver som tilligger regional og statlig sektorpolitikk. Det er etablert en rekke statlige, regionale institusjoner med betydelig byråkrati og innvirkning på det lokale, regionale og nasjonale demokratiet.

2.11 FYLKESMANNSEMBETET
Demokratene mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør gjennomgås med tanke på avvikling. Deler av embetets oppgaver knyttet til innsigelser etter plan- og bygningsloven kan utføres av en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll.


3. FINANSPOLITIKK

3.1 SOSIALKONSERVATIVT ØKONOMISK SYSTEM
Demokratene er et sentrumsparti som ønsker en blandingsøkonomi med en maktbalanse mellom offentlig og privat sektor. På denne måten kan man beskytte den enkelte mot «overgrep» fra både offentlige og private maktgrupper. Forutsetningene for én sosial konservativ økonomisk system bygger på fri flyt av varer og tjenester, fri tilgang til markedene, frie og like vilkår slik at norsk næringsliv ikke skal få ulempe ved avgifter som virker konkurransehemmende og setter arbeidsplasser i fare.

Demokratene vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Staten må legge gode rammer for en velfungerende sosial konservativt økonomisk system som stimulerer til verdiskaping og velstand og styre sine finanser på en ansvarlig og forutsigbar måte. Det må skapes tillit mellom næringslivet, innbyggerne og offentlige myndigheter. Næringslivet er avhengig både av gode rammevilkår for den enkelte næring, og av et godt investeringsklima med forutsigbare rammer for inflasjon, renter og kronekurs. Folks trygghet i hverdagen handler om en sunn økonomisk utvikling og orden i de økonomiske forhold. Demokratene vil legge til rette for dette.

Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor. En for stor offentlig sektor vil trenge så stor finansiering fra privat sektor at det vil hemme verdiskapingen. Offentlig sektor må slankes og effektiviseres slik at innbyggerne får bedre tjenester.

Dette skal vi klare uten EØS og Schengen ved gode handelsavtaler med partnere i Europa og andre kontinenter som vi har gjort gjennom århundrer. Demokratene tror på å omlegge formuesskatten for å styrke bedriftenes tilgang på privat kapital og fjerne konkurranseulempen for norskeide arbeidsplasser. For at industri kan kunne finne Norge attraktivt for etablering må det skje via mindre skjemavelde og lavere etableringskostnader.

Ett sosialkonservativt økonomisk system fordrer at staten som lovgiver, kunde, regulator og dømmende makt ikke misbruker sin stilling, slik at det ikke kan stilles tvil om statens rolle. Demokratene tror og vil jobbe for sterkt privat eierskap. Det skal lønne seg å skape industriplasser, og det skal lønne seg å arbeide i private næringer. Vi skal alltid verne om de som ikke har mulighet for å være i arbeid, men det må aldri være tvil om at arbeide skal være mer lønnsomt enn trygd. Demokratene tror på mindre byråkrati som vil gjøre hverdagen enklere for den enkelte borger generelt og næringslivet spesielt.

Demokratene er motstander av statlig monopol som kan utkonkurrere næringslivet. Demokratene mener at staten skal selge seg ut av næringslivet, men legge forholdene til rette for høy sysselsetting og konkurransekraftig næringsliv. Viktige samfunnsmessige områder som jernbane, postvesen, og voldsmonopol må forbli under statlig styring og eierskap.

Ett hovedmål for Demokratene er forsynings og beredskaps politikk for nasjonen. Dette vil fordre at visse næringer vil ha behov for støtte. Bedrifter skal ikke forskjellsbehandles, gis særfordeler eller ha subsidier. Våre skatte og avgiftssystemer må være langsiktige og forutsigbare. Vårt mål som politisk parti er å bygge opp under næringslivet og arbeidstakerens plass i vårt samfunn.

Nasjonens velstand er avhengig enkeltmenneskets daglige innsats og bidrag i produktiv virksomhet. Vi tror på arbeid som en med faktor til trivsel og god helse. Demokratene tror på menneskets evne og muligheter til å finne sin utdanning, sin plattform og sitt arbeide på bakgrunn av samfunnets skiftende krav. Demokratene vil bygge oppunder enkeltmenneskets valgfrihet og fordrer at enkeltindividet skal finne sin arbeidsplass eller næring.

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Demokratene vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Demokratene går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Demokratene vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering. Demokratene vil ha lavere arbeidsgiveravgift i hele landet.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgifts byrden på. Demokratene vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Demokratene vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige ytelser.

Selv om staten har store verdier må man unngå en situasjon hvor gode velferdsordninger og høyt statlig forbruk over tid gjør at statens økonomi ikke er bærekraftig. Demokratene mener Norge er på vei inn i en slik situasjon, og mener det er behov for å erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Demokratene mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det bør legges til grunn at statens forbruk ikke skal vokse mer enn bruttonasjonalproduktet.

Dagens handlingsregel godkjenner kjøp av aksjer og tilførsel av egenkapital til statlige selskaper som såkalte «formues omplasseringer». Slike formues plasseringer foretas utenfor handlingsregelen. Denne praksisen må også gjelde samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og store kapitalvarer. Dette vil innebære at viktige vei- og baneprosjekter som i dag skaper flaskehalser i transportnettet, vil kunne løses langt raskere og samtidig gi et godt grunnlag for økonomisk vekst. Det samme vil gjelde for blant annet investeringer innen helsevesenet, politiet og IKT.

Dagens skattesystem stimulerer i for stor grad til gjeldsopptak og i for liten grad til sparing. Disse skjevhetene må rettes opp og det må i større grad stimuleres til sparing. Det vil også være en viktig strategi for å sikre langsiktig eierskap i norsk næringsliv. Demokratene tror at arbeidsgivere og arbeidstakere uten statens inngripen vil finne de lønns- og arbeidsforhold som fordres for økonomisk vekst og velstand. Derfor tror vi også på full organisasjonsfrihet.

Demokratene tror på full organisasjonsfrihet hvor arbeidslivets regler om streik og lockout er lovlige virkemidler mellom arbeidstakere og arbeidstakere. Staten skal ikke blande seg inn i disse konflikter med unntak av fare for helse og liv.

DEMOKRATENE VIL:

• Omlegge formuesskatten for å styrke bedriftenes tilgang på privat kapital og fjerne konkurranseulempen for norskeide arbeidsplasser.
• At staten skal selge seg ut av næringslivet, men legge forholdene til rette for høy sysselsetting og konkurransekraftig næringsliv.
• Ha lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen.
• At bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved skattemessige fordeler med fondsavsetninger.
• At småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering.
• Ha lavere arbeidsgiveravgift i hele landet.
• Ha reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.
• Ha et enklere og mer rettferdig skattesystem.
• Ha mindre byråkrati som vil gjøre hverdagen enklere.
• Erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken.
• Skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet.
• At det innføres dobbel barnetrygd i forhold til dagens nivå og at det integreres i skattesystemet.
• At dagens forbrukeravgift på strøm fjernes og det gjeninnføres tilskudd til utjevning av nettleie.
• At taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå.
• Ha mindre skjemavelde og lavere etableringskostnader.

3.2 SKATTE OG AVGIFTSSYSTEMET
Demokratene er av den oppfatning at skattepolitikken skal sikre inntekter til nasjonen, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø og fremme sysselsetting. Skatte- og avgiftssystemet gir viktige og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv, og innretningen av skattesystemet har stor betydning for verdiskapingen.

Skattesystemet bygger på noen prinsipper som ligger fast i Demokratenes videre arbeid for framtidens skattesystem:
• Rettferdig og omfordelende. Demokratene vil kjempe for et skattesystem som skal sikre framtiden for dagens og neste generasjon nordmenn. Dette kan best gjøres med ett rettferdig skattesystem. Demokratene sitt skattesystem skal bygge på en progressiv skattemodell. Samtidig vil Demokratene omlegge formueskatten. Dette for å styrke dagens næringsliv, legge egen kapital for omstruktureringer som næringslivet må gå igjennom, samtidig.
• Lav og bred. Brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, og forbruk, gjør det mulig å holde skattesatsene lavere enn de ellers måtte vært. Brede grunnlag (implisitt færre unntak og hull) er det beste utgangspunktet for å sikre høye skatteinntekter til lavest mulig kostnader for samfunnet.
• Effektivt, enkelt og forutsigbart. En investeringsbeslutning bør være den samme før skatt som etter. Dagens skattesystem favoriserer i stor grad lavproduktive investeringer i bolig og eiendom. Markedskorrigerende skatter skal begrenses slik at norsk industri og næringsliv ikke skal ha konkurransehemmende skatter og avgifter som setter arbeidsplasser i fare. Her er kan nevnes sukkeravgiften, flyseteavgiften, og andre hemmende avgifter og skatter.

3.3 ARVEAVGIFT
Demokratene vil ikke gjeninnføre arveavgift. Den er usosial, den er en dobbel byrde på de pårørende og deres familier.
I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men arveavgift har i mange tilfeller vært til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for landets næringsliv og utviklingsmuligheter.

3.4 BOLIGSKATT OG EIENDOMSAVGIFT
Demokratene ønsker sterke økonomiske husholdninger. Ikke som i dag der norsk husholdning har en av de høyeste gjeldsgradene i verdenstoppen. Dette skaper fare for husholdningene generelt, men også stor fare for en framtidig økonomisk krise i finanssektoren. Derfor går Demokratene mot enhver avgift som kan svekke norske husstander!

En trygg boligsituasjon er viktig for familien. Demokratene vil derfor sikre at flest mulig kan eie sin egen bolig. For å gjøre det lettere å kjøpe eller arve bolig, må dokumentavgiften avvikles og arveavgiften må ikke gjeninnføres. For å sikre at familien klarer sine løpende utgifter til vedlikehold og eventuelle lånerenter bør formuesskatten og eiendomsskatten avvikles. Demokratene er imot fordelsskatt på bolig.

DEMOKRATENE VIL:

• At bolig- og eiendomsskatten skal fjernes og kommunene gis kompensasjon for inntektstapet av Staten.

3.5 BILAVGIFT
Norge er et langstrakt land hvor bilbruk er en nødvendig del av infrastrukturen. Demokratene vil derfor at bilrelaterte avgifter som engangsavgift ved kjøp av ny bil, årsavgift og omregistreringsavgift skal reduseres betydelig. Vrakpanten skal økes. Slik vil bilparken fornyes og bli mer trafikksikker og miljøvennlig. Bilrelaterte avgifter skal i større grad være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet.

En ny bilpark forurenser mindre. Derfor vil Demokratene arbeide mot lavere kjøpsavgift enn i dag. Bilparken bør skiftes ut regelmessig. Dette gjør veiene tryggere, det gir bedre miljø, og ikke minst en bedre samfunnsøkonomisk modell som sikrer bedre inntekter til Norge. En viktig ambisjon er å få ned CO2 utslipp, men også partikler fra NOX. Sunn konservatisme gir en bedre framtid for neste generasjon.

I flere år har det blitt snakket om å endre bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Avgiftsreduksjonen har skjedd ved at omregistreringsavgiften har blitt redusert, spesielt for næringskjøretøy. Dette er viktige tiltak for blant annet lastebilnæringen.

Hybridbiler og elbiler:
Vi må ikke velge mellom lave lokale utslipp eller lave CO2-utslipp. Vi kan klare begge deler. Det kommer stadig flere biltyper som både har lave CO2-utslipp og lave lokale miljøutslipp. Demokratene vil sørge for at det blir avgiftslettelser på mange hybridbiler. Demokratene tar lokalmiljø svært alvorlig, og har som mål å få ned de lokale forurensingene. El-biler ønskes velkommen! Vi vil legge opp til et meget gunstig avgiftssystem som skal det gjøre det attraktivt å kjøre på strøm. Vi vil gi målrettet tilskudd til kommuner for å installere flere ladestasjoner.

Dieselbiler:
Dieselbiler forårsaker noe mer utslipp av partikler og NOX lokalt, enn bensinbiler. Fra 2008 ble det derfor innført en høyere årsavgift for bensinbiler og dieselbiler uten fabrikkmontert partikkel-filter. I 2008 ble det også innført en midlertidig forhøyet vrakpant for de kjøretøyene med høyest utslipp av NOX og partikler. Dette omfattet hovedsakelig eldre dieselbiler.

Dieselmotorer har lavere CO2-utslipp enn bensinmotorer, men forurenser mer lokalt. Dieselbiler slipper ut opp til 40 ganger mer NO2-gass enn bensinbiler, en gass som kan være svært helseskadelig. Dette berører særlig allergikere, men også andre i de mest belastede byene. Vi må ta de negative effektene dieselbiler har på byluften på alvor. Demokratene vil motsette seg avgifter på NO2 utslippene.

DEMOKRATENE VIL:

• Redusere særavgiftsnivået på bil og bilbruk.
• At avgifter i større grad skal være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet.
• Motsette seg avgifter på NO2 utslippene.
• At det blir avgiftslettelser på mange hybridbiler.
• At vrakpanten økes.
• Momsfritak på sikkerhetsutstyr for bil.
• Redusere avgiftene på drivstoff.
• Legge ned alle bomstasjoner i Norge.

3.6 SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
Etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter er nøkkelen til økt sysselsetting og livskvalitet for folk. En stor andel av norsk verdiskaping skjer i små og mellomstore bedrifter. Derfor ønsker Demokratene bedre rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling. Dette må blant annet skje ved redusert byråkrati og skjemavelde, samt en langsiktig og forutsigbar politikk. På den måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

Demokratene ønsker å gjøre det lettere for bedrifter med lav omsetning å få innvilget årlig momsoppgave (merverdiavgiftsoppgave). Vi mener at dagens maksimalnivå med en omsetning på en million kroner bør økes.
Demokratene vil gjøre dagens stivbente regelverk rundt forskuddsbetaling av skatt for næringsdrivende mer næringsvennlig, slik at næringsdrivende ikke unødig kommer i økonomiske vanskeligheter som følge av dette.

DEMOKRATENE VIL:

• At grensen for halvårlig innrapportering av moms økes til 10 millioner kroner.
• Heve grensen for revisjonsplikt til 10 millioner kroner for alle virksomheter som bruker autorisert regnskapsfører.
• Forenkle krav til HMS for små bedrifter.
• Styrke rettsvernet for små og mellomstore bedrifter.
• Gjøre dagens regelverk rundt forskuddsbetaling av skatt for næringsdrivende mer fleksibelt.

3.7 BSU FOR UNGDOM
Vi er for en heving av BSU-taket. Demokratene mener det samtidig er viktig med andre tiltak. BSU-ordningen er en av flere momenter i en helhetlig politikk rettet mot unges økonomi. Vi ønsker en politikk som bidrar til stabil økonomisk utvikling, sikrer høy sysselsetting og unngår unødig høye renter. Det er vesentlig også for unges muligheter til å etablere seg med egen bolig. Demokratene ønsker derfor å satse videre på ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og kommunene. For å sikre norsk ungdom og etablerende en inngangsbillett til boligmarkedet. En sosial boligpolitikk skaper et bedre samfunn.

3.8 FATTIGDOM I NORGE
Sosial trygghet er en viktig forutsetning for alles deltakelse i samfunnet. Da trengs gode offentlige velferdstjenester. Arbeid til alle er det viktigste virkemiddel mot fattigdom. Svak økonomi svekker også muligheten til å delta på fellesarenaer som koster penger, for eksempel kultur- og idrettsaktiviteter. Det kan gå særlig ut over barn.

Vi vet at det finnes sammenhenger mellom arbeidsledighet og fattigdom, mellom sykdom og fattigdom og mellom alderdom og fattigdom. Disse sammenhengene vil vi arbeide for å redusere. Både den enkelte og samfunnet har ansvar for å gjøre noe med fattigdommen. Tilknytning til arbeidslivet er det viktigste for å hindre fattigdom for den enkelte. Derfor legger også Demokratene opp til en politikk der næringslivet skal gjøres sterkt og konkurransekraftig.

Demokratene vil vektlegge et bredt forebyggende perspektiv, gjennom å bidra til å endre forhold som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv, og innenfor velferdsordningene. Vi skal ha en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende. Det må settes inn virkemidler tidlig, slik at vi hindrer utstøting og sikrer inkludering i arbeidslivet. Arbeid og aktivitet skal lønne seg.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgifts byrden på. Demokratene vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Demokratene vil ha forbud mot salg av gjeld. Fattige har i dag den dårligste rettsikkerheten. Demokratene vil derfor at det skal tilsettes by ombud/ kommuneombud i alle kommuner. Disse skal være politisk ansatt og ivareta enkeltmenneskers rettstrygghet hos offentlige etater.

VI VIL JOBBE FOR FØLGENDE TILTAK:

• Økt bevilgning til program for basiskompetanse i arbeidslivet.
• Bedre studiefinansierings ordning for studenter med nedsatt funksjonsevne.
• Endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag.
• Økt bevilgning til dekning av kommunenes merutgifter til kvalifiserings programmet.
• Økte bevilgninger til bostøtte til trengende norske familier.
• Reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.
• Ha forbud mot salg av gjeld.

3.9 DIGITALISERING AV BYRÅKRATIET
Demokratene vil bygge et samfunn der teknologi vil gjøre det enklere for norske borgere. Det er derfor viktig å utvikle offentlig sektor for å møte nye behov, nye muligheter og for å sikre at innbyggerne støtter opp om de offentlige løsningene. Det bør benyttes et felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester. Dette kan knyttes opp mot dagens nettbankinnloggingssystemer. Det er ingen grunn for det offentlige å utvikle dyre løsninger med varierende suksessgrad når det finnes eksisterende tilbydere i inn- og utland med velfungerende systemer.

En effektiv og fornuftig bruk av IKT kan spare samfunnet for mye byråkrati og unødvendig ressursbruk. Viktige elementer er elektroniske ID og signaturløsninger for alle landets innbyggere, nasjonale ID-kort med innebygd e-signatur, elektronisk postkasse for informasjon fra det offentlige, e-faktura, e-resept, elektronisk pasientjournal, elektronisk overføring av røntgenbilder og omsorgstjenester.

Alle offentlige anbud på IKT-området bør bestå av to komponenter: ett for systemet, og ett for sikring og kontroll av systemet. Disse må tildeles ulike leverandører for å sikre en best mulig kvalitetskontroll av samfunnsviktige portaler hvor store mengder sensitive opplysninger deles.

IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket. Demokratene er motstandere av datalagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger.

Automatisert saksbehandling frigjør tid for saksbehandlerne. Digitalisering bidrar til utvikling og effektivisering. Det sparer både tid og penger. Demokratene vil at flere tjenester skal bli digitale og enklere å bruke.

eResept:
Ordningen med e-resept er innført i hele landet og betyr at folk slipper å få papirresept hos legen, men oppgir bare fødselsnummer eller navn og fødselsdato på apoteket. Hovedfokus er pasienten og det viktigste aspektet er kvalitetsforbedring av hele kjeden og styrking av pasientsikkerheten.

Selvangivelsen og Altinn:
Kombinasjonen av forhånds utfylt selvangivelse for personlige skattytere og elektronisk innlevering har spart innbyggerne for mye tid. Nå sendes det også ut SMS og e-post når selvangivelsen og skatteoppgjøret er tilgjengelig. Skatteetaten har spart inn over 800 årsverk etter innføringen av forhånds utfylt selvangivelse. Når du ikke har endringer, trenger du ikke gjøre noe med selvangivelsen.

Nå trenger du heller ikke levere inn fysisk skattekort til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal hente elektroniske skattekort for sine ansatte. Utsendelse av skattekortene kostet Skatteetaten årlig 30 millioner kroner. Besparelsene for arbeidsgiverne er anslått til 73 millioner kroner. Altinn har hatt en eventyrlig suksess i å utbre elektroniske skjema og tjenester til – i første rekke – næringslivet i Norge. Næringslivet har spart 663 årsverk ved bruk av elektronisk innrapportering i Altinn. Skjemaveldet må ned, registrering av nye virksomheter skal forenkles, skjemavelde skal ned, og prisen for etablering av næring skal også ned! Nye tjenester i Altinn blir lansert flere ganger i året for å tilpasse seg brukernes behov.

Elektronisk faktura
Staten har etablert standarder som gjør sømløs alle-til-alle-sending av elektronisk faktura og kreditnota mulig. Dette skal utvides slik at nærhet mellom borgere og byråkratiet forenkles, og vil innføre saksbehandling over «Chatte systemer» slik at borgere kan saker opp med forvaltningen via elektroniske løsninger enn å vente på et offentlig kontor.

DEMOKRATENE VIL:

• At søknadsskjemaer og relevant informasjon skal være tilgjengelig elektronisk til enhver tid.
• Ha en felles innloggingsportal for alle offentlige tjenester.
• At det lages en klar digital strategi for offentlig sektor.
• Integrere offentlige IKT-systemer.
• Samle det overordnede ansvaret for IKT-politikk og bredbåndsbygging i et departement.
• Innføre lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.
• Gi den enkelte full råderett over sine egne personopplysninger.

3.10 HANDLINSREGELEN
Demokratene mener at våre olje- og gassressurser gir oss gode inntekter direkte til fellesskapet, og skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet. Gjennom Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen gjør vi forbigående inntekter til en evigvarende rikdom for oss og kommende generasjoner. Vi som lever i dag, må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine.

Selv om staten har store verdier må man unngå en situasjon hvor gode velferdsordninger og høyt statlig forbruk over tid gjør at statens økonomi ikke er bærekraftig. Demokratene mener Norge er på vei inn i en slik situasjon, og mener det er behov for å erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Demokratene mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det bør legges til grunn at statens forbruk ikke skal vokse mer enn bruttonasjonalproduktet.

Dagens handlingsregel godkjenner kjøp av aksjer og tilførsel av egenkapital til statlige selskaper som såkalte «formues omplasseringer». Slike formues plasseringer foretas utenfor handlingsregelen. Denne praksisen må også gjelde samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og store kapitalvarer. Dette vil innebære at viktige vei- og baneprosjekter som i dag skaper flaskehalser i transportnettet, vil kunne løses langt raskere og samtidig gi et godt grunnlag for økonomisk vekst. Det samme vil gjelde for blant annet investeringer innen helsevesenet, politiet og IKT.

Demokratene mener handlingsregelen er det viktigste bidraget til trygg økonomisk styring i Norge. Petroleumsinntekter er ingen garanti for at det ikke kan gå galt i norsk økonomi. Mange land har erfart at det er krevende å håndtere inntekter fra naturressurser uten å ødelegge økonomien og den langsiktige vekstevnen.

Handlingsregelen sier at vi hvert eneste år kan bruke om lag 4 prosent av Statens pensjonsfond utland til å løse viktige fellesoppgaver. Regelen hjelper oss til å holde styr på de store, men forbigående, inntektene fra olje- og gassproduksjonen, slik at de også blir til glede for generasjonene som kommer etter oss.

Bruken av inntektene må ikke trappes for mye og for raskt opp. Gjør vi det, presser vi konkurranseutsatte næringer ut, og omstillingene i norsk økonomi kan bli unødig og ubehagelig store, når oljeinntektene etter hvert avtar. Handlingsregelen gjør at finanspolitikken og pengepolitikken kan arbeide sammen for en stabil utvikling i norsk økonomi.

Vi har retningslinjer for den økonomiske politikken vi kan være stolte av, og vi høster internasjonal ros for vår måte å håndtere oljeinntektene på. Mange land skulle nok ønske at de hadde satt mer penger til side da tidene var gode. Finanskrisen har vist oss hvor viktig det å holde orden i eget hus. I tillegg har den vist oss noe like viktig: Det er ikke tilstrekkelig med fornuftige regler for finanspolitikken, dersom det ikke er nødvendig politisk vilje og disiplin til å etterleve dem.

Demokratene mener det er behov for å erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Demokratene mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Demokratene vil følge en forsvarlig bruk av oljepenger.

3.11 KILDESKATT PÅ PENSJONER I UTLANDET
Demokratene mener det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt, men ikke som en toppskatt på eksisterende lokal skatt i utlandet.

Når man etter et langt arbeidsliv, velger å flytte til utlandet, så skal ikke norske pensjonister diskrimineres i forhold til a ndre eldre i utlandet av ulik nasjonalitet. Som takk for innsats så skal vi heller bygge oppunder valgfrihet og glede i pensjonstiden. Det som bør skattlegges er de som tar ledene stillinger i utlandet i offentlig regi. Enten det dreier seg om post som Generalsekretær i NATO eller til toppjobber i FN.

3.12 LIGNINGSVERDI PÅ BOLIG
Vi foreslår at den beholdes slik den er i dag. Demokratene vil derimot redusere skattetrykket for eldre og enslige, slik at det å sitte med egen bolig ikke blir en økonomisk byrde men en glede.

3.13 ALDERSPENSJON
Pensjon skal etter Demokratenes mening sikre muligheten til en verdig pensjonisttilværelse og en økonomisk trygghet i alderdommen. Folketrygden skal omfatte pensjonsytelser til alle medlemmene av folketrygden ved oppnådd pensjonsalder. Pensjon fra folketrygden skal bidra til å sikre at alle får mulighet til en verdig alderdom.
Pensjonsrettigheter opptjenes gjennom innbetaling av premie til folketrygden. Premien skal deles mellom arbeidstaker og – giver. Den enkelte kan selv velge tidspunktet for å ta ut opparbeidet pensjon etter fylte 60 år. Pensjonsytelsen skal stå i forhold til innbetalt premie og opparbeidede rettigheter.

Det skal fastsettes en minsteytelse som alle har rett til etter fylte 67 år – også de som ikke har vært i arbeid eller/og innbetalt premie. Pensjonisten kan velge å ta ut den delen av sin oppsparte pensjons formue, som overstiger garantipensjonsnivået, som en engangsutbetaling – beregnet med utgangspunkt i en på forhånd fastsatt levealder for hvert årskull. Løpende pensjoner ytes livet ut. Demokratene godtar ikke avkortning av opparbeidet pensjon på grunnlag av inntekt, sivil status, eller boforhold.

Demokratene vil derfor fjerne avkortningen på 15 % av grunnpensjonen/garantipensjonen til gifte og samboende pensjonister. Det er uakseptabelt at ny folketrygd gir avkortning av garantipensjonen til pensjonister med lav ytelse, mens de med høyere ytelse ikke får avkortning. Demokratene mener pensjonistene skal ha den samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive og godtar ikke dagens underregulering med 0,75 prosent av løpende pensjoner.

Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank. Årlig innskudd inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) skal være skattfritt. Demokratene godtar ikke at det gis bedre ytelser til personer uten opptjening enn til innbyggere med lang botid og opptjening i folketrygden. Supplerende stønad for dem med kort botid avvikles.
Pensjoner skal beskattes som inntekt, men med et særfradrag for alder. Beskatning av pensjonsytelser med omfordeling innenfor gruppen, eller grupper av pensjonister, aksepteres ikke.

Minstepensjonister trenger et kraftig økonomisk løft. Demokratene finner det umoralsk at mennesker uten tilknytting til landet kan få bedre økonomiske forhold enn de som har tilknytting til Folketrygden gjennom et langt liv. Demokratene mener at landets borgere, de som har slitt, som har strevd, de som er skadet i yrkeslivet, som har gjort sin plikt også skal få sin rett. Derfor vil Demokratene kjempe for de eldre i samfunnet. De skal kunne nyte godt av sine mange år av bidrag. Denne diskriminerende politikken av eldre, vil opphøre hvis Demokratene kommer i posisjon.

3.14 ETTERLATTEPENSJON
Samfunnsutviklingen har ført til at nesten alle voksne, arbeidsføre mennesker i Norge er i arbeid kortere eller lengre perioder i livet. Slik tjener de fleste opp egne rettigheter til pensjonsytelser når pensjonsalderen inntreffer. I fremtiden vil sannsynligvis behovet for pensjonsytelser til etterlatte bortfalle. Fremdeles finnes det imidlertid familier med én forsørger, der de øvrige familiemedlemmene er avhengig av dennes inntekt. Dersom forsørgeren faller fra kan det føre til vanskelige, økonomiske forhold for etterlatte familiemedlemmer. Derfor bør etterlatte ytelsen videreføres inntil videre.

3.15 UFØRHET
Å overføre unge mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvikles bedre rutiner og prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til en mer aktiv og givende tilværelse gjennom deltakelse i arbeidslivet.

De senere års utvikling med et økende antall mennesker som forlater arbeidslivet og går over på varig uføretrygd, er bekymringsfull. Demokratene vil samtidig understreke at personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke er i stand til å delta helt eller delvis i arbeidslivet, skal gis en inntektssikring fra samfunnet som gjør det mulig å ha en verdig tilværelse. Vi vil fjerne avkortningen i uførestønaden for gifte og samboende. Dagens behovsprøvde ordning med barnetillegg beholdes, men vi vil innføre et øvre tak på hva man kan få i uføretrygd, inkludert barnetillegg.

Det må innføres en langt mer fleksibel gradering for å komme inn i uføreordningen, og nedre grense settes til 20 % uførhet. NAV skal ha plikt og ansvar til å følge opp brukerne og gi den nødvendige bistand og veiledning slik at en eventuell restarbeidsevne kartlegges med jevne mellomrom og utnyttes. De som ikke har hatt lønnsinntekt, eller som har hatt for lav inntekt til å få opptjening over minstenivået, skal sikres en minsteytelse i uførestønaden som det går an å leve av.

De uføre skal ha samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Vi vil videre arbeide for at fribeløpet i ny uførestønad økes. Demokratenes utgangspunkt er at ingen under 40 år skal ha varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. De unge skal i stedet ha sammenhengende støtte og god innsats i et utviklingsløp.
Unge uføre som derimot helt åpenbart ikke kan delta i arbeidslivet, som er født uføre, eller har blitt minst 80 % uføre før fylte 26 år, skal sikres ytelsen ung ufør. Vi vil øke tilleggspensjonsopptjeningen for disse.

DEMOKRATENE VIL:

• At uføregraden med jevne mellomrom skal kartlegges.
• At det innføres en hovedregel om at ingen under 40 år skal gis varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart, at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.
• Sikre unge som står i fare for å havne på uføretrygd et eget utviklingsløp.
• Innføre en mer fleksibel gradering for å komme inn i uføreordningen.
• Arbeide for å øke tilleggspensjonsopptjeningen for dem med ytelsen ung ufør.

3.16 PLEIEPENGER
Demokratene er opptatt av å skape et omsorgsfullt og medmenneskelig velferdssamfunn, og med et slikt utgangspunkt kan vi ikke tillate en politikk hvor man lar flere barn med «alvorlige sykdommer» oppleve en nærmest vilkårlig behandling av søknader om pleiepenger. Demokratene mener det ikke skal være slik at familie må kjempe for å få sine rettigheter, samt leve i en eneste lang «berg- og dalbane-situasjon», preget av fortvilelse og usikkerhet.
Demokratene vil understreke at sykdomsbildet til barn med «alvorlig sykdommer» som oftest er svært varierende, noe som innebærer at det også vil variere om og når barnet kan delta i tilrettelagt opplæringstilbud. At foreldre kan risikere å miste inntekten sin i de dagene barnet er friskt nok til å delta, er urimelig.

For mange vil det å kunne pleie sine egne alvorlig syke familiemedlemmer være et sterkt ønske, og et godt supplement til det offentliges tilbud. Dette bør imøtekommes ved å ha gode rettigheter til pleiepenger/sykepenger.
Når en legespesialist har konkludert med at barnet er alvorlig sykt, at det trenger oppfølging hele døgnet, og at det er hensiktsmessig å utføre pleie i hjemmet, skal retten til pleiepenger automatisk innvilges.

DEMOKRATENE VIL:

• At NAV ikke skal kunne overprøve legespesialisters helseerklæringer.
• At begrepet «varig ustabil tilstand» fjernes. Det må være den faktiske sykdomstilstanden som er avgjørende for om pleiepenger skal innvilges eller ikke.
• At retten til pleiepenger beholdes selv om barnet i perioder kan delta i barnehage, skole og SFO.

3.17 SKATTE KLASSE 2
De norske husholdninger er svært sårbare for svingninger i økonomien. IMF og Finanstilsynet har ved flere tilfeller uttalt at de er bekymret for den høye gjeldsgraden. En dramatisk økning i arbeidsledigheten og en svært lav oljepris, kan resultere i en større finansiell krise. Demokratene er dypt bekymret for denne utviklingen og vil legge om den økonomiske politikken på en slik måte at husholdninger vil få en sterk økonomi til å møte de utfordringer som kan komme. Derfor vil ikke Demokratene jobbe for å fjerne skatteklasse 2, men heller styrke dets innhold. Småbarnsfamilier er særlig utsatt og derfor må vi bidra med økonomiske virkemidler for å styrke deres situasjon.

3.18 SKATT PÅ MAT
Demokratene vil legge om Merverdiavgift på mat. Målet er at den skal fjernes. Dette vil styrke de fattiges mulighet for bedre økonomi, og det vil styrke småbarnsfamilier økonomiske situasjon. Vi vil heller øke merverdiavgiften mot dyrere forbruksartikler. Alle trenger sunn og god mat. Det er god helsepolitikk og utjevningspolitikk å sikre lave matpriser.

3.19 STATENS PENSJONSFOND – UTLAND (SPU)
Statens pensjonsfond – utland (SPU), også kjent som oljefondet, står sentralt i norsk økonomisk politikk.
Demokratene støtter tankegangen om at utvinning av petroleumsressurser skal ha et generasjonsperspektiv, hvor verdiskapingen skal komme hele landet til gode i et langsiktig perspektiv. Statens pensjonsfond – utland (SPU) må i større grad plasseres i realverdier. En større del av oljeinntektene må brukes til å modernisere landet, bl.a. ved å bygge ut og sikre norsk infrastruktur.

Noe av oljepengene bør brukes av staten til å kjøpe tilbake naturressurser som allerede er solgt. En større del bør også settes inn i norske finansinstitusjoner. Det er svært risikabelt å la så store deler av Oljefondet være i dollar, som stadig blir svakere på grunn av USAs økende gjeld. Investeringer i aksjer og rentebærende obligasjoner må reduseres tilsvarende.
For Demokratene er det viktig at fondets investeringer er etisk forsvarlig.

Demokratene vil ikke akseptere en situasjon der folk flest opplever en kommunal fattigdom til tross for statlig rikdom. Demokratene går derfor inn for å bruke en større del av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten til utbygging og oppgradering av nasjonal fremtidsrettet infrastruktur, innovasjon, forskning og skoler i stedet for å investere pengene i multinasjonale konserner med tvilsom etisk bakgrunn. Demokratene ønsker å investere en større del av vår olje formue i våre naboland i Norden.

Norges Bank ved Norges Bank Investment Management (NBIM) skal fremdeles være delegert ansvaret for forvaltningen av størstedelen av SPU. En tilstrekkelig del av oljepengene skal avsettes i et pensjonsfond for å sikre at morgendagens pensjonsforpliktelser ikke skal gi våre etterkommere høyere skatter enn vi er villige til å betale selv. Utbyggingstakten og investeringsnivået i oljesektoren må tilpasses den vekst vi ønsker i fastlands Norge og hensynet til jevnest mulig aktivitet.

Det bør føres en politikk som i størst mulig grad motvirker store svingninger i aktivitetsnivået. Alle deler av Oljefondets virksomhet skal være åpen for offentlig innsyn.

3.20 ALKOHOL OG TOBAKK
Dagens høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol fører til smugling og ulovlig produksjon. Demokratene tror en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og til sunnere drikke vaner, samt få omsetning av alkohol inn i lovlige former. Den beste forebyggende alkohol- og tobakkspolitikken ligger i opplysningsvirksomhet og bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for egne handlinger.

Vi erkjenner at overdreven bruk av tobakk og alkohol kan føre til alvorlige helseproblemer og er tilhengere av offentlig informasjon om skadevirkninger. Vi vil likevel motsette oss byråkratiske tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter.

Vi vil videreføre ordningen med tilskudd til rusgiftpolitiske organisasjoner, både på nasjonalt og kommunalt plan. Demokratene ønsker å opprettholde Vinmonopolet som et rus politisk virkemiddel. Demokratene ønsker å sette ned avgiften på alkohol og tobakk slik at den kommer på linje med våre naboland for å unngå handelslekkasje og smugling. Demokratene ønsker ikke å innføre reklame for alkohol og tobakk i Norge.

3.21 ENGANGSSTØNAD
Demokratene ønsker å øke engangsstønaden til mødre uten rett til barselpermisjon.

3.22 BOLIGPOLITIKK
Demokratene mener at boligpolitikkens betydning for velferd og utvikling må løftes fram og styrkes. Demokratene ønsker en langt bedre og mer offensiv boligpolitikk. Vi ønsker å revitalisere den sosiale boligpolitikken. Demokratene vil derfor ha en egen boligminister som samordner boligpolitikken i stedet for dagens situasjon der ansvaret er spredd over flere departement. Praktiseringen av dagens plan- og bygningslov virker i unødig grad dempende på boligbygging. Demokratene vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem.

Demokratene vil motarbeide ubalanser i boligmarkedet. Situasjonen med sterkt prispress i enkelte byområder, og manglende samsvar mellom bygge kostnader og panteverdier i mange distriktsområder viser behovet for en politikk som bredt motarbeider sentralisering og sikrer en mer balansert fordeling av folketallsveksten. Demokratene mener at kommunene må ta ansvar for å regulere et tilstrekkelig antall tomter. I pressområdene må kommunene samarbeide om dette.

Demokratene mener lokale og sentrale myndigheter sammen må bidra til samferdselsløsninger som utvikler større bo- og arbeidsområder. Demokratene mener det er nødvendig med særskilte tiltak som sikrer boligforsyningen i utkantområder med behov for mer boligbygging. Det er kommunene og Husbanken som er de sentrale boligpolitiske aktørene i Norge. Demokratene vil fortsette å styrke de boligpolitiske virkemidlene i Husbanken, slik at kommunene blir best mulig i stand til å gjennomføre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale behov.

En vellykket boligpolitikk bidrar til at kommunene kan løse mange av sine oppgaver på en god måte. Demokratene vil at boligpolitikken skal legge til rette for energieffektive hus og universell utforming. Demokratene vil forenkle og avbyråkratisere plan- og byggesaksprosessene slik at kommunene lettere og raskere kan tilrettelegge tomter og behandle byggesaker. Full elektronisk saksbehandling av byggesaker er et viktig forenklingsgrep. Innsigelsesinstituttet utgjør en viktig funksjon i demokratiet, men må begrenses for ikke å blande seg unødig inn i det lokale sjølstyret.

Innsigelsespraksisen må strengt begrenses til tunge regionale og nasjonale interesser. Staten må samordne sine innsigelser på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, etter klare tidsfrister. Demokratene ønsker å videreføre gunstige beskatningsregler for primærboligen.

I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste en unødig lang saksbehandlingstid. Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybygging blir minst mulig hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Demokratene vil også arbeide for at finansieringsinstitusjoner fortsatt skal gi fordeler til nyetablerere. Det må være momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Demokratene mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger. Det er uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Demokratene er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Demokratene vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt.

Demokratene ønsker en fortsatt utbygging av omsorgsboliger. Bostøtten til denne type bolig må være så høy at pensjonister slipper å ende opp som sosialklienter etter et langt yrkesaktivt liv fordi omsorgsboligene har skyhøye leier. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og reguleringen skal ikke være til hinder for allmennhetens ferdsel.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha en egen boligminister som samordner boligpolitikken i stedet for dagens situasjon der ansvaret er spredd over flere departement.
• Arbeide for at dagens plan- og bygningslov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem.
• Ha momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status.
• Prioritere bygging av flere studentboliger.
• Ha en økt utbygging av omsorgsboliger.
• At bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og reguleringen skal ikke være til hinder for allmennhetens ferdsel.
• Arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt.
• Arbeide for at finansieringsinstitusjoner fortsatt skal gi fordeler til nyetablerere.
• Øke midlene til tilpasningstilskudd gjennom Husbanken for at blant annet eldre og funksjonshemmede kan tilrettelegge egne boliger.
• Styrke Husbankens virkemidler for at langt flere vanskeligstilte kan eie egen bolig.
• At kommunene sikres økonomiske rammer til å gi oppfølgingstjenester til personer som har vanskeligheter med å ha en stabil bosituasjon.
• Bygge minst 2000 studentboliger i året, ved at man blant annet gir studentsamskipnadene momsfritak for bygging, vedlikehold og rehabilitering av studentboliger.
• Begrense antall innsigelsesinstanser, samordne statlige innsigelser på et tidligst mulig tidspunkt etter klare frister og begrense innsigelser til tunge regionale og nasjonale interesser.
• Tilrettelegge for full elektronisk saksbehandling av byggesaker i alle kommuner.


4. UTENRIKS OG FORSVAR

4.1 NORGE OG VERDEN
Ivaretakelse av innbyggernes sikkerhet er en av statens grunnleggende oppgaver. Rent økonomisk står Norge i en særstilling i verden. Det gjør oss utsatt sikkerhetsmessig, men det gir oss også ressurser til å gjøre en forskjell internasjonalt. Demokratene mener vi trenger et nært sikkerhetspolitisk samarbeid med andre makter, men at vi ikke hører hjemme i en union med andre stater. Som et lite land er vi avhengig av å samarbeide utstrakt med andre nasjoner. Men utenrikspolitikken må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med Grunnloven. Grunnloven må aldri tilpasses for at Norge skal samarbeide tettere med internasjonale sammenslutninger av noen art.

Norge er en energistormakt som produsent, eksportør og investor. Norske aktører har betydelige interesser og store muligheter på energiområdet verden rundt. Energi må få en viktigere plass i norsk utenrikspolitikk og utenrikstjeneste.

4.2 NORDISK SAMARBEID
De nordiske landene har i stor grad felles historie, kultur, språk, identitet og samfunnsmodeller, men Norden har endret seg etter at strukturene for det nordiske samarbeidet ble skapt. Demokratene vil ha en full gjennomgang av Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Vi vil verne om det nordiske fellesskapet, og jobbe for et slankere, men dypere og mer målrettet nordisk samarbeid.

To eller flere land må også kunne bruke strukturene til å utvide samarbeidet på enkeltområder, selv om ikke alle landene ønsker å delta. De nordiske landene bør styrke samordningen av innsats og deltakelse på internasjonale arenaer, og fortsatt utvide det forsvars- og utenrikspolitiske samarbeidet.

4.3 NORDOMRÅDENE
Nordområdene har i de senere år blitt mer og mer interessante for Norge så vel som for verden. Den økte interessen skyldes de store mengder naturressurser man har funnet, og de man forventer å finne i fremtiden. I tillegg endrer isen i polhavet seg slik at nye seilingsleder åpnes opp, og dette betyr kortere avstand mellom de østlige og vestlige markedene.
Sett i lys av denne utviklingen må Norge helt klart hevde sin suverenitet i våre deler av nordområdene gjennom utvikling, beredskap og forsvar.

Demokratene vil utvikle denne regionen til beste for hele nasjonen, og ta ansvaret for en fornuftig, fremtidsrettet og ansvarlig utvikling. Ved økt aktivitet i nordområdene vil Norges ansvar for beredskap på alle områder vokse. Seiling via Nordøstpassasjen og over Polhavet gjør Norge til innfallsport for hele det europeiske markedet, samt at all transport fra Europa gjennom disse ledene vil passere oss. Dette faktum gjør at vi må være i stand til å håndtere større katastrofer i norsk ansvarsområde, både når det gjelder berging av mennesker, skip, installasjoner og verdier.

Samtidig vil vi være nødt til å ha en oljevernberedskap av høyeste standard for å sikre oss mot store negative miljømessige konsekvenser. Dette vil også åpne for en utvikling av havnefasiliteter og tilhørende infrastruktur i nord, også på Svalbard som ligger plassert midt i området. Det vil i denne forbindelsen bli nødvendig å vurdere om man kan opprettholde de strenge restriksjonene rundt Svalbard, eller om den teknologiske utviklingen gjør at disse kan mykes opp.

Norges andel av nordområdene inneholder en enorm mengde naturressurser i form av fisk og skalldyr, olje, gass og mineraler. Ren og uberørt natur, tilgang på fornybare energikilder og en unik flora og fauna utgjør også store potensialer for vekst og utvikling. Vi vil legge til rette for at alle disse mulighetene kan nyttes, og vil samtidig legge vekt på innovasjon og forskning som fremmer sameksistens av næringene.

Vi anser Norges ansvar som en stabil petroleumsleverandør for å være meget viktig, og vil derfor åpne nye områder i nord for utvinnings- og leteaktivitet innenfor de stramme sikkerhetsreglene vi allerede har. Vi mener at et sterkt og operativt forsvar i nordområdene er en nødvendighet for å hevde Norges suverenitet og eierskap til den rikdommen som finnes der. Vi vil derfor ta sikte på å styrke alle forsvarsgrener i nord, samt stimulere til økt alliert trening og aktivitet. I tillegg må grensekontrollen mot øst håndheves strengt, men effektivt med hensyn til handel og samarbeid.

DEMOKRATENE VIL:

• Fremme vårt eierskap i nordområdene.
• Styrke alle forsvarsgrener i nord.
• Åpne nye områder for utvinning av naturressurser.
• Øke forskningsinnsatsen rettet mot nordområdenes utfordringer.
• Vurdere økt aktivitet på og rundt Svalbard.
• At kullkraftverket på Svalbard etableres som et pilotprosjekt for utvikling av ren kullkraftteknologi.

4.4 ALLIANSEPOLITIKK – NATO
NATO er hjørnesteinen i Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Norge bør aktivt stimulere til samtrening og øving innen NATO og med styrker fra europeiske land. NATOs fokus har i det siste dreid mer mot å ivareta sikkerheten i NATOs nærområder, og det er i Norges interesse å videreutvikle og styrke denne tendensen. Demokratene ønsker også at NATO er bevisst på trusselen som kommer fra asymmetrisk terror, ofte inspirert av islamsk ideologi.

Demokratene mener vi i en større grad selv må være forberedt på å ivareta vår egen sikkerhet.

Nordsjøstrategien omfatter Storbritannia, Nederland, Tyskland, Norge og Danmark, og innebærer økt satsing på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening og øving, og operasjoner for alle forsvarsgrener. Dette må etter Demokratenes mening likevel ikke bryte med vårt samarbeide med USA.

Gjennom medlemskap i EU og deltakelse i NATOs Partnerskap for Fred (PFP) har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvaret vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeid mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette. Samarbeid med andre nasjoner må imidlertid ikke medføre at vi gjør oss avhengige av disse for å ivareta våre viktigste sikkerhetsinteresser.

Demokratene mener at det må forankres i Stortinget dersom regjeringen ønsker å sende norske styrker ut i væpnet konflikt utenfor NATOs grenser. Dagens ordning med konsultasjon i den utvidede utenrikskomiteen sikrer etter Demokratenes mening ikke et godt nok ordskifte for å ta slike beslutninger. Demokratene vil ikke at Norge skal delta i ulovlige angrepskriger. Det vil si at Norge kun skal delta i angrepskriger som er hjemlet i vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Et NATO medlemsland som Tyrkia har blitt betydelig islamisert i de senere årene. Dette er sterkt urovekkende og det bør vurderes om et land som står så langt fra de verdiene vi har i vår vestlige kultur, er en naturlig del av vår vestlige forsvarsallianse. For Demokratene er det også viktig å ha et godt forhold til Russland for å se om vi kan ha allianser for å bekjempe felles trusler som for eksempel islamsk terrorisme. Vi trenger også å ha et godt samarbeid med Russland i forbindelse med katastrofeberedskap i våre sårbare nordområder.

DEMOKRATENE VIL:

• Sikre fortsatt norsk medlemskap og innflytelse i NATO gjennom aktiv deltakelse i de politiske og militære fora.
• Sikre en fortsatt sterk allianse med USA som vår næreste allierte.
• Forankre i Stortinget dersom regjeringen ønsker å sende norske styrker ut i væpnet konflikt utenfor NATOs grenser.
• At Norge kun skal delta i angrepskriger som er hjemlet i vedtak i FNs sikkerhetsråd.
• At vi i en større grad selv må være forberedt på å ivareta vår egen sikkerhet.

4.5 DET NORSKE FORSVARET
Forsvarets oppgave er å sikre norsk selvstendighet, råderett over norsk territorium samt økonomiske soner og vernesoner i havet. Forsvaret skal også bidra til å sikre Norges grenser samt innbyggernes sikkerhet. Norge har enorme områder i havet, mye større enn fastlands Norge, hvor vi har store fiske ressurser samt olje og gass forekomster. Et slikt stort område krever en stor og moderne marine og kystvakt samt fly overvåking for å ivareta norsk suverenitet.

Dette er også områder som kan være sårbare for terrorangrep slik at et godt utbygget etterretningssystem sammen med våre allierte, må være topp moderne og funksjonell under alle uforutsette omstendigheter. Norge må også forsvare suvereniteten over områder hvor vi har et forvaltningsansvar. I nordområdene har vi Antarktis, Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. I sørpol området er Bouvetøya samt Dronning Mauds Land med alle de rikdommene som befinner seg der.

Demokratene ønsker et folkeforsvar som har tilstedeværelse i hele landet og fokus på de nasjonale interessene. Hovedoppgaven til Forsvaret skal være å forsvare norsk territorium. På grunn av landets geografiske utstrekning, topografi og store havområder skal Norge ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft og på sjø.

Folkeforsvaret er et forsvar for og av folket. I folkeforsvaret utgjør verneplikten bærebjelken. Verneplikten sikrer tilstrekkelig rekruttering til Forsvaret, fra alle samfunnslag og landsdeler. Norsk ungdom må lære å sette opp telt og forsvare Norges suverenitet med våpen. Dette er med på å skape gjensidig forståelse og tillit mellom Forsvaret og folket. Samtidig mener Demokratene at det moderne innsatsforsvaret er avhengig av at mange avtjener verneplikten slik at Forsvaret sikres en stor rekrutteringsbase for både vervede og befal. Demokratene vil fortsatt ha kjønnsnøytral verneplikt. Verneplikten gjelder for alle norske statsborgere.

Vi ønsker en hær med rask reaksjonsevne, men også tilstrekkelig utholdenhet til å kunne utføre sine oppgaver over tid. Sjøforsvaret må øke øvingsaktiviteten og tilstedeværelsen i nord. Kystvakten skal hevde nasjonal suverenitet og utøve jurisdiksjonsmakt og må få tilstrekkelige ressurser til å ivareta sine oppgaver tilfredsstillende. Luftforsvaret spiller en viktig rolle i framtidas forsvar, der nye kampfly og helikoptre er sentrale elementer. Vi ønsker at investeringen i nye kampfly i minst mulig grad skal påvirke de andre forsvarsgrenenes ressurser.

Derfor mener vi at Luftforsvarets basestruktur og kapasiteter må gjøres mer kostnadseffektiv slik det legges opp til i den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret. Trusselbildet kan endres raskere enn vår evne til å forsvare oss. Vi må derfor være i stand til å forsvare de verdier vi står for og de verdier vi forvalter. Norges evne til å håndtere en eventuell invasjon eller en militær aksjon mot norsk territorium er svekket. Det er avgjørende at denne evnen gjenvinnes.

Den generelle forsvarsstrukturen må ses i forhold til nye trusler. Andre trusselbilder mot mer urbane strøk og infrastruktur, samt oljeinstallasjoner mv. må også vektlegges. Forsvaret må kunne håndtere både trusler og utfordringer mot vårt territorium, spesielle objekter og installasjoner, samt et bredt spekter av terrortrusler.

Dette vil stille krav til at Forsvaret til enhver tid er forberedt på raskt å kunne flytte enheter til områder som utsettes for trusler eller aksjoner. I tillegg til fleksibilitet og tilgjengelighet er vi også avhengige av at Forsvaret er til stede i betydelig større grad i nordområdene. Tilstedeværelse signaliserer både vilje og evne til å ivareta våre interesser.
Forsvaret bør også være forberedt på å forsterke kapasiteten ved kriser. Utdanning av befal tar mange år, og befalskorpset er Forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at befalet er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste.

Militære har et arbeid som stiller spesielle krav og hvor man utsettes for spesielle belastninger. Det betyr også at staten er forpliktet til å ivareta spesielle behov. Unntak fra lover og regler i arbeidslivet kan være nødvendig, men disse skal kompenseres økonomisk. Veteraner har påtatt seg ekstraordinære belastninger for samfunnet. Dette skal anerkjennes, og veteranenes spesielle behov for oppfølgning skal ivaretas. Vi må ha en god ordning hvor våre veteraner blir godt ivaretatt etter endt tjeneste.

DEMOKRATENE VIL:

• Øke bevilgningene til Forsvaret.
• Styrke forsvarets innsats mot trusler via Internett og cyber Space.
• Sikre at Forsvaret til enhver tid har nødvendig materiell og kompetent personell for å løse pålagte oppgaver.
• Sikre at Forsvaret gjennom verneplikt, førstegangstjeneste og verving har et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å løse pålagte oppgaver.
• Sikre at befalskorpset får forutsigbare arbeidsforhold og utdanningsløp, at merbelastninger gis rimelig kompensasjon, og sikre at de tjenestegjørende får bedre økonomiske godtgjørelser.
• At økonomiske rammer og bemanning må dimensjoneres i henhold til oppgaver.
• Øke utholdenhet og kapasitet i Hæren ved å utnytte reservestyrker bedre.
• At større investeringer må finansieres utenfor det ordinære forsvarsbudsjett.
• Sikre et moderne kampflyvåpen, men finansiering av nye kampfly må ikke gå på bekostning av øvrig drift og oppgaveløsning.
• At Forsvarets ressurser fleksibelt skal kunne støtte andre etater i kriser, men dette skal ikke gå på bekostning av Forsvarets primære oppgaver.
• Videreføre arbeidet med anskaffelse av ubåter.
• Sikre en stor og stabil tilstedeværelse av militære styrker i nordområdene.
• At våre veteraner må bli godt ivaretatt etter endt tjeneste.

4.6 HEIMEVERNET
Etter endt avtjent militærtjeneste skal alt personell overføres til Heimevernet, Sivilforsvaret eller tjeneste i Reservepolitiet. Disse skal tjenestegjøre i sin egen bostedsområde og være en del av den beredskapen som skal være tilgjengelig ved krisetilfeller. Dette er enheter som kan benyttes ved terror- trussel, som grensevakter dersom det skal bli press mot våre grenser som følge av folkevandring, ulovlige asylsøkere eller økonomiske migranter.

I vår overbefolkede, globaliserte verden er det også en stor fare for at meget farlige epidemier kan spre seg raskt. Dersom det er epidemier som sprer seg fra mennesker til mennesker må grensene beskyttes så godt som mulig. Dersom politiet ikke klarer sine vanlige oppgaver, må reservemannskaper kalles ut for å beskytte befolkningen både mot islamske terrorister samt spredning av epidemier.

Det Frivillige Skyttervesen er også en viktig del av vår lokale beredskap. De har veldig gode skyttere, har våpen og ammunisjon lett tilgjengelig og har en veldig god kunnskap om lokale forhold. Denne ressursen må også være tilgjengelig for våre myndigheter i en krisesituasjon. Det Frivillige Skyttervesen må derfor få økonomisk støtte for å opprettholde sine oppgaver samt være en del av den nasjonale beredskap.

Både Heimevernet også Kystheimevernet samt Det Frivillige Skyttervesen er med på å ta hele Norge i bruk. Dette forsterker håndhevelsen av suvereniteten, samt skape arbeidsplasser i distriktene. Forhåpentligvis vil dette også bidra til å forhindre fraflytting.

4.7 ISRAEL OG MIDTØSTEN
Demokratene vil på alle måter støtte Israels rett til å eksistere i fred og trygghet innenfor egne grenser, og vil være en pådriver for et tett og nært samarbeid innen handel, industri, miljøvern, turisme, utdanning og forskning. Demokratene ønsker derfor å opprette et sterkt forpliktende bilateralt samarbeid med Israel, og forplikte oss til å forsvare Israels legitime rettigheter som et jødisk nasjonalhjem innenfor trygge historiske grenser, med demokratiske rettigheter, personlig frihet og nasjonal selvråderett.

Konfliktene i området må først og fremst løses av partene selv, men Demokratene mener Norge som en forkjemper for fred og demokrati må sette krav til alle partene i området til å stanse all terror, og anerkjenne hverandres rett til å eksistere. Alle forsøk på å løse konfliktene i Midtøsten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen, og et sannferdig forhold til historie og folkerett.

Norge har bestandig hatt et godt forhold til Israel siden landet ble uavhengig 14. mai 1948. Demokratene ser det som viktig å etablere et nærere forhold og samarbeide i tiden som kommer. Israel vil være en helt naturlig og meget kjærkommen samarbeidspartner i kampen mot islamsk terror. På det området har landet en stor kompetanse og en meget god utbygget etterretningsorganisasjon. Norge har ambassader i mange land, og alle ligger vel i hovedstedene. Dette mener Demokratene er riktig, og vil derfor flytte Norges ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem.

Det faller helt naturlig at Norge bør søke et nærmere og tettere samarbeide med Israel. Landet er det eneste demokratiet i et hav av diktaturer som ligger rundt. Israel er et moderne land, og landets innbyggere er de eneste i hele den store regionen som har fulle menneskelige friheter og rettigheter. Derfor kan landet nyte godt av gode forskere innen vitenskap, moderne industri og et godt helsevesen. Norge vil nyte en stor fordel dersom forskningssamarbeidet mellom våre to land utvikles og utvides.

Norsk diplomati var med på å tilrettelegge for fredssamtaler mellom terrororganisasjonen PLO og Israel på 1990-tallet.
Dette ble kalt Osloavtalen. Norge skulle være garantist for å videreutvikle avtalen. Det har vist seg umulig å komme noe videre med avtalen fordi araberne ikke anerkjenner Israel. Demokratene vil derfor foreslå at Norge trekker seg fra avtalen og fratrer som formann av giverlandsgruppen. Demokratene vil også kreve at all støtte, også økonomisk, til terrororganisasjoner som PLO, Fatah og Hamas stoppes.

Videre vil Demokratene kreve at arabiske flyktninger etter krigen i 1948, nå etter nesten 70 år, ikke lenger skal ha status som flyktninger da nesten alle er døde. Det hører ingen steds hjemme at barn, barnebarn og oldebarn arver flyktningestatus.

I situasjoner hvor Norge eller allierte er utsatt for trusler eller terrorhandlinger kan Norge delta i krigsoperasjoner, men kun etter vedtak i Stortinget. Det er et stort problem dersom Norge tar den enes part i en borgerkrig slik vi gjorde i Libya. I en borgerkrig hvor begge sider er bad guys, bør vi ikke støtte den ene siden. Bombeaksjonene til det med norske piloter hjalp en islamsk terrorgruppe til å ta makten i Libya i 2011.

Det er Demokratenes syn at det ble utvist grov uforstand av regjeringens politikere, som ga tillatelse til denne bombingen. Det har også vært et ønske fra noen å bombe president Assads regime i Syria. Det ble også snakket om en eventuell deltagelse med norske bombefly.

Heldigvis ble det ikke noe av dette, ellers kunne vi risikert å bombe nok en islamsk terrororganisasjon til seier. Heldigvis var det et fornuftig og sindig forslag fra den russiske president Putin, som klarte å forhindre denne gedigne feilen.

Tyrkerne fører en rå og brutal krig mot kurderne, både de som har vært bosatt i Tyrkia i hundrevis av år, samt kurderne i Irak. Det er vanskelig å se hvor lojaliteten til tyrkerne ligger, når de angriper kurderne som er våre allierte i kampen mot de barbariske terroristene i den Islamske Staten. Demokratene vil vurdere å støtte kurdernes krav om å etablere sin egen kurdiske stat. Dette vil omfatte kurdere som er bosatt i Tyrkia, Irak og Iran.

Norge var også med i NATO sin krigføring i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Det har vært stilt spørsmål ved sider av denne krigen, derfor støtter ikke Demokratene at Kosovo skulle annekteres fra Serbia, og skilles ut som en egen uavhengig islamsk stat.

Kristne i Midt Østen blir utsatt for drap tortur og forfølgelse av islamske terrorister. Norske myndigheter er vanligvis meget påpasselig med å rapportere om og fordømme forfølgelse av minoriteter. Når kristne eller jødiske minoriteter blir forfulgt og drept av muslimer, er det en øredøvende taushet fra norske myndigheter. Denne hyklerske dobbeltmoralen som alle partier på Stortinget utviser, vil Demokratene ta kraftig avstand fra.

DEMOKRATENE VIL:

• Utvikle nære bilaterale forbindelser med Israel innen handel, industri, utdanning og turisme.
• Tilby ønsket kompetanse til Israel innen olje og gass.
• Flytte Norges ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem.
• Foreslå at Norge trekker seg fra Osloavtalen og fratrer som formann av giverlandsgruppen.
• Kreve at all støtte, også økonomisk, til terrororganisasjoner som PLO, Fatah og Hamas stoppes.
• Kreve at arabiske flyktninger etter krigen i 1948, nå etter nesten 70 år, ikke lenger skal ha status som flyktninger.
• At Norge kan kun delta i krigsoperasjoner etter vedtak i stortinget.
• Vurdere å støtte FNs sikkerhetsråd og kurdernes krav om å etablere sin egen kurdiske stat.

4.8 TERROR – SAMFUNNSSIKKERHET
Det nye sikkerhetspolitiske bildet er preget av internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og uforutsigbare trusler. Dette vil også kunne ramme Norge og norske interesser i utlandet. Utviklingen i samfunnet med nye former for risiko, sårbarhet og trusler krever ny årvåkenhet og stadig tilpasning av sikkerhetstiltak og beredskap fra den øverste administrative og politiske ledelse. Det ligger store utfordringer innenfor områder som blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kraftforsyning, transport, forsyninger, olje- og gassvirksomhet, smittevern og vannforsyning.

Det er nødvendig med styrket fokus på alle aspekter ved samfunnssikkerheten. Vi vil derfor arbeide aktivt for at Norge skal kunne møte det nye trusselbildet gjennom gode beredskapsplaner, nødvendig verneutstyr, materiell og personell. Det er nødvendig med nært samarbeid og koordinert innsats fra sikkerhetstjenestene, politiet, kommunene, næringslivet og Forsvaret. Nasjonalt er det i utgangspunktet en politioppgave å bekjempe terrorisme. Forsvaret må likevel være forberedt på å støtte, utfylle eller overta politiets oppgaver i ekstraordinære situasjoner.

Bruk av militære styrker innenlands i fredstid vil kun skje etter rekvisisjon fra politiet eller andre myndigheter. Ressurser og personell må kunne anvendes fleksibelt mellom etater.

Norge møter en ukonvensjonell krigføring i sine utenlands operasjoner. Norske styrker møter rene islamske terrororganisasjoner i sivile klær (ulovlige kombattanter). I en slik krigføring har motstanderne forkastet alle krigens regler. Ingen internasjonale konvensjoner blir respektert, herunder Genève konvensjonene. Dette setter konvensjonene under press, slik at de bør vurderes endret og tilpasset den situasjonen soldater møter.

DEMOKRATENE VIL:

• Vurdere å endre Genève konvensjonene slik at de er tilpasset den situasjonen soldatene møter i dag.

4.9 FN
Demokratene mener at Norge skal bidra til å gjøre verden til et tryggere og mer stabilt sted, blant annet gjennom deltagelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner som FN. Riktig bruk av De forente nasjoner kan bidra til å bevare og styrke en internasjonal rettsorden. Demokratene mener imidlertid FN over tid har svekket sin legitimitet, blant annet gjennom unnfallenhet overfor brudd på menneskerettigheter i egne medlemsland og uproporsjonert fordømmelse av Israel.

Demokratene vil arbeide for et FN som er mer tro mot sine idealer, og legge ned avdelinger som, direkte eller indirekte, brukes til å sementere konflikter og systematisere urett. Eksempel på dette er UNRWA, som er et betydelig hinder for en løsning i Midtøsten-konflikten. Demokratene vil videreføre Norges engasjement i FN, men vil være tydelige på at organisasjonen hverken definerer gjeldende folkerett eller er bindende for norsk holdning i internasjonale konflikter.

Ideen og filosofien bak FN var meget god da verden lå i ruiner etter andre verdenskrig. Dessverre har FN utviklet seg til å bli et tungrodd byråkrati med dysfunksjonelle underavdelinger. Det har blitt inkludert mange nye land etter 1945 som har utviklet seg til å bli diktaturer, som eksempel de 57 islamske statene. Disse landene har aldri anerkjent Menneskerettene som FN vedtok, fordi de ikke ville gi kvinner de samme rettighetene som menn. Slike rettigheter for kvinner er ikke tillatt i henhold til tolkinger av Kornen fra de store islamske lovskolene. Disse landene har fått innpass i Menneskerettsrådet hvor de kritiserer andre lands menneskerettsbrudd, herunder Norge.

FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, humanitært arbeid og kriseinnsats samt beskyttelse av menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet store byråkratier med enorme administrasjonskostnader. Demokratene vil arbeide for at organisasjonen og dens underorganisasjoner må reorganiseres og effektiviseres og at omfanget av kostbare globale og regionale konferanser begrenses. I tillegg har diktatoriske stater stor innflytelse og hindrer tiltak for å stoppe krig og undertrykking. Norge bør ta initiativ til en grunnleggende debatt i FN om forholdet mellom FN, folkeretten og totalitære stater. Norge bør arbeide for at land som konsekvent undertrykker sine innbyggeres grunnleggende rettigheter, ikke gis plass i komiteer og utvalg i FN som har som sin fremste oppgave å fremme slike rettigheter.

Dette finner vi fullstendig uakseptabelt. Demokratene er av den oppfatning at OIC (Organisasjonen av Islamske Land) som har Kairo Erklæringen av 1990 vedtatt, er årsaken til økende radikalisering og global terror. Demokratene vil jobbe aktivt sammen med våre allierte og andre nasjoner i FN, som ser dette som en fare for verdensfreden og sikkerhet for jordens borgere. Vi vil derfor innskrenke OIC sin makt i Generalforsamlingen, og frata de muligheten for å delta i organer som omhandler menneskerettigheter.

FN har utviklet seg i en retning som omfavner ekstremisme, hvor Kairo Erklæringen av 1990 bryter med den linje som Norge som nasjon har brukt i sin etterkrigstid for rettesnor for sin utenrikspolitikk. Demokratene vil arbeide med å styrke forholdet mellom allierte i NATO og legge seg på en uavhengig utenrikspolitisk linje som Stortinget til enhver tid bestemmer. Demokratene vil også arbeide for å avbyråkratisere og slanke FN.

4.10 EU, EØS OG SCHENGEN
Demokratene mener at folkestyret ikke kan tas for gitt og må vitaliseres. Demokratene vil innføre folkeavstemning og styrke de folkevalgtes rolle, lokalt som regionalt og gi de folkevalgte større makt over samfunnets utvikling. Demokratene mener at forvaltning og byråkrati må begrenses på alle nivåer for å unngå teknokratisk styring vinner plass på bekostning av poliske beslutninger. Et sterkt folkestyre fordrer en sterk og velfungerende nasjonalstat.

Vår hverdag krever samarbeid mellom nasjoner for å løse de felles utfordringer verden står overfor. Varige samarbeidsløsninger fordrer sterke nasjonalstater og respekt for nasjonalstaten. Demokratene ønsker ikke overføring av nasjonal styring til overnasjonale organer og Demokratene er derfor en garantist for nei til EU og EØS. Demokratene vil erstatte dagens EØS avtale med en handelsavtale med EU der eventuelle konflikter kan løses over en felles domstol, som tidligere, EFTA.

Demokratene mener at dagens EØS avtale undergraver det norske demokratiet. Det er ikke EU som skal forme det norske samfunnet. Demokratene mener bestemt at Norge og våre folkevalgte vet hva som er best for lokale, regionale og sentrale forhold. Et sterkt folkestyre vil ansvarlig gjøre Norges politikere og gi borgere av vårt samfunn et sterkere berøringspunkt til sine politikere. Norges medlemskap i EØS medfører at EU sitt regelverk tas inn i norsk lovgivning og regelverk, og setter norske folkevalgte på sidelinjen.

Dette medfører at avstanden mellom folk og deres valgte representanter øker, og en fare for vårt demokrati. Demokratene ser med stor bekymring på den stadig lavere valgdeltakelse. Demokratene mener bestemt at dette skyldes vårt medlemskap i EØS. Demokratene mener at Grunnlovens §93 er et fremmedelement i den norske Grunnloven.

Paragrafen gir Stortinget mulighet til å avstå suverenitet, med 3/4 flertall, uten å spørre om folkets mandat fra et stortingsvalg. Paragrafens innhold strider derfor imot Grunnlovens ånd og prinsipper. Demokratene vil ta makten tilbake til det våre folkevalgte. Derfor vil Demokratene foreslå en folkeavstemning om EØS avtalen der en fullgod handelsavtale vil være klar. Avstanden mellom folk og dets styre gir avmakt og dype frustrasjoner i befolkningen.

Demokratene ser derfor med uro på de oppløsningstendenser av sterke nasjonalstater som for eksempel i Spania, der delrepublikker vil skille seg fra staten. Demokratene mener at dette skyldes folkets avsky mot makten i Brussel som detaljstyrer den frie borger. Demokratene mener derfor at Norge må ha en avvisende holdning til EU regelverk og en avvisende holdning til at EU skal ta over viktige lokale og regionale samfunnsavgjørelser som har betydning for nasjonen Norge.

Demokratene mener at et EU medlemskap vil medføre ytterligere avståelse av suverenitet, dermed skape større avstand mellom borgere og folkevalgte. Et EU medlemskap vil også bety avståelse av naturressurser som fiske og landbruk. Demokratene ser med stor uro på den militære oppbygning av EU samlede militære styrker (EUFOR og EUMS). EUFOR kan settes inn i konfliktområder både innen EU området og i militære operasjoner utenfor Europa. Demokratene tror på en sterk nasjonal militær styrke, i allianse med våre vestmakter og USA som har holdt Norge trygt siden 1945.

Demokratene vil kreve en folkeavstemning for å trekke Norge ut av EØS og Schengen. Vi vil også minne om at Vidar Kleppe var en av få som stemte mot EØS i 1992.. Demokratene vil aldri bli med i en regjering eller være en aktiv støtte for en nyetablert regjering uten å få gjennomslag for dette. Vi går derfor inn for å bruke utenrikstjenesten aktivt for å gjøre handelsavtaler bilateralt med andre stater eller grupper av stater, som eks EU. Vi vil også aktivt gå inn for et samarbeide gjennom WTO.

Sentralstyrene i Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har fått tilbud om å være med på vårt krav, men for dem er det viktigere å kjøre svart bil i regjering i stedet for å forsvare Norges suverenitet.

Den europeiske union (EU) har i flere tiår virket samlende og stabiliserende på et krigstrett Europa med mange gamle skillelinjer og potensielle konflikter. Demokratene mener likevel det er sterke grunner til å holde Norge utenfor EU også i framtiden. Unionen viser flere tegn til å gå mot full statsdannelse, og vi mener derfor medlemskap vil være å avgi suverenitet i strid med Grunnlovens §1, som erklærer at Norge er «et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige».

Demokratene mener at Schengen må avvikles. Norge skal beskytte eget territorium og landets grenseoverganger med sterk kontroll. Den skal være rettferdig og i forhold til våre internasjonale forpliktelser. Schengen har skapt dype splittelser mellom folk og EU og vi ser at nasjonale grenseoverganger kollapser i Sør, Mellom-Europa og nå i Nord-Europa.

Demokratene mener at Schengen er en fare for den norske velferdsstat, og dets innbyggeres sikkerhet og helse. Schengen truer demokratiet med enorm immigrasjon og bidrar til at samfunnet mister felles verdier. Vold og dyp sosial uro er på vei til å bli en faktor som vi ikke har sett i Norge siden mellomkrigstiden. Demokratene ser med stor uro og bekymring på forslaget sendt fra Tyskland og Frankrike til EU kommisjonen, om krav å kontrollere Schengens yttergrense.

Dette innebærer at Norge kan risikere å få tyske tropper som kontrollerer norske grenseoverganger til land og ikke minst til havs. Vi må ikke komme i den situasjon at nordmenn må vise sine identifikasjons dokumenter til fremmede soldater. Norge skal være en fri og uavhengig nasjon og derfor sier vi nei til Schengen.

Schengen-avtalens hovedtanke er å lette reise mellom avtalelandene, blant annet gjennom pass- og visumfrihet ved interne grensepasseringer. Samarbeidet omfatter i dag 26 land i Europa. Selv om vi setter pris på smidigheten i ordningen, har den medført et ikke ubetydelig tilsig av kriminelle og flyktninger, som ellers ville blitt stoppet ved grensen.

Demokratene vil derfor gjenopprette kontrollen ved egne grenser, og sikre at kriminelle individer og grupper stanses på vei inn. Schengen-avtalen er tett knyttet til Den europeiske unionen, og EU vedtar stadig nye rettsakter som føyes til tilknytningsavtalen. Dette innebærer tap av suverenitet og selvbestemmelse.

Demokratene vil arbeide for å få en folkeavstemning om Schengen avtalen. Demokratene vil aldri bli med i en regjering eller være en aktiv støtte for en nyetablert regjering uten å få gjennomslag for en folkeavstemning om Schengen.

DEMOKRATENE VIL:

• Si Nei til fremtidig EU medlemskap.
• Kreve folkeavstemning før forhandlinger inngås hvis forslag om å søke norsk medlemskap i EU kommer opp i fremtiden.
• Aktivt bruke reservasjonsretten så lenge Norge er en del av EØS.
• Aldri bli med i en regjering eller være en aktiv støtte for en nyetablert regjering uten å få gjennomslag for en folkeavstemning om EØS.
• Kjempe i mot enhver militær organisasjon med basis i EU.
• Ingen Brussel byråkrater har rett til å bestemme at vi skal ta kostnadene for immigranter som presser på våre grenser etter invitasjon fra EU.
• Kjempe mot enhver avtale eller konvensjon som kan true vår velferdsstat.

4.11 SCHENGEN OG HANDELSAVTALER
Demokratene er KLART NEI til handelsavtalene TiSA, TTIP og CETA. Åpenhet om disse handelsavtalene er meget viktig, og våre nasjonale interesser må alltid ha fortrinn i forhold til anti-demokratiske globalistiske interesser.

Norge i samarbeid med EU er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. TiSA er en frihandelsavtale for tjenester som vil vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, det hindrer regulering av finanssektoren og undergraver personvernlovgivning på nett.

TTIP, en frihandelsavtale, mellom EU og USA, gir store selskaper rett til å saksøke stater for lovverk som skader fremtidig profitt. Profitt hos de store selskapene vil da gå foran dine livsvilkår som helse/sykehus, mat/jordbruk, rent drikkevann m.m. Gjennom EØS-avtalen vil TTIP bli innført i Norge, enten vi vil eller ikke. Når det gjelder TISA, forhandler Norge direkte med de 49 andre TISA-landene.

DEMOKRATENE VIL:

• Si klart til handelsavtalene TISA, TTIP og CETA.
• Stanse Norges TISA og TTIP forhandlinger.

4.12 INTERNASJONAL BISTAND
Den tradisjonelle forståelsen av bistand bør imidlertid vike for mer fokus på norske investeringer i de aktuelle områdene. Målet må være å styrke industri og næringsliv i mottakerlandene. Demokratene vil derfor gjøre det norske bistandsbudsjettet om til et eget utenlands budsjett, med fokus på investering i utenlandsk næringsutvikling. Utviklingslandene må gis mulighet til økonomisk utvikling. De må derfor få adgang til å eksportere sine varer til Norge uhindret av restriksjoner, kvoter, toll og avgifter.

Vi kan ikke godta en utviklingspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i fattige land, for deretter å begrense vareflyten fra de samme landene. Staten bør legge til rette for at norsk næringsliv kan etablere seg i fattige land. Det er gjennom utvidet handel med de fattige landene vi kan gi våre beste bidrag. Erfaringene med Norges bistandspolitikk viser at bistanden ikke har gitt de ønskede resultater. Land som har mottatt mest norsk bistand, er blitt helt avhengige av bistanden, og bistanden har bremset nødvendige økonomiske og demokratiske reformer i utviklingsland.

Forskning indikerer at utenlandske bistandspenger kan forsterke korrupsjonen i fattige land, siden det blir mer lønnsomt å arbeide for å få mer bistand enn å skape egne verdier.Så lenge det ikke er mulig å få flertall for å begrense den statlige bistanden, vil vi arbeide for at den bistanden som gis, skal få størst mulig effekt. Dagens bistand har ifølge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottakerlandene fordi u-hjelpen gis til de landene som har den dårligste økonomiske politikken.

Bistand bør kanaliseres til de landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter. Bistanden bør også konsentreres tematisk og geografisk slik at vi kan forvalte den godt. Det er blant annet viktig å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges. De frivillige organisasjonene gjør mye bra. Samtidig er det slik at administrasjonskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av de samlede utgiftene.

Det vil være naturlig å stille krav til de frivillige organisasjonenes egenandel. Demokratene ønsker å legge til rette for å øke skattefradraget for gaver til frivillige, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. En omlegging av bistandspolitikken i denne retningen vil kreve en gjennomgang og tilpasning av virkemiddelapparatet. Det gjelder Norad, Norfund, Innovasjon Norge og det nyopprettede Eksportkreditt Norge. I tillegg bør Garantiinstituttet for Eksportkreditt spille en sentral rolle. Gjennom disse vil staten først og fremst kunne ta et overvåknings- og kontrollansvar og påse at næringslivets innsats skjer etter grunnfestede etiske retningslinjer og støtter opp om kampen mot korrupsjon.

Hovedtyngden av norsk bistand bør konsentreres om utvikling av næringslivet, formalisering av eiendomsretten og etablering av eiendomsregistre. Det må etableres en robust nasjonalbank og en stabil, konvertibel valuta i de enkelte landene. Videre er det viktig å bidra til å bygge ut vann- og energiproduksjon, og distribusjonsnett for dette, samt veier og havner. Kampen mot korrupsjon og for rettsstat og menneskerettigheter må være sentral. Med en stabil økonomi blir det lettere å utvikle helsevesen og undervisning på alle nivåer.

Utviklingsland nedbetaler mer på gjeld enn hva som gis i bistand. Derfor vil ettergivelse av gjeld være til stor hjelp for å få til ønsket utvikling. Det må imidlertid kunne stilles krav til land som får ettergitt gjeld. Det enkelte lands arbeid for demokrati og markedsøkonomi, samt arbeid mot korrupsjon vil være viktige kriterier. Det bør også vurderes å fryse gjeld for en tidsavgrenset periode for enkeltland som rammes av store naturkatastrofer som flom tørke etc. slik at landet kan bruke ressurser til å berge liv og helse for sine innbyggere.

Skal u-land løftes ut av fattigdom, er utdanning viktigste virkemiddel. Her er det viktig at Norge, som er en stor bidragsyter til FN og Verdensbanken, bruker sin påvirkningskraft til at også mennesker med funksjonshemninger får tilgang til utdanning. Kvinner med funksjonsnedsettelse må løftes inn i den internasjonale satsingen på kvinners rettigheter og likestilling. Det må avsettes tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser for oppfølging, og resultater må etterspørres.

Demokratene vil bruke en betydelig del av bistandsbudsjettet til å etablere leire for flyktninger fra konflikter i deres nærområder. Dette må være sikre leire, om nødvendig bevoktes og beskyttes av (væpnede) styrker. Demokratene vil delta i u-hjelps prosjekter, helst i områder som har en kultur som kan utvikle seg i en demokratisk retning med respekt for kvinners rettigheter. I slike prosjekter vil vi prioritere skoler for jenter, utbygging av helsevesen, samt utvikling av en bærekraftig industri.

Det siste kan gjøres i samarbeid med norsk industri som ønsker å etablere seg i utlandet. Dersom norske misjonsorganisasjoner kan gjøre en innsats, vil dette bli positivt vurdert. Nødhjelp til kriserammede områder vil også få en viktig plass i bistandsbudsjettet. Demokratene vil ikke opprettholde flyktningstatus for 700.000 araberne som følge av krigen med Israel i 1948 ble klassifisert som flyktninger.

Etter 2. verdenskrig var det nesten 15 millioner flyktninger i Europa, herunder 900.000 jødiske flyktninger fra arabiske land, samt tusenvis av statsløse jøder som ble reddet fra nazistenes konsentrasjonsleirer. Ca. 50.000 av disse jødene satt bak britiske piggtråd i fange leire på Kypros i 1948. Alle millionene av flyktninger ble repatriert i løpet av få år, med unntak av de 700.000 araberne. Nå, nesten 70 år etter, er det bare etterkommerne som lever.

Da er det på tide å skjære gjennom å oppheve statusen som flyktning. Norge kan ta initiativet til dette, så vil andre land følge etter. Demokratene vil derfor stoppe den økonomiske bistanden til de NGOer som er engasjert med å opprettholde flyktninge statusen for disse araberne, enten de holder til i Gaza, Judea og Samaria, og andre arabiske land.

DEMOKRATENE VIL:

• Unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon.
• Kanalisere u-hjelp til land som er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.
• At Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land.
• At FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne må få konsekvenser for det internasjonale samarbeidet. Ressurser må sikres til oppfølging.
• At barn med funksjonshemninger må få tilgang på utdanning på lik linje med andre barn.
• Være tydelige på egne verdier i møte med representanter fra andre land og kulturer.
• Flytte fokus fra bistand til investeringer og økonomisk partnerskap.
• Gjøre om bistandsbudsjettet til et utenlands budsjett med fokus på investering i utenlandsk næringsutvikling.
• Legge press på land der tros- og ytringsfriheten er truet.
• Bruke en betydelig del av bistandsbudsjettet til å etablere leire for flyktninger fra konflikter i deres nærområder.
• Ikke opprettholde flyktningstatus for 700.000 araberne som følge av krigen med Israel i 1948 ble klassifisert som flyktninger.

4.13 GLOBALISERING
Vi ser at vår verden gjennomgår en globalisering. I tillegg har verden en stor befolknings øking som forsterker globaliseringen, og setter ressursene til vår planet under press. Dette er en del av den prosessen vi ser i dag med store grupper migranter og folkevandrere til Europa og Norge, hvor de oppretter og utvikler fremmede parallellsamfunn hos oss.

Globaliseringen og folkevandringen er ingen naturlov, men en politisk villet utvikling som må motvirkes gjennom politiske handlinger og virkemidler. Demokratene vil være en vaktbikkje som vil motarbeide den liberalistiske globaliseringen alle andre politikere i Norge støtter. Vi er det eneste partiet som går mot den liberalistiske globaliseringen som ødelegger vår norske kultur, våre verdier, vår frihet og demokrati. Denne kampen vil vi kjempe både ute og hjemme.

4.14 MENNESKERETTIGHETER
Demokratenes grunnsyn bygger på at alle mennesker har visse universelle friheter og rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Dette betyr at vi vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.

Dialog er ikke alltid tilstrekkelig. I slike tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å stå sammen med andre demokratiske allierte for å legge press på enkeltland. Noen ganger er det uansvarlig å opprettholde økonomiske relasjoner og kontakt med enkelte stater. Vi vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner og sanksjoner mot stater som konsekvent bryter menneskerettighetene på en særlig brutal måte eller som står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land.

DEMOKRATENE VIL:

• Prioritere arbeid for universell aksept av menneskerettighetene.
• Sørge for økt fokus på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper som en del av integreringsarbeidet.

4.15 NORDMENN I UTLANDET
Demokratene konstaterer at mange, og stadig flere, nordmenn velger å flytte permanent eller å bo lengre tid i utlandet. Særlig mange pensjonister, både uføre og alderspensjonister, velger dette med sikte på helsebringende effekter på grunn av klima. Men vi ser også en økning i at folk i arbeid velger å bo helt eller delvis i andre land. Dette medfører enkelte problemstillinger, både når det gjelder trygdeytelser, omsorg, rehabilitering og skattemessige forhold.

Alt for mange har blitt satt i en helt umulig situasjon grunnet mangelfulle svar fra forskjellige offentlige kontorer. Vi registrerer blant annet en forskjellsbehandling fra ligningskontor og folkeregister avhengig av hvor kontoret måtte ligge. Det er derfor nødvendig å sørge for at NAV Internasjonal er i stand til å gi nødvendig og riktig informasjon til alle. Vi vil derfor i perioden foreta en grundig gjennomgang av internasjonale avtaler og norske lover, med sikte på å legge forholdene bedre til rette for nordmenn i utlandet.

Demokratene mener det grunnleggende må være at man skatter kun til et land, og at det er i landet man skatter til, man skal inneha og opparbeide seg videre rettigheter. Det betyr at man enten er skattepliktig til Norge og betaler ordinær skatt hit, eller så er man skattepliktig i landet man har flyttet til. Det skal ikke ilegges kildeskatt på pensjon til nordmenn som er skattemessig utflyttet. Pensjonsytelser er individuelt opparbeidede rettigheter. Disse skal ikke avkortes, selv om pensjonisten velger å bosette seg i land med lavere kostnadsnivå enn Norge.

Nordmenn som er bosatt i utlandet, men som har rettigheter til norske helsetjenester gjennom frivillig deltakelse i folketrygden, eller fordi de foreløpig ikke er skattemessig utflyttet, gis mulighet for å oppholde seg i Norge utover fastlagte tidsperioder dersom de er til nødvendig helsemessig behandling.

DEMOKRATENE VIL:

• At opparbeidet pensjon blir behandlet som en personlig rettighet, som fritt kan tas med ut av landet.
• Vurdere sentral behandling av skattespørsmål.
• Forbedre godkjenningsrutiner når det gjelder ytelser i utlandet.
• Sørge for økt kompetanse ved NAV Internasjonal.
• Motarbeide enhver form for dobbeltbeskatning av utflyttede nordmenn.
• Gjennomgå toll- og avgiftsregler for hjemflytting til Norge.

4.16 UTENRIKSDEPARTEMENTET
Demokratene vil styrke Utenriksdepartementets organisasjon og kompetanse innenfor utvalgte områder og bygge ned organisasjon og ressursbruk innenfor politiske områder som anses som mindre viktige. De konsulære tjenestene vil bli gjennomgått med sikte på å kunne yte mer effektiv bistand til norske virksomheter og norske statsborgere i utlandet.
Kriseberedskapen vil bli gjennomgått med sikte på en høyere operativ beredskap og organisering, samt bedre samordning med ulike departement og øvrige etater.

Det vil bli foretatt en evaluering og utarbeidet en ny og handlingsorientert plan for Nordområde-satsingen. Samordningen mellom Utenriks- og Forsvarsdepartementet og grensesnittet mellom forsvars- og sikkerhetspolitikken vil bli særskilt gjennomgått med sikte på til enhver tid å sikre best mulig samsvar mellom langsiktige sikkerhetsbehov og gjeldende forsvarsstruktur. Vi ønsker også en mer proaktiv handelspolitikk for bedre å ivareta markedsadgangen for norske eksportprodukter.

DEMOKRATENE VIL:

• Modernisere, effektivisere og styrke UDs organisasjon i overensstemmelse med prioriteringene i utenrikspolitikken.

4.17 CYBERFORSVARET
Datanettverksforsvar og ivaretakelse av IKT- og ledelsessystemer skal være en viktig og prioritert oppgave. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal varsler og håndterer dataangrep mot Norge og har nasjonal oversikt over hva som skjer. Nasjonal sikkerhetsmyndighets rolle skal være koordinerende, men også dels utøvende. Cyberforsvaret sørger for at militære systemer er trygge og bistår med sin unike kompetanse hvis sivile myndigheter ber om hjelp.

4.18 BEREDSKAPSLAGER
Forsvaret må selvfølgelig ha beredskapslager av våpen, ammunisjon samt annet nødvendig militært utstyr. Mat er veldig viktig i krisesituasjoner, ikke bare får egne militære styrker, men også for den sivile befolkningen. Våre beredskapslager av mat har systematisk blitt nedlagt av vår nåværende og tidligere regjeringer.

Vi har nesten ikke lager av matkorn lenger da våre kornsiloer har blitt ombygd til studenthybler. Demokratene vil reversere dette og nok en gang bygge opp et beredskapslager av mat i samråd med landbruket og kystfiskeriene. I vår globale verden med så mange konflikter er det ansvarsløst å stole på en jevn tilgang av matvarer i krisetider.

4.19 MASSEØDELEGGELSESVÅPEN
Demokratene mener vi i Norge må føre en aktiv politikk mot atomvåpen.
Vi vet at islamske terrororganisasjoner prøver å få tak i masseødeleggelsesvåpen. Dessverre har en terrorstat som Nord Korea klart å kjøpe atomvåpen teknologi fra Pakistan på ulovlig vis til tross for garantier fra president Clinton i sin tid. Da er det vel tvilsomt at vi kan stole på garantier fra fremtidige presidenter fra USA med hensyn til at Iran ikke vil utvikle atomvåpen. Der hvor dialogdiplomatiet har vært en katastrofal feil, må vi søke diplomati med andre midler. Da må vi sammen med våre allierte og venner prøve å bygge et rakettskjold som kan beskytte oss mot slike våpen.


5. LOV OG ORDEN

5.1 KRIMINALITET
Kriminalitet skaper utrygghet. Demokratene vil bekjempe og forebygge kriminalitet. Forbrytelser skal oppklares raskt og lovbrytere straffes. Ofre for alvorlig kriminalitet og pårørende må ivaretas. Tryggheten i samfunnet skal være et offentlig ansvar. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, og reagere og rehabilitere mer effektivt. Forebygging er grunnlaget for gode samfunn og gode liv for enkeltmenneskene. Vi trenger alles innsats, fra enkeltmennesker til frivillige organisasjoner, skoler, private og offentlige aktører, sammen med innsatsen fra politiet.

Vi vil føre en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle, og ha gode og effektive rehabiliteringstilbud for dem som ønsker seg tilbake til samfunnet. Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende. Rapporter viser at norske straffedømte har lavere tilbakefall til kriminalitet enn de andre nordiske landene. Det betyr at vår justispolitikk gir veldig gode resultater på dette området. God kriminalitetspolitikk krever også god forebygging. Gode tilbud innen psykiatri, helse og omsorg, i tillegg til en aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidrar til helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Utrede behov for lovendringer som kan optimalisere PST sine oppgaver i samfunnet.

5.2 DNA ANALYSER
Enkelte har tatt til orde for å benytte seg av private aktører for å gjøre DNA-analyser. Demokratene mener at et så sensitivt område skal håndteres av det offentlige, spesielt av hensyn til rettssikkerheten. Tiden det tar å få svar på en analyse må være så kort som mulig, slik at vi ønsker å korte det ned ytterligere.

DNA-ANALYSER INNDELT I TRE KATEGORIER:

• Kategori 1 er hverdagskrim, tyveri, innbrudd og liknende. Her var saksbehandlingstiden tidligere oppe i 160 dager, men nå er ventetida nede i 20 dager.
• Kategori 2 er alvorlig kriminalitet som drap og voldtekt. Her har også behandlingstiden gått ned.
• Kategori 3 er høyest prioriterte saker. Disse blir tatt med en gang og får full analyse innen 24 timer.

5.3 DOMSTOLENE
Den dømmende myndighet skal forbli fri og uberørt av politisk og religiøst press. Norske domstoler skal sikre at Grunnloven holdes i hevd, og dømme etter vedtatte menneskerettighetsprinsipper og norsk rettspraksis. Det skal ikke finnes alternative eller parallelle systemer med dømmende myndighet i Norge.

Demokratene vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk lett tilgang til konfliktløsing. Krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur, som i en sentralisert. Vi ønsker å opprettholde domstolenes generelle kompetanse. Demokratene vil opprettholde juryordningen og mener at det fortsatt er et viktig poeng at man skal dømmes av sine likemenn.

Tillit til strafferetten avhenger av folkelig deltakelse, engasjement og kontroll. Juryen er en viktig del av demokratiet, folkestyret og den norske tradisjonen. Straffesaker som blir behandlet med jury, setter krav til både forsvarere og aktorat om å framstille saken på en grundig og folkelig måte, som også de som ikke er jurister kan forstå. Rettspraksis skal ikke bare endre seg når Stortinget vedtar nye lover, men også utvikle seg over tid i takt med samfunnet.

Domstolene gir i dag et generelt inntrykk av ressursmangel. Det går for lang tid fra avsluttet etterforskning til rettskraftig dom. Dette skyldes manglende kapasitet både fra påtaleenheten i politiet, fra domstoladministrasjonen, og fra selve domstolen. Domstolene må derfor få flere sentrale bevilgninger som følge av økende saksmengde. Den lange behandlingstiden i kriminalsaker er i mange tilfeller en ekstra belastning for ofrene.

Saker må behandles raskt i domstolene fordi vitner gir bedre og riktigere opplysninger kort tid etter hendelsen.
Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende. En raskere straffesaksbehandling fikk Stortinget innført med en aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring, større grad av skriftlighet, og krav til aktørene i straffesaker om oppmøte. Vi vil fortsette arbeidet for enda mer effektive, tilgjengelige og moderne domstoler, og sikre raskere saksbehandling med fortsatt fornyingsarbeid.

Demokratene vil reformere dagens domstoler. Vi mener at dommere i tingrett og lagmannsrett skal velges av landets borgere. Vi tror ved å gjøre dette, vil dommerstanden styrke sin uavhengighet fra den lovgivende og utøvende makt og gi dommer som står i forhold til den allmenne rettsoppfatning hos landets borgere. Svært lave straffer for grove forbrytelser skaper avstand mellom den dømmende makt og folket. Dommerstanden status må opphøyes og styrkes. Det er viktig at gode jurister/advokater søker dette embetet gjennom valg og deres status også lønnsmessig avspeiler deres viktige rolle i det norske samfunnet.

Påtalemyndigheten må settes i stand til raskt å kunne følge opp de sakene som er ferdig etterforsket av politiet. Vi mener at det offentlige bør gis anledning til å leie inn privatpraktiserende advokater til å føre straffesaker for å få avviklet den store saksmengden. Demokratene ønsker å opprette en ungdomsdomstol og sørge for at det settes tydelige krav til den enkelte når straffereaksjonen skal iverksettes. Ett fengselsår skal være 12 måneder. «Automatikken» med benådning etter 2/3 soning må opphøre. Dømme flest mulig rusmisbrukere til behandling framfor fengsel.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha hurtigdomstoler for utenlandske kriminelle.
• Korte ned, og på sikt eliminere, ventetiden mellom lovbrudd, dom og soning.
• Vurdere høyere maksimumsstraff for forbrytelser mot menneskeheten, grove terroranslag, menneskehandel og massedrap.
• Ha strengere straffer når det gjelder seksuelle lovbrudd mot barn, voldtekt og sedelighetsforbrytelser.
• At politi- og påtalemyndighet i enkeltsaker skal utøve sine plikter uavhengig av regjering og storting.
• At politi- og påtalemyndighet skal være klart atskilt fra hverandre for å oppnå uavhengighet og best mulig rettssikkerhet.
• Opprettholde en desentralisert domstolstruktur.
• Opprettholde juryordningen.
• At dommere i tingrett og lagmannsrett skal velges av landets borgere.
• Gi anledning til å leie inn privatpraktiserende advokater til å føre straffesaker for å få avviklet den store saksmengden.
• Opprette en ungdomsdomstol og sørge for at det settes tydelige krav til den enkelte når straffereaksjonen skal iverksettes.
• Bruke konfliktrådet i flere straffesaker.
• At ett fengselsår skal være 12 måneder. «Automatikken» med benådning etter 2/3 soning må opphøre.
• Dømme flest mulig rusmisbrukere til behandling framfor fengsel

5.4 HØYESTERETT
Demokratene mener dagens ordning med et utvalg som anbefaler kandidater til Høyesterett ikke sikrer den nødvendige uavhengighet de bør ha. Demokratene mener Regjeringen skal nominere kandidater for Høyesterett, hvor kandidatene intervjues av medlemmene av Justiskomiteen for å se om de er riktige kandidater for denne ærverdige stillingen. Demokratene mener Høyesterettsadvokaters stilling i samfunnet må oppgraderes, deres rolle skal inneha høy status og avspeiles lønnsmessig.

5.5 FRI RETTSHJELP
Fri rettshjelp er viktig både som rettssikkerhetsgaranti og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for vanskeligstilte grupper i samfunnet. Fri rettshjelp til flere vil føre til større rettslig likhet mellom ulike sosiale grupper. Det vil også sikre at man i større grad fanger opp de som har rettshjelpsbehov også utenfor de største byene. Økt fokus på oppsøkende virksomhet er viktig, særlig i distriktene der det kan være store avstander og få tilbud om rettslig bistand.

5.6 FOREBYGGING
En viktig del av kriminalpolitikken er å forebygge. Det er helt avgjørende at forebyggende velferdstiltak som fritids- og aktivitetstilbud for unge ikke blir kutt poster i offentlige budsjetter. Vi må ha et godt samarbeid mellom stat og kommune om kriminalitetsforebyggende tiltak. Med gode velferdstilbud for alle kan mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. Helhetlig kriminalpolitikk er også avhengig av balanse i straffesystemet.

Det er viktig at offentlige instanser som er i kontakt med barn, i større grad settes i stand til å avdekke når barn blir utsatt for vold, overgrep og annen form for omsorgssvikt. En del av dem som begår kriminelle handlinger, har omfattende rusproblemer. I dagens system går de ut og inn av behandling, og velger selv om de skal fullføre den. Vi ønsker å tillate at tvangs behandling brukes som en sanksjonsmulighet når rusmisbrukere dømmes for forbrytelser.

Dette må følges opp av et helhetlig opplegg etter endt behandling, slik at en kan forhindre tilbakefall til rusmisbruk. Det bør tilrettelegges for en utvidet bruk av tvangs behandling av rusmisbrukere som alternativ til straff. Samtidig må det legges til rette for en helhetlig oppfølging etter endt soning.

Dersom kriminalitet skal bekjempes, må forebyggende tiltak og reaksjoner på kriminalitet henge sammen.
Demokratene vil føre en differensiert kriminalpolitikk som er hard mot gjengangere og organiserte kriminelle, og ha gode og effektive rehabiliteringstilbud for dem som ønsker seg tilbake til samfunnet. De som ikke vil tilbake til samfunnet vil en søke løsninger for som sikrer forflyttning fra eksisterende samfunn til små lokale samfunn med meldeplikt.

Pedofile overgripere og voldtektsforbrytere som frigis i et nytt miljø, skal nabolag varsles om vedkommende. Vedkommende skal ha meldeplikt på det lokale politikontor for en periode på 5 år. Personer dømt for mord, overlagt drap, skal nabolaget varsles ved frigivelse, og personen skal ha meldeplikt til det lokale politikontor for en periode for 10 år.

DEMOKRATENE VIL:

• Styrke kompetansen i helsetjenesten, skolen, barnehagen, barnevernet og politiet, slik at man i større grad oppdager barn som blir utsatt for vold, overgrep og annen form for omsorgssvikt.
• Møte unge lovbrytere med raske reaksjoner for å forebygge nye lovbrudd.
• Opprette en ungdomsdomstol og sørge for at det settes tydelige krav til den enkelte når straffereaksjonen skal iverksettes.
• Opprette egne ungdomsfengsler slik at en ikke blander ungdom som ikke har utviklet en omfattende kriminell karriere, med hardbarkede kriminelle.
• Gripe inn tidlig og ha tett oppfølging med dem som er i ferd med å komme inn på en kriminell løpebane.
• Styrke samarbeidet mellom skole, barnevern og politiet.
• Gå inn for økt bruk av frivillige og ideelle organisasjoner på det forebyggende området overfor barn og unge.
• Sikre barn mot digitale overgrep.
• At nabolag skal varsles om pedofile overgripere og voldtektsforbrytere som frigis i et nytt miljø og ha meldeplikt til det lokale politi i 5 år.
• At nabolag skal varsles om frigivelse av personer dømt for mord, overlagt drap og ha meldeplikt til det lokale politi i 10 år.

5.7 GJENGANGERE
Rundt halvparten av de straffedømte dømmes for ny kriminalitet i løpet av fem år. Etter at samfunnet har brukt ressurser under soning, glipper det i møtet med samfunnet. For å redusere gjengangerproblemene må det være forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater.

Det lønner seg for samfunnet at folk kommer i arbeid etter endt soning. Regjeringen Stoltenberg innførte i 2005 tilbakeføringsgaranti, hvor hensikten er å minske tilbakefall til ny kriminalitet og redusere kriminaliteten. Ifølge SIRUS har denne ikke hatt effekt. Tilbakeføringsgarantien (St. meld. 37 (2007-2008)) var ingen garanti i juridisk forstand, men en vektlegging av at løslatte har samme rettigheter som andre til sosiale tjenester og helsetjenester.

Dette skyldes organiseringen av løslatelsesprosessen hvor kriminalomsorgen har hovedansvaret for planleggingen av tilbakeføring, men ikke for oppfølging. Vi mener at for at dette skal kunne fungere må Kriminalomsorgen stå for oppfølgingen. Det er omsorg å stille krav. Mennesker som bryter avtalen med samfunnet ved ulovlig og kriminell adferd skal møtes med tydelige krav, forpliktelser og ansvar, men også tilbud om en ny start.

Demokratene vil gi et godt helsetilbud og tilbud om skole og arbeidstrening i alle fengsler.
Et godt psykiatrisk behandlingstilbud er viktig. Vi vil kombinere alternative soningsformer for å få mennesker tilbake til samfunnet med strenge regler for permisjoner og prøveløslatelser for de hardest kriminelle.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater.
• Kombinere alternative soningsformer for å få mennesker tilbake til samfunnet med strenge regler for permisjoner og prøve løslatelser for de hardest kriminelle.

5.8 ORGANISERT KRIMINALITET
De siste årene har vi sett en utvikling av stadig bedre organiserte grenseoverskridende kriminelle nettverk. Den alvorligste og mest omfattende kriminaliteten kontrolleres av disse nettverkene som profitterer på narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Den rå, organiserte kriminaliteten er en trussel mot vårt åpne samfunn og må bekjempes.

Etterforskning og straffeforfølgning av saker med forgreininger til utlandet er ressurskrevende. For å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle kreves det nye metoder og tette internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer tas i bruk.

Vi vil styrke deltakelsen i internasjonalt politisamarbeid. Det er viktig for å forebygge og bekjempe kriminalitet over landegrensene. Med disse avtalene på plass får vi et enklere og mer effektivt samarbeid. Stor andel av kriminalitet vi ser i dag skyldes åpne grenser på bakgrunn av Schengen samarbeidet. Dette må opphøre med strengere grensekontroll. Sikkerhet og tryggheten for borgere er førsteprioritet for Demokratene!

5.9 POLITIET
Tryggheten i samfunnet starter hjemme, i nærmiljøene og i lokalsamfunnene. Å skape trygghet er et felles og offentlig ansvar. Vi er stolte av vårt politi, deres sivile preg og vektleggingen av det forebyggende arbeidet de gjør. Demokratene er for generell bevæpning av politiet. For Demokratene er det viktig med et sterkt nærpoliti. Politiet skal være der folk bor.
Demokratene ønsker et lokalt politi, som har god kompetanse om sitt lokalsamfunn og som kan jobbe forebyggende i samhandling med andre organer.

Nærpolitiet betyr mye for lokalsamfunnet, og trygghet er en av bærebjelkene for livskraftig bosetting i hele landet. Lokal tilstedeværelse setter politiet i stand til å forebygge og oppdage kriminalitet på et tidlig tidspunkt. Et «reparasjonspoliti» vil bare kunne være til stede når skaden er skjedd. Demokratene mener at alle, uansett bosted, skal kunne føle at deres sikkerhet blir godt ivaretatt av et tilstedeværende og synlig politi. Vi ønsker derfor å opprettholde en desentralisert politidistrikt- og lensmannsstruktur for å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap.

Nærpolitimodellen må bevares og videreutvikles. Nærpolitiet er viktige forebyggede fordi politiet som arbeider i lokalsamfunnene tidlig kan se tegnene til kriminelle utfordringer, og kan gripe inn tidlig for å hindre at kriminelle miljøer utvikler seg. Nærpolitiet har også en viktig rolle når det kommer til informasjonsinnhenting knyttet til organisert kriminalitet som særlig utgjør et problem i de store byene, men som ofte også har forgreininger til mindre og mer gjennomsiktige samfunn. Når det skal gjøres endringer i den lokale strukturen i politiet skal dette lokalt politisk forankres.

Folk skal vite hvor raskt de kan forvente at politiet skal komme etter en utrykning. Det er viktig for tilliten til landets politiberedskap at det blir satt klare mål for dette. I dag er det mange forbrytelser, også med kjent gjerningsmann, som ikke etterforskes fordi politiet mangler nødvendige ressurser. Dette svekker folks tillit til ordensmakten, og skaper utrygghet i befolkningen. De siste årene har vektere overtatt mange oppgaver som naturlig tilhører politiet. Men trygghet skal være for alle, ikke bare dem som har råd til å kjøpe den.

Politiet trenger å styrkes på mange områder: Økt bemanning, oppdatert kompetanse for å takle dagens utfordringer, og bedre materiell. Større bruk av sivilt personell til administrative oppgaver vil frigjøre kapasitet, slik at politiets eget mannskap kan brukes til operativ tjeneste.

Demokratene mener Politihøyskolen må evalueres løpende for å sikre at utdannelsen er relevant og tilpasset dagens virkelighet. Det bør også opprettes en nasjonal informasjonsbase med oversikt over tilgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell krisesituasjon. Det må være et krav at alle politioperative ledere også har bakgrunn fra operativ tjeneste, og det må ansettes nok politijurister slik at påtaleenheten ikke blir en flaskehals i straffesakskjeden.

For at norsk politi også i fremtiden skal ha høy tillit i befolkningen vil Demokratene ha en bred forankring i politiets organer for å sørge for implementering av instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet. Reformen må sikre økt lokal politikraft og svare på hoved kritikken fra Gjørv-kommisjonen, om at ledelse og kultur er feltet hvor det trengs nye og solide grep. Vi ønsker rekordopptak på Politihøgskolen med økt inntaks kapasitet, og at samtlige skal få arbeide etter bestått eksamen.

Politiet vil gjennomgå en stor reform med Demokratene i posisjon, hvor nedleggelse av Politidirektoratet er ett av flere mål. Vi vil ha tilbake by- politiet som vil samarbeide med det nasjonale politiet i kriminalitet bekjempelse. I dag ser vi økende uro tegn på borgervern i det norske samfunnet. Dette vil vi bekjempe politisk. Vi er av den oppfatning av borgeres sikkerhet er en del av vår samfunnskontrakt. Vi som politisk parti vil bruke alle midler for å sikre landets borgere sikkerhet.
Den lokale by politisjef skal velges av byens befolkning og den lokale lensmann skal velges av sitt nærmiljø. Det vil være myndighetene lokalt og sentralt som skal stå for avlønning av disse og deres betjenter.

Demokratene aksepterer ikke at straffesaker med kjent gjerningsmann henlegges på grunn av kapasitetsproblemer.

DEMOKRATENE VIL:

• Ikke akseptere at straffesaker med kjent gjerningsmann henlegges på grunn av kapasitetsproblemer.
• Ha mer synlig politi i gatene.
• Bruke sivilt personell til administrative oppgaver for å frigi politiet til operativ tjeneste.
• Sikre at politiet har nok ressurser til å løse sine lovpålagte oppgaver, og styrke politiets arbeid mot cyberkriminalitet.
• Utstyre politiet med oppdatert teknologi på IKT og samband.
• Sørge for at politiet utstyres med en tilstrekkelig og moderne helikopterpark.
• Ha en løpende evaluering av politihøyskolen for å sikre at utdannelsen er relevant og tilpasset dagens virkelighet.
• Opprette en nasjonal informasjonsbase med oversikt over tilgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell sivil krise.
• Stoppe, og eventuelt reversere, sentraliseringen av det operative politiapparatet.
• At når det skal gjøres endringer i den lokale strukturen i politiet skal dette lokalt politisk forankres.
• At ny lokal politisjef skal velges av byens befolkning og den lokale lensmann skal velges av sitt nærmiljø.
• Nedlegge Politidirektoratet.
• Etablere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser.
• Styrke og oppbemanne politiets utrykningsenheter i distriktene.
• Øke trening for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner.
• Etablere minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler og kreve spesialutdanning for alle som jobber på sentralene.
• Skaffe nye nettbrett til politiets patruljebiler med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene.
• Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner.
• Styrke PSTs arbeid ved å etablere kontraterrorsenter, foreslå tilgang til forvaltningsregistre og legge bedre til rette for å utveksle informasjon med andre offentlige etater.
• Innføre gradert samband for krisekommunikasjon i departementene.
• Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner.
• Innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoner tilgang til en rekke slike stoffer.

5.10 REHABILITERING
De aller fleste som soner en fengselsstraff skal før eller siden ut i samfunnet igjen, derfor bør livet i fengslet i størst mulig grad gjenspeile livet ute i samfunnet. Det er best for de innsatte, og det er best for samfunnet som skal ta i mot dem når de kommer ut. Dessuten har de innsatte ikke blitt fradømt noe annet enn sin frihet og har krav på et så normalt liv som mulig. Frihetsberøvelsen er straff nok i seg selv.

Vi mener det er mulig å ha to tanker i hodet på én gang. Vi skal sørge for høy sikkerhet i fengslene der det trengs, og samtidig bruke mye ressurser på å hjelpe domfelte til å slutte med kriminalitet. Det skaper trygghet for alle, og det sparer samfunnet for store utgifter. Undersøkelser fra Sverige viser at hver krone brukt på innhold i soningen for straffedømte sparer samfunnet for 18 kroner i reduserte utgifter til kriminalitet. Rapporter viser at norske straffedømte har lavere tilbakefall enn de andre nordiske landene.

Det betyr at den justispolitikken vi har ført på dette området gir veldig gode resultater. Halden fengsel er et fysisk uttrykk for den nye måten å tenke kriminalomsorg på. Den går ikke ut på å holde mennesker innesperret i isolasjon, men å gjøre dem best mulig forberedt til et liv uten kriminalitet. Det er slik vi skaper mer trygghet og mindre kriminalitet. Forberedelsene må starte inne i fengslet, ellers er veien tilbake til ny kriminalitet ved løslatelse kort.

Vi vet at to tredjedeler av dem som sitter i norske fengsler er bostedsløse. Cirka 60 prosent har et rusmiddelproblem når de starter soning. De har også ofte psykiske lidelser og høyt tilbakefall til kriminalitet. Mange mangler utdanning og jobb. Dersom vi skal klare å hjelpe disse menneskene over i et nytt liv uten kriminalitet, må vi gjøre noe med de store levekårsproblemene de har. Derfor er skole- og utdanningstilbud – og bibliotek – enormt viktig i alle landets fengsler.

5.11 SONINGSKØ
Økt grensekontroll vil medføre at kapasiteten vil øke ved våre fengsler. Samtidig vil vi sørge for preventiv kriminalitets politikk ved å aktivt gå ut med dusør på ulovlige innvandrere som er etterlyst. Dette for å få de raskest ut av landet.

Nasjonalt ID system ved våre grenseoverganger vil sikre at disse ikke får inngang til Norge. Demokratene har den politiske vilje til å få dette til. Internasjonale avtaler mellom Norge og kriminelle av utenlandsk opprinnelse vil sørge for at disse sendes i retur for soning i deres eget land.

Redusert soningskø betyr at politiet sparer tid og ressurser til å transportere varetektsfanger over kortere avstander, og det blir lettere å finne varetektsplasser og redusere soningskøen. Det betyr redusert kriminalitet på sikt på grunn av raskere iverksettelse av straffereaksjoner.

5.12 OVERVÅKING OG TELEFONAVLYTTING
Demokratene er imot overvåkingssamfunnet. Overvåkning/telefonavlytting må bare brukes i tilfeller med sterk mistanke om alvorlige kriminelle forhold.

5.13 FENGSEL OG KRIMINALOMSORGEN
Kriminalomsorgen skal i størst mulig grad redusere tilbakefall til kriminalitet. Da må straffegjennomføringen bygge på rehabilitering som gjør innsatte i stand til å leve lovlydige liv etter endt soning. For de som soner korte dommer ønsker Demokratene at ordningen med hjemmesoning bygges ut til å bli et landsdekkende tilbud og at samfunnsstraff, promille- og narkotikaprogram skal benyttes i større grad. Dette skal selvsagt ikke gjelde for de som har begått voldshandlinger og større kriminelle handlinger.

Unge lovbrytere må hindres i å etablere en kriminell løpebane. De bør bare unntaksvis plasseres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, men heller basere seg på andre typer institusjoner, tverrfaglige tjenester og samfunnsstraff. De samfunnsmessige kostnadene, i tillegg til vedkommende personlige belastning, er så omfattende at Demokratene mener at dette er den gruppen som bør prioriteres først i kriminalomsorgen. Ett fengselsår skal være 12 måneder. «Automatikken» med benådning etter 2/3 soning må opphøre.

Dagens lovverk beskytter de innsatte på en måte som hindrer ansatte i Kriminalomsorgen å føre nødvendig kontroll mot innsmugling av narkotika, mobiltelefoner m.m. Demokratene ønsker å styrke hjemmelen for sikkerhetssjekk i norske fengsler – også av gjester og advokater. Advokater har i dag immunitet mot kontroll av vesker og klær dersom fengslet ikke er definert med spesielt høy sikkerhet. Kriminalomsorgen bør også tilføres midler på linje med politiet.

Det nytter lite å styrke deler av kjeden når vi vet at det som regel stopper på det svakeste ledd. Fengselskøene har vært, og er, lange. Dette avhjelpes i stor grad av at Kriminalomsorgen får fullmakt til å løslate innsatte før soningen er fullført for å gi plass til nye innsettelser. Dette undergraver rettsoppfatningen i samfunnet, og fører til at innsatte løslates uten tilstrekkelig oppfølging og kontroll. Demokratene vil også utrede muligheten for å gjøre soningsavtaler med hjemlandet til utenlandske domfelte enklere, der Norge betaler realkostnadene ved at kriminelle utlendinger soner i sitt hjemland.

Utenlandske statsborgere som begår kriminalitet i Norge, skal, så sant det er mulig, sone i hjemlandet. Demokratene er skeptisk til regjeringens stadige utvidelse av hjemmesoning med elektronisk kontroll. Dette fremstår som en mild form for husarrest og ikke som en straff. I tillegg skiller denne straffereaksjonen mellom de svakeste i samfunnet som ikke har hjem eller arbeid og andre som faktisk har det.

En stadig utvidet kapasitet med åpen soning bygger murene ned, og straffeelementet vannes ut. Elektronisk kontroll bør begrenses til bruk overfor dem med mindre forseelser og i overgangen fra ordinær soning til frihet. Dette inkluderer også permisjoner. Demokratene vil etablere egne enheter for utenlandske kriminelle i eldre fengsler med noe lavere standard og uten økonomiske og sosiale ytelser for de innsatte.

Norge bør utnytte de soningsavtaler vi har med de kriminelles hjemland, og eventuelt reforhandle disse slik at de kan bli mer effektive. Samtidig må det arbeides med å få på plass soningsavtaler med enda flere land, slik at vi kan kjøpe soningsplasser i hjemlandet for de aller fleste som uansett skal utvises. Det bør opprettes egne fengselsavdelinger for ungdom, og spesielle rehabiliteringstiltak bør innføres i disse avdelingene.

Kriminelle ungdommer faller i for stor grad mellom flere stoler der ingen til slutt føler ansvar for dem. Denne gruppen har behov for klare rammer og bedre forutsigbarhet i hverdagen, noe som gjør kriminalomsorgen godt egnet til oppfølging av straffereaksjoner mot dem.

DEMOKRATENE VIL:

• Bygge ut kriminalomsorgen der behovet for fengselsplasser er størst.
• Begrense innsattes mulighet til å bruke offentlig betalte advokater etter påbegynt soning.
• Styrke hjemmelen for sikkerhetssjekk i norske fengsler.
• Inngå soningsavtaler for utenlandske domfelte med flere land, og gjøre disse ordningene mer effektive.
• Gå imot bruk av samfunnsstraff i voldssaker.
• Etablere egne fengsler med reduserte fasiliteter for utenlandske innsatte som skal sendes tilbake til hjemlandet etter endt soning.
• Fjerne soningskøen ved å bygge flere soningsplasser og åpne for private tilbydere.
• Sende utenlandske statsborgere ut av landet og la dem sone straffen i hjemlandet.
• Fremforhandle utleveringsavtaler.
• Åpne for privat fangetransport for å frigjøre politiressurser.
• At ettervern skal tilbys i hensiktsmessige former.
• Åpne for kjøp av soningsplasser i utlandet.
• At dømte går direkte fra rettskraftig dom til soning.
• At det iverksettes bedre tiltak for å redusere tilbakefallsprosenten.
• Opprette egne ungdomsfengsler.

5.14 INNSATS MOT RADIKALISERING
Terroranslag i Europa, som i Paris, Cannes, Brussel og Berlin, var rettet mot uskyldige. Målet var å skape frykt og undergrave noen av våre viktigste samfunnsverdier; menneskerettigheter og demokrati, toleranse og ytringsfrihet. Disse gruppene søker å skape og fordype konfliktlinjer, mellom den jøde-kristne verden og muslimer, mellom Vesten og Midtøsten, og gi næring til mer hat og vold.

I dag er en forståelse av islamsk teologi og ideologi fullstendig fraværende når norske myndigheter diskuterer tiltak mot radikalisering, men Demokratene vil stille de vanskelige spørsmålene og ta debatten med islamske ledere om faktisk de islamske skriftene Koranen og Sunna i seg selv er en kilde for radikalisering. Et sentralt spørsmål er hvordan islams grunnlegger Muhammed ville at muslimer skulle oppføre seg.

For å bekjempe ekstremisme, må vår innsats også rettes mot grobunnen som gir næring til radikalisering, og her er det viktig å være ideologisk bevisste uten å generalisere alle muslimer.

Demokratene er en del av en internasjonal nasjonal konservativ bevegelse tuftet på sikkerhet, felleskap og beskyttelse av landets integritet. Fienden er radikale grupperinger som med vold ønsker å om velte nasjonens styresett, innføre tyranni og rettsløse tilstander. Dette må bekjempes med alle legale midler.

VI BEKJEMPER TERROR OG RADIKALISERING MED Å

• Ha en bedre forståelse av islamsk teologi og ideologi som grunnlag for terror.
• Samarbeide internasjonalt om forebygging og bekjempelse av terrorisme.
• Utvise borgere som er med i radikale grupperinger.
• Stoppe og stenge møtelokaler, religiøse samfunn som agiterer for terrorisme og straffeforfølge dets ledelse.
• Si nei til Schengen og streng grensekontroll!

VIDERE VIL VI:

1. Etablere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser.
2. Styrke og oppbemanne politiets utrykningsenheter i distriktene.
3. Øke trening for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner.
4. Etablere minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler og kreve spesialutdanning for alle som jobber på sentralene.
5. Skaffe nye nettbrett til politiets patruljebiler med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene.
6. Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner.
7. Styrke PSTs arbeid ved å etablere kontraterrorsenter, foreslå tilgang til forvaltningsregistre og legge bedre til rette for å utveksle informasjon med andre offentlige etater.
8. Innføre gradert samband for krisekommunikasjon i departementene.
9. Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner.
10. Innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoner tilgang til en rekke slike stoffer.

5.15 TRYGDEMISBRUK, SVINDEL OG ØKONOMISK KRIMINALITET
Trygdemisbruk er misbruk av fellesskapets penger, som egentlig skal gå til de som har krav på ytelser. Demokratene vil innføre en rekke tiltak som gjør det vanskeligere å svindle med velferdsordningene. Det er sørget for mer midler og fått på plass flere verktøy i kampen mot trygdemisbruket, men omfanget er stort. Det er de som har behov for støtte som skal få det, ikke de som forsøker å misbruke systemet. Antall anmeldelser av trygdesvindel har gått vesentlig opp de siste årene.
Økningen har sammenheng med flere og mer målrettede kontroller og er et resultat av en styrket innsats mot trygdesvindel.

Demokratene vil fortsette det gode arbeidet, og øke innsatsen ytterligere. Økonomisk kriminalitet unndrar årlig store inntekter fra staten. Det trengs derfor kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeid med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter for å avdekke slik kriminalitet. Det må prioriteres og styrkes.

Eksempler på økonomisk kriminalitet er skatte- og avgiftsunndragelser, brudd på konkurranselovgivningen, korrupsjon, konkurskriminalitet, økonomisk utroskap, bedrageri og underslag, brudd på regnskapsbestemmelser og misbruk av offentlige støtteordninger. Demokratene vil styrke Økokrim med nye stillinger, og nytt datasystem slik at de blir bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet.

5.16 TVANGSEKTESKAP
Tvangsekteskap er og skal være straffbart i Norge. Systematisk bruk av intervjuer ved søknad om familiegjenforening på grunnlag av ekteskap, og gode rutiner både i Norge og ved utenriksstasjonene er viktig for å avdekke tvangsekteskap. Det offentlige hjelpeapparatet skal ha kompetanse til å møte de som bryter ut av tvangsekteskap, og vi må fortsette arbeidet med å etablere flere bosteder, nettverk og akutthjelp.

Demokratene er opptatt av å bekjempe vold. Mye av volden foregår i hjemmet og i det skjulte, mot barn eller kvinner. Vold i hjemmet er et offentlig ansvar. Demokratene vil derfor ha fokus på denne typen voldssaker. Politiet må prioritere disse sakene, og de som rammes må få hjelp til å komme ut av voldssituasjonen.

5.17 SAMARBEID MOT VOLD
God samhandling på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser er nødvendig for at den som er utsatt for vold skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen det er behov for. Kommunene skal i større grad trekkes inn i arbeidet for å sikre ofrene nødvendig hjelp og beskyttelse.

Krisesenterloven forplikter kommunene både når det gjelder krisesentertilbudets innhold og kvalitet og samarbeidet mellom ulike instanser. Det er viktig å bekjempe vold i nære relasjoner for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold. For å sikre at barn får hjelp ønsker vi å opprettholde Alarmtelefonen for barn og unge som en varig ordning.

5.18 ØKT KOMPETANSE
For å styrke barns oppvekstsvilkår må kompetansen om vold i nære relasjoner i barnevernet, helsetjenestene og domstolene styrkes. Skolen må også engasjere seg i arbeidet mot vold i nære relasjoner generelt og vold mot barn spesielt.
Tydeligere mål i læreplaner skal øke elevenes kompetanse om vold, krenkelser, grensesetting og seksualitet. Vold i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet, og et stort og omfattende kriminalitetsproblem. Vi vil jobbe for at innsatsen mot volden som rammer kvinner og barn skal fortsette, forsterkes og forbedres.

5.19 VOLDTEKT
Det skal ikke være slik at mennesker trenger å føle frykt for å ferdes i gatene. Voldtekt er en total uakseptabel handling. Voldtekt er et alvorlig traumatiserende overgrep. Derfor er det et mål at flere saker oppklares, og at omsorgen for ofrene forbedres. Alle gode krefter må mobiliseres for å bekjempe voldtekt – dette kan ikke løses av politiet alene, men er et stort og viktig samfunnsansvar.

Det finnes få enkle løsninger i kampen mot voldtekt. Vi er alle enige om at det er avgjørende at voldtekt blir anmeldt og etterforsket, og at gjerningsmannen blir dømt. Men dette skjer etter at ugjerningen har funnet sted. Vi må satse like mye på forebyggende arbeid, og jobbe med holdninger og kunnskap. Voldtekt er en alvorlig straffbar handling.

Demokratene vil styrke den egne seksjonen i Kripos som arbeider med voldtektssaker/voldtektsforbrytelser, få på plass voldtektsmottak over hele landet, øke minstestraffen for voldtekt, og sørge for rett til fri advokatbistand for ofre som vurderer å anmelde voldtekt. Det skal reageres strengt mot dem som begår alvorlig kriminalitet som rammer liv, helse og den seksuelle integritet. Seksuelle voldsforbrytere skal straffes hardt, de skal følges opp etter endt soning og må ha lokal politi meldingsplikt i 5 år. Nabolaget skal opplyses om at voldtektsforbryter er fri fra soning slik at de er klar over situasjonen i sitt eget nabolag. I sedelighetssaker bør ofre og vitner kunne vitne uten at overgriper/motpart er tilstede.

DEMOKRATENE VIL:

• Satse mye på forebyggende arbeid, og jobbe med holdninger og kunnskap.
• Styrke den egne seksjonen i Kripos som arbeider med voldtektssaker/voldtektsforbrytelser.
• Få på plass voldtektsmottak over hele landet.
• Øke minstestraffen for voldtekt.
• Sørge for rett til fri advokatbistand for ofre som vurderer å anmelde voldtekt.
• At seksuelle voldsforbrytere skal straffes hardt, de skal følges opp etter endt soning og må ha lokal politi meldingsplikt i 5 år.
• At nabolaget skal opplyses om at voldtektsforbryter er fri fra soning.
• At det i sedelighetssaker bør ofre og vitner kunne vitne uten at overgriper/motpart er tilstede.

5.20 LOKALT ENGASJEMENT AVGJØRENDE
Et godt eksempel er Stavanger som for noen år tilbake opplevde en rekke overfallsvoldtekter. Politi, myndigheter og andre gikk sammen for å løse problemet: Kommunen, drosjene, flyktninge mottakene, utelivsnæringen, drosjene, voldtektsmottaket, Dixi ressurssenter og Nattravner stilte opp. Resultatet ble at det året etter ikke var en eneste anmeldelse av overfallsvoldtekt i byen. Det viser hvor stor effekt lokale tiltak kan ha, og understreker viktigheten av at kommunene stiller opp i det viktige arbeidet med å forebygge voldtekt.

5.21 NARKOTIKA
Politiet må få økte ressurser til etterforskning av narkotikalovbrudd. Vi krever at all illegal omsetning og spredning av narkotika følges opp av tollvesen, politi og rettsvesen. Vi ønsker å styrke tollvesenets innsats for å forhindre smugling av stoff til Norge. Vi ønsker narkotikalovbrudd raskt pådømt, med et behandlingstilbud i den andre enden for alle gjerningspersoner som samtidig har et avhengighetsproblem. Erfaringer viser at vi trenger politiets nærvær i noen av våre ungdomsmiljøer og ellers i samfunnet. Demokratene ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av all narkotika. Demokratene ønsker å avvikle ordningen med sprøyterom.

5.22 KJØNNSLEMLESTELSE/OMSKJÆRING
Demokratene vil ha forbud mot kjønnslemlestelse/omskjæring av jenter og gutter. Hensynet til barnets helse og kroppslige integritet samt prinsippet om likestilling mellom kjønnene tilsier at både jenter og gutter skal vernes mot omskjæring av ikke-medisinske grunner. Det må innføres obligatorisk helsesjekk av alle utlendinger som søker om fast opphold i Norge. Dette gjelder særlig barn, for å forebygge og avdekke overgrep og kjønnslemlestelse.

Fysisk og psykisk misbruk, herunder kjønnslemlestelse av barn, er alvorlige overgrep. Slikt misbruk må bekjempes med langt større ressurser enn hittil, og strafferammene må skjerpes. For å få stoppet kjønnslemlestelse er det viktigste tiltaket å innføre obligatorisk underlivsundersøkelser for alle barn i risikogruppene. Volds- og overgrepssaker mot barn skal alltid prioriteres.


6. INNVANDRING OG ASYLYLPOLITIKK

6.1 ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER
Demokratene vil at innvandringen til Norge skal være begrenset og kontrollert, og vi ønsker en troverdig asyl- og utkastelsespolitikk. De som har ulovlig opphold i Norge skal ut så snart som mulig eller settes i lukkede mottak. Jo mer omfattende innvandringen er, og jo raskere det skjer, jo større er sjansene for at det oppstår parallelle samfunn etter etniske og sosiale skillelinjer. En slik utvikling er konfliktskapende og vil hindre integrasjon av innvandrerne. Som hovedregel bør mennesker hjelpes så nært sitt eget hjemland som mulig. At målet med hjelp til flyktninger skal være å vende hjem til eget land når situasjonen tillater det. Det gir bedre bruk av ressurser, og er mindre belastende for den det gjelder og deres familie.

Demokratene vil begrense migrasjonen fra islamske kulturer så mye som mulig. Med dette dømmer vi ikke alle muslimer, men dette handler om å ta troende muslimer som tror på Koranen som Allahs direkte inspirerte og ufeilbarlige ord på alvor. Islam, i henhold til originalkildene Koranen og Sunna, er ikke forenelig med et åpent demokrati med respekt for ytrings- og trosfriheten, samt utsatte minoriteter. Her forholder vi oss til tolkingen av islam fra de store islamske lovskolene og islamske lærde som for eksempel Yusuf al-Qaradawi.

Vi vet at migranter fra islamske kulturer som for eksempel den vi finner i Midt-Østen, Nord-Afrika, Afghanistan og Pakistan har dårligere forutsetninger for integrasjon enn de som kommer fra ikke-islamske kulturer. De demografiske konsekvensene med islamsk innvandring er enorme, og Demokratene er bekymret for dannelsen av parallellsamfunn innad i de islamske miljøene. Vi vil prioritere kristne og andre minoriteter.

Reelle flyktninger, med rett til opphold, bør raskt hjelpes til et meningsfylt liv som aktive deltagere i det norske samfunnet.
Norge er et lite land, med relativ liten og homogen befolkning. Det er derfor begrenset hvor mange mennesker fra andre kulturer vi kan ta imot, integrere og skaffe arbeid og bolig til. Skal Norge kunne hjelpe mennesker også i fremtiden, må vi føre en politikk på dette området som er bærekraftig, både kulturelt og økonomisk, noe dagens politikk ikke synes å være.

Demokratene mener derfor at mennesker som får opphold i Norge i størst mulig grad må tilpasse seg de normer og verdier som gjelder her. Dette gjelder blant annet respekten for demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Demokratene vet at det finnes reelle flyktninger som er forfulgt på grunn av politiske, religiøse og rasemessige årsaker. Dette er hele verdens ansvar og Norge må ta sin del av dette ansvaret. I mange tilfeller er det imidlertid mer fornuftig at Norge skaffer flyktninger beskyttelse i lav-kost-land snarere enn i høy-kost-landet Norge.

Vi må likevel behandle slike søknader om asyl ganske strengt. Dersom asylsøkeren gjennom sin vei til Norge har reist gjennom land hvor det ikke er krig, skal asylsøkeren sendes tilbake til det landet uten at asylsøknaden blir behandlet i Norge. Asylsøkeren skal plasseres i lukket mottak inntil utsendelse kan skje. Dette gjelder alle asylsøkere, også mindreårige enslige. Slike asylsøkere kommer til Norge ut fra et velferdsmotiv, noe som ikke er godkjent som gyldig asylmotiv.

Som hovedregel skal flyktninger hjelpes i deres nærområder eller i land innenfor deres kulturkrets. Alle fly som kommer til Norge utenfor Schengen skal kontrolleres av politi med en gang passasjerene kommer ut av flyet. De som har ødelagt sine identitetspapirer på flyet skal nektes å forlate flyet. Flyselskapet må derfor frakte slike passasjerer tilbake til det stedet de gikk om bord i flyet. Der måtte de nemlig vise identitet før ombordstigningen.

Dersom Norge tilsidesetter Schengen avtalen permanent eller i krisesituasjoner, sier det seg selv at alle som kommer til en norsk grense må vise alle de reisedokumenter norske myndigheter forlanger. Godkjente asylsøkere skal ha sine søknader behandlet så raskt som mulig. De skal interneres uten offentlig økonomisk støtte i lukkede asylmottak mens deres søknad blir vurdert. Asylsøkeren skal også undertegne en erklæring om at han/hun vil bidra med alle relevante opplysninger samt underskrive nødvendige reisedokumenter dersom søknaden blir avslått. Asylsøkere som ikke kan sannsynliggjøre at det er flyktninger i henhold til definisjonen i FNs flyktningkonvensjon skal sendes til asylmottak i lav-kost-land og være der mens asylsøknaden behandles.

Dersom asylsøkeren nekter for dette, skal asylsøknaden avvises og søkeren sendes ut av landet. Søkeren skal forbli i lukket mottak inntil utsendelse kan skje. Asylsøkere skal ikke påbegynne noen integrasjonsprosess før søknaden er ferdig behandlet. Først da kan det utstedes oppholdstillatelse som bare skal kunne gis 2 år om gangen. Fornyelse av søknad om opphold kan bare innvilges dersom søkeren følger nødvendig integrasjonskurs og ikke bryter norsk lov.

I integrasjonsprogrammet skal asylsøkeren lære norsk språk og lære om norsk kultur, demokrati og samfunn. Prøve må bestås før statsborgerskap innvilges. Ingen utlendinger vil få morsmålsundervisning i Norge. Blir det fred i flyktningens hjemland i løpet av de første 10 årene, skal flyktningen reise hjem igjen. Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, rett til tolk med samme religion. Redusere antall ankemuligheter for asylsøkere som har fått avslag. Vurdere å innføre sanksjoner overfor land som nekter å ta i mot egne statsborgere.

Kommunene må selv kunne bestemme hvor mange flyktninger de vil ta imot. Mottakerkommunene må få dekket hele kostnaden av Staten. Demokratene vil arbeide for å gjøre regelverket enklere for å kunne returnere utlendinger som begår kriminelle handlinger. Kriminelle handlinger som medfører over to måneders fengselsstraff fører til utvisning for personer som ikke har norsk statsborgerskap. Personer som oppgir falsk identitet eller holder tilbake informasjon for å klargjøre identitet, mister sitt statsborgerskap, inklusive hele familien.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha en troverdig asyl- og utkastelsespolitikk
• Begrense migasjonen fra islamske kulturer så mye som mulig
• At målet med hjelp til flyktninger skal være å vende hjem til eget land når situasjonen tillater det.
• Innføre obligatorisk kurs i norsk språk, historie, kultur og religion for alle som søker oppholdstillatelse i Norge. Prøve må bestås før statsborgerskap innvilges.
• Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, rett til tolk med samme religion.
• Jobbe for å bosette flyktninger raskere.
• Som hovedregel skal flyktninger hjelpes i deres nærområder eller i land innenfor deres kulturkrets.
• Dersom asylsøkeren gjennom sin vei til Norge har reist gjennom land hvor det ikke er krig, skal asylsøkeren sendes tilbake til det landet uten at asylsøknaden blir behandlet i Norge.
• Asylsøkeren skal plasseres i lukket mottak inntil utsendelse kan skje. Dette gjelder alle asylsøkere, også mindreårige enslige.
• De som har ødelagt sine identitetspapirer på flyet skal nektes å forlate flyet. Flyselskapet må derfor frakte slike passasjerer tilbake til det stedet de gikk om bord i flyet.
• At alle som kommer til en norsk grense må vise alle de reisedokumenter norske myndigheter forlanger.
• Interneres uten offentlig økonomisk støtte i lukkede asylmottak mens deres søknad blir vurdert.
• Asylsøkeren må undertegne en erklæring om at han/hun vil bidra med alle relevante opplysninger samt underskrive nødvendige reisedokumenter dersom søknaden blir avslått. Dersom asylsøkeren nekter for dette, skal asylsøknaden avvises og søkeren sendes ut av landet.
• Asylsøkere skal ikke påbegynne noen integrasjonsprosess før søknaden er ferdig behandlet.
• Utstedes oppholdstillatelse som bare skal kunne gis 2 år om gangen.
• Fornyelse av søknad om opphold kan bare innvilges dersom søkeren følger nødvendig integrasjonskurs og ikke bryter norsk lov.
• Blir det fred i flyktningens hjemland i løpet av de første 10 årene, skal flyktningen reise hjem igjen.
• Redusere antall ankemuligheter for asylsøkere som har fått avslag.
• Vurdere å innføre sanksjoner overfor land som nekter å ta i mot egne statsborgere.
• Kommunene må selv kunne bestemme hvor mange flyktninger de vil ta imot. Mottakerkommunene må få dekket hele kostnaden av Staten.
• Arbeide for å gjøre regelverket enklere for å kunne returnere utlendinger som begår kriminelle handlinger.
• Innføre kommunal vetorett mot etablering av asylmottak.
• At innvandrere og asylsøkere som kommer fra områder med stor sykdomsrisiko, gjennomgår en obligatorisk helsekontroll.
• At kriminelle handlinger som medfører over to måneders fengselsstraff fører til utvisning for personer som ikke har norsk statsborgerskap.

6.2 AVSLAG PÅ SØKNAD
Etter avslag skal asylsøkeren straks reise ut av Norge. Dersom søkeren nekter å samarbeide om retur til hjemlandet, skal
vedkommende sendes til et tredjeland (lav-kost-land) som Norge samarbeider med. (se punkt 6.4)
Demokratene vil ha respekt for kirkerommet, men vil ikke akseptere kirkeasyl.

6.3 OPPHOLDSTILLATELSE
Det kan kun gis midlertidig oppholdstillatelse for flyktninger som får beskyttelse i Norge. Norge er ikke forpliktet til å gi noen permanent oppholdstillatelse, og vil heller ikke akseptere at utenlandske organer å tvinge slike pålegg på Norge. Når situasjonen forbedrer seg i flyktningens hjemland, skal flyktningen med familie repatrieres.

Det kan ytes repatrieringsstøtte ved en slik hjemsendelse. Hjemsendelse kan eventuelt skje med tvang, da uten økonomisk repatrieringsstøtte siden slik tvangsutsendelse er ganske kostbart for Norge. Dersom noen reiser tilbake til det landet de søker beskyttelse fra, skal oppholdstillatelse og flyktningestatus inndras.

Det samme kan statsborgerskap hvis det er innvilget. Land som nekter å ta tilbake egne borgere skal ikke motta u-hjelp eller annen støtte av noe slag fra Norge. Norge skal også arbeide internasjonalt for at det legges diplomatisk press på slike land som ikke vil ta tilbake sine egne borgere. Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, rett til tolk med samme religion. Fornyelse av søknad om opphold kan bare innvilges dersom søkeren følger nødvendig integrasjonskurs og ikke bryter norsk lov. Det skal bare utstedes oppholdstillatelse som skal kun gis 2 år om gangen. Blir det fred i flyktningens hjemland i løpet av de første 10 årene, skal flyktningen reise hjem igjen.

DEMOKRATENE VIL:

• Kun gis midlertidig oppholdstillatelse for flyktninger som får beskyttelse i Norge.
• Yte repatrieringsstøtte ved hjemsendelse. Hjemsendelse kan eventuelt skje med tvang, da uten økonomisk repatrieringsstøtte.
• Dersom noen reiser tilbake til det landet de søker beskyttelse fra, skal oppholdstillatelse og flyktningestatus inndras. Det samme kan statsborgerskap hvis det er innvilget.
• Land som nekter å ta tilbake egne borgere skal ikke motta u-hjelp eller annen støtte av noe slag fra Norge.
• arbeide internasjonalt for at det legges diplomatisk press på slike land som ikke vil ta tilbake sine egne borgere.
• Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, rett til tolk med samme religion.
• Fornyelse av søknad om opphold kan bare innvilges dersom søkeren følger nødvendig integrasjonskurs og ikke bryter norsk lov.
• Det skal bare utstedes oppholdstillatelse som skal kun gis 2 år om gangen.
• Blir det fred i flyktningens hjemland i løpet av de første 10 årene, skal flyktningen reise hjem igjen.

6.4 FLYKTNINGLEIRE I NÆROMRÅDET
I følge FNs flyktningekonvensjon er det asylinstituttet etablert for å beskytte individer som er utsatt; opposisjonspolitikere, redaktører, journalister, forskere og folk som er brysomme for makthavere. Det er svært få asylsøkere som faller inn under en av disse kategoriene. Demokratene i Norge vil at Norge skal opprette avtaler med lav-kost-land der et tredjeland påtar seg å huse asylsøkere for Norge, mot en kompensasjon. Det kan nevnes at Australia har opprettet slike avtaler med to øy-stater i Stillehavet mens Israel har inngått slike avtaler med land i Afrika.

I lavkostland på sørlige breddegrader er klimaet bedre, og det er mulig å gi asylsøkere langt bedre tjenester til en
vesentlig lavere kostnad enn i Norge. Demokratene i Norge vil derfor at alle asylsøkere som ved ankomst til Norge ikke
kan sannsynliggjøre at de enten er opposisjonspolitikere, redaktører, journalister eller forskere innen 48 timer skal
sendes videre til et tredjeland som Norge har inngått avtale med. Asylsøkerne skal gis beskyttelse i tredjelandet mens en søknad om politisk asyl behandles.

De av asylsøkerne som er å betrakte som flyktninger i henhold til FNs flyktningekonvensjon, skal gis beskyttelse i Norge, eller et tredjeland, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. (Forfulgte politikere og pressefolk kan ha et legitimt ønske om å få asyl i Norge for bedre å kunne fortsette sitt politiske virke.) Alle asylsøkere som gis opphold på humanitært grunnlag, skal imidlertid gis beskyttelse i et tredjeland og ikke i Norge. Ulovlige innvandrere som oppholder seg i Norge, og som nekter å samarbeide om retur til hjemlandet, skal også sendes til et tredjeland.

Et høyt antall mennesker, hovedsaklig ulovlige innvandrere, tar seg til Europa over Middelhavet. Den norske
regjeringen har satt inn skip som hjelper menneskesmuglerne med å hente de ulovlige disse menneskene fra kysten av
Afrika og setter dem i land i Europa. Demokratene i Norge tar skarp avstand fra myndighetenes hjelp til
menneskesmuglerne. Demokratene vil enten trekke til bake norske skip som er satt inn i dette arbeidet, eller sette de
ulovlige innvandrerne i land i land i på Det afrikanske kontinent.

DEMOKRATENE VIL:

• Opprette avtaler med lav-kost-land der et tredjeland påtar seg å huse asylsøkere for Norge, mot en kompensasjon.
• At alle asylsøkere som ved ankomst til Norge ikke kan sannsynliggjøre at de enten er opposisjonspolitikere, redaktører, journalister eller forskere innen 48 timer skal sendes videre til et tredjeland som Norge har inngått avtale med. Asylsøkerne skal gis beskyttelse i tredjelandet mens en søknad om politisk asyl behandles.
• At asylsøkerne som er å betrakte som flyktninger i henhold til FNs flyktningekonvensjon, skal gis beskyttelse i Norge, eller et tredjeland, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• At alle asylsøkere som gis opphold på humanitært grunnlag, skal imidlertid gis beskyttelse i et tredjeland og ikke i Norge.
• At ulovlige innvandrere som oppholder seg i Norge, og som nekter å samarbeide om retur til hjemlandet, skal sendes til et tredjeland.
• Tar skarp avstand fra myndighetenes hjelp til menneskesmuglerne og trekke tilbake norske skip som er satt inn i dette arbeidet, eller sette de ulovlige innvandrerne i land i land i på Det afrikanske kontinent.

6.5 KVOTEFLYKTNINGER
Norge har inngått en avtale med FN om å ta inn et bestemt antall kvoteflyktninger hvert år. Demokratene vil respektere denne avtalen, men antall flyktninger må bestemmes hvert år i forbindelse med statsbudsjettet. Enhver sak må vurderes individuelt basert på at det blant kvoteflyktninger har vært personer som har begått krigsforbrytelser og andre alvorlige lovbrudd. Demokratene vil ved utvelgelse legge vekt på at flyktningene kan assimileres inn i det norske demokratiske samfunnet.

Flyktningene må opplyses om at de vil komme til et land hvor vår kultur og den kristne religion er prioritert fremfor fremmede kulturer og religioner. Demokratene vil inngå avtaler med tredjeland (lav-kost-land) der asylsøkere som ikke kan sannsynliggjøre at de er politiske flyktninger i henhold til FNs flyktningkonvensjon (jevnfør punkt 6.4), sendes til tredjelandet umiddelbart etter ankomst til Norge. Demokratene i Norge gå inn for at også kvoteflyktninger kan gis beskyttelse i disse tredjelandene dersom kostnadene ved beskyttelse i tredjeland er lagt lavere i Norge slik at vi kan hjelpe langt fler innenfor en gitt budsjettramme.

Demokratene i Norge vil også gå inn for beskyttelse av kvoteflyktninger i tredjeland når en slik løsning er bedre for flyktningene. Det vil for eksempel være tilfelle for flyktninger som ønsker å bo i land der det snakkes et språk som ligner mer på flyktningenes morsmål, eller flyktninger som ønsker å bo i samfunn styrt i samsvar med sharia eller andre lovgivningsprinsipper i stedet for vestlige lovgivningsprinsipper.

6.6 INGEN SÆRBEHANDLING
All form for særrettigheter for behandling av innvandrere må stoppes, og den særbehandlingen som allerede er innvilget må avskaffes. Dette inkluderer også morsmålsundervisning. Krav om halal slaktet kjøtt, bade- og omkledningsrom, bønne rom, fri på muslimske helligdager osv. skal ikke imøtekommes. Heldekkende slør må totalforbys og bruk av hijab bør begrenses sterkt. Ingen må bruke hijab på skoler eller andre offentlige bygninger eller institusjoner.

Demokratene vil kun tillate private skoler som underviser innenfor rammen av norske verdier og norsk kultur. Av religioner skal kristendommen prioriteres i undervisningen fremfor fremmede religioner. Innvandrere som motsetter seg å lære norsk eller ikke vil la seg integrere i det norske demokratiske samfunnet, bør oppmuntres til å reise til et land de liker bedre. Demokratene vil utarbeide et repatrieringsprogram hvor det kan inngå en økonomisk støtte.

6.7 ULOVLIGE INNVANDRERE
Illegale innvandrere som pågripes i Norge skal hjemsendes straks. Dersom de nekter å oppgi korrekt identitet skal de settes i lukkede leire inntil sikker identitet er fastlagt. Politiet har anledning til å bruke tvang om nødvendig ved utkastelse enten til hjemlandet eller til leire Norge disponerer i utlandet.

Norge må aktivt arbeide for politisamarbeid med andre land for å få stoppet organisert menneskesmugling og handel med kvinner og barn. I tillegg må grensekontrollene forsterkes. Demokratene vil arbeide for at Norge melder seg ut av EØS og Schengen samarbeidet slik at vi igjen får full råderett over eget land og egne grenser.

6.8 ARBEIDSINNVANDRING
Norsk arbeidsliv bør ikke baseres på import av utenlandsk arbeidskraft. I dag er EØS-avtalen et viktig hinder i kampen mot sosial dumping. Norske lønnsavtaler og arbeidsmiljø trues. Norge bør si opp EØS-avtalen og gjeninnføre innvandringsstoppen overfor EU-borgere. Dersom Norge trenger utdannelse og kunnskaper som er etterspurt for å fylle ledige stillinger bør vi innføre rett til arbeidsinnvandring etter Australsk mønster. Ved innreise må de legge frem bevis på at de har helse forsikring som varer i 5 år. I denne perioden kan de ikke kreve noe fra norsk offentlig helsevesen.

6.9 FAMILIEGJENFORENING
Demokratene mener at innvandrere som har fått norsk statsborgerskap kan søke om familiegjenforening dersom søkeren og ektefellen er minst 24 år. Videre er det krav om at ektefellenes samlede tilknytning til Norge må være større enn deres samlede tilknytning til et annet land. Inntekten må være stor nok til å underholde den ektefellen som skal flytte til Norge.
Videre må det stilles en økonomisk sikkerhet på kr. 200.000 som sikkerhet til dekning av eventuelle fremtidige offentlige utgifter til ektefellene. Ekteskapet må også kunne anerkjennes av en norsk rett og ekteskapet skal være inngått frivillig etter partenes eget ønske.

Det er ulovlig å inngå ekteskap proforma med det formål å oppnå oppholdstillatelse for den ene ektefellen. Slike ulovlige handlinger skal straffes strengt med fengsel da dette kan være en metode for å importere både terrorister og kriminelle inn i vårt samfunn. Partene skal i tillegg underskrive en integrasjonserklæring. Den norske ektefellen skal erklære at han eller hun vil delta aktivt i den tilflyttede ektefellens og eventuelle barns integrasjon i det norske samfunnet.

Den tilflyttede ektefellen skal erklære at han eller hun etter beste evne vil delta aktivt i sin egen og eventuelle barns norskopplæring og integrasjon i det norske samfunnet. Hvis disse erklæringene ikke underskrives, vil søknad om familiegjenforening bli avslått. Hvis undertegnede erklæringer ikke aktivt etterleves, vil det føre til at tillatelsen til familiegjenforening blir inndratt. Noen kulturer har en familiestruktur som er svært forskjellig fra vår norske kultur.

Utlendingsmyndighetene må derfor foreta DNA prøver for å kontrollere om det foreligger slektskap samt foreta aldersundersøkelse hos den tilflyttede ektefelle. Denne ektefellen må i hjemlandet før avreise til Norge også lære tilstrekkelig norsk til å forstå hverdagsuttrykk og kunne besvare enkle spørsmål på norsk.

Videre må denne ektefellen tilegne seg grunnleggende kunnskaper om det norske samfunn som normer, kultur og verdier før avreise til Norge. Disse kunnskapene skal testes på den norske ambassaden i denne ektefellens hjemland. Det skal også betales et gebyr på kr.25.000 i saksomkostninger til ambassaden. Vi vil begrense familieinnvandringsordningen til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år.

For å sikre integrering av utlendinger i det norske samfunn må mulighetene til å hente ektefelle i utlandet begrenses. For at ordningene med familiegjenforening ikke skal misbrukes som en bakdør inn til Norge, vil Demokratene at denne ordningen skal praktiseres strengt, dog ikke på en slik måte at praksis blir i strid med FNs barnekonvensjon. Demokratene vil innføre et strengt tilknytningskrav ved familiedannelse. Det bør innføres et generelt forbud mot ekteskap mellom kusiner og fettere.

DEMOKRATENE VIL:

• At innvandrere som har fått norsk statsborgerskap kan søke om familiegjenforening dersom søkeren og ektefellen er minst 24 år. Vi vil begrense familieinnvandringsordningen til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år.
• At krav om at ektefellenes samlede tilknytning til Norge må være større enn deres samlede tilknytning til et annet land.
• At søkeren må bo fast i landet, ha en bolig av rimelig størrelse, ha fast jobb med stor nok lønn uten offentlig stønad av noe slag i de siste 5 årene.
• Inntekten må være stor nok til å underholde den ektefellen som skal flytte til Norge. Videre må det stilles en økonomisk sikkerhet på kr. 200.000 som sikkerhet til dekning av eventuelle fremtidige offentlige utgifter til ektefellene.
• At ekteskapet må kunne anerkjennes av en norsk rett og ekteskapet skal være inngått frivillig etter partenes eget ønske.
• At det skal være ulovlig å inngå ekteskap proforma med det formål å oppnå oppholdstillatelse for den ene ektefellen.
• At partene skal i tillegg underskrive en integrasjonserklæring. Den norske ektefellen skal erklære at han eller hun vil delta aktivt i den tilflyttede ektefellens og eventuelle barns integrasjon i det norske samfunnet.
• At den tilflyttede ektefellen skal erklære et han eller hun etter beste evne vil delta aktivt i sin egen og eventuelle barns norskopplæring og integrasjon i det norske samfunnet. Hvis undertegnede erklæringer ikke aktivt etterleves, vil det føre til at tillatelsen til familiegjenforening blir inndratt.
• At utlendingsmyndighetene må foreta DNA prøver for å kontrollere om det foreligger slektskap samt foreta aldersundersøkelse hos den tilflyttede ektefelle.
• At ektefellen må i hjemlandet før avreise til Norge også lære tilstrekkelig norsk til å forstå hverdagsuttrykk og kunne besvare enkle spørsmål på norsk.
• At ektefellen må tilegne seg grunnleggende kunnskaper om det norske samfunn som normer, kultur og verdier før avreise til Norge. Disse kunnskapene skal testes på den norske ambassaden i denne ektefellens hjemland. Det må også betales et gebyr på kr.25.000 i saksomkostninger til ambassaden.
• Sikre integrering av utlendinger i det norske samfunn så må mulighetene til å hente ektefelle i utlandet begrenses.
• Innføre et generelt forbud mot ekteskap mellom kusiner og fettere.
• Innføre et strengt tilknytningskrav ved familiedannelse.
• At de som kommer til Norge som resultat av familieinnvandring ikke gis rett til ny eller videre familieinnvandring.

6.10 STATSBORGERSKAP
For å søke om statsborgerskap i Norge, forutsetter det at søkeren er klar for og villig til å inngå i felleskapet som binder Norges borgere sammen. Felles språk, felles sett av verdier, felles grunnsyn og skikker som er utviklet gjennom historien. Utlendinger som ikke deler disse felles verdiene, eller som direkte motarbeider dem, er ikke egnet til å være del av det norske fellesskapet og kan heller ikke få norsk statsborgerskap.
Statsborgerskap kan derfor bare bli gitt til utlendinger som er godt integrerte eller assimilerte og som vil respektere Norges Grunnlov. Den som innvilges statsborgerskap må verdsette og etterleve demokratiske spilleregler samt respektere vedtatte lover og regler og ikke sette fremmede religiøse forskrifter høyere enn Norges demokratiske beslutninger. Søkeren må bestå en test om alt dette for å få statsborgerskapet. Det skal være en særlig stor ære med edsavleggelse i en høytidelig seremoni for å få norsk statsborgerskap.

KRAVENE FRA SØKEREN MÅ VÆRE:

• Minst 12 års oppholdstillatelse.
• Må ikke ha forbrutt seg mot norsk lov i denne perioden.
• Oppfylt alle forpliktelser ovenfor det norske samfunnet.
• Skal med sitt arbeid ha bidratt positivt til det norske samfunnet.
• Skal ha bestått en muntlig og skriftlig prøve i norsk språk og en skriftlig prøve i allmennkunnskap om norsk kultur, norske samfunnsforhold og Norges historie.
• Skal underskrive en erklæring om å respektere samt overholde norsk lovgiving.

De som er blitt tildelt norsk statsborgerskap vil miste det automatisk dersom vedkommende begår grov kriminalitet eller deltar eller gir sin støtte til terrorhandlinger i Norge eller utlandet, eller støtter terrororganisasjoner i utlandet. Likeledes skal statsborgerskapet annulleres dersom det på et senere tidspunkt viser seg at statsborgerskapet er blitt innvilget på uriktige opplysninger.

6.11 KORANSKOLER
Demokratene vil forby dagens ordning med Koranskoler.

6.12 INTEGRERING
Demokratenes grunnholdning er lik behandling av nordmenn og innvandrere. Alle skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil forebygge motsetninger og konflikter. Det å stille krav til innvandrere, er å vise dem respekt. Gjennom å stille krav til innvandrere om å gjennomføre norsk- og samfunnskunnskapsundervisning og arbeidstrening som vilkår for å få offentlige ytelser, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir et felles språk for alle.

Vi mener status på kursene i norsk og samfunnskunnskap må heves vesentlig, slik at de som har gjennomført og bestått møter et arbeids- og samfunnsliv som tar vel imot dem. Gode kunnskaper i norsk er også et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere.

Demokratene mener at nøkkelen til integrering ligger i aktivitet – i arbeidslivet, på skolen og i lokalsamfunnet. Derfor bør det legges opp til at innvandrere så raskt som mulig bosetter seg i en kommune, får et tjenlig bosted, deltar på introduksjonsprogram, lærer norsk og kommer ut i jobb eller starter på utdanning.

Velferdsordninger som er rettet mot innvandrere eller som i stor grad benyttes av innvandrere bør være aktivitetsbaserte for å hindre passivisering. Likestilling er en helt fundamental del av integreringen og deltakelsen i det norske samfunnet. Det norske samfunnet er bygd opp rundt toinntektsfamilier. Å sikre at også innvandrerfamilier blir toinntektsfamilier er det viktigste enkelttiltaket for å hindre fattigdom i innvandrerbefolkningen. Integrering er en tosidig prosess som både nyankomne og de som bor i lokalsamfunnet fra før må bidra til dersom den skal lykkes.

Det er gjennom gjensidig respekt man legger til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser og kompetanse i samfunns- og yrkesliv. Frivillige organisasjoner kan og bør brukes i integreringsarbeidet. Familier som er nyankomne i et samfunn kan i en periode trenge ekstra oppfølging. Integrering stiller derfor krav til god samhandling mellom etater som barnehagene, skole, helsevesen og sosialtjeneste. Demokratene mener at integrering går raskere og enklere i små lokalsamfunn.

Derfor mener vi at det er viktig at nasjonale myndigheter stimulerer til spredt bosetting av innvandrere i hele landet. Demokratene vil at vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet skal dekke kommunenes reelle utgifter. Vi vil at det skal være frivillig for kommunene å ta imot flyktninger. Dersom ventetiden for bosetting blir uakseptabel, må kommunene og sentrale myndigheter sammen finne løsninger som sikrer den enkelte flyktning rask tilknytning til fellesskapet i et egnet lokalsamfunn. Vi vil gjøre idrett og kultur til en viktig arena for integrering av minoriteter. Demokratene vil gi innvandrere god norskopplæring som skal være gratis og obligatorisk for alle flyktninger og asylsøkere.

DEMOKRATENE VIL:

• At Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig.
• Innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på norske regler, normer og verdier.
• Innføre kommunal vetorett mot etablering av asylmottak.
• Gå kritisk gjennom offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap og for organisasjonens plattform.


7. HELSE OG OMSORG

7.1 ELDREOMSORG OG ELDREHELSE
Antall eldre i Norge vil øke dramatisk de neste tiårene. I følge Statistisk sentralbyrå kan vi mot 2050 få en seksdobling av pleie- og omsorgstrengende. Dette gir en utfordring som både stat og kommune må stå sammen om. Tjenestene for pasienten må henge sammen i en kjede der alle ledd er like sterke. Det betyr at hver bruker av hjemmetjenestene i kommunen må få tilrettelagte tjenester etter eget behov.

Demokratene vil jobbe for at det må være tilpassede tjenester på alle kommunale nivåer: hjelp i hjemmet, hjemmesykepleie, hjelpemidler i hjemmet, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt avlastningsplasser og dagtilbud. Demokratene vil også legge til rette for eldre som ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig. I tillegg krever Samhandlingsreformen at pasienter skal ha minimal liggetid på sykehuset, og føres over i kommunal pleie eller opptrening etter behandling av sykehus og spesialisttjenesten.

I tillegg trenger kommunene spesialkompetanse på pasienter som før var innlagt på sykehus og rehabiliteringsplasser, samt fysioterapeuter som kan komme inn i hjemmene og befordringstjenester for pasienter/brukere som trenger tjenester utenfor hjemmet. Demokratene vil jobbe for en helhetlig, tilrettelagt omsorgstjeneste i kommunene, der det også er valgfrihet for den enkelte bruker. Demokratene vil gjennom individuell plan (IP) og stykkprisfinansiering legge til rette for forutsigbarhet og valgfrihet for den enkelte bruker.

Demokratene vil sikre individuell tilpasning på alle arenaer innen eldreomsorgen. De eldre skal ikke medisineres til en unødig passiv tilværelse, men tilbys inspirerende og helsefremmende aktivitet tilpasset hver enkeltes interesse og evner.
For å møte den bebudete «eldrebølgen», trenger helsevesenet flere mennesker med kompetanse innen geriatri. Vi vil derfor se på mulighetene for å styrke spesialist- og etterutdanningen innen dette fagfeltet, og eventuelt bruke incentiver for å øke tilstrømmingen til slike studieplasser.

Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Demokratene vil snakke mer om eldrehelse – fordi framtidas eldrepolitikk må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen. Vårt mål er at alle skal kunne ha en god og aktiv alderdom. Den dagen du, eller noen du er glad i, ikke lengre klarer seg selv, skal fellesskapet stå klar til å ta vare på deg.

Demokratene vil gi eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass. Alle trygdede skal beholde opparbeidede trygderettigheter fullt ut. Samordningen for ektefeller og samboere fjernes. Alle som ønsker det, skal kunne får trygghetsalarm uavhengig av økonomi.

DEMOKRATENE VIL:

• At eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass.
• Styrke rettsikkerheten for eldre overfor kommunene ved en verdighetsgaranti som ikke er realiseringsavhengig i forhold til den enkelte kommunes økonomi.
• Legge til rette for eldre som ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig.
• Sikre individuell tilpasning på alle arenaer innen eldreomsorgen.
• Styrke spesialist- og etterutdanningen innen geriatri.
• Alle trygdede skal beholde opparbeidede trygderettigheter fullt ut. Samordningen for ektefeller og samboere fjernes.
• Alle som ønsker det, skal kunne får trygghetsalarm uavhengig av økonomi.
• Øke gravferdsstøtten betydelig.
• Ved medisinsk behov for briller eller linser bør dette falle inn under refusjonsordningene i helsesektoren.

7.2 RETT TJENESTE TIL RETT TID
Flere ønsker å bo hjemme lengre, og mange kommuner satser sterkt på å tilrettelegge for dette, fremfor å bygge plasser for heldøgns omsorg. Demokratene vil styrke alle trinnene i helse- og omsorgsstigen – fra dagsenter og enkle hjemmetjenester til heldøgns omsorg og omfattende helsehjelp. Da må finansierings ordningene i større grad understøtte et bredere spekter av tjenester rettet mot eldre.

Det grunnleggende må være at den enkelte får rett tjeneste til rett tid – hvor varig institusjonsopphold benyttes først når omsorgsbehovet tilsier at det er nødvendig. Det vil likevel fortsatt være behov for utbygging av slike plasser mange steder. Eldre skal være trygge på at når de er syke og trenger det, så skal det stå en plass klar til å ta imot dem. Men så lenge de vil og kan bo hjemme skal samfunnet tilrettelegge best mulig for dette.

Det er nødvendig med massiv utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og eldrehjem. Det skal bygges ut på en slik måte at ektepar skal kunne leve sine liv slik de levde dem som yrkesaktive, i sammen. De som får en syk eldre ektefelle skal tilbys å være sammen sin kjære i alle sammenhenger som brukeren mener han eller hun mener de trenger. Det er en skam i dag at eldre ektepar skilles fra hverandre.

Demokratene skal ha en politikk som tilrettelegger for forutsigbar, god behandling, pleie og omsorg til alvorlig syke i livets sluttfase. Samtidig må det satses på å styrke heldøgns omsorgstilbudet til denne gruppen gjennom å videreføre eksisterende tilbud ved lindrende enheter, samt å tilrettelegge for nye lindrende enheter i kommuner som trenger dette. Demokratene vil ha målrettede overføringer til kommuner slik at vi får e t felles godt eldreomsorg tilbud på tvers av fylke og kommune grenser.

Demokratene mener at kommunene må ha tilgjengelige avlastningsplasser som kan tilbys når oppgavene blir for vanskelige for pårørende som utfører hjemmebasert omsorg.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha massiv utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og eldrehjem. Det skal bygges ut på en slik måte at ektepar skal kunne leve sine liv slik de levde dem som yrkesaktive, i sammen.
• Ha målrettede overføringer til kommuner slik at vi får et felles godt tilbud for eldreomsorgen på tvers av fylke og kommunegrenser.
• At kommunene må ha tilgjengelige avlastningsplasser som kan tilbys når oppgavene blir for vanskelige for pårørende som utfører hjemmebasert omsorg.

7.3 GOD MÅLING AV KVALITET
Ulike kommuner har ulike behov. Og man kjenner forholdende best lokalt. Men med fem millioner innbyggere er det likevel et spørsmål om hvor store forskjeller kommunene imellom vi som parti kan akseptere. Derfor vil Demokratene vil sørge for målrettede økonomiske tiltak som vil sikre lik og god behandling på tvers av fylkes og kommunegrenser. Vi må sikre at alle innbyggere i Norge får et tilbud av god kvalitet.

Vi mener derfor det bør utvikles et system for måling av kvalitet av alle tiltak innen pleie, omsorg og helsehjelp som kommunene leverer, kombinert med tydelige minstekrav som kommunen må oppfylle. Gjennom rapporteringssystemet alle landets kommuner bruker (KOSTRA) er det i dag tilgjengelig et begrenset antall kvalitetsindikatorer, men det påpekes fra flere hold at disse ikke gir tilstrekkelig informasjon om tjenestenes kvalitet, og dermed ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for styring, sammenligning og forbedring i kommunen.

Helsedirektoratet arbeider med et rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse og omsorgstjenesten. Det er avgjørende å få dette på plass. Det må finnes nye løsninger som baserer seg på eksisterende- eller som kommer til erstatning for dagens rapporteringer. Det nye systemet skal ikke føre til økt byråkrati.

7.4 BRUKEREN SKAL BESTEMME
Demokratene mener at det skal være opp til brukeren, og ikke kommunen, å avgjøre om tjenesten skal organiseres som BPA. Det betyr at brukeren selv kan bestemme hvem som skal komme og hjelpe dem, når assistenten skal komme, og hvilke oppgaver de vil at assistenten skal utføre. Mennesker som har BPA skal kunne ta med seg assistenten sin til en annen kommune, for eksempel på teater eller en fotballkamp om de ønsker det. Eller i bryllup, begravelse og på jobbreise.

7.5 DEMENS
Demensomsorgen er et prioritert område for Demokratene. Fire av fem sykehjemspasienter har demens. Derfor må sykehjemmene i større grad være et hjem der personer med demens lettere kan ta fram gamle minner, og få gode dager sammen med fagfolk, pårørende og frivillige. Demokratene vil jobbe for tidligere diagnostisering av demens, og mer systematisert informasjon til pasient og pårørende.

Alle kommuner skal ha tverrfaglige grupper av helsepersonell, såkalte demensteam, med ansvar for utredning og oppfølging. Demokratene vil lovfeste dagtilbud for personer med demens i alle kommuner, og sikre kommunene midler til lønn og drift. Som et ledd i dette tilbudet vil vi fortsatt styrke Inn på tunet-ordningen, og støtte liknende tilbud med utgangspunkt i andre lokale virksomheter. Gode avlastningsordninger er særlig viktig for pårørende til personer med demens.

Demokratenes mål er at økt levealder skal følges av det å tilrettelegge for en meningsfull og trygg alderdom. Mennesker med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten, og antall personer med demens blir mer enn fordoblet fram til 2040. Men tjenestene er ikke nok tilrettelagt, og det mangler kapasitet og kunnskap. Det blir derfor flere eldre med demens. Også mange yngre mennesker vil kunne bli rammet.

Vi mener det er nødvendig å tenke nytt i omsorgen for denne sårbare gruppen. Mange steder har man høstet gode erfaringer med å tenke utradisjonelt og nytt når det gjelder boformer, innhold og innretning på demensomsorgen. I flere land har man for eksempel etablert demenslandsbyer, og mange steder har tilbud med mindre boenheter med heldøgns pleie og omsorg erstattet tradisjonelle sykehjem.

Demokratene mener demensomsorgen i mye sterkere grad må inneholde kultur, opplevelse, god ernæring, tilrettelagt fysisk aktivitet og godt et sosialt miljø. Gode helsetjenester må ha tett oppfølging av demensteam og hjemmebaserte tjenester. Demokratene er det eneste politiske partiet som vil overføre kostnaden fra kommunalt til statlig nivå. På den måten for å sikre best og likt tilbud over hele kommune Norge.

I dag er det dessverre slik at kommuneøkonomien bestemmer kvaliteten på tilbudet til eldre og demens sektoren. Sikkerhet for de som har demens er meget viktig. Vi vil foreslå GPS sporing av pasienter med demens slik at de kan spores om de er savnet fra hjem eller omsorgs enhet.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha tidligere diagnostisering av demens.
• Ha mer systematisert informasjon til pasient og pårørende.
• At alle kommuner skal ha tverrfaglige grupper av helsepersonell, såkalte demensteam, med ansvar for utredning og oppfølging.
• Lovfeste dagtilbud for personer med demens i alle kommuner, og sikre kommunene midler til lønn og drift.
• Ha gode avlastningsordninger for pårørende til personer med demens.
• Ha GPS sporing av pasienter med demens slik at de kan spores om de er savnet fra hjem eller omsorgs enhet.

7.6 EGENANDELER
I mange land er det en stor sammenheng mellom hvor mye du som pasient betaler selv og hvor god behandling du får. I Norge har vi satset på fellesskapet. Kommersialisering og økte egenandeler er to skritt på vei mot et samfunn der penger til slutt blir viktigere enn helse. Demokratene tror ikke på kommersialisering og økte egenandeler. Vi vil gå motsatt vei. Vi vil investere i de offentlige sykehusene, i helsearbeidere, nye bygg og moderne utstyr, samtidig som vi holder egenandelene lave. Demokratene vil redusere bruken av egenandel på reseptbelagte medisiner. Demokratene vil fjerne egenandeler for helsetjenester og sosiale tjenester til mennesker med lavere inntekt enn 3 ganger grunnbeløpet (3G). Ved medisinsk behov for briller eller linser bør dette falle inn under refusjonsordningene i helsesektoren.

7.7 ØREMERKET TILSKUDD
Vi mener at nye kvalitetskrav må kombineres med et øremerket sektortilskudd til eldrehelse og omsorg. De øremerkede midlene må innrettes slik at kommuner som oppfyller kriteriene for målbar god eldrehelse og omsorg, kan bruke de øremerkede pengene til hva de vil.

Dette er en slags «tredje vei» i avvegingen mellom frie midler/øremerket tilskudd: et løft som er øremerket for de kommunene som ikke oppfyller kvalitetsindikatorene, men som er frie hvis kravene allerede er oppfylt.
Slik mener vi at vi kan sikre en faktisk satsning på eldrehelse og -omsorg i alle kommuner – samtidig som man tar hensyn til at noen kan ha vært flinke allerede, og derfor kan ha andre behov som heller bør ivaretas.

7.8 VELFERDSTEKNOLOGI
Demokratene er positive til bruken av velferdsteknologi. Etter partiets syn er det viktig for innovasjon og utvikling å få til et godt samspill mellom offentlig og privat sektor også på dette området. Det vil være viktig for å kunne videreutvikle smarthusløsninger, ta i bruk ulik sensorteknikk og elektroniske meldesystemer. Demokratene mener at fornuftig bruk av velferdsteknologi til boligløsninger kan gi flere mulighet til å bo i egen bolig enda lenger.

Vi vil derfor være en pådriver for at offentlig sektor skal legge til rette for og implementere gode velferdsteknologiske løsninger. Allerede i dag finnes en rekke velferdsteknologiske løsninger som i alt for liten grad er tatt i bruk. Demokratene ønsker å innføre skattefradrag for alderstilpasning av egen bolig (ROT). Demokratene er tilhenger av å bruke velferdsteknologi for å innføre en mer moderne pårørendepolitikk.

Bruken av ny teknologi kan gi mennesker med bistands- eller pleiebehov anledning til å oppleve større trygghet og selvstendighet. Likevel må velferdsteknologi aldri bli en erstatning for omsorg og pleie. Husbankens tilskuddsordninger til omsorgsboliger må sikre finansiering av grunninstallasjon for velferdsteknologi. Ved bruk av velferdsteknologi er det viktig at det tas tilstrekkelig personvernhensyn.

Mange eldre lider i dag av ervervet mental svikt, og det er viktig at velferdsteknologi som medfører overvåkning kun tilbys til brukere og pasienter som selv ikke motsetter seg dette. Velferds teknologi må være en integrert og kontinuerlig del av utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. En ny reform må understøtte dette. Teknologi kan ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men kan gi viktige bidrag i å frigjøre menneskelige ressurser slik at mer tid kan brukes sammen med brukerne, og samlet sett gjøre at samfunnet bruker tilgjengelige ressurser på en god måte.

Nye teknologiprosjekter bør ta utgangspunkt i erfarings basert kunnskap i tjenesten, og ha som målsetning å løse konkrete utfordringer hvis løsninger gir et bedre tilbud til de eldre, og som kan omsettes til alle kommuner. Målet er varige, positive endringer i tilbudet til den enkelte. Ansatte må få tilstrekkelig opplæring og oppfølging i riktig bruk av teknologien.

DEMOKRATENE VIL:

• Satse på økt bruk av velferdsteknologi.
• Innføre skattefradrag for alderstilpasning av egen bolig (ROT).
• Velferds teknologi må være en integrert og kontinuerlig del av utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
• At ansatte må få tilstrekkelig opplæring og oppfølging i riktig bruk av teknologien.

7.9 FOREBYGGING
Ved å satse på forebygging vil flere utsette eller unngå å få alvorlige sykdommer, og de som trenger hjelp vil få bedre oppfølging. Forsøk i Oslo og Trondheim har vist at fysisk aktivitet, sosial omgang, bedre kosthold og smertelindring har redusert medikamentbruken blant eldre i sykehjem betydelig.

Vi må satse mer på kultur og aktivitet, og inkludere og involvere frivillige i stor grad, etter modell fra Verdighetssenteret i Bergen. Demokratene vil bidra til at det forskes mer på pleie og omsorgstjenester – det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om kvalitetsforbedring i primærhelsetjenesten.

Behandlingsinnsatsene innenfor spesialisthelsetjenesten blir ofte nytteløse dersom det ikke finnes et tilstrekkelig oppfølgingsapparat i kommunen. Denne oppfølgingen dreier seg både om bolig, sysselsetting, eventuell skolegang, og nettverksorienterte tiltak. Dette må kommunene få ressurser til. Vi vil derfor legge inn midler i kommunenes rammetilskudd, øremerket for oppfølging av avhengighetsklienter. I tillegg bør kommunene stimuleres til etablering av selvhjelpsgrupper, og samarbeide med organisasjoner som driver slike grupper i egen regi.

Det er grundig dokumentert at forebyggende hjemmebesøk har ført til bedret livskvalitet, bedret funksjonsevne, færre innleggelser på sykehus, og redusert dødelighet hos eldre. Derfor vil vi innføre tilbud om oppsøkende forebyggende hjemmesykepleie for personer over 75 år.

7.10 FASTLEGEORDNINGEN
Vi skal ha et godt fastlegetilbud over hele landet. Ved alvorlig sykdom skal det gis øyeblikkelig hjelp til alle døgnets tider. Samhandlingsreformen forutsetter et godt samspill mellom fastlegene, legevakt og sykehus. Demokratene ønsker at fastleger skal få refusjon etter antall behandlede pasienter.

7.11 FOLKEHELSE
For Demokratene er folkehelsearbeid fundamentet i helsepolitikken. Alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har ansvar for alles helse. Norge er et land med små økonomiske forskjeller. Likevel finner vi de tydeligste sosiale forskjellene innen helse. God fordelingspolitikk er derfor god folkehelsepolitikk. En framtidsrettet helsepolitikk må ta utgangspunkt i de nye folkehelseutfordringene.

Vi står overfor en økning av ikke-smittsomme livsstilssykdommer; hjertelidelser, diabetes, kreft, lungesykdommer og psykiske lidelser. Verdens helseorganisasjon sier vi er vitne til en epidemi som brer seg til alle land. 60 prosent av alle dødsfall i verden skyldes nå disse ikke-smittsomme sykdommene. I Norge er tallet nærmere 80 prosent, og det er fortsatt klare sosiale forskjeller.

Vi har kunnskap og virkemidler for å møte de nye folkehelseutfordringene. Sykdom kan i økende grad knyttes til mangel på fysisk aktivitet og usunt kosthold. Dette er det mulig å gjøre noe med. Det er godt dokumentert at forebygging, og spesielt samfunnsrettede tiltak, er det som gir mest helse igjen for pengene og størst velferdsgevinst. Å legge til rette for at folk kan ta sunne valg og at det er bedre for den enkelte og for fellesskapet å forebygge enn å reparere.

Derfor må vi satse på en sterk og prioritert politikk for forebygging og folkehelse. Fysisk inaktivitet, overvekt og psykiske plager er de nye hovedutfordringene. Mange mennesker opplever ensomhet og isolasjon. Tidlig innsats er nødvendig. Vi har derfor et særlig fokus på barn og unge. Demokratene mener det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen.

Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Demokratene vil innføre mye frukt, grønt og mer fysisk aktivitet i skolen, oppbygging av frisklivssentraler, innstramming i tobakksskadeloven og satsing på sykkelveier, for å nevne noe. I Demokratenes program er blant annet skolehelsetjeneste, helsesøstre og folkehelserådgivere prioriterte områder.

Befolkningens helse er en av samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse på folkehelse er en av de grunnleggende investeringer vi kan gjøre for at flere av oss skal få et bedre liv og å sikre samfunnets bærekraft. Vi ønsker å stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innenfor psykiatri, legevakt, barnevern og rusomsorg.

VÅRE MÅL I FOLKEHELSEARBEIDET ER:

• At Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
• Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte helseforskjeller i befolkningen.
• Å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen.

EN GRUNNLEGGENDE OPPGAVE FOR KOMMUNE, FYLKE OG STAT:

• Samhandlingsreformen gir føringer for økt innsats på folkehelse og forebygging, folkehelseloven er det lovmessige grepet.
• Endringer i sykdomsbildet og i adferd hos befolkningen som betyr at vi fremover står overfor andre typer utfordringer nå enn for 20 år siden.
• Regelverket for forebygging og folkehelse har ikke fungert etter intensjonene.
• Folkehelseloven følger også opp tiltak på beredskapsområdet og WHOs internasjonale helsereglement.
• Folkehelsearbeidet har utviklet seg og man har i praksis funnet gode arbeidsformer. Folkehelseloven er i stor grad et bottom-up initiativ og er inspirert av folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner.
• Ønsker å stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innenfor psykiatri, legevakt, barnevern og rusomsorg.

7.12 FYSISK HELSE
Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Likevel er for mange nordmenn er for lite fysisk aktive. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung, og helse som voksen. Derfor må vi starte tidlig. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. På skolen når vi alle barn. Skolen er derfor en viktig arena for å sikre at alle barn har muligheten til å være i fysisk aktivitet, enten det er i form av kroppsøving eller øvrig lek.

Gode gang- og sykkelveier bidrar også til at barn har muligheten til å gå og sykle til skolen. Demokratene vil innføre en times daglig fysisk aktivitet i skolen. Fysisk aktivitet gir bedre læring, og bedre helse. Det er gode erfaringer ved flere skoler om hvordan skoledagen kan organiseres for å få mer fysisk aktivitet. Det er mange ulike lokale løsninger som vi kan ta lærdom av. Det er nødvendig å legge et langsiktig løp for å sikre fysisk aktivitet hver dag for alle elever både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Demokratene vil satse på breddeidrettsaktivitet. En svært stor andel av barn og unge er delaktige i den organiserte idretten. Den er en av få fellesarenaer hvor mennesker på tvers av generasjoner, kulturer og funksjonsevner møtes. Det er vårt mål å sørge for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett. Vi vil legge til rette for tiltak som bedrer grunnlaget for inkludering og integrering gjennom idretten, og tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne kan være fysisk aktive på bredde- og toppnivå.

Oppslutningen om den organiserte idretten blir imidlertid gradvis lavere i løpet av ungdomsårene. Synova tes barne- og ungdomsundersøkelser viser at andelen ungdommer i alderen 13-19 år som oppgir at de trener eller konkurrerer i idrettslag har ligget jevnt på mellom 26 og 28 prosent. Egenorganisert trening er den suverent største arenaen for fysisk aktivitet blant voksne.

Treningssentrene aktiviserer i dag dobbelt så mange voksne som idrettslagene. Friluftsliv er den mest brukte aktivitetsformen. Det å gå på tur i nærmiljøet er Norges vanligste aktivitet. Turgåing er også den mest ønskede aktiviteten blant lite aktive. Det må vi ta på alvor. Vi må redusere terskler for alle aktivitetsformer, gjøre aktivitet enkelt, og gjøre aktivitet attraktivt. Fysisk aktivitet kan forebygge sykdom for mennesker i alle aldre.

Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til sykefravær og uførhet. For samfunnet innebærer det at kompetente og dyktige mennesker blir stående utenfor arbeidslivet og at betydelige ressurser blir brukt på sykepenger og trygd. Det er derfor viktig å redusere omfanget av muskel- og skjelettlidelser i befolkningen, ikke minst gjennom tidlig innsats hos mennesker i arbeidsfør alder.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre en times daglig fysisk aktivitet for alle elever i alle skoler. Skolene må selv bestemme hvordan dette best kan organiseres, gjerne i samarbeid med frivillige aktører i idrett og friluftsliv.
• Videreutvikle barne- og ungdomsidretten. Det må bygges flere idrettsanlegg for å bedre forutsetningene for å drive breddeaktivitet, særlig innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer. Samtidig må vi prioritere idrettstilbudet til ungdom både i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter. Lån av offentlige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år bør være gratis.
• Sikre at alle barn og unge får svømmeundervisning.
• Gjennomføre en nærmiljøsatsing for enkle, åpne anlegg som turstier nær folk, med målsetning om å etablere godt merka og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 meter fra der folk bor.
• Ha en nasjonal satsingsstrategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Bruke fysisk aktivitet i større grad som virkemiddel for å styrke arbeidshelsen, der målsettingen er å få folk til å stå lenger i arbeid og som et virkemiddel for å redusere sykefraværet.
• Bruke fysisk aktivitet som arena for integrering av alle grupper i samfunnet.
• Heve kunnskapen om misbruk av anabole steroider og andre dopingpreparater i helsetjenesten.

7.13 KREFT
Norge har i likhet med Finland, Sverige, og Island høyest langtidsoverlevelse i Europa, like etter følger Frankrike, Sveits og Italia. Men overlevelse varierer etter krefttype og behandlingstilbud. 1.mars 2015 ble Norge en del av EØS regulativet som gir norske pasienter mulighet til å reise fritt innenfor EØS området også for sykehusbehandling. Vi vil satse tungt på kreftomsorgen både med økte ressurser, og nødvendige endringer i sykehusene, og om nødvendig sørge for at flere kan behandles utenlands.

Slik kan vi øke overlevelsen ytterligere. Norge er i verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Fire av ti som får tarmkreft i Norge, dør av sykdommen i løpet av fem år. Men dødeligheten varierer sterkt med hvor langt sykdommen har spredt seg før diagnosen. Selv om færre dør av tarmkreft i Norge nå enn før, har vi mye å gå på fordi den kreftformen har økt mer i Norge enn andre land. En rekke land har samtidig hatt langt kraftigere nedgang i dødsfall enn Norge.

Vi har høy forekomst og dødelighet av prostatakreft sammenlignet med Vest-Europa for øvrig. For brystkreft har vi høy overlevelsesrate, men lavere en Vest-Europa. Vi er blant de beste i verden på livmorhalskreft grunnet screening. Norge har verdens høyeste forekomst av testikkelkreft, i likhet med Danmark. Norge har i likhet med Sverige de beste overlevelsesresultatene i Europa. Vi er stolte av det som går bra, men det er mye som gjenstår.

Demokratene ønsker å unngå unødvendig ventetid på utredning/ diagnose og behandling for pasienter med kreft. Demokratene vil arbeide hardt og målrettet mot rask behandlingstid, import av medisin som vil kurere kreft, og betale for eventuelle sykehusbehandlingsopplegg i utlandet. Vi mener henvisning bør være vurdert innen fem dager, utredning innen ti dager, og behandling innen 20 virkedager. Målet er at dette skal gjelde 80 prosent av pasientene.

Dette er blant annet fordi det med noen krefttyper trengs en grundigere utredning før behandling starter. Flere sykehus klarte tidlig å redusere ventetiden og få til en rask behandlingsstart. Vi vil øke innsatsen mot forebygging, da vi er blant de land med høyest kreftforekomst i Europa.
Kreftregisteret har flere ganger anbefalt at det innføres skanning av lungene for utsatte befolkningsgrupper. Dette kan spare mange liv og øke overlevelsesprosenten ved lungekreft betraktelig. Demokratene vil arbeide for at dette gjennomføres på linje med mammografi av de aldersgrupper som er mest utsatt for brystkreft.

HOVEDMÅL I KREFTSTRATEGIEN:

• En mer brukerorientert kreftomsorg.
• Kreftpasienter skal til enhver tid vite hvem de kan henvende seg til om egen sykdom og behandling. Kreftpasienters erfaringer skal brukes aktivt til å forbedre tjenestene.
• Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. Målet om at 80 prosent av kreftpasienter skal starte behandling innen 20 dager etter at henvisningen er mottatt. Kreftkoordinatorer ved sykehusene kan bidra til å nå målet. Diagnosesentre for pasienter med uklare alvorlige tilstander, og prostatasentre, skal bidra til å styrke systemene for rask og presis utredning og diagnostikk.
• Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging. Det forebyggende arbeidet mot tobakk og alkohol, og for sunne matvaner og mer fysisk aktivitet, skal videreføres.
• Flere skal overleve og leve lenger med kreft. Den store økningen i antall krefttilfelle i årene som kommer skal møtes med nødvendig kapasitet og kompetanse. Norske pasienter skal ha tilgang til ny, sikker, virkningsfull og kostnadseffektiv legemiddelbehandling.
• Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Det skal legges enda bedre til rette for at likemenn og frivillige kan delta i kreftomsorgen. Pårørende skal sikres oppfølging og informasjon, og barn som pårørende må ivaretas.
• At det innføres skanning av lungene for utsatte befolkningsgrupper.

7.14 REHABILITERING
Alle som trenger det må få tilbud om rehabilitering etter sykdom. Dette er viktig for å bedre livskvaliteten for den enkelte. I tillegg kan det bidra til at mange kan komme raskere tilbake til arbeidslivet og eldre kan bli mer selvhjulpne. I rehabilitering er det viktig med tverrfaglighet, og et nært samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten.

For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunehelsetjenesten gjøres attraktiv som arbeidssted. Pasientene skal ha kvalitet i tjenestene. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til habilitering og rehabilitering. Demokratene vil bygge ut rehabiliterings klinikker med det faktum at vi får en økende eldre befolkning. Vi skal legge til rette og bistå både pasientene og pårørende.

7.15 RESARVASJONSRETT
For Demokratene handler frihet om at kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Likevel mener Demokratene at leger som av sterk overbevisning skal kunne si nei til denne type inngrep. Leger skal kunne nekte å utføre abort ut ifra egen overbevisning, men henvise til andre leger eller relevante instanser. Vi er tydelig på at overbevisningsgrunnene må være sterke og det må også fremgå at legen ikke vil:
A) Ikke motta pasienter som vil ha henvisning til abort.
B) Stå oppført i fastlege registeret at legen har reservasjonsrett.

7.16 RUSPOLITIKK
Alkohol har store samfunnskostnader, og det er altfor mange barn, unge, voksne og familier som har en mor, far, onkel eller venn som drikker så mye at det skaper utrygghet og dårlig livskvalitet. En svært stor andel av barn og unge med ruslidelser vokser opp i hjem der det er et stort og problematisk forbruk av alkohol. Alkohol er samfunnets hovedårsak til barn og unges inngang til rusmisbruk, uansett rusmiddel.

Både på kort og lang sikt vil det viktigste forebyggende tiltaket for å redusere rusmisbruk i samfunnet være å anvende kjente og effektive virkemidler for å ta ned samfunnets tilgjengelighet til alkohol. Likevel erkjenner Demokratene at endringer i alkoholbruk kommer via holdningsendringer og ikke via lovgivning. Demokratene som et ansvarlig parti vil føre en alkoholpolitikk som sikrer alkohol tilgang på lovlig måte.

Vi har hatt eksempler på streng alkoholpolitikk har medført økt ulovlig omsetting av alkohol som ikke har blitt kvalitet sikret og har medført store helseskader. Taxfreeordningen har fått et omfang som utfordrer norsk alkoholpolitikk til tross for dette mener Demokratene at reisene skal få handle Taxfree, noe som også vil være et preventivt middel mot utstrakt økt smugling av alkohol over grensene. En økning i kvoten anbefales.

Forebygging på arbeidsplassen Demokratene vil satse på AKAN kompetansesenter, som hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet. Vi vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for krav om retningslinjer for alkoholbruk på alle arbeidsplasser, og bruke IA-avtalen aktivt til rusforebyggende arbeid. Lav terskel for selv å be om hjelp, aktivt hjelpeapparat som settes inn umiddelbart, kultur og åpenhet i bedriftene om AKAN-arbeidet, og anerkjennelse av at avhengighet er et sammensatt problem, er avgjørende faktorer for å lykkes.

DEMOKRATENE VIL:

• Verne om Vinmonopolets viktige samfunnsrolle både når det gjelder salgs- og markedsføringskontroll av alkohol i Norge.
• Innholds merke alkohol, fordi bevisste forbrukere gjør gode valg.
• Demokratene mener at TAXFREE-ORDNINGEN skal beholdes.
• Satse videre på AKAN i arbeidslivet.
• Forebygge rusavhengighet hos utsatte barn og unge blant annet gjennom å styrke lærernes kompetanse.
• Samarbeide med, og bygge opp under det arbeidet frivillige organisasjoner gjør, for å fremme kunnskap om alkohol og samfunn.
• Opprettholde vinmonopolet, og ønsker flere «minipol» i distriktene.

Demokratene vil ha en ruspolitikk som forebygger rusmisbruk, og som gir god hjelp og behandling til de som utvikler en avhengighet. Derfor vil Demokratene føre en politikk som begrenser tilgangen til rusmidler, og der gode nasjonale løsninger som vinmonopol, en god skjenkepolitikk og en klar avgrensning mot legalisering av narkotika er viktige bærebjelker. Vi vil bekjempe rusavhengighet uten å bekjempe den rusavhengige.

Demokratene er opptatt av at mennesker med rusproblemer møtes med likeverd og respekt. Hjelp skal tilbys uten at det stilles krav om rusfrihet, samtidig som rusfrihet må være et mål for de fleste. Barn av rusavhengige må få trygge oppvekstsvilkår, og pårørende må vies større oppmerksomhet. Tilbudet om hjelp og eventuell behandling til pårørende som har behov for det, må styrkes.

Langt de fleste skadene som følger av rus, skyldes bruk av alkohol. Demokratene vil ha økt fokus på de negative sidene ved alkoholbruk, ikke minst de negative konsekvensene som rammer pårørende og øvrig tredjepart. Demokratene vil ha større åpenhet om alkoholmisbruk, og fjerne eventuelle stigma som fører til at mennesker som trenger det, er for flaue til å be om hjelp.

Rusbehandling er en del av samhandlingsreformen, og Demokratene vil bruke samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak aktivt, slik at den rusavhengiges behandlingsforløp er planlagt og iverksatt i samarbeid mellom helseforetak og kommune. Dette vil ikke minst ha betydning for ettervernet.

Demokratenes mål er at de økonomiske virkemidlene for rusomsorg i samhandlingsreformen skal på plass så raskt det er praktisk mulig. Demokratene vil ha et kunnskapsbasert rusfelt, der en endrer det som ikke virker og styrker det som virker. Rusavhengige må fritt få velge behandlingssted innenfor definerte økonomiske rammer. Vurdere økt bruk av tvangstiltak mot svært unge i tidlig fase av misbruk. Demokratene vil at rusgiftkunnskap skal bli et gjennomgående tema i læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen. Denne undervisningen må knyttes opp mot foreldrerettet arbeid.

Midler til rusgiftforebyggende tiltak i skolen må legges inn i rammetilskuddet til alle kommuner. Det må etableres et nasjonalt program for rusundervisning, som inkluderer utvikling av læremidler og kvalifisering og etterutdanning av lærere.
Demokratene mener at staten må ha det overordnede og økonomiske ansvar for alle deler av rusvern.

Narkomane må ha rett til individuell behandling, om nødvendig må tvang kunne anvendes. Rusmisbrukere som er til behandling, må ikke utskrives med samme diagnose som de får behandling for. Narkotika og rusmisbruk er et stort problem i dagens samfunn. Demokratene vil gjøre noe med dette, og vil være åpen for nye og alternative behandlingsmetoder. Det må brukes mye mer ressurser på å forebygge, og behandle, samtidig som vi må bygge opp et tilfredsstillende ettervern.

Vi ser at Staten må komme opp med pengestøtte og hjelp til lag og organisasjoner som arbeider for å forbedre dagens situasjon og i dette arbeidet gjøre mer bruk av pårørende. Vi vil arbeide for at ventetiden for behandlingsplasser blir kortet ned, regelverket blir enklere, og vil også benytte oss mer av behandlingssteder i utlandet. NAV bør utnevne en nemnd som tildeler behandlingsplasser. Her bør det være med medlemmer fra pårørende grupper.

En god narkotikapolitikk er god samfunnsøkonomi. Noen rusmiddelmisbrukere får i dag tilbud om hjelp til nedtrapping av bruken av tunge narkotiske stoffer gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Rehabiliteringsdelen av dette har vært grundig nedprioritert, derfor er det på tide å sette fokus på rehabilitering. Demokratene sier nei til å inkludere heroinassistert behandling som en del av LAR. Vi ønsker å gi kommunene fullmakt til å regulere skjenketidene selv, innenfor dagens lovverk med maksimal skjenketid til kl. 03.00 for hele landet.

DEMOKRATENE VIL HA FØLGENDE PLAN:

• Jobbe for at kommunene har rusfrie fritidstilbud/fritidsklubber til ungdom.
• Jobbe for at tjenestene til rusavhengige blir mer tilgjengelige og utadrettet og dermed tilpasses denne gruppens behov.
• Bygge ut lavterskeltilbud for rusmiddelmisbrukere, der brukere både får helse- og sosialfaglig oppfølging.
• Sikre personer med rusproblemer tett og individuell oppfølging før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.
• Redusere ventetid til avrusning, behandling og oppfølgingstjenester og sikre kontinuitet i behandlingsforløpet.
• Sikre sammenhengende tjenester i tråd med samhandlingsreformen. Sikre at behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten utvikles i et forpliktende samarbeid med kommunen. Sikre godt utbygd oppfølging etter behandling.
• At det utvikles rusakutter i de største byene.
• Følge opp tiltakene fra rusmeldingen når det gjelder doping.
• Sikre tannbehandling til tidligere rusmiddelmisbrukere.
• Sikre at brukerens individuelle plan er konkret og gis et reelt innhold, og at det skaffes koordinator til brukere med behov for sammensatte tjenester.
• Styrke samarbeidet med de ideelle aktørene på rusomsorgsfeltet, og med organisasjonene for brukere og pårørende.
• Styrke forskningen på rusavhengighet og effekt av behandling.
• Ha en nullvisjon for overdoser og oppsøkende overdoseteam i alle store byer.
• Ha et prøveprosjekt med Naloxone (nesespray, motgift) i de store byene.
• Styrke tilbudene til de mest hjelpetrengende og sikre at brukere med både psykiske lidelser og rusavhengighet blir fulgt tett opp over tid.
• Styrke rehabiliterings siden av legemiddelassistert behandling.
• Sikre gode rutiner og kompetanse i hele hjelpeapparatet slik at personer med rusproblemer og deres pårørende lettere fanges opp.
• At personer som både har en psykisk lidelse og et rusproblem, møtes og behandles med utgangspunkt i begge sykdomstilstander.
• At personer med rusproblemer skal få tett oppfølging i form av en kombinasjon av hjelp til å mestre rusproblemene og arbeidstrening. Oppfølgingen skal tilbys i form av et individuelt program etter modell av kvalifiserings programmet.
• Rusavhengige må fritt få velge behandlingssted innenfor definerte økonomiske rammer.
• Vurdere økt bruk av tvangstiltak mot svært unge i tidlig fase av misbruk.
• at rusgiftkunnskap skal bli et gjennomgående tema i læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen. Denne undervisningen må knyttes opp mot foreldrerettet arbeid.
• at staten må ha det overordnede og økonomiske ansvar for alle deler av rusvern.
• benytte oss mer av behandlingssteder i utlandet.
• NAV bør utnevne en nemnd som tildeler behandlingsplasser. Her bør det være med medlemmer fra pårørende grupper.
• å gi kommunene fullmakt til å regulere skjenketidene selv, innenfor dagens lovverk med maksimal skjenketid til kl. 03.00 for hele landet.
• styrke rehabiliteringen i LAR.
• nei til å inkludere heroinassistert behandling som en del av LAR.

7.17 RØYKING
Røyking er den viktigste enkeltårsaken til for tidlig død og sykdom. Det kan forebygges. Over 5 000 nordmenn dør hvert år av røykrelaterte sykdommer. Det er 13 % av alle dødsfall.

Begrenser vi røyking, både aktiv og passiv, gir vi mulighet til mange friske år for mange mennesker. Målet er at alle skal kunne unngå passiv røyking. Lovreguleringer er ett av flere virkemidler for å redusere tobakksforbruket i tillegg til kampanjer, avgifter og hjelp til å slutte.

BARNDOM UTEN TOBAKK
Å sikre at barn ikke eksponeres for røyk er et ansvar helsemyndighetene og samfunnet må ta. Vi kan ikke stå og se på at barn utsettes for helserisiko uten å gjøre noe med det. Demokratene er bekymret for barns rett til å vokse opp i røykfrihet. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk. Voksne tobakksbrukere er ofte avhengige (fysisk og psykisk), og kan ikke uten videre ta «frie valg» om å slutte eller ikke.

Mange ønsker å slutte, og gjør en stor innsats for å få dette til. Etter hvert som det fremmes nye forebyggende tiltak for et røykfritt samfunn i tobakkskadeloven, får vi henvendelser fra nettopp voksne mennesker som har erfaringer fra nyttige måter for røykavvenning.

ELEKTRONISKE SIGARETTER
Elektroniske sigaretter faller inn under en forskrift fra 1989 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Denne forbyr innførsel og salg av slike produkter. Det er imidlertid en åpning for innførsel til privat bruk på visse vilkår. De endringer som Stortinget vedtok 19. mars 2013 (Lovvedtak 41 (2012-2013) gjelder kun at reklameforbudet, oppstillingsforbudet og aldersgrensen skal gjøres gjeldende for slike produkter. Tiltakene skal hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Demokratene ønsker å åpne for lovlig salg av elektroniske sigaretter i Norge.

7.18 HONNØR POLITIKK
Demokratene mener eldre er en enorm ressurs for samfunnet. Vi ønsker å trekke flere eldre mennesker inn i organisasjonslivet og det frivillige samfunn. Vi vil ha en seniorpolitikk som bidrar til at eldre blir oppfattet som en positiv ressurs for arbeidslivet, og som fremmer yrkesdeltakelsen blant eldre. Nye pensjonistkull må jobbe lengre, eller kombinere pensjon og inntekt, for å få tilsvarende økonomi som dagens pensjonister.

Pensjonsordningen, inkludert fleksibel alderspensjon fra 62 år, stimulerer til lenger yrkesaktivitet ved høyere pensjon jo lenger en er i jobb. For å lette kombinasjon av jobb og pensjon, er trygdeavgift og skatt gjort mer lik for begge inntektstyper. Skatteomleggingen har en sosial profil. Et godt og inkluderende arbeidsliv er en bærebjelke i den norske velferdsstaten.

Færre langtidssyke og uføre og større muligheter for personer med redusert funksjonsevne og seniorer til å få arbeid, er en nøkkel til høyere livskvalitet for den enkelte. Samtidig vil dette bidra til å sikre virksomheter både i privat og offentlig sektor arbeidskraft og til en forsvarlig utvikling i folketrygdens utgifter. Seniorene må også selv ta et ansvar for å tilpasse kompetanse og stilling til behovene.

Arbeidsmiljøloven gir rett til deltid over 62 år. Aldersgrensen er 70 år, men seniorene kan avtale å jobbe lengre med sin arbeidsgiver. Aldersgrensen i loven er jevnlig under debatt. Mange ønsker en aldersgrense på 75 år. Vi har mange gode og positive erfaringer med samarbeidet med partene om IA-avtalen, og engasjementet rundt IA-arbeidet både sentralt og i mange enkeltvirksomheter har vært positivt. Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet.

Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Vi har fått en forsterket IA-avtale med klare forpliktelser for alle parter og med et sterkt fokus på forebygging og verdsetting av seniorene i arbeidsmarkedet.

DEMOKRATENE VIL:

• Sikre framtidens avtalefestede pensjon (AFP).
• Legge til rette for at seniorer kan trappe arbeidet gradvis ned, og få til bedre kombinasjoner av trygd og pensjon.
• Forbedre yrkesskadeordningen, slik at den blir enkel og rettferdig.
• Følge bedre opp dem som har delvis arbeidsevne, og utvikle metoder for arbeidsevnevurderinger, slik at den enkelte lettere kan få tilbud om passende jobb.
• Forenkle regelverket for trygd og skatt ved opphold i utlandet.
• Utvide den kulturelle spaserstokken til også å gjelde friske og opplagte seniorer.
• Etablere tilskuddsordninger for eldresentre, besøkstjenester og andre former for møteplasser.
• Trekke inn frivillige organisasjoner, biblioteker og eldresentra i arbeid for å gi eldre muligheter til å lære bruk av IKT.
• Gjøre mer aktiv bruk av eldrerådene.
• Styrke satsingen på kultur for eldre.
• Utvikle tilbudene med senioruniversiteter slik at flere pensjonister får tilgang til ny kunnskap.

7.19 PRIVAT IMPORT AV LEGEMIDLER
Formålet med de nye reglene for privatimport av legemidler, er å beskytte befolkningen mot å få i seg stoffer som i verste fall kan være helseskadelig. I dag kan man kun privat importere reseptfrie legemidler som er godkjent i Norge. Det innebærer at pakningen må være norsk. Kravet om godkjenning i Norge følger av EØS-avtalen. De nye reglene betyr også at man ikke lenger kan privat importere reseptpliktige legemidler.

Det er fortsatt lov å ta med legemidler til eget bruk ved utenlandsreiser. WHO anslår at 50 prosent av legemidlene som selges over nett er falske. Dette kan bety at midlene er virkningsløse, slik at pasienten ikke får behandlet alvorlig sykdom, eller at de inneholder andre stoffer enn det som beskrives. I verste fall kan de være direkte helseskadelige. De nye reglene har sin bakgrunn i behovet for å stoppe flommen av falske legemidler som privatpersoner kjøper hos uautoriserte apotek i utlandet. Dette er falske og ulovlige legemidler som er fremstilt av kriminelle, og som potensielt er svært farlige.

Legemiddelverket har anslått at 62% av det folk kjøper på nett er falske. Anslagsvis kjøpes det 10 millioner piller årlig på nett på denne måten. Det er flere årsaker til at legemidler ikke er tillatt å importere, blant annet kan legemidlet mangle norsk godkjenning og forpakning, det kan være importert fra land utenfor EØS-området, det kan være reseptpliktig i Norge, mengden som importeres er større enn tre måneders normal bruk mv. De som av medisinske grunner trenger å få importert medisiner som ikke selges her i landet, vil fortsatt kunne gjøre det på lovlig måte via lege.

Legen har med de nye reglene mulighet til å søke om godkjenningsfritak når det er nødvendig for pasienten å bruke legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge. Vi oppfordrer deg derfor til å snakke med legen din, hvis du er syk og trenger behandling. Hvis du har bestilt pakker som inneholder ulovlig importerte legemidler, blir du varslet og får anledning til å begrunne hvorfor du mener at importen er lovlig. Da Stortinget behandlet saken, var vedtaket enstemmig. Demokratene mener at dette er en god fremgangsmåte.

7.20 PSYKISK HELSE
Psykiske helseplager er vår tids største folkehelseutfordring. I følge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster de samfunnet mer enn 185 milliarder kroner i året, står for 40 prosent av utgiftene til uføretrygd, og 40 prosent av utgiftene til langtidssykefravær. Omfanget av psykiske lidelser i befolkningen gjør at man kan si at dette er et betydelig folkehelseproblem. Nærmere en million nordmenn strever psykisk i så stor grad at det går utover hvordan de fungerer i hverdagen.

260 000 barn har foresatte med så store problemer at det går utover omsorgen. 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Hvordan psykiske lidelser utvikler seg er komplekst. Faktorer som fattigdom, ensomhet, rusmisbruk, overgrep og mobbing gir økt risiko. Samtidig viser forskning at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig innsats.

Den psykiske helsetjenesten skal gi et bredt og helhetlig tilbud. Det er ønskelig med et mangfold av behandlingstilbud, herunder også private behandlingstilbud. Her skal penger følge pasienten på lik linje med statlige og kommunale tilbud. Psykiske helsetilbud bør være lett tilgjengelig og uten ventetid for den som trenger hjelp. I en krise må man selv kunne kontakte nærmeste behandlingssted for å få hjelp. Ambulerende teamtjenester må styrkes og videreutvikles.

Demokratenes mål er et helhetlig og koordinert hjelpetilbud til de som sliter med psykiske helseproblemer. Dette gjelder uavhengig av hvem som har ansvaret for behandlingen og hvilken diagnose pasienten har. Samtidig vet vi at det er for mange som venter for lenge – og de opplever lite sammenhengende og korte behandlingsløp. Dette skjer på tross av at enkelte pasienter har behov for både langvarig og sammensatt hjelp. Disse pasientene er i en krevende situasjon.

Ikke bare skal de takle sykdommen de sliter med, men de skal også forholde seg til at tjenestene de har krav på ytes fra forskjellige aktører. Slik skal det ikke være. Bedre samhandling og mer gjensidig kunnskapsutveksling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å kunne gi disse pasientene et bedre tilbud. Det er behov for å styrke kompetansen om psykiske lidelser i kommunene. Blant verktøyene som kan benyttes er tverrfaglige kompetanseteam, flere avtalespesialister som tilbyr raskere hjelp og flere faste psykologer i kommunene.

Vi vet at der det er tilgjengelige og godt 898 etablerte ordninger med kommunepsykolog får befolkningen i større grad hjelp lokalt, og det henvises mindre til spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten må videre ha fokus på poliklinisk og ambulant arbeid. For å lykkes med dette er spesialisthelsetjenesten avhengig av et godt samarbeid med kommunen. Samarbeidsavtalene mellom tjenestene må forankres på et nivå som gir samarbeidet den nødvendige legitimiteten.

Brukermedvirkning må systematiseres og bli en integrert del av behandlingen, slik at brukerne får anledning til å gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever helsehjelpen. På den måten blir de i grad involvert i egen behandling og utvikling av egne helseplaner. Det offentlige må ha ansvaret for å levere likeverdige tjenester og robuste fagmiljøer slik at kompetanse og forsvarlighet sikres også for uavklarte og komplekse tilstander. Bruk av anbud må ivareta samme hensyn.

Tjenestetilbudet i kommunene må være på plass før en bygger ned behandlingstilbudet i institusjon. Mange kommuner gir et godt tilbud, men sett under et er de kommunale tilbud svært mangelfulle i dag. Alt for mange blir sittende passive og ensomme i egen leilighet, og behandlingstilbudet er ofte ensidig knyttet til medisinering. Demokratene krever at det blir ført kontroll med at alle kommuner følger opp gjeldende lover og regelverk, og at de stiller opp med fungerende bofellesskap til alle i brukergruppen som har behov for det.

Her må det være nok fagpersonell som bidrar til helsefremmende prosesser som å gi emosjonell støtte og omsorg, og være med på skape trygge fellesskap, mestring og tilhørighet. Samtidig må de åpne opp for reell brukermedvirkning og vise vilje til å se på pårørende som en resurs. Det er viktig å fokusere på forebygging av psykisk lidelse. Vi mener derfor at undervisning i psykisk helse på ungdomsskolen og videregående bør være en del av fagplanen, og lærerne bør få obligatorisk undervisning i psykisk helse i sin grunnutdanning.

En vil da ha større muligheter for å oppdage problemer på et tidlig tidspunkt, og tilby mennesker relevant behandling når de trenger det. Demokratene vil vurdere behovet for flere institusjoner med kompetanse for behandling av dobbelt-diagnoser opp mot eksisterende tilbud.

DEMOKRATENE VIL:

• Bedre samhandlingen mellom eksisterende tjenester, og utvikle et helhetlig regelverk som sikrer folk rett hjelp til rett tid – også akutt.
• Legge bedre til rette for gjensidig kunnskapsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom videreutvikling av samarbeidsavtaler og forankring på ledernivå, samt ambulante tjenester tilpasset de ulike brukergruppene.
• Gjennomgå tilbudet som gis til rus og psykiatri-pasienter i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, for å sikre at den enkelte bruker sikres et trygt pasientforløp, i et langvarig og tett samspill mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.
• Utvikle tilbudet og bidra til høy kvalitet og høy grad av pasientsikkerhet innen psykisk helse og rusbehandling. Nedtrapping av døgnplasser i psykiatrien må ikke skje uten parallell oppbygging av poliklinisk behandling og døgnkontinuerlig akutt team. Disse tjenestene må være på brukernes premisser og i tett samarbeid med kommunehelsetjenestene.
• Gjennomgå refusjonssystemet i spesialisthelsetjenesten for å sikre at de økonomiske insentivene understøtter arbeidet med forebygging og tidlig innsats.
• Sikre at sentraliserte funksjoner innen psykisk helsevern forankres bedre i samarbeid med kommunen.
• Bevare DPS som en del av spesialisthelsetjenesten.
• Styrke ambulant team innen psykisk helse slik at flere kan mestre å bo hjemme framfor å bo i en bemannet bolig eller på institusjon.
• Gjennomgå dagens ordning for driftsavtaler mellom regionale helseforetak og lege- og avtalespesialister.
• At psykiatriske pasienter skal få benytte seg av gode behandlingstilbud i utlandet når tilsvarende tilbud ikke finnes i Norge.
• At det blir ført kontroll med at gjeldende lover og regelverk blir fulgt opp i kommunene.

7.21 FUNKSJONSHEMMEDE
Den kommunale overtakelsen av omsorgen for mennesker med psykiske funksjonshemninger har dessverre bare vært vellykket for noen grupper. For dem med et dårlig funksjonsnivå var endringene ikke positive. Mange brukere har fått sin trygghet og tilhørighet erstattet med ensomhet og usikkerhet på grunn av denne reformen, der de er prisgitt den enkelte kommunes økonomi. Demokratene vil at kvaliteten på omsorgen skal evalueres med tanke på en bedre hverdag for alle brukere.

Demokratene vil arbeide for at det offentlige erkjenner sitt ansvar overfor mennesker med psykiske og fysiske funksjonshemninger. Det må sikres ordninger som fører til at de i størst mulig grad kan likestilles med den øvrige befolkningen. Mennesker med funksjonshemninger må sikres arbeid ut fra sine kvalifikasjoner, og loven mot diskriminering i arbeidslivet må brukes sterkere for å hindre at kvalifiserte funksjonshemmede blir utestengt fra arbeidslivet. Her må særlig det offentlige ta et mye større ansvar. Vi vil at de som selv tar ansvaret for sine handikappede barn gis reell økonomisk kompensasjon og forsvarlig avlastning i arbeidet.

Unge mennesker med funksjonshemninger må ut av sykehjem og aldershjem. Det er uverdig for Norge at flere har slike boformer mot sin vilje. Det må satses på økt bruk av BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Demokratene vil følge opp at kommunene får nok penger til å oppfylle kravene som diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, pålegger kommunene. Dette betyr at offentlige bygg og steder, samt gater og fortau må være tilgjengelige for alle.

I dag har de fleste grupper fått rett til egen bolig uavhengig av grad av funksjonshemming. Demokratene ser økt mobilitet for mennesker med funksjonshemninger som en selvfølgelig rett og som betinger en styrking av kommunenes økonomi.
Demokratene ønsker et samfunn der alle kan delta. Derfor har vi blant annet vært for rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

BPA er et viktig verktøy som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, og BPA handler om å kunne bestemme over egen hverdag og få innflytelse over hvem som hjelper en. BPA betyr i korthet at personer med varig og stort behov for kommunale tjenester som praktisk bistand og opplæring, kan velge å selv ansette tjenesteytere, og styre dem etter eget behov.

BPA gir mulighet til større frihet og mer verdige liv for mange funksjonshemmede. En brukerstyrt personlig assistent gir den som trenger bistand og hjelp, større muligheter til å bestemme hva slags type hjelp og på hvilke tidspunkter, og tilpasse den mer til den enkelte. Utfordringen er at når man har en personlig brukerstyrt assistent, er det en innsats som i mindre grad eller vanskelig kan gjøre andre oppgaver for andre. Det er det som gjør at vi må finne en balanse mellom det som er den enkeltes behov, og det som er kommunenes behov for å bruke de ressursene de har, på en god måte.

DEMOKRATENE VIL:

• Arbeide for at det offentlige erkjenner sitt ansvar overfor mennesker med psykiske og fysiske funksjonshemninger.
• At unge mennesker med funksjonshemninger må ut av sykehjem og aldershjem.
• At det satses på økt bruk av BPA (brukerstyrt personlig assistanse).
• Følge opp at kommunene får nok penger til å oppfylle kravene som diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, pålegger kommunene. Dette betyr at offentlige bygg og steder, samt gater og fortau må være tilgjengelige for alle.

7.22 DET NESTE STORE HELSELØFTET
Demokratene mener dette må ligge til grunn for det neste store helseløftet i Norge. Det er behov for en ny opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse. Og utgangspunktet må være på de arenaene hvor folk lever livene sine. Det må settes inn tiltak før problemene utvikler seg og når man trenger hjelp, skal den være tilgjengelig raskt. Gode barnehager er en investering i framtidig helse. Barnehageansatte må ha kompetanse på hvordan ivareta barns emosjonelle behov, og de må ha kompetente fagfolk å drøfte bekymringene sine med.

Skolen vektlegger primært opplæring i kroppens fysiske funksjoner og sammenheng mellom livsstil og fysisk helse. Samtidig viser stadig mer forskning at opplæring som på ulike måter knyttes til psykisk helse, tanker, følelser og adferd, har en god forebyggende effekt på psykiske problem og lidelser. Derfor mener Demokratene skolen er en god arena for universelle forebyggende tiltak.

7.23 HELSESTASJONER
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er gode lavterskeltilbud som når alle, og har høy tillit i befolkningen. Helsestasjonene bør inneha flere typer fagkompetanse, for å sikre et helthetlig tilbud, og for å kunne avdekke mer alvorlige problemer, som vold, overgrep og rus. I skolehelsetjenesten holder det ikke at helsesøster er på skolen en dag i uka. Elevene må vite at dette er et tilbud de kan bruke, og at får den hjelpen de trenger av rett fagperson.

For å sikre barn og unge rask hjelp, bør det innføres en mulighet for at helsesøster kan henvise ungdom til barne- og ungdomspsykiatrien, med kopi til fastlegen. I tillegg må skolehelsetjenestens fagkunnskap og tilstedeværelse integreres i et systematisk og tverrfaglig arbeid med skolemiljø, for forebygging og tiltak ved mobbing på den enkelte skole. Øke kompetansen om narkotika ved helsestasjoner for barn og unge.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha en ny tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse, med utgangspunkt i der hvor folk lever livene sine. Gode barnehager, svangerskapsomsorg, helsestasjoner, skolehelsetjenesten og et trygt, organisert arbeidsliv er viktige innsatsfaktorer for god psykisk helse.
• Tilføre øremerkede midler i en opptrappingsfase til helsestasjoner og skolehelsetjeneste i alle kommuner.
• Styrke jordmortjenesten med flere årsverk, basert på hele stillinger, for å sikre en god svangerskaps- og barselomsorg.
• Ansette flere faste psykologer i kommunene, for å sikre tilbudet over hele landet. Psykologene må blant annet jobbe forebyggende, tverrfaglig, individ- og grupperettet, og med tidlig intervensjon for barn, unge og voksne med psykiske vansker.
• Bruke skolen som arena for opplæring og kunnskap om psykisk helse.
• Forebygge det økende kroppspresset som unge i dag opplever.
• Inkludere psykisk helse i overordnede kommunale dokumenter, som økonomiplaner og helseplaner. Tjenester som angår psykisk helse bør organiseres i tverrfaglige helsesentre for å sikre god samhandling.
• Sette av midler til forebyggende tiltak for barn og ungdom som lever med psykisk syke foreldre.
• Åpne for at helsesøster, med kopi til fastlegen, får mulighet til å henvise til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
• Se på muligheten for å opprette e-helsesøstertjeneste.
• Bygge ut pyskisk helsevern på tvers av fylkes og kommunegrenser og sette inn øremerkede midler nettopp for å sikre godt pasient og pårørende vern.
• Øke kompetansen om narkotika ved helsestasjoner for barn og unge.

7.24 SKOLEHELSETJENESTEN
En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet. Derfor vil vi ha flere helsesøstre og et styrket skolehelsetilbud, slik at alle elever kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger. En helsesøster eller helsebror som er til stede når det trengs betyr mye. Psykiske helseplager blant barn og unge dessverre er et økende problem. Når vi også vet at de fleste diagnosene oppstår før voksen alder og at tidlig hjelp og forebygging har stor helseeffekt er det viktig at skolehelsetjenesten styrkes.

7.25 PSYKISK HELSE
Psykiatriske pasienter skal ha samme behandlingsgaranti som somatiske pasienter. For å oppnå dette, må det psykiatriske tilbud bygges ut over hele landet i tråd med vedtatt langtidsplan. Det forebyggende arbeid blant barn og unge må styrkes gjennom økt satsing på frivillige organisasjoner, skolehelsetjeneste og PP-tjenesten i kommunene, samt utbygging av ungdomspsykiatrien. Det må stimuleres til samhandling mellom de ulike instanser som har med barne- og ungdomsarbeid å gjøre.

Demokratene vil bevilge de nødvendige midler til oppfølging av dette arbeidet. Det er en markert økning i psykososiale problemer, ofte kombinert med rusproblematikk i den yngre befolkning. Dette må bringes høyere opp på den politiske dagsordenen og komme i sterkere fokus. Mange får ikke den hjelp de trenger før tilstanden har låst seg helt. Så langt har de øremerkede midlene i hovedsak gått til å styrke psykiatritjenestene for de kronisk syke. Forebygging må prioriteres.

Demokratene mener det er uakseptabelt at barn og unge ikke får den hjelp de trenger når de trenger det. Det må tas et skikkelig løft for barne- og ungdomspsykiatrien for å forhindre at unge mennesker utvikler tilstander som gjør dem til kroniske psykiatripasienter. Dette fører til at disse blir uføretrygdet før de blir skikkelig voksne.

Det må etableres flere sikkerhetsavdelinger som gir mulighet for langtidsbehandling av kriminelle med psykiatrisk behandlingsbehov. Psykisk syke mennesker skal ikke sone fengselsstraff i ordinære fengsler, men i tilrettelagte institusjoner med egnet fagpersonell. Behandling og forvaring av kriminelle med psykiske forstyrrelser er statens ansvar så lenge behandling ikke er avsluttet eller fare for gjentakelse av kriminelle handlinger foreligger. Arbeidet med oppsøkende team for mennesker med dobbeltdiagnose, rus/psykiatri må videreføres og styrkes, under forutsetning av at økonomiske midler medfølger.

6 av 10 unge uføre hadde i 2009 en psykiatrisk diagnose. Tilfeller av psykiske lidelser stiger i alle aldersgrupper, men det er spesielt bekymringsfullt at økningen hos den yngste gruppen er dobbelt så stor som i andre grupper. Demokratene mener derfor det er viktig å øke kunnskapen om psykisk helse blant ungdom og at de som har behov for hjelp får det raskt og på et tidlig stadium i lidelsen.

DEMOKRATENE VIL:

• At psykiatriske pasienter skal ha samme behandlingsgaranti som somatiske pasienter.
• At psykiatriske tilbud bygges ut over hele landet i tråd med vedtatt langtidsplan.
• Ha forebyggende arbeid blant barn og unge må styrkes gjennom økt satsing på frivillige organisasjoner, skolehelsetjeneste og PP-tjenesten i kommunene, samt utbygging av ungdomspsykiatrien.
• Ha et skikkelig løft for barne- og ungdomspsykiatrien for å forhindre at unge mennesker utvikler tilstander som gjør dem til kroniske psykiatripasienter.
• Etablere flere sikkerhetsavdelinger som gir mulighet for langtidsbehandling av kriminelle med psykiatrisk behandlingsbehov.
• At psykisk syke mennesker skal ikke sone fengselsstraff i ordinære fengsler, men i tilrettelagte institusjoner med egnet fagpersonell.
• At arbeidet med oppsøkende team for mennesker med dobbeltdiagnose, rus/psykiatri må videreføres og styrkes.
• Innføre eget tilbud om psykiatriambulanser.

7.26 SYKEHUSENE
Demokratene ønsker å legge til rette for at pasienter selv styrer tilbudet på helsetjenester. Dette gjøres ved at folketrygden betaler for behandlingen på behandlingsstedet pasienten velger. Tjenestene utføres ikke nødvendigvis i offentlig regi, men for det offentliges regning. Demokratene er positive til at sykehus kan utvikle spesialkompetanse og ta imot pasienter fra hele landet. Vi ønsker også at det skal være kortest mulig vei til nærmeste fødestue.

Gjennom mange år er det bygget opp et godt helsetilbud i sykehus med høy kvalitet over hele landet. Norske sykehus behandler flere enn noen gang, og tjenestenes kvalitet er økt de siste årene. I 2015 ble det utført 6,5 millioner behandlinger og utredninger i sykehusene våre. Det er 2,1 millioner flere enn 2005. I framtida vil stadig flere tilstander kunne behandles, og når folk lever lenger vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester.

Demokratene prioriterer fellesskapets sykehus. Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Erfaringen viser at i et langstrakt Norge er sterke offentlige sykehus avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. Selv om ventetiden har gått ned med blå i regjering, varierer ventetiden for samme behandling kan variere fra sykehus til sykehus.

Andelen operasjoner som gjøres dagkirurgisk er redusert de siste årene, ifølge tall fra Samdata. Det er sløsing med ressurser. Demokratene ønsker å få samme takst for innleggelse og dagkirurgi, slik systemet var før 2010. Innføre et tredje takstnivå i tillegg til dagens to, som er dagkirurgi og innleggelse. Det tredje kaller de korttidsinnleggelse 1-2 døgn. Vi behandler stadig flere, ventetidene går ned, og kvaliteten økes.

Vi er gode på kreftoverlevelse, og vi er i verdenstoppen på overlevelse av hjerneslag og hjerteinfarkt. Men overlevelse varierer mellom fylkene. Fortsatt er det mye som må bli bedre. Pasienter i Norge skal uansett hvor de bor ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, gjenåpne Aker, og sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud over det ganske land. Vi vil også videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.

Demokratene tror det er fornuftig å finansiere helsevesenet gjennom en stykkprisordning, der pengene følger pasienten. Ved stykkprisfinansiering får behandlingsinstitusjonen tilskudd per produsert tjeneste. Dette i motsetning til en økonomisk modell der sykehus og aldershjem får en endelig sum penger og må behandle så mange pasienter som mulig etter evne. En slik stykkprisordning vil på sikt øke kvaliteten, sikre hensiktsmessig bruk av leger og sykepleiere, og sette pasienten i sentrum.

Demokratene vil ha akutthjelp for voldtektsofre på alle sykehus. Et fullverdig lokalsykehus skal ha døgnkontinuerlig akuttberedskap innenfor medisin, kirurgi og en fødeavdeling. Demokratene ønsker å opprettholde akuttfunksjonene og fødestuene på lokalsykehusene. Vi vil ha et investeringsløft på medisinsk utstyr og bygningsmasse. Demokratene vil innføre en «havarikommisjon» etter modell fra samferdsel, for å kunne gå gjennom uønskede hendelser ved norske sykehus.

DEMOKRATENES FEM MÅL FOR SYKEHUSENE:

1) Vi skal øke kvaliteten. Sykehusene skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden.
2) Vi skal behandle flere – og redusere ventetidene. Økningen skal skje både ved å styrke de offentlige sykehusene og ved å inngå avtaler med ideelle og private. Alle pasienter skal få en bindende frist for oppstart av helsehjelp.
3) Vi skal ha en helsetjeneste som tar deg som pasient på alvor. Som involverer deg, informerer deg, og skaper trygghet, tilgjengelighet og tillit i møte med helsetjenesten.
4) Vi skal holde egenandelene lave. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får.
5) Sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser. Gjennom å satse på kultur og ledelse skal vi i samarbeid med ansatte og ledelse gjøre sykehusene til gode og faglig spennende arbeidsplasser, som rekrutterer framtidas helsepersonell.

DEMOKRATENE VIL:

• Legge til rette for private aktører i hele helsevesenet.
• Vedta nasjonale minimumskrav til innhold og kompetanse for ulike typer sykehus.
• Etablere en nasjonal IKT-infrastruktur for hele helsesektoren.
• Likestille private og offentlige tilbydere av helsetjenester.
• La pengene følge pasienten, så pasienter fritt kan velge behandlingssted (rettighetsbasert stykkprisfinansiering).
• vil ha akutthjelp for voldtektsofre på alle sykehus.
• Ha et fullverdig lokalsykehus skal ha døgnkontinuerlig akuttberedskap innenfor medisin, kirurgi og en fødeavdeling.
• Opprettholde akuttfunksjonene og fødestuene på lokalsykehusene.
• Ha et investeringsløft på medisinsk utstyr og bygningsmasse.
• Innføre en «havarikommisjon» etter modell fra samferdsel, for å kunne gå gjennom uønskede hendelser ved norske sykehus.

7.27 SYKEHUSENE – STYRINGSMODELL
Helsepolitikk er politisk styring av helsevesenet. Enkelte mener helseforetaksmodellen er å ikke ha politisk styring over sykehusene, som om helseforetakene nærmest opererer på egen hånd. Det som er riktig er at vi aldri har hatt mer politisk styring enn i dag. Statlig eierskap sikrer en helhetstenking, og helseministeren har ansvaret for all virksomhet i sykehusene.

At staten overtok ansvaret for sykehusene i form av helseforetak har medført at ansvaret mellom staten og folket har forsvunnet, og det er ulike tilbud innen de forskjellige helseforetakene som gjør at kvaliteten fra foretak til foretak er skiftende. Demokratene tror på valgfrihet slik at bruker kan velge sitt sykehus uavhengig av en byråkratisk enhet som et helseforetak.

7.28 BEDRE BEHANDLING REDDER LIV
En god arbeidsdeling mellom sykehusene er helt avgjørende for god kvalitet. For når teknisk og vitenskapelig utvikling gir oss mulighet til å gjøre mer, må vi ha kompetanse, utstyr og ekspertise for å ta i bruk nye metoder. Da må vi ha spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. En som blir alvorlig syk, vil være opptatt av å få den aller beste behandlingen som er tilgjengelig.

Hvis du for eksempel havner i en alvorlig ulykke, så er ikke det viktigste at det er et lokalsykehus i nærheten. For det er etter all sannsynlighet ikke dit du fraktes uansett. Ved mange av våre sykehus behandles ikke akutt skadde pasienter i det hele tatt. Der gjør de andre ting, som dialyse, dagkirurgi og medisinsk behandling for mange ulike sykdommer. Det er viktig, men de behandler altså ikke alvorlig skadde.

Norge og andre nord- og vesteuropeiske land er i ferd med å nærme seg og til dels gå forbi Middelhavs-landene når det gjelder dødsfall som følge av hjerteinfarkt, selv om også de søreuropeiske landene har hatt nedgang. Det er variasjoner i overlevelse mellom fylkene. Derfor må behandlingen være lik overalt i landet. Frister for utreding må generelt kortes ned ved å utnytte kapasiteten ved private sykehus og ved å tilby enkelte behandling utenlands.

7.29 DESENTRALISERING
Vi trenger spesialisering, men også desentralisering. Vi må komme enda nærmere der folk bor og hindre unødvendig reising. Som at pasienter skal reise i timevis flere ganger i uka for dialysebehandling eller ulike kreftbehandlingsformer som kan behandles i nærmiljøet. En utbygging av helsetilbudet i kommunene er av de viktigste ideene bak samhandlingsreformen.

Vi er stolte av det som går bra, men ikke fornøyde. Fortsatt er det mye som må bli bedre. Pasienter i Norge skal ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Vi vil også videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.

7.30 SYKEPLEIERE OG OMSORGSARBEIDERE
Norske sykepleiere og omsorgsarbeidere fortjener stor anerkjennelse for den livsviktige jobben de gjør i Helse-Norge. I årene som kommer vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, og det vil være et stort behov for arbeidskraft til denne sektoren. Kompetansebehovet vil også endre seg. Helse- og omsorgssektoren må oppleves som en karrierevei med muligheter for utvikling og nye utfordringer. Vi vil satse på etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i pleie- og omsorgssektoren.

Det er satset store ressurser på etter- og videreutdanning i kommunene så vel som på sykehus. På sykehusene er det krav at det skal utvikles planer for etter- videreutdanning av helsepersonell. Kommunene har et tilsvarende ansvar for å sikre etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten og samt sørge for å planlegge for fremtidig behov. I Arbeidslivsmeldingen «Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv» er arbeidsmiljøloven gjennomgått grundig. Det er kommet nye regler for tiltak mot ufrivillig deltid og mot sosial dumping, særlig for innleieområdet.

Regelverket er for fragmentert når det gjelder overvåking og kontroll på arbeidsplassen, her ønsker Demokratene å vurdere forbedringer. Når det gjelder reglene om varsling ønskes en evaluering for å se om det er behov for justeringer. Utfordringen i norske sykehus er å få bemanningen til å passe med arbeidsoppgavene. Norske sykehus gir helsehjelp 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, hele året.

På noen sykehus har de funnet gode løsninger for dette. På andre sykehus er det vanskelig å få kabalen til å gå opp. Det er et ansvar både for ledelse og ansatte å finne gode løsninger til pasientenes beste, løsninger som også ivaretar arbeidstakernes rettigheter og sikrer trygge og gode arbeidsplasser.

7.31 TANNHELSE
Alle skal være sikret en god tannhelse. God forebygging og tilgang på tannhelsetjenester over hele landet er viktig. God tannhelse henger nøye sammen med resten av folkehelsen, og det må derfor legges til rette for god kontakt mellom tannlegene og resten av helsetjenesten. Demokratene mener det er riktig å starte med de som trenger det mest. Vi vil sikre alle mot store utgifter og innføre et egenbetalingstak for nødvendig tannbehandling, med 75 % dekning av overskytende utgifter.

Og vi vil ha gratis tannhelsebehandling fram til 21 år og innføre skjermingsordninger på tannhelseutgifter til personer med svak økonomi og dårlig tannhelse. Vi vil vurdere om stønad eller egenandelstak treffer behovet best. Tannstatus og behov for behandling skal defineres ut fra klart definerte kriterier fastsatt av myndighetene. Demokratene vil fortsette å forbedre ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.

Finansdepartementet har anslått at den samlede egenbetalingen til tannhelsetjenester i 2015 er om lag 12,3 mrd. kroner. Demokratene anerkjenner at det er betydelige kostnader knyttet til videre utvidelser, og at det derfor er behov for en gradvis opptrapping på feltet. I tillegg er det behov for et enhetlig takstsystem. Kosmetisk tannbehandling skal fortsatt være et privat ansvar. Demokratene mener at tannhelsetjenesten må styrkes, både i forhold til økt utdanning av tannhelsepersonell og gjennom bedre refusjonsordninger.

Tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling. Samhandling er nødvendig både i forhold til pasientsikkerheten, fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter. Tennene er en del av kroppen, og sykdom i munnhulen må derfor ses på som en ordinær diagnose.
Pasienter som mottar hjemmesykepleie eller sykehjems tilbud skal kunne fortsette hos sin faste tannlege, og kostnader for dette refunderes fra det offentlige på lik linje med det en offentlig tannhelseklinikk ville fått for samme type behandling.

DEMOKRATENE VIL:

• Få fortgang i arbeidet med det forebyggende arbeidet for god folketannhelse.
• Utarbeide en opptrappingsplan for en gradvis økt satsning på tannhelsefeltet.
• Ha gratis tannlegebehandling for minstepensjonister.
• Legge til rette for god kontakt mellom tannlegene og resten av helsetjenesten.
• Innføre et egenbetalingstak for nødvendig tannbehandling, med 75 % dekning av overskytende utgifter.
• Innføre skjermingsordninger på tannhelseutgifter til personer med svak økonomi og dårlig tannhelse.
• Forbedre ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.
• Ha gratis tannhelsebehandling fram til 21 år.
• Legge til rette for økt utdanning av tannhelsepersonell.
• At tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling.

7.32 ABORT, ULTRALYD OG ASSISTERT BEFRUKTNING
Demokratene mener abort er et onde, og vi må være bevisste vi avslutter liv når kvinner tar abort. Vi har imidlertid ikke noe realistisk alternativ til dagens abortlovgivning. Fostervannsdiagnostikk skal bare tilbys risikogrupper. Vi ønsker å innskrenke muligheten til å benytte surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati. Demokratene mener at assistert befruktning skal være forbeholdt par. Vi ønsker ikke åpne for eggdonasjon og embryodonasjon i Norge.

I juni 2008 vedtok Stortinget reformen felles ekteskapslov med endringer i ekteskapsloven, adopsjonsloven, bioteknologiloven og barneloven, samt opphør av partnerskapsloven. Denne reformen endret innholdet i begreper som ekteskap, kjønn, forplantning og foreldreskap. Barnelovens nye §4a sier nå at – eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor. Med et pennestrøk fjernet Stortinget betydningen av en far.

Dette førte til at staten støttet sædbanker som ville hjelpe enslige kvinner med kunstig befruktning. Våre to norske sædbanker har blitt statens villige medløpere med at voksne har blitt gitt rett til barn, samtidig som barn er fratatt retten til sine foreldre. Landets sædbanker bør derfor legges ned. Det er ikke alle som skal ha barn, og for de som ikke kan bli gravide med eget sæd og egg, bør alternativet være adopsjon eller fosterbarn. Alt for mange barn savner trygge og gode rammer i sin oppvekst. Det bør ikke være en statlig oppgave å sørge for at barn blir født uten å kjenne begge sine foreldre.

Vi mener alle gravide skal ha tilbud om tidlig ultralyd. Tidlig ultralyd kan avdekke en rekke mulige komplikasjoner i svangerskapet, og gir både mor og barn et bedre helsetilbud. For oss er det en grunnleggende verdi at alle skal ha lik rett til gode og trygge helsetjenester, uavhengig av økonomi, alder eller bosted. Den samme verdien må også ligge til grunn for svangerskapsomsorgen.

Demokratene ønsker ikke én etisk standard for de gravide kvinnene som er unge, har dårlig råd eller bor ute i distriktene, og en annen standard for de mange som i dag benytter seg av tidlig ultralyd fordi de kan betale for det og bor i nærheten av der tilbudet finnes. Det viktigste for Demokratene, er at gravide kvinner får en god og trygg svangerskapsomsorg.

Vi mener at gravide kvinner i dag selv må få ta et valg om de ønsker tidlig ultralyd eller ikke. Mor skal føle trygghet for at barnet hun bærer får den beste medisinske oppfølging både før, under og etter fødselen. Derfor er Demokratene for å gi tilbud om tidlig ultralyd også i det offentlige helsevesenet.

DEMOKRATENE VIL:

• Avslutte ordningen med anonym sæddonasjon og ikke gi mulighet for eggdonasjon.
• At fostervannsdiagnostikk bare skal tilbys risikogrupper.
• Innskrenke muligheten til å benytte surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati.
• At assistert befruktning skal være forbeholdt par.
• At alle gravide skal ha tilbud om tidlig ultralyd.
• At alle skal ha lik rett til gode og trygge helsetjenester, uavhengig av økonomi, alder eller bosted.

7.33 ALDERSHJEM OG SYKEHJEM
Demokratene tror det er fornuftig å finansiere helsevesenet gjennom en stykkprisordning, der pengene følger pasienten. Ved stykkprisfinansiering får behandlingsinstitusjonen tilskudd per produsert tjeneste. Dette i motsetning til en økonomisk modell der sykehus og aldershjem får en endelig sum penger og må behandle så mange pasienter som mulig etter evne. En slik stykkprisordning vil på sikt øke kvaliteten, sikre hensiktsmessig bruk av leger og sykepleiere, og sette pasienten i sentrum. Demokratene vil øke investeringstilskuddet så det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser.

Demokratene mener vi må ta vare på og verne om de sykehjemmene vi har i dag. Utviklingen i dag med at vi lever lengre med diverse sykdommer, gjør at behovet for døgnbemannede institusjoner med faglig kompetanse på pleie og smertelindring ikke vil avta. Demokratene vil derfor umiddelbart stoppe all avhjemling av sykehjemsplasser til fordel for omsorgsleiligheter, for å sikre den faglige kompetansen både innen sykepleie, ernæring, fysioterapi, renhold og daglig omsorg. Når man er kommet dit i livet at man er 100 % avhengige av andre mennesker, skal disse være tilgjengelig rundt deg og ha tid til deg.
Demokratene vil gi eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass. Demokratene vil kreve at trygdede på alders- og sykehjem får rett på enerom. At de trygdede har rett til plass på en institusjon i nærheten av hjemmet, eller i nærheten av øvrig familie. Demokratene ønsker individuelle løsninger for eldre på sykehjem – både enslige og ektepar. Eldre pleietrengende har rett til en meningsfylt hverdag og må selv få bestemme når de skal stå opp, legge seg, hva de skal spise, og så langt det er mulig leve livet slik de selv ønsker det. Dette skal også gjelde personer som bor på sykehjem.

Mange eldre par ønsker å fortsette å leve og bo sammen, selv om det oppstår et pleie- og omsorgsbehov hos en av partene. Vi vil arbeide for at eldre par skal få muligheten til fortsatt å leve sammen, også i tilfeller hvor det er behov for å flytte til en mer tilrettelagt bolig eller i en institusjon.

DEMOKRATENE VIL:

• Kreve at trygdede på alders- og sykehjem får rett på enerom.
• Kreve at trygdede på alders- og sykehjem får rett på enerom.
• At trygdede ektepar, der den ene av helsemessige grunner må flytte på institusjon, skal ha rett til å bo sammen.
• At de trygdede har rett til plass på en institusjon i nærheten av hjemmet, eller i nærheten av øvrig familie.
• Ha stykkprisfinansierte alders- og sykehjemsplasser (pengene følger bruker).
• At eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass.
• Ha individuelle løsninger for eldre på sykehjem – både enslige og ektepar.
• Umiddelbart stoppe all avhjemling av sykehjemsplasser til fordel for omsorgsleiligheter, for å sikre den faglige kompetansen både innen sykepleie, ernæring, fysioterapi, renhold og daglig omsorg.

7.34 GEN OG BIOTEKNOLOGI
Bio- og genteknologi åpner for viktige spørsmål som må sees i en etisk og verdimessig sammenheng. Demokratene mener at bio- og genteknologien må møtes med en holdning om at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. Lovverket må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt.

Demokratene vil understreke at det ikke må være den tekniske utviklingen alene som skal være bestemmende. Det må trekkes en grense for hva det offentlige har ansvar for når det gjelder å hjelpe mennesker med å få barn. I saker om bioteknologi som omhandler barn, skal barnets beste komme først. Det må legges vekt på at barn så sant det er mulig, bør få kjennskap til sine biologiske foreldre. Med den rivende utviklingen som skjer innen bioteknologisk forskning, er det viktig at nye problemstillinger og kunnskap blir gjort tilgjengelig og lagt fram for åpen debatt.

Demokratene vil gå imot bruk og forskning på befrukta egg, fostervev og aborterte fostre hos mennesket.
Vi vil ha en restriktiv politikk når det gjelder bruk av stamceller og genteknologi, men åpne for unntak når det gjelder diagnostikk for alvorlige, arvelige og livstruende sykdommer.

7.35 AMBULANSETJENESTEN
Demokratene vil ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenester og etablere luftambulansebaser for de områder som i dag ikke har dekning. Demokratene ønsker å innføre eget tilbud om psykiatriambulanser.

7.36 AKTIV DØDSHJELP
Demokratene mener livet er ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død. En naturlig konsekvens av dette, er at vi vil bekjempe alle skritt i retning av aktiv dødshjelp i Norge. Vi mener det i enkelte tilfeller kan forsvares å avslutte livreddende behandling, men ikke aktivt å avbryte et annet menneskes liv. Demokratene vil gi døende mennesker den nødvendige omsorg og smertelindring.

7.37 LEGEVAKT
Det er viktig å ha en god legevaktstjeneste som kan behandle akutte tilstander som skjer utenom legekontorenes vanlige åpningstid. Det er behov for å se på takstsystemet og hva som er til hinder for at legen reiser hjem til enkelte pasienter, fremfor at dårlige pasienter må hentes med ambulanse og fraktes til legevaktsentralen.

7.38 ORGANDONASJON
Demokratene ser behov for å øke fokus på organdonasjon. Fremtidens helsekort vil gi bedre muligheter for registrering av donorer. Vi bør satse mer på informasjonsarbeid om organdonasjon, og ordningen med donoransvarlig på «donorsykehus» bør utvikles og forsterkes. Likeledes må transplantasjonsavdelingen ved Rikshospitalet styrkes, slik at man øker kapasiteten i takt med økningen i tilgangen på donororgan.


8. FORSKNING OG UTDANNING

8.1 GRUNNSKOLEN
Demokratene mener at alle barn skal ha rett til opplæring i sitt nærmiljø. Det er viktig å beholde og bygge små lokale skoler. Nedleggelse av grendeskoler fører til en uønsket avfolkning av distriktene, og er samfunnsøkonomisk uforsvarlig. Vi ønsker at våre barn skal utvikle seg til selvstendige, trygge, informerte og ansvarsbevisste mennesker, slik at de blir i stand til å møte framtiden på en best mulig måte. Vi må derfor ha en skole der barna får kunnskaper, praktiske ferdigheter og utvikler evnene til å arbeide og konsentrere seg i et trygt utviklende miljø.

Skolen skal samle elevene om en felles kulturarv i en felles, sosial kontekst og oppdra dem til demokrati. Den enkelte elev må få den nødvendige kunnskap til å fungere som en opplyst borger i vår media dominerte tid. I en integrert offentlig skole skal alle, uavhengig av fysisk eller psykisk funksjonshemming, ha rett til å gå. I samiske (kjerne)område skal samisk kunne velges som sidemål i stedet for nynorsk/bokmål. Bruk av elektroniske hjelpemidler skal styrkes, men må brukes med fornuft. Demokratene vil styrke norskopplæringen. Demokratene er enig i at det er behov for å styrke basis- og kroppsøvingsfagene.

Ordningen med valgfag i grunnskolen må videreføres på en måte som i større grad gir elevene mulighet til å velge fordypning i praktisk/estetiske fag. Ved fastsetting av lærernes arbeidsdag må det tas hensyn til læreryrkets egenart. Utvidet fast arbeidstid og pålegg om stadig flere byråkratiske oppgaver tapper lærernes krefter og overskudd. Dette begrenser effektiviteten i lærernes pedagogiske arbeid, og går derved ut over elevene. Innføring av sabbatsår som alternativ til tidligere pensjonering, vil sikre at skolen beholder erfaren kompetanse lenger.

Det skal legges til rette for gode videreutdanningstiltak for å øke kompetansen i skolen. Lærere uten pedagogisk utdanning skal sette standpunktkarakter under veiledning av skolens ledelse. Læringsmiljøet for elevene må bedres ved en god, gratis offentlig skole for alle. Skolen må opprustes til en slik standard at den gir gode skolemiljø og læringsmuligheter for elevene.

Skolebyggene skal ha et sunt og godt innemiljø. Det må stilles krav til ren luft i klasserommene. Arbeidsmiljølovens HMS-regler skal også gjøres gjeldende for klasserommene. Elevenes rettigheter må her likestilles med de ansattes. Satsingen på å oppdatere eldre skolebygg må intensiveres. Den norske grunnskolen skal gi grundig innføring i de store verdensreligionene, men skal ha hovedvekt på den norske kristne kulturarvs verdier og normer. På denne måten kan elever med norsk og fremmedkulturell bakgrunn lære gjensidig respekt for religionene.

Demokratene støtter Kunnskapsløftets fokus på faglig innhold i grunnskolen. Gode kunnskaper i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT blir stadig viktigere i en internasjonal verden. Kulturell dannelse fordrer også at elevene tilegner seg god kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie. Demokratene ønsker at norsk grunnskole skal videreføre læreplanen som kom med Kunnskapsløftet. Vi mener det var et skritt i riktig retning.

God kvalitet på fagundervisningen må være det viktigste målet i skolens arbeid. Her har læreren en nøkkelrolle. Kravene for å komme inn på lærerutdanningen bør skjerpes, kvaliteten på utdanningen forbedres, og tilbudet om etterutdanning og faglig oppdatering for lærerne må utvides og styrkes. De siste årene har det også vært et økt fokus på lærerens autoritet, klasseledelse og disiplin. Det mener vi er viktig, og her har norsk skole enda mye å hente. Det er også viktig at skolen tilpasses de behov som er i samfunnet, og en økt satsing på realfagene er fortsatt nødvendig.

Skolen er en bærebjelke i velferdssamfunnet, og vi vil ha en skole som utvikler barnas talenter og sikrer dem et best mulig utgangspunkt for videre skolegang og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Norsk skolevesen startet i kirkerommet, nå skal vår utdannelse bygge på vår felles grunnarv den Jøde-Kristne tradisjon. Barns fremtid er for viktig til at politikere skal få bruke dette feltet i sin valgkamp. Forskere og pedagoger bør få mer innflytelse enn politikere som ofte har en ideologisk tilnærming.

Den finske skolen er et godt eksempel på en fellesskole i verdenstoppen hvor politikere har liten eller ingen innflytelse. Tilstrømmingen av elever med annen etnisk bakgrunn enn norsk har på flere måter utfordret folkeskolens funksjon. Det er vår hensikt, at folkeskolen skal arbeide for en effektiv integrering av elever med en annen etnisk bakgrunn enn den norske. Samtidig bør det stilles krav om at familier med en annen etnisk bakgrunn deltar aktivt i integrasjonen, og at det snakkes norsk hjemme.

Slik kan barnets skolegang og utvikling integreres inn i det norske samfunn. Barn har lærelyst, barn starter på skolen med stor iver og lærelyst. Da er det viktig at vi skaper en skole som tar vare på denne lærelysten og ser den enkeltes behov og muligheter. I dag er det imidlertid mange elever som ikke får store nok utfordringer eller lærer det de skal i løpet av grunnskolen.

Vi vil vi ha mer tilpasset opplæring, tidlig innsats og satse på det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning. En god lærer er avgjørende for elevenes læring. Uten faglig sterke og kvalifiserte lærere kan vi ikke realisere ambisjonene for skolen. Vi vil styrke lærerutdanningen, og har satt i gang tidenes løft innenfor etter- og videreutdanning. På denne måten kan vi sørge for at vi utdanner kompetente lærere, samtidig som de gode lærerne blir enda bedre. Demokratene mener at det skal være vann i landets basseng. Bare ved god svømmeopplæring kan vi forebygge det økende antall drukningsulykker.

Vi vil ha åpenhet om resultatene i skolen. Det er viktig at både foreldre og elevene får god informasjon om skolen. Vi vil videreføre de nasjonale prøvene og ha åpenhet om resultatene. For å kunne satse på kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen. Nasjonale prøver er et viktig verktøy for lærere og skoleeiere for å gjøre undervisningen enda bedre. Høsten 2014 ble resultatene på nasjonale prøver offentliggjort på skolenivå. I forbindelse med gjennomføringen av nasjonale prøver i 2014 ble det tatt flere grep for å gjøre prøvene til et enda bedre verktøy for skolene.

DEMOKRATENE VIL:

• Arbeide for bedre disiplin og tydelig klasseledelse.
• Prioritere tiltak mot mobbing.
• Øke fokuset på førstehjelp og personlig økonomi på ungdomstrinnet.
• Frigjøre lærerne fra flest mulig administrative oppgaver.
• Se på tiltak for å få flere mannlige lærere inn på grunnskolen.
• Beholde og bygge små lokale skoler. Nedleggelse av grendeskoler fører til en uønsket avfolkning av distriktene.
• I samiske (kjerne)område skal samisk kunne velges som sidemål i stedet for nynorsk/bokmål.
• Bruk av elektroniske hjelpemidler skal styrkes, men må brukes med fornuft.
• Styrke basis- og kroppsøvingsfagene.
• At ordningen med valgfag i grunnskolen må videreføres på en måte som i større grad gir elevene mulighet til å velge fordypning i praktisk/estetiske fag.
• Ha frie bøker og materiell – ingen foreldrebetaling til skoleaktivitet.
• At mer lek med ball og fysisk aktivitet må tilbake i skolen.
• At det skal være vann i landets basseng. Bare ved god svømmeopplæring kan vi forebygge det økende antall drukningsulykker.
• At det må satses sterkt på god rådgivning for å forebygge at så mange velger feil når de skal over på videregående skole. Dette koster samfunnet store summer.
• Ha innføring av sabbatsår som alternativ til tidligere pensjonering, vil sikre at skolen beholder erfaren kompetanse lenger.
• Legge til rette for gode videreutdanningstiltak for å øke kompetansen i skolen.
• At arbeidsmiljølovens HMS-regler skal også gjøres gjeldende for klasserommene. Elevenes rettigheter må her likestilles med de ansattes.
• Ha mer tilpasset opplæring, tidlig innsats og satse på det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning.
• Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
• Innføre læringsmål for alle trinn, slik at elever, lærere og foreldre vet hva elevene forventes å ha lært på hvert årstrinn.
• Etablere en teknologisk skolesekk etter mønster av den kulturelle skolesekken.
• Gi alle elever muligheten til å ta fag på et høyere nivå når de er kvalifisert for det.
• Arbeide for at små og lokale skoler kan overleve, så flest mulig elever kan gå på skole nær hjemmet

8.2 REALFAGSLØFT
Kompetanse i realfag er en viktig drivkraft i forskning og nyskapning, og er avgjørende for landets konkurransekraft. Internasjonale undersøkelser, som den siste PISA-rapporten, viser at vi har et realfagsproblem. Vi mener det trengs et krafttak for å stimulere interessen for realfagene.

8.3 SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO)
Skolefritidsordningen(SFO)beholdes som en frivillig ordning med foreldrebetaling og uten obligatoriske aktiviteter. Ulike familier har ulike behov. Gratis leksehjelp bør videreføres som del av SFOs tilbud, og pedagogisk ansatte må stå ansvarlig for veiledningen. Organiseringen av SFO må være et lokalt ansvar, men det må gis veiledende retningslinjer som omhandler fysisk tilrettelegging og bemanningstetthet. Skolefritidsordningen (SFO) er et kommunalt ansvar. Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme innhold og organisering.

I for eksempel Oslo heter SFO Aktivitetsskolen, og hver skole har ansvar for å utarbeide planer som sikrer en samordning av skolen, Aktivitetsskolen, leksehjelp og fritid. Mange barnefamilier og aleneforsørgere er avhengig av å ha barna i skolefritidsordning (SFO) etter endt skoledag. Men etter at ordningen med øremerkede midler til SFO ble fjernet, har prisene på SFO-plass steget drastisk. Demokratene ønsker en større satsing på SFO, ved å gjeninnføre øremerkede statlige midler til SFO. Videre går Demokratene inn for en nasjonal ordning med makspris og søskenmoderasjon.

8.4 KARAKTERER
Demokratene ønsker å innføre karakterer fra 7. klasse. Det vil gi både eleven og de foresatte en klarere forståelse av hvor eleven står faglig. Demokratene vil tillate forsøk med anonym retting av elevarbeid der dette er vedtatt lokalt i kommune eller fylke. Dette vil styrke vurderingsarbeidet i skolen ytterligere og gjøre overgangen til ungdomskolen enklere. OECD anbefaler i en rapport om norsk ungdomsskole at overgangen fra barne- til ungdomstrinnet blir bedre. I dag går elever fra å ikke få tallkarakter i noen fag på barnetrinnet til karakterer i alle fag på ungdomsskolen.

8.5 TIDLIG HJELP
Mange elever fullfører ikke videregående opplæring. En årsak er lese- og skrivevansker. Det er viktig at elever som sliter med lese- og skrivevansker eller dyskalkuli fanges opp så tidlig som mulig og får den oppfølgingen de trenger. Lærere må få nødvendig kompetanse til dette gjennom et tettere samarbeid mellom PP-tjenesten og skolen.
Mange som faller utenfor arbeidslivet sliter med dårlige lese- og skriveferdigheter. Derfor vil vi styrke sikkerhetsnettet for denne gruppen. Vårt mål er at færre skal falle utenfor arbeidslivet, og at flere skal kunne bidra i samfunns- og arbeidsliv med utgangspunkt i egne evner og ønsker.

DEMOKRATENES LØSNINGER:

• å fange opp elever som har behov for hjelp, så tidlig som mulig.
• å sørge for at lærere har kompetansen som trengs for å hjelpe elever med lese- og skrivevansker og dyskalkuli.
• å videreføre tilskuddet til PC for dyslektikere.

8.6 RÅDGIVNINGSTJENESTEN
Vi vil styrke skolenes rådgivningstjeneste, slik at elever kan treffe gode beslutninger om utdanning og yrkesvalg. God rådgivning har stor betydning for mange elevers motivasjon, trivsel og ønske om å fullføre et utdanningsløp. Undersøkelser viser imidlertid at 4 av 10 rådgivere på ungdomstrinnet ikke har anbefalt kompetanse for oppgaven. Mange skoler klarer heller ikke å gi tilstrekkelig sosial pedagogisk og utdannings- og yrkesveiledende rådgivning. Vi vil styrke rådgivningstjenesten ved å legge til rette for samarbeid på tvers av skoler, kommuner og ulike forvaltningsnivåer.

Rådgivningstjenesten må gjøres kjent og tilgjengelig for alle. Vi vil ta i bruk ny teknologi for å gjøre tjenesten mer tilgjengelig utover ordinær skoletid. Rådgivningen må også inkludere dialog med foresatte, som er viktige mentorer for sine barn. Det bør satses på en egen utdanning for rådgivere. I tillegg bør det bli flere nettbaserte løsninger for å få gode råd om videre utdanning. Det er også viktig med godt samarbeid mellom rådgivingstjenesten i ungdomsskolen og i videregående skole, slik at overgangen mellom de to og videre til universitet, høgskole eller arbeidslivet ikke blir for krevende.

8.7 VIDREGÅENDE SKOLE
Norge har et stort behov for arbeidskraft med realfag kompetanse, men de siste årene har kompetansen i realfag blant elevene har gått ned. Demokratene vil derfor arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen. Elever som ønsker en yrkesfaglig utdanning bør få smidigere ordninger. Demokratene mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier.

Det kan være ulik vekting av fag på studieforberedende studier og yrkesfaglig utdanning. Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis ett og to år. Elever som er klart motivert for å starte i arbeidslivet, bør få anledning til det, men med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell. Svært mange elever faller fra i løpet av sin videregående utdanning, noe som medfører uheldige konsekvenser for samfunnet så vel som den enkelte.

Vi vil derfor se på mulige tiltak for å redusere frafallsprosenten, slik som økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag. Muligheten for å strekke utdanningsløpet ved å kombinere arbeid og utdanning i større grad enn i dag, kan også være et alternativ. Vi vil innføre et nasjonalt mål om at 90 % av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring. Vi må fange opp elever som står i fare for å falle ut av skolen. Vi må gi disse elevene et tilrettelagt tilbud, slik at de kan fullføre utdanningen de har begynt på. Målet vårt er at ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet.

Vi vil jobbe for bedre stipendie- og låneordninger for å utjevne kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanning på videregående skole. Det skal være gratis utstyr, læremiddel og bøker, som tilfredsstiller kravene til studieretningen. Studielån og stipend må være tilgjengelig for alle. Renten på studielånet skal være lav. For elever mellom 15 og 20 år som må reise fra hjemmet for å gjennomføre videregående opplæring, skal stipendordninger dekke merkostnader til livsopphold. Vi vil støtte folkehøgskoler hvor ungdom kan utvikle sine evner og øke sine kunnskaper og ferdigheter.

Undervisningen på yrkesfaglig studieretning skal ha yrkesfaget som hovedfag. Teoridelen må være differensiert, slik at de som ønsker det kan oppnå full studiekompetanse, mens andre kan få fagbrev med mulighet til å bygge på teoridelen til full studiekompetanse gjennom etterutdanning. Nok lære plasser er viktig for å hindre frafall. Mange som ikke får læreplass mister motivasjonen for å fullføre utdanningen og dropper ut.

Samtidig vet vi at det offentlige har et stort, og økende, behov for faglært arbeidskraft. Lærlingene må få tildelt læreplass tidligere enn i dag. Fylkeskommunene må ha tett og forpliktende samarbeide med næringslivet slik at alle elever kan tilbys plass før de slutter Vg2.

DEMOKRATENE VIL:

• Utrede gradert vekting av ulike fag ved opptak på videregående skoler.
• Styrke undervisningen i «personlig økonomi» i videregående skole.
• Bedre stipendie- og låneordninger for å utjevne kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanning på videregående skole. Det skal være gratis utstyr, læremiddel og bøker, som tilfredsstiller kravene til studieretningen. Studielån og stipend må være tilgjengelig for alle. Renten på studielånet skal være lav.
• At elever mellom 15 og 20 år som må reise fra hjemmet for å gjennomføre videregående opplæring, skal stipendordninger dekke merkostnader til livsopphold.
• Ha flere lærlingeplasser og lærlingene må få tildelt læreplass tidligere enn i dag.

8.8 FRAVÆRSGRENSEN
Å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når valget er truffet er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen. Derfor innfører vi nå en grense på maksimalt 10 % fravær i hele landet. Den nye fraværsgrensen kan også bidra til å få ned frafallet i norsk skole. Grensen gjelder ikke for dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, kjøreopplæring og diverse.

8.9 OMLEGGING AV KOMPENDIUM
Demokratene vil legge om den videregående utdannelsen slik vi hadde før 1980. Det vil si at vi vil tilbakeføre Examen Artium, utvikle realfagstudiene til under en faggruppe kalt Naturfaglinjen. Vi vil etablere samfunnsøkonomisk linje, Handelsgymnas, og språklinje. Elver med svært gode karakterer i realfagene vil bli tilbudt studier ved forskningsområder innen deres studiefelt. Dette for å rekruttere sikkert til innovativ forskning sammen norsk næringsliv for å sikre arbeidsplasser på sikt.

Dette vil øke kvaliteten på vår ungdom, og det vil gjøre dem bedre forberedt til studier i innland og utland. Demokratene ser ikke at reformer i seg selv er nødvendig, da gårsdagens løsninger ga et langt bedre resultat. Demokratene vil heve yrkesfagenes status og trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Vi gjennomfører et yrkesfagløft. Dyktige fagfolk med vårt medlemskap i EØS og Schengen så får vi sosial dumping som ikke er faglært som konkurrerer norsk ungdom ut av yrkesfag.

Dette kan endres kun med utmeldelse av EØS og Schengen. Demokratene vet at enkelt mennesket er født med forskjellige egenskaper dette skal vi som samfunn utnytte. Vi vil at de som ønsker et yrkesfag, skal få dette, uten å måtte gå gjennom høy videregående teori som hører hjemme i gymnaset! Norge trenger god tilgang på dyktige fagfolk i årene fremover.

Skal vi løse viktige samfunnsoppgaver og sikre verdiskapingen i fremtiden, må flere velge å fullføre en utdanning innen yrkesfag. Veien til gode fagarbeidere går gjennom gode yrkesfagtilbud som forbereder elevene og lærlingene på arbeidslivet. Derfor må opplæringen henge bedre sammen med det yrket elevene utdanner seg til. Vi vil yrkesrette undervisningen i fellesfagene, slik at elevene får en mer relevant utdanning.

8.10 SATSING PÅ FLERE LÆREPLASSER
Demokratene vil prioritere tiltak for å skaffe flere elever læreplass og styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Demokratene vil øke lærlingtilskuddet 9 ganger, med totalt 24 000 kr per kontrakt. Demokratene vil belønne næringsliv med økt tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, slik at alle som søker skal få tilskudd. Vi har innført en merkeordning for lærebedrifter.

Ordningen skal informere om hvilke bedrifter som har lærlinger, og gjøre det enklere for forbrukere å velge slike bedrifter. Staten har i flere år tatt inn for få lærlinger. Vi har lagt en strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter. I tillegg har vi strammet inn kravet om at bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige anbud.

8.11 HØYERE UTDANNING
Demokratene vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For å nå dette målet, må Norge ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Private høyskoler er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Demokratene ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene. Alle skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Et godt utdanningssystem er en forutsetning for arbeids- og næringslivet.

Vi vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning. Vi vil styrke kvaliteten i høyere utdanning for å bygge kunnskapssamfunnet og sikre verdiskapingen. Våre høyere utdanningsinstitusjoner skal bruke all tilgjengelig kompetanse til å utvikle ny kunnskap gjennom tilgjengelige forskningsmidler. Høyere læreinstitusjoner skal selv kunne bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Universiteter og høyskoler bør selv kunne fastsette opptakskrav til studentene.

Professorens undervisningsplikt skal ikke være mer omfattende enn at de også får tid til å drive forskning. Demokratene vil arbeide for større satsing på digital universitets- og høgskoletilbud. Disse skal være gratis for studentene. Studenter og elever som har fylt 18 år skal ikke være avhengige av foreldrenes inntekt. Demokratene foreslår derfor at stipendandelen økes. Noe av dette kan være lån som omgjøres til stipend når studentene og eleven får godkjente vitnemål.

Studenter og elever ved universitet og høgskoler i Norge og norske studenter i utlandet, skal ha likestilt rett til stipend og studielån som er tilstrekkelige til å sikre studentene et rimelig livsopphold i studietiden.

Norsk som fagspråk blir i dag sterkt utfordret av engelsk, spesielt i undervisningen ved universiteter og høyskoler. Vi vil stimulere til mer bruk av norsk som fagspråk for å beholde mangfoldet i det norske språket, og for å skape et mer inkluderende arbeids- og samfunnsliv der alle behersker språket som blir brukt. Vi vil motvirke at norsk språk utfases på ulike samfunns- eller fagområder.

DEMOKRATENE VIL:

• Like-behandle private og offentlige utdanningsinstitusjoner.
• Studenter og elever ved universitet og høgskoler i Norge og norske studenter i utlandet, skal ha likestilt rett til stipend og studielån.
• At professorens undervisningsplikt skal ikke være mer omfattende enn at de også får tid til å drive forskning.
• Ettergi studielån til de som gjennomfører en doktorgrad.
• Gi full frihet for enkeltskoler til å organisere skolehverdagen med tanke på pedagogisk innhold og satsingsområder.
• Øke investeringene i universiteter og høyskoler.
• Styrke kvaliteten i høyere utdanning.
• Stimulere til mer bruk av norsk som fagspråk for å beholde mangfoldet i det norske språket.
• At det skal bli lettere å få godkjent utdanninger fra utlandet.

8.12 INTERNASJONALT NETTVERK
Norsk næringsliv og akademia deltar i internasjonale nettverk i stadig større grad. Vi vil legge til rette for at flere kan studere i utlandet, samtidig som vi utvikler gode fagmiljøer som kan konkurrere i verdenstoppen. Slik sørger vi for at Norge kan hevde seg internasjonalt og at ungdom får trygge og interessante arbeidsplasser.

8.13 SATSING PÅ STUDENTER
Studiestøtten må gi studentene en reell mulighet til å kunne konsentrere seg om studiene. Alle skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Studenter og elever ved universitet og høgskoler i Norge og norske studenter i utlandet, skal ha likestilt rett til stipend og studielån som er tilstrekkelige til å sikre studentene et rimelig livsopphold i studietiden. Studenter og elever som har fylt 18 år skal ikke være avhengige av foreldrenes inntekt. Demokratene foreslår derfor at stipendandelen økes. Noe av dette kan være lån som omgjøres til stipend når studentene og eleven får godkjente vitnemål. Demokratene vil ettergi studielån til de som gjennomfører en doktorgrad. Demokratene vil bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller. Oppmuntre til bygging av flere private studentboliger. Demokratene ønsker å bygge 2000 studentboliger i året.

8.14 RUSTET FOR FREMTIDEN
Mye fungerer bra i norsk universitets- og høgskolesektor. Men som helhet er ikke sektoren organisert for å møte fremtidens krav til kvalitet i utdanning og forskning. Vi har for mange små, sårbare fagmiljøer og for mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. I juni 2015 vedtok Stortinget en strukturreform i universitets – og høyskolesektoren.

Reformen legger grunnlaget for sterke universiteter og høgskoler i alle regioner og mer effektiv ressursbruk. En av de viktigste grunnene til reformen er at studentene fortjener utdanning av høy kvalitet ved alle landets studiesteder. Samtidig trenger vi fagmiljøer og forskning som kan hevde seg nasjonalt og internasjonalt.

DEMOKRATENES LØSNINGER:

• Øke grunn finansiering til utdanningsinstitusjonene og skape større likeverd i finansiering av statlige og private utdanningsinstitusjoner.
• Øke andelen av resultatbasert finansiering av universitets- og høyskolesektoren. Kriteriene for resultater skal utredes.
• Utvikle studietilbud av høy kvalitet ved å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning.
• Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag.
• Heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten.
• Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA.
• Bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller. Oppmuntre til bygging av flere private studentboliger.
• Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av disse.
• Styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere og forbedre utdanninger og institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten.

8.15 FORSKNING
Norge bør ha som målsetting å bli en dynamisk, kunnskapsbasert økonomi med konkurranse som en viktig drivkraft. Konkurranse fremmer kvalitet, derfor er det positivt at konkurranse blir en integrert del av rammevilkårene for norske forskere, samtidig som forskerne også må gis bedre og mer langsiktige vilkår. For å ha et robust næringsliv og et konkurransedyktig Norge fremover, må vi stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Da må vi ha fagmiljøer i verdensklasse. For å få til det må vi både prioritere å tenke langsiktig.

Demokratene mener derfor at norsk forskingspolitikk bør prioritere områder der vi har naturlige fortrinn på grunn av eksisterende kompetanse, levende næring, naturmessige fortrinn – eller en kombinasjon av disse. Grunnforskningen er et fellesgode av stor betydning for samfunnet, og skal derfor sikres tilstrekkelige ressurser, og være fri og uavhengig. De offentlige bevilgningene må være langsiktige og forutsigbare for å skape høy kvalitet og konkurransedyktighet i forskningen.

Anvendt forskning omformer ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter. Det er en sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Et tettere samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner er derfor meget viktig, og noe vi vil stimulere til. Spesielt viktig er det å korte ned tiden det tar fra kunnskapen foreligger, til den resulterer i salgbare produkter.

Anvendt forskning skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene er derfor meget viktig, og noe vi vil stimulere til.

Det er positivt at privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. Vi ønsker derfor skattefradrag for slike bidrag. Skatte FUNN er et godt tiltak som stimulerer til økt forskningsinnsats fra næringslivet ved at det gis skattefradrag på privat kapital som benyttes til forskning. Ordningen bør derfor utvides. Det er viktig for Norge å være et foregangsland på forskning innen fossile og fornybare energikilder, men også annen teknologi. Det vide spekteret i forskningsmiljøer på universiteter og høyskoler må opprettholdes.

DEMOKRATENE VIL:

• Sikre grunnforskningen i Norge gode og langsiktige rammer.
• Forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler.
• Identifisere kunnskapsområder Norge er verdens ledene, og sette inn større ressurser her.
• Vurdere skattefradrag ved gaver eller investeringer som gis til FoU- baserte bedrifter og grunnforskning etter nærmere fastsatte regler.
• Være et foregangsland på forskning innen fossile og fornybare energikilder.
• Satse videre på Skatte FUNN.
• At tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering.

8.16 TAKTSKIFTE I FORSKNINGSPOLITIKKEN
Et av Demokratenes krav er å realisere kunnskapssamfunnet. Derfor prioriterer vi forskning. Vårt mål er at 4 % av BNP skal gå til forskning innen 2025. Forskningen skal være målrettet mot innovasjon. Dette betyr at akademia og næringslivet skal ha broer og være aktive deltagere i forskningen. Dette vil bidra til økt verdiskapning og flere arbeidsplasser. Norge er i en omstillingsfase der vi må stimulere til at partene i næringslivet og forskning jobber tett i sammen.

Samtidig vil Demokratene prioritere forskning og utdannelse innen realfag på høyskole og universiteter. Underskuddet i disse fagene er dramatiske som også gir negative ringvirkninger i lavere utdannelse, som grunnskole, ungdomsskole og videregående skoler. En vellykket forskningspolitikk bidrar til å bygge broer mellom akademia, samfunns- og næringsliv. Vi vil satse mer på kommersialisering av forskning. Dette vil stimulere til innovasjon og økt verdiskaping.

8.17 AKTIV MED DE BESTE UNIVERSITETENE I VERDEN
Norsk forskning må holde høy internasjonal kvalitet. Demokratene vil derfor arbeide mot USA og Israel som har verdens ledende universiteter om utdanning og forskningsprogram der norske forskere kan få inspirasjon og utveksle kunnskap. Norske universiteter har gjennom årtider vært nedprioritert. Dette har medført at norske universiteter er rangert som et av de dårlige i verdenssammenheng, og blant de dårligste i Europa. Dette er dramatisk derfor vil Demokratene ta aktivt grep og målrettet styre universiteter i Norge mot verdensklasse og nivå. Dette innebærer også oppgradering av forsknings steder og universiteter i bygningsmasse.

DEMOKRATENES LØSNINGER:

• Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 4 % av BNP innen 2025.
• Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse.
• Arbeide for en ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i USA og Europeiske toppuniversiteter, utvikle rammeprogrammer og gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende forskningsnasjoner.
• Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater og sikre økte midler i såkornfondene til «tidlig fase-innovasjon» for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser med utspring i kunnskapsinstitusjonene.
• Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv, blant annet gjennom Skatte FUNN-ordningen.

8.18 MAT I SKOLEN
Demokratene vil sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Inntak av frukt og grønt virker positivt på folks helse, har en sosialt utjevnende effekt, og vi vet at å etablere gode helsevaner tidlig i livet har stor innvirkning på mulighetene til å lykkes på skolen og i arbeidslivet senere i livet. Forskning fra Universitet i Agder viser at elever som får frukt og grønt på skolen, spiser mindre snop og søtsaker.

Størst endring ser man hos de elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks. Gratis skolefrukt gir også varig økt inntak av frukt og grønt hos barn og unge. Elevene etablerer sunnere vaner som de tar med seg videre i livet. Elever som har fått gratis skolefrukt rapporterer om mindre overvekt åtte år etter at de var med i ordningen, enn elever som ikke fikk det samme tilbudet.

Flere forskningsprosjekter fra blant annet Trøndelag Forskning og Utvikling, Nordisk Råd, SINTEF med flere, peker også på de ulike positive effektene av et organisert måltid i løpet av skoledagen. Mat i skolen har både ernæringsmessige og sosiale fordeler. I tillegg ser det ut til å ha positiv effekt for læring. Forskningsmiljøer innen sosial ulikhet peker også på at mat i skolen vil være et viktig bidrag mot sosiale forskjeller i helse.

Demokratene mener at en skolematordning som favner alle norske barn vil ha stor samfunnsmessig nytte. Mange skoler har innført dette allerede. Vi ser for oss et enkelt måltid – gjerne brødmat – som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer den enkelte skole.

Om det skal skje før skoledagen eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller skoleeier. Det kan være ulike behov, og forholdene kjennes best lokalt. Fattigdommen har økt i Norge slik at vi vil tilby varm sunt måltid til barn og unge. Dette skal gjøres på en slik måte at ingen skal føle seg uglesett eller diskriminert. Barna er nasjonens framtid.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre sunn mat i skolen for alle elever på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående skole.
• Gjeninnføre frukt og grønt i skolen.

8.19 PRIVATE SKOLER
Demokratene mener det er et overordnet offentlig ansvar å sikre at alle barn i Norge får et godt skoletilbud. Vi vil derfor arbeide for å styrke den offentlige skolen, både med tanke på faglig innhold og lærerens arbeidsvilkår. Demokratene vil styrke private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn. Vi vil ha fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til faglig kvalitet er oppfylt. Friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skoles egenart.

Demokratene ønsker en finansieringsordning som likebehandler offentlige og private skoler. Pengene kan følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. mener pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. Vi vil ha differensiert stykkprisfinansiering av skolene. Slik blir det større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Kommunen vil likevel ha et overordnet ansvar for at alle elever har et opplæringstilbud.

Slik blir eleven en inntekt for skolene, og det blir større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Alle kostnader, også hus- og investeringskostnader, må legges til grunn for tilskuddsberegningen. Elever som på grunn av særskilte behov trenger større ressurser, vil følges av et tilsvarende tilskudd.

DEMOKRATENE VIL:

• Styrke retten til å drive private skoler.
• Likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering.
• Innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven.

8.20 LÆRERUTDANNING OG KVALITET PÅ LÆRERNE
Demokratene er opptatt av at læreryrket må bli mer attraktivt. Dette gjør vi blant annet ved å øke mulighetene for etter- og videreutdanning. Vi ønsker å innføre et frivillig kompetansesemester hvert sjuende år, der de ansatte får mulighet til å ta etter- og videreutdanning, forske i fagfeltet sitt, hospitere i næringsliv eller ha andre opplegg for kompetanseutvikling. Innholdet i dette kompetansesemesteret må avgjøres av den enkelte lærer i samarbeid med skoleeier, basert på hva slags kompetanse skolen og læreren har behov for.

Å investere i lærerutdanning og etter- og videreutdanning for dem som underviser i skoleverket er det viktigste vi kan gjøre for å bedre utdanningssystemet. Demokratene ønsker også å styrke den faglige profilen i utdanningen og vil stille krav om at alle som skal undervise fra 5.trinn må ha minimum 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk for å undervise i disse fagene. Målet skal ikke være en lærer som kan litt om alt, men dyktige lærere med faglig tyngde innenfor sine felt.

Med et slikt system vil vi få en økning i mastergrader på ungdomstrinnet og i faglærere på mellomtrinnet. Skolen blir ikke bedre enn lærerne som underviser der. Derfor er det viktig at skolen får fullt ut nyttet den kompetansen som er i lærerstaben. Planlegging og gjennomføring av undervisning og evaluering av elevarbeid må være lærerens hoved gjøremål. Skolen må derfor ha et annet apparat til å behandle rapportering, spesialoppfølging og merkantile oppgaver.

DEMOKRATENE VIL:

• Stille krav til læreren om minimum 60 studiepoeng for å kunne undervise i fagene matematikk, norsk og engelsk fra 5.trinn.
• Stille krav om mastergrad for undervisningspersonell på de studiespesialiserende programmene i den videregående skolen.
• At lærerne skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning.
• Gi alle ansatte i skoleverket rett til et «kompetansebyggingssemester» hvert sjuende år.
• At lønn til lærere skal fastsettes lokalt.

8.21 FAGSKOLER
Demokratene vil styrke fagskolene ved å gi mer fleksible rammevilkår, hvor finansierings-ansvaret legges til staten. For å få flere fagskoler som gir tilbud om markedsstyrt utdanning av høy kvalitet, vil vi legge bedre til rette for bransjestyrte fagskoler. Ulike former for samarbeid mellom skole og næringsliv, også rent private, bransjedrevne fagskoler, vil gi oppdatert kunnskap til elever som ønsker fagutdanning. Dette sikrer også at utdanningen er i samsvar med næringslivets behov. Det må satses mer på fagskoler innen primærnæringene våre.

8.22 STUDIEFINANSIERING
Demokratene er opptatt av at alle skal få en studiestøtte de kan leve av, og som samtidig gir mulighet til å fullføre studiet på normert tid og med gode resultater. Summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft slik at de kan studere på heltid. Vi ser det som problematisk at summen av lån og stipend ikke følger den vanlige lønns- og prisveksten, derfor bør lån og stipend knyttes opp mot grunnbeløpet.

Studiefinansieringen bør endres ved å gi høyere stipendandel til de studentene som klarer å gjennomføre studiene på normert tid eller kortere. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, må ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån/tilleggsstipend når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen/lege.
Vi vil supplere Statens lånekasse for utdanning med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte.

Slik vil hver enkelt student være garantert studielån på like vilkår som i dag, men vil kunne velge den banken man selv ønsker. I en globalisert verden er det viktig å legge til rette for at norske studenter har gode muligheter til å ta utdanning i utlandet. Derfor vil vi at 70 % av skolepengestøtten blir gitt som stipend både for bachelor- og mastergradsstudenter.
Norske studenter skal ha gode muligheter til å ta utdanning i utlandet dersom de selv ønsker det.

Dette innebærer lik studiestøtte til både hel- og delgradsstudier og støtte til det første året av utdanning i USA og ikke-vestlige land. Norske studenter ved godkjente private utdanningsinstitusjoner i Norge bør få omgjort studielån som gjelder skolepenger eller studieavgift, til stipend etter samme modell som gjelder for norske studenter i utlandet.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre 11 måneders studiestøtte.
• Styrke basisfinansieringen til universiteter og høyskoler.
• At alle som er kvalifisert for det skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldrenes økonomi.
• Bedre vilkårene for utenlandsstudenter.
• Heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes.
• Bygge 2000 studentboliger i året.

8.23 SKOLEMILJØ
Demokratene mener det er svært viktig at elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø på skolen. I dag ser vi at mange skoler forfaller, og at det er dårlige fysiske arbeidsforhold for elevene. Demokratene mener at vi må ha større investeringer i opprusting av skolebygg. Å investere i skolebygg er en investering for framtidig verdiskaping, og dette må vi prioritere.
Trygghet i skolehverdagen er en forutsetning for trivsel og læring og for at elevene gleder seg til å gå på skolen. Systematisk arbeid for et godt skolemiljø og forebygging av krenkende adferd er viktig. Det må slås hardt ned på krenkende adferd og mobbing, og det er viktig at elever og foresatte ikke føler seg maktesløse i slike situasjoner.


9. FAMILIEPOLITIKK

9.1 FAMILIEN
Familien er fundamentet i samfunnet. Det nære båndet i en familie er grunnlaget for menneskers velvære. Foreldre har både en oppdragerrolle, og rollen som kulturformidler. Dette båndet har en stor betydning for enkeltmenneskers trivsel og psykiske helse, og for landets fremtid. Vår skattepolitikk bør derfor legges til rette slik at familien selv kan bestemme hvordan de vil ha sin hverdag. Demokratene mener at familien er en viktig institusjon i vårt samfunn, og at ekteskap mellom mann og kvinne er den mest stabile og trygge rammen for en familie.

Demokratene vil likevel understreke at alle mennesker har rett til å innrette sitt privatliv på den måten de selv finner best, under forutsetning av at dette ikke går ut over tredjepart. Vi mener det er viktig at foreldre får mye tid sammen med sine barn mens de er små, og vil tilrettelegge for dette, gjennom generelle skatte- og avgiftslettelser. Barnetrygd skal kun gis til norske statsborgere.

Dagens samfunn tilgodeser ikke kvinner som vil føde flere barn i tilstrekkelig grad. Uansett hvor stor barnetrygden blir, erstatter den ikke de langsiktige økonomiske tapene flere gangs fødende kvinner får. Det er og grenser for hvor mye svangerskaps/pappapermisjon for hvert barn en moderne familie ser seg tjent med. Utdanningen eller arbeidssituasjonen kan bli negativt påvirket. Demokratene vil derfor gå inn for virkemidler som stimulerer til kvinnens og familiens fordel. Vi vil arbeide for en ekstra økonomisk stimulering for fødende. Det må innføres en ordning med økende pensjonspoeng fra hvert tredje barn man føder, uansett alder.

Vi anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og mener at familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet. Barn har rett til begge sine foreldre, og foreldrene må derfor ved samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter. Alle par har rett til å innrette seg på den måten de selv finner best. De som selv velger samboerskap som sin form, må også selv sørge for å sikre seg nødvendige rettigheter. Vi tar sterk avstand fra ekteskap som inngås under tvang.

Demokratene vil legge til rette for at barn i størst mulig grad kan være sammen med foreldrene i de tidlige leveår, og på den måten danne sterke og nære bånd til egen familie. Dagens ordning med fødselspermisjon bør videreføres, men hvem av foreldrene som skal være hjemme med barnet, bestemmes av foreldrene. Ved småbarns adopsjon gjelder samme permisjonsregler som ved fødselspermisjon. Familiene skal få lettere tilgang på hjelp i forbindelse med familierådgivning og økonomisk rådgivning. Offentlig finansiert kunstig befruktning skal være forbeholdt heterofile par som lever i stabile parforhold, og som av helsemessige grunner har problemer med å få barn.

DEMOKRATENE VIL:

• Legge vår skattepolitikk til rette slik at familien selv kan bestemme hvordan de vil ha sin hverdag.
• At barnetrygd kun skal gis til norske statsborgere.
• Arbeide for en ekstra økonomisk stimulering for fødende. Det må innføres en ordning med økende pensjonspoeng fra hvert tredje barn man føder, uansett alder.
• At foreldrene må likestilles ved samlivsbrudd i sine plikter og rettigheter.
• Familiene skal få lettere tilgang på hjelp i forbindelse med familierådgivning og økonomisk rådgivning.
• Dagens ordning med fødselspermisjon bør videreføres, men hvem av foreldrene som skal være hjemme med barnet, bestemmes av foreldrene.
• At offentlig finansiert kunstig befruktning skal være forbeholdt heterofile par som lever i stabile parforhold, og som av helsemessige grunner har problemer med å få barn.

9.2 BARNEHAGE
Demokratene vil jobbe for at det er barnehageplass til alle som trenger det og at barnehagene blir kvalitetssikret gjennom lov og aktuelle avtaleverk. Det må innføres en maksprisordning for barnehageplasser, som særlig tar hensyn til foreldre med flere småbarn. Gjennom samarbeid og avtaler bør kommunale og private barnehager like behandles, for å skape et pedagogisk og forsvarlig tilbud til barn og foreldre. Barnehagen skal være en trygg arena for barna, og skal gi barna en best mulig start på livet.
Barnehagen skal formidle viktige verdier, både sosialt og kulturelt, og til dette trenger vi dyktige styrere, førskolelærere og assistenter i barnehagene. Demokratene vil arbeide for at barnehagene blir styrt av en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse, og at øvrig personell har best mulig kvalifikasjoner og utdanning for jobben. Barnehagen skal i framtiden ikke være en oppbevaringsplass for barna, men gi dem en solid plattform før de begynner på grunnskolen. Demokratene ønsker en tilfredsstillende barnehagedekning og å videreføre maksimalprisordningen i barnehagen.
Demokratene mener det er viktig at dagens behov for barnehageplasser dekkes på en måte som er best mulig for barnet. Barnehagen skal ikke forskuttere skolen rent faglig, men gi barn en trygg og god omsorg, og samtidig stimulere til lek og sosial utvikling på barns premisser. Barnehagene må derfor ha mest mulig kvalifisert og stabilt personell, gode fasiliteter og mange nok voksne på jobb hver dag.
Demokratene kan ikke se at det primært er en offentlig oppgave å drive barnehage. Det bør derfor oppmuntres til å starte private barnehager. Staten skal imidlertid sette noen minimumskrav til bygg og personell før godkjenning. Barnehagene skal være sikre for barna ved at det alltid er tilstrekkelig personale til stede, vikarer blir brukt ved sykdom, arealforskriftene blir fulgt ute og inne, og ved at leker og utstyr er godkjent. Demokratene ønsker et mangfold av barnehager som har det til felles at de leverer tjenester med god kvalitet, der lek og omsorg er i sentrum. Kvalitet er helt avgjørende for barnas trivsel og utvikling i barnehagen.
Dette omfatter både den pedagogiske kvaliteten, de ansattes faglige kompetanse, fysiske omgivelser og antall barn per ansatt. Så lenge det offentlige finansierer barnehager, bør dette skje gjennom en stykkprisordning der pengene følger barnet. Denne summen må baseres på det totale kostnadsbildet, og være den samme for alle barn uten behovsprøving. Det vil si at foreldrene kan bruke pengene i offentlig barnehage, i privat barnehage, til privat barnepass eller som kontantstøtte. Denne stykkprisen vil da erstatte dagens kontantstøtteordning, og betales ut skattefritt til dem som ikke benytter barnehage.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene.
• Likestille offentlige og private barnehager økonomisk.
• Legge til rette for bygging av private barnehager.
• Si nei til døgnåpne barnehager.
• Innføre maksimaltid for barn i barnehage.
• Legge til rette for at større arbeidsplasser organiserer egne barnehager i tilknytning til egen bedrift (på dagtid).
• Ha to årlige barnehageopptak.

9.3 BARNEVERN

I Norge er vi sterkt opptatt av at barn skal ha det godt og trygt. Mange rystende beretninger om ulike overgrep på små barn har opprørt de fleste nordmenn. Derfor tenker mange som vårt barneombud at overgrep fra barnevernet «det må de tåle av hensyn til barnas beste». Hvem skal tåle overgrep fra barnevernet, og hva skal de tåle? Det er far og mor + den nære familien som skal tåle. Den lille gruppen som selv trenger trygghet, selvfølelse og langsiktighet for å kunne yte sitt beste for barnet de er så glad i.

Demokratene er av den oppfatning av at vi trenger et barnevern. Men et barnevern som ikke holder faglig mål, og som ikke setter barnet og familien med mor og far og nær familie i fokus, er ødeleggende for det arbeidet som skal gjøres. Barnevernet er nødvendig for å hjelpe familier som har problemer, og av og til, når det er absolutt siste utvei, og det forekommer grov omsorgssvikt som alvorlige rusproblemer, grov vold eller seksuelle overgrep, er det også nødvendig å fjerne barn fra deres foreldre. I de fleste tilfellene der barn blir fjernet fra sine biologiske foreldre er det imidlertid i dag begrunnet med en subjektiv vurdering fra ansatte i barnevernet om at foreldrene har «manglende omsorgsevne». Mange barn blir fjernet fra foreldrene på svært tynne grunnlag, noe som medfører alvorlige traumer og skader for både barn og foreldre.

Barn bør bare fjernes fra de biologiske foreldrene dersom det foreligger grov omsorgssvikt. Dersom man mener foreldrene har «manglende omsorgsevne» skal det rettes opp gjennom hjelpetiltak i hjemmene, slik at man styrker familiene. Hjelpetiltakene må være reelle hjelpetiltak og ikke motivert ut fra et ønske om å «spionere» på foreldre med sikte på fremtidig barneoverdragelse. Akuttvedtak skal kun benyttes i tilfeller der det er en åpenbar risiko for barna å dra tilbake til sine foreldre.

Når det er nødvendig å fjerne barn fra foreldre skal barnevernet alltid på en seriøs måte forsøke å finne nye omsorgspersoner blant slektninger av foreldrene, som barna kjenner fra før og har et positivt forhold til. I de tilfellene barn blir fjernet fra sine foreldre må det være et absolutt krav om at en søskenflokk får bo hos de samme fosterforeldrene og ikke blir splittet. En splittelse av en søskenflokk bør kun skje helt unntaksvis der det er store søskenflokker. Tvillingsøsken må under ingen omstendighet plasseres hos ulike fosterforeldre.

Foreldre som mister sine barn til barnevernet skal ha anledning til å treffe barna med jevne mellomrom, minst en gang i måneden, så fremt ikke barna nekter å møte dem. De skal da gis god tid med barna. Plassering i fosterhjem må sees på som midlertidige ordninger, og barna skal leveres tilbake til sine biologiske foreldre dersom disse kan dokumentere endret livsførsel, ikke lengre anses som en trussel mot barna, og barna selv ikke protesterer imot det.

Barnevernet skal i dag behandle også anonyme bekymringsmeldinger, i en tid da teknologisk utstyr gir muligheter for et mangfold av former for alvorlige overgrep. Dette er det ikke rom for å kvalifisere til med den 3-årige utdanningen som kreves for barnevernsansatte. Langt de fleste barnevernsansatte er unge mennesker uten større livserfaring og som heller ikke blir lenge i stillingene. Dette til stor skade for livet til barn som blir reelt utsatt for vold og overgrep, og for barn og foreldre som uskyldig blir utsatt for barnevernets inngripen. Tilsynet lagt til fylkesmennene fungerer ikke, så foreldre og barn er som rettsløse.

Tidligere sa vi gjerne at «det er bedre at 10 skyldige går fri, enn at en uskyldig får svi». Barnevernet gjør det motsatte. Det er også slik i dag at en som er mistenkt for et «vanlig» brottsverk, men ikke blir dømt, kan kreve økonomisk oppreisning. Det kan ikke enn frikjent i en barnevernssak. Men befatningen med barnevernet vil for alltid stå i mor/far sin legejournal med «OBS, OBS barnevernet», og som er ubehagelig når det kommer en ny lege som ikke kjenner virkeligheten. Det samme gjelder helsekortet fra helsesøster og protokollen i barnehage/skole og hos lensmannen. Det blir aldri borte, selv om barnevernet ikke ser noe som er galt, og følger deg livet ut. Dette er en holdning og praksis som ikke holder mål i forhold til lov og avtaler om menneskerettigheter.

Demokratene ønsker ikke en utviklingen der barnevernet blir mere en ryddeinstitusjon enn en hjelpeinstitusjon. Demokratene i Norge er ikke fornøyd med hvordan dagens barnevern jobber og vil ha nye klare retningslinjer på hvordan barnevernet skal jobbe og ønsker å sikre rettsikkerheten til foreldrene bedre. Demokratene i Norge vil ha en bedre utdannelse av de som blir ansatt i barnevernet.

DEMOKRATENE VIL:

Sikre at taushetsplikten ikke blir et hinder for tverrfaglig samarbeid, med sikte på best mulig oppfølging av utsatte barn.
• Overføre vesentlige deler av Bufetats oppgaver til kommunesektoren, og legge til rette for interkommunale samarbeid ved hjelp av økonomiske stimuleringstiltak.
• At samvær skal vektlegges ved beregning av barnebidrag.
• At barns rettigheter skal styrkes.
• At ved samlivsbrudd likestilles foreldres plikter og rettigheter.
• Avvikle fylkesnemndene.
• At barnet skal delta og ha innflytelse på det som angår dem.
• At skifte av saksbehandlere innen familievern/barnevern bør være en rettighet for innbyggerne, da dette kan begrense saker om omsorgsovertakelse dersom det bare viser seg at samarbeidet er vanskelig.
• At barnevernet ikke bør gjennomføre enesamtaler med barn i saker vedrørende vold/seksuelt misbruk da ledende spørsmål kan villede barna til å skape en falsk sannhet. En person som ikke arbeider med saken bør være tilstede. Slike samtaler bør spilles inn på bånd.
• Innføre en ordning med tillitspersoner for alle plasserte barn og unge i barnevernet.
• Barnets beste skal vektlegges ved valg av tiltak.
• Jobbe mer med forebygging og mindre med reparasjon.
• Ha mer fokus på å hjelpe familien som helhet og ikke hvert familiemedlem hver for seg.
• Omsorgsfamilier må sikres forutsigbare avtaler og god veiledning.
• At kommunene skal prioritere helsestasjonene høyere fordi de yter viktig forebyggende arbeid.
• Ha et mangfold blant barnevernsinstitusjonene med både private og offentlige tilbydere og mulighet for lengre avtaleperioder.
• Følge opp unge over 18 år som har vært i institusjon eller fosterhjem.
• Arbeide for at antall selvmord blant barnevernsbarn reduseres ved økte bevilgninger til forebygging.
Ha en bedre utdannelse av de som blir ansatt i barnevernet.

9.4 SINGLE OG ALENEBOERE
Demokratene ønsker at de enslige skal få vilkår som reflekterer at antallet single/enslige er stadig økende. Dette kan gjøres ved å se på skattetrykket for denne store gruppen. Vi ønsker å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat, samt at målt forbruk legges til grunn for offentlige avgifter.

Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange unge og enslige sakker akterut med å skaffe seg egen bolig. Husbankens ordninger må ta høyde for at ikke alle boligkjøperne har tilgang til to inntekter og det må innføres ordninger med lengre avdragstid. Kravet om 15% egenkapital ved kjøp av bolig, skal ikke være absolutt, men vurderes i hvert enkelt tilfelle. Demokratene mener at avgifter og gebyrer knyttet til bolig i størst mulig grad skal differensieres, ved at det betales for målt forbruk, og ikke etter stipulert forbruk basert på boligens areal.

På grunn av et generelt høyt kostnadsnivå, opplever mange aleneboere at de befinner seg i en økonomisk krevende situasjon. Demokratene ønsker i størst mulig grad politiske løsninger som er generelle, men som samtidig ivaretar interessene til ulike grupper mennesker. Demokratene har i sin skatte- og avgiftspolitikk lagt opp til flere lettelser for unge og enslige for å bedre disse gruppenes realinntekt, og dermed mulighetene for å ha egen husholdning og egen bolig.

9.5 ANDRE SAMLIVSFORMER
Demokratene mener det tradisjonelle, livslange forbund mellom en mann og en kvinne er det beste grunnlaget å bygge samfunnet på, og det eneste naturlige utgangspunkt for reproduksjon. Denne forståelsen av ekteskapet har lange, ubrutte tradisjoner i Norge og i resten av verden, og Demokratene mener det er rett og viktig å gi denne samlivsformen en juridisk særstilling også i framtiden. Demokratene er derfor i mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Demokratene vil likevel sikre trygge og juridisk ordnede rammer rundt samlivene til de personene som ikke faller innen for rammene til ekteskapsinstituttet. Vi går derfor inn for fortsatt å ha en partnerskapslov. Partnerskapsloven bør ikke utelukkende regulere utradisjonelle samlivsformer, men omfatte alle samboerforhold som har vart lenge og der de enkelte har innrettet sine liv i forhold til den andre i samboerforholdet. Arvelovgivningen og forsørgerforpliktelsene bør være like i ekteskapsloven og partnerskapsloven. Demokratene er i mot generell adopsjonsrett for enslige og homofile. Unntak kan vurderes overfor adopsjon av partners barn og under spesielle omstendigheter.

9.6 LIKESTILLING
Demokratene vil ikke akseptere diskriminering. Alle mennesker er likeverdige, derfor bør heller ikke lover, forskrifter og regler forskjellsbehandle gjennom kvotering. Vi vil åpne for en frivillig ektefelledelt beskatning hvor ektefellenes innsats kan likestilles skatte- og trygdemessig. Vi ønsker å likestille foreldre når det gjelder omsorgen for barn og ønsker å endre barneloven, med den hensikt å innføre lik rett til ansvar og omsorg.
Det er i enkelte innvandrermiljøer at likestillingen har kommet kortest. Det er derfor viktig å stimulere disse miljøene til økt likestilling. Dette er også en forutsetning for en vellykket integrering. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Demokratene øke jobbmulighetene for kvinner.
Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres. For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er full barnehagedekning en viktig forutsetning. Vi vil ikke akseptere pensjonsreformer som kvinner taper på. Vi er enig i at det å føde barn i seg selv er så verdifullt at det bør vises igjen i form av pensjonspoeng, men disse poengene må ikke samordnes med poeng for yrkesdeltagelse.
Det skal lønne seg å arbeide også for kvinner. Krisesentrene for voldsutsatte kvinner skal sikres statlig finansiering. Demokratene vil påvirke til at kvinners lønnsutvikling blir lik mannens, og at kvinner stimuleres til å søke lederposisjoner. Demokratene vil fjerne lovformuleringer som pålegger kvotering.

DEMOKRATENE VIL:

• Ikke akseptere diskriminering.
• Likestille foreldre når det gjelder omsorgen for barn og ønsker å endre barneloven, med den hensikt å innføre lik rett til ansvar og omsorg.
• Styrke kvinners valgmuligheter innen utdanning og arbeid.
• At arbeidet med lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.
• Ikke akseptere pensjonsreformer som kvinner taper på.
• At krisesentrene for voldsutsatte kvinner skal sikres statlig finansiering.
• Påvirke til at kvinners lønnsutvikling blir lik mannens, og at kvinner stimuleres til å søke lederposisjoner.
• Fjerne lovformuleringer som pålegger kvotering.

9.7 UNGDOMSPOLITIKK
Ungdom tar stadig lengre og høyere utdanning for å skaffe seg et trygt arbeid. Dette medfører store låneopptak i blant annet Statens Lånekasse og utgjør en betydelig økonomisk belastning for yngre mennesker i etableringsfasen. I tillegg reduseres netto livslønn ved at utdanning medfører kortere periode i lønnet arbeid. Demokratene vil gjøre noe med dette og ser det som helt nødvendig å få en bedre finansiering og avvikling av studiene. Store deler av befolkningen er under utdanning til enhver tid og studiefinansiering berører derfor mange.

Dagens system bidrar til høye studielån for avgangsstudenter. Mange unge har problemer med å gjennomføre studiene i normal tid på grunn av at de må ha deltidsjobber ved siden av studiene for å klare seg økonomisk. Dette bidrar til et unødig kapasitetsproblem ved en rekke høgskoler og universitet. Demokratene er imot at staten skal tjene penger på de utdanningssøkende. Ungdom under utdanning må vurderes uavhengig av foreldrenes inntekter. I tillegg vil vi arbeide for at det skal gis økte rammer for stipend og at stipendandelen økes betraktelig.

Vår målsetting er at nyutdannede studenter går inn i arbeidslivet med mindre lån og rimeligere lån enn tilfellet er i dag. Ved at ungdom igjen kan være studenter på heltid, frigjøres studieplasser. Dette vil effektivisere utdanningssystemet med flere ferdigutdannede per år. Dagens finansieringssystem er urettferdig på bakgrunn av at de som får omskolering, gis betydelig bedre finansiering enn ordinære studenter. Demokratene går inn for at det skal være størst mulig likhet for alle grupper studenter.

Demokratene vil ha utredet ordninger som kan utlikne kostnadsforskjellen mellom hjemme – boende og borte – boende elever i videregående skole. For ungdom som må bo på hybel, må stipendene være tilstrekkelige til å dekke den reelle merkostnad disse elevene har. Ingen skal være avskåret fra muligheten til å benytte sin rett til opplæring på grunn av familiens økonomi. Demokratene vil stimulere til utdanningstilbud som kan bidra til å videreutvikle lokalmiljøet. Yrkesutdanningen skal i større grad være yrkesrettet og i mindre grad høgskolerettet.

Demokratene går inn for at studenter kan ha en arbeidsinntekt på inntil kr 10 000,- skattefritt pr måned. Renter på studielån bør ligge under markedsrente nivå. Demokratene vil intensivere den offentlige byggingen av studentboliger som har en tilfredsstillende boligstandard og som gir studenter mulighet for en rimelig leiebolig i studentperioden.
Demokratene vil arbeide for billigere boliger for ungdom og førstegangsetablerere. BSU-ordningen må bedres, og grensen for det årlige sparebeløp må heves/økes betraktelig. Demokratene ønsker at førerkortopplæring skal kunne finansieres gjennom Statens lånekasse for utdanning.

DEMOKRATENE VIL:

• Få en bedre finansiering og avvikling av studiene. Store deler av befolkningen er under utdanning til enhver tid og studiefinansiering berører derfor mange.
• At ungdom under utdanning må vurderes uavhengig av foreldrenes inntekter.
• Arbeide for at det skal gis økte rammer for stipend og at stipendandelen økes betraktelig.
• Ha utredet ordninger som kan utlikne kostnadsforskjellen mellom hjemme – boende og borte – boende elever i videregående skole. For ungdom som må bo på hybel, må stipendene være tilstrekkelige til å dekke den reelle merkostnad disse elevene har.
• At yrkesutdanningen skal i større grad være yrkesrettet og i mindre grad høgskolerettet.
• At studenter kan ha en arbeidsinntekt på inntil kr 10 000,- skattefritt pr måned.
• At renter på studielån bør ligge under markedsrente nivå.
• Intensivere den offentlige byggingen av studentboliger.
• Arbeide for billigere boliger for ungdom og førstegangsetablerere.
• At BSU-ordningen må bedres, og grensen for det årlige sparebeløp må heves/økes betraktelig.
• At førerkortopplæring skal kunne finansieres gjennom Statens lånekasse for utdanning.


10. LANDBRUK, FISKERI OG SKIPSFART

10.1 LANDBRUK OG SKOGBRUK
Demokratene mener at landbruk skal være en viktig vekstnæring i Norge i mange år framover, og forholdene må derfor legges til rette for det. Da må næringen gis gunstige rammebetingelser slik at landbruket kan drives rasjonelt og effektivt ut fra sine forutsetninger, der deler av jordbruksstøtten med prioritet for bønder med vanskelig terreng etter mønster av fjelland som Østerrike og Sveits.

Demokratene mener beiting er beste middelet mot gjengroing. Når naturen tar tilbake arealet blir det biologiske mangfoldet endret, det blir færre arter og mye kulturhistorie forsvinner. Dette er verdier som oppfattes å tilhøre allmennheten og som landbruket har et ansvar å holde i hevd. Når kulturlandskapet endres så radikalt, forsvinner mye av grunnlaget for vekst i andre næringer, så som turistnæringen med tilhørende ringvirkninger.

Demokratene mener økt matproduksjon i Norge basert på produksjon over hele landet er viktig i en verden der presset på matvareressursene øker. Fruktbar matjord er en mangelvare globalt. FN matvareorganisasjon har beregnet at dagens matproduksjon må økes med 70 prosent innen 2050 for å møte kravene fra en voksende og mer kjøpekraftig befolkning. Norge har en av de høyeste befolkningsvekstene i Europa, og må øke sin matproduksjon dramatisk for å kunne forsyne egen befolkning.

Flere forskere mener europeisk matproduksjon har nådd toppen da produksjonen foregår på mindre og mindre areal. Med tanke på den åpne dørs politikk hvor Europa mottar store migrasjonsbølger utenfra Europa, vil situasjonen bli dramatisk. Derfor mener Demokratene at det er nødvendig å komme seg ut av Schengen, og begrense innvandringen dramatisk. Demokratene mener det er nødvendig med betydelig styrking av økonomien i jordbruket i årene fremover.

Målet om å øke den norske matproduksjonen med 20 % innen 2020, slik det er nedfelt i Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) lar seg gjøre, og må trolig økes til 40 % for å dekke etterspørselen grunnet befolkningsvekst. Demokratene vil opprettholde og styrke matproduksjonen slik at nasjonen blir selvforsynt med basisvarer.

Demokratene mener at reduksjon av korn- og grasareal ikke er akseptabelt og krever en satsing på alle bruksstørrelser, ikke bare de store, tilpasset Norges topografi, slik at vi kan ha et aktivt landbruk over hele landet. Det gjør oss mindre sårbare ved klimaendringer, forurenser mindre og bidrar til opprettholdelse av kulturlandskap og en distriktspolitikk hvor arbeidsplasser opprettholdes. Demokratene er for at det legges bedre til rette for utnytting av norske ressurser både i form av beite og variert forproduksjon, slik at en i større grad gjør seg mindre avhengig av kraftfôrimport.

Demokratene ønsker å videreføre dagens politikk hvor vi opprettholder odelsretten, bo- og driveplikt på landbrukseiendommer. Landbruket sliter med rekruttering. Kun 10 prosent av bøndene er under 40 år, og gjennomsnittsalderen er 54 år. Priser og tilskudd i jordbruket har økt mindre enn prisutviklingen, og utgiftssiden har økt slik at mange bønder har avviklet sine bruk.

SSB sin statistikk viser at det blir færre og færre bønder i Norge. I dag lever kun sju prosent med jordbruk som hovedinntektskilde. Derfor ønsker Demokratene å utjevne forskjellen mellom inntektene til bøndene og andre grupper i samfunnet. Bygdeutviklingsprogram som fremmer næringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt støttes av Bygdeutviklingsfondet. Demokratene vil videreføre dagens ordninger med jordbruksforhandlinger og markedsreguleringer.

Vi vil arbeide for redusert bruk av tilsetningsstoffer. Demokratene vil ha norsk totalforbud mot import og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr uten rom for dispensasjoner. Deklarasjon på mat skal så detaljert som mulig fortelle hvilke typer ingredienser som er brukt, redegjøre for bestråling og mulig direkte og indirekte befatning med GMO.
Skogbruk er en fornybar næring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Skogressursene i Norge er nesten tredoblet de siste 100 årene. Det er mulig å øke avvirkningen betydelig innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Etterspørselen etter trevirke og annen biomasse fra skogen vil øke i årene som kommer, både i Norge og Europa, blant annet som følge av en mer offensiv klimapolitikk.
Norge har i dag en komplett verdikjede for videreforedling av skogressursene. I dag er treforedlingsindustrien inne i en svært krevende fase. Mange bedrifter er nedlagt, mange er truet, og næringen må omstille seg fra avispapir, cellulose og tremasse til mer foredlede godt betalte produkter med bedre markedsutsikter. For å realisere dette kreves kraftig styrking av driftsøkonomien i bransjen og et storstilt investeringsprogram. Staten må tilrettelegge disse nye nødvendige rammebetingelsene for at vi skal sikre et framtidsrettet skogbruk og tilhørende foredlingsindustri. Demokratene vil jobbe for en lønnsom treforedlingsindustri slik at våre enorme skogressurser kan foredles i Norge også i framtida.
Derved vil skognæringen i årene framover kunne gi et enda større bidrag i klimapolitikken, distrikts- og regionalpolitikken og verdiskapingen. Dette skal skje gjennom forsterking av den tradisjonelle delen av skognæringen, utvikling av nye produkter og bruksområder for biomasse, som for eksempel andregenerasjons biodrivstoff, og gjennom satsing på trearkitektur.

DEMOKRATENE VIL:

• At næringene gis gunstige rammebetingelser slik at det igjen kan ansettes norske sjøfolk på norske skip, og at landbruket kan drives rasjonelt og effektivt ut fra sine forutsetninger, der deler av jordbruksstøtten med prioritet for bønder med vanskelig terreng etter mønster av fjelland som Østerrike og Sveits.
• Øke matproduksjon i Norge basert på produksjon over hele landet.
• Ha en betydelig styrking av økonomien i jordbruket i årene fremover.
• Øke den norske matproduksjonen fra dagens nivå med 20 % innen 2025.
• Opprettholde og styrke matproduksjonen slik at nasjonen blir selvforsynt med basisvarer.
• Satse på å øke rekrutteringen til landbruket.
• Ha et sterkt jordvern som ivaretar dyrket mark.
• Fjerne lover som hindrer at tomme driftsbygninger kan utnyttes til andre formål.
• At jord som eksproprieres skal verdsettes likt uansett formål.
• Videreføre dagens ordninger med jordbruksforhandlinger og markedsreguleringer.
• Arbeide for redusert bruk av tilsetningsstoffer. Demokratene vil ha norsk totalforbud mot import og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr uten rom for dispensasjoner.
• Jobbe for en lønnsom treforedlingsindustri slik at våre enorme skogressurser kan foredles i Norge også i framtida.
• Ikke tillate rituell slakting uten bruk av bedøvelse.
• Gjennom lovverk hindre at noen få aktører får uforholdsmessig mye makt over matverdikjeden.
• Gi forbrukerne tilgang til et bredere matvareutvalg.
• Legges bedre til rette for utnytting av norske ressurser både i form av beite og variert forproduksjon, slik at en i større grad gjør seg mindre avhengig av kraftfôrimport.

10.2 KULTURTURISME OG LANDBRUKET
Demokratene regner bevaringsarbeid for åpne og velpleide landskaper som en avgjørende del av satsing på innkommende kulturturisme som en av landets viktigste framtidige eksportverdier, der ulike typer innsatser og subsidier bør siktes inn på å underbygge lokal næringsskaping og gårdsdrift med dette for øyet. Av særlig verdi ser Demokratene på utvikling av våre store verdensarvområder (med UNESCO-status) som strategiske forbilder for utvikling av landbruket ellers, som bør betraktes som prøvefelter for samfunnsbygging relatert til turisme kombinert med levedyktig landbruk herunder beite og drift i skog og utmark som påvirker landskapenes estetiske bevaringsverdig.

10.3 MATTRYGGHET
Mattrygghet er viktig og prioritert oppgave for Demokratene, da økende press mot billigere mat har medført redusert kvalitet og bidratt til juks med innholdet. Derfor må merkingen av matvarer bedres, slik at innhold, produksjonsmåte og opphavsland framgår tydelig. Mat fra industribasert jordbruk som eksporterer mat over landegrensene kan spre bakterier resistente mot antibiotika fordi det sprøytes med hormoner og antibiotika.

Norge er et av få land hvor antibiotika og hormoner er lite benyttet, og er det landet i Europa med minst bruk av antibiotika. Produksjonen av norsk storfekjøtt har gått ned med vel 10.000 tonn på 15 år, har importen økt med nær 20.000 tonn. Nortura har i sitt innspill til jordbruksmeldingen estimert 4.500 flere amme kyr hvert år de neste 15 årene for å bli selvforsynt med storfekjøtt utover den tollfrie kvoteimporten, som er på rundt 7.500 tonn.

De har regnet ut at investeringsbehovet til 120.000 kroner per ku. Importveksten skyldes at produksjonen har gått ned. Med økende befolkningsvekst er Demokratene av den oppfatning at et større grep må til enn Norturas prognose. Demokratene vil derfor satse stort på norsk storfekjøtt slik at nasjonen blir selvforsynt og samtidig oppnår verdiskaping, bedre utnytting av gressressursene og en styrking av distrikts jordbruket og lavere risiko for sykdommer.

Sykdom som kan spre seg er for eksempel salmonella, kugalskap, munn og klovsyke, fugleinfluensa. Biologisk forurensing er også et økende problem med økt transport av mat over landegrensene. Iberiasneglen er et eksempel på slik biologisk forurensing. Et eksempel fra Jordens Tilstand 2004: Om en brite spiser en tradisjonell middag med importerte varer vil måltidet generere nesten 650 ganger så mye transportrelaterte karbonutslipp i forhold til en tradisjonell middag laget av lokale produkter.

DEMOKRATENE VIL:

• At merkingen av matvarer bedres, slik at innhold, produksjonsmåte og opphavsland fremgår tydelig.

10.4 BEREDSKAPSLAGER
Demokratene ønsker å gjeninnføre beredskapslagre for korn. Historisk sett har Norge vært et land med stor risiko for knapphet i kornforsyningen. Norsk kornproduksjon har falt, til tross for etterspørselen etter korn stiger globalt, samtidig som økende produksjonskostnader, stigende knapphet på vann, og klimaendringer har gjort det vanskeligere å dekke det økte behovet. Det er et økende misforhold mellom produksjon og etterspørsel og dermed en stadig mindre buffer mellom dårlige avlinger og knapphet på korn. Været fra år til år er nå bestemmende for prisnivået, særlig av hvete.

Argumentet om at vi ikke trenger kornlager fordi det ikke har vært nødvendig de siste tiår, er uholdbar da det er klimaendringer, befolkningsvekst, dårligere avlinger og økende kriser. Norge har vært et land med stor risiko for knapphet i kornforsyningen. I slutten av 1990 tallet ble den nasjonale produksjonen vurdert som tilstrekkelig, og verdensmarkedet ble vurdert som en tilstrekkelig leverandør. Nå ser vi at den nasjonale kornproduksjonen og den internasjonale forsyningssikkerheten svekkes. Norsk selvforsyning korrigert for fôrimport er nede i 35 % av matvareforbruket. Det er på nivå med industrilandene Japan og Sør-Korea som har lavest selvforsyning i verden. Og vår selvforsyning synker.

DEMOKRATENE VIL:

• Gjenninnføre beredskapslagre for korn.

10.5 DYREVELFERD
Demokratene ønsker et dyrepoliti i hele landet. Alle dyr bør ha mulighet for et så godt og naturlig liv som mulig, dette gjelder frie dyr i sine opprinnelige omgivelser, kjæledyr, dyr til rekreasjon eller sportsutøvelse og dyr i ulike produksjoner. Alle dyr bør ha tilstrekkelig tilgang av riktig næring, ikke utsettes for unødige ytre belastninger, sykdom eller skader. Forskning viser også at dyrs trivsel forbedrer deres ytelser og samhandling med andre dyr, og mennesker.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha et dyrepoliti i hele landet.
• At dyr som inngår i alle former for produksjon, må gis mulighet for bevegelse og så langt mulig anledning til å følge sitt instinktive adferdsmønster. Dette betyr at for dyr som holdes i bur, båser og innhengninger skal disse være av en slik utforming og størrelse at dette ikke går ut over dyrenes fysiske og psykiske helse.
• Avlivning av dyr må utføres på en human og smertefri måte, slik at dyret ikke påføres noen form for unødig lidelse. Avlivning uten foregående bevissthetsbegrensning eller bedøvelse skal ikke tillates.
• Strengere krav på import av kjøttprodukter.
• Praktisere en liberal politikk i fradelingsaker hva gjelder kjøp av deltids- og hobbybruk og utskilling av tomter. Oppkjøp av store landeiendommer på private hender herunder utsalg av jordbruksjord og skog til utenlandske eiere motvirkes ved nasjonalt eierskap i stor grad fortsatt på statens hender.
• At et levende landbruks betydning for kulturturisme og kulturarv estimeres som estetisk verdi som motiverer eksportverdier, herunder at landbrukets aktører får en naturlig plass innen reiselivet og ellers friluftslivet i samarbeid med en rekke organisasjoner og myndighetsaktører.
• Gjennom riktig beplantning sikre bebygde områder og infrastruktur mot jordskred ved flom erosjon og generell erodering av matjord, som de siste årtier har blitt et sterkt voksende problem.
• Gi tilskudd for gardsarbeid og landbruk som ikke gir avkastning direkte, men som viderefører og nyskaper tradisjonell jordforedling og pleie av landskapene som en integrert satsing på norsk kulturarv.

10.6 FISKERINÆRINGEN
Demokratene mener at fiskeri skal være en viktig vekstnæring i Norge i mange år framover, og forholdene må derfor legges til rette for det. Demokratene vil føre en fremtidig fiskeripolitikk som skal komme hele landet til gode. Fiskerinæringen skal være garantist for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene og langs kysten. God fiskeriforvaltning er god distrikts-, sysselsettings- og sosialpolitikk. Demokratene mener at fiskebestanden bør beskattes fornuftig og langsiktig, under nøye forskningsbasert overvåking, og at oppdrettsnæringer må bevisstgjøres og i nødvendig grad kontrolleres på sitt økologiske ansvar opp mot hva driften aktualiserer av innsatser og belastninger.

Demokratene vil sikre fiskernes rett til å eie fiskefartøy og til å ha hånd om førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr. Deltakerloven og råfiskloven skal vernes om og disse lovene må etterleves. Demokratene vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig rolle. En differensiert flåte er nødvendig for å utnytte Norges tildelte kvoter innen de enkelte fiskeslag, og Demokratene vil arbeide for etablering av ordninger som sikrer fiskerne et optimalt utbytte. Både ressursmessig og økonomisk. Demokratene mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes av sentrale myndigheter.

Bærekraftig høsting og produksjon av fornybare ressurser som fisk, skalldyr og sjøpattedyr er, ved siden av havbruk, viktig for næringslivet langs kysten. Kystnæringene, og da spesielt den eksportrettede delen, må styrkes med økte markedsføringsmidler for å komme i posisjon overfor konkurrentene i Europa og verden for øvrig. Demokratene vil også øke informasjonsvirksomheten. Fiskeressursene er avgjørende for hele kysten. For å unngå overbeskatning, må vi samarbeide med andre kyststater. Det overordnede mål for forvaltning av fiskeressursene må være å oppnå et bærekraftig, stabilt og optimalt langtidsutbytte.

Norge skal delta i internasjonale organer hvor beslutninger som innvirker på norske kyst- og havressurser fattes. Det er avgjørende at Norge beholder nasjonal styring av fiskeressursene. Retten til fisken skal være hos det folket som bor ved ressursene, og eierskapet i fiskerinæringen må være mest mulig lokalt. Dette gjelder både fiskebruk og kvoter. Kystbestandene må forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtaler med andre land. Bosettingsmønsteret skal opprettholdes og kystflåten skal ha en vesentlig rolle.

Det bør spesielt tilrettelegges for den mindre kystflåten, slik at den får levert og solgt sine tildelte kvoter i nærmiljøet. Demokratene vil legge til rette for at en tar vare på hele fisken til produksjon. Demokratene ønsker å styrke ordningene med anlegg som tar imot fiske rester og foredler dem i stedet for at biproduktene kastes på havet.
Demokratene vil prioritere kvalitet foran kvantitet ved å se på fordelingen av ressurser mellom hav- og kystfiskeflåten. Kyst- og distriktssamfunn er ikke tjent med store havgående fartøy som fryser og driver ombordproduksjon.

For å sikre fiskeindustrien jevnest mulig tilgang på råstoff hele året langs hele kysten gis havgående fiskefartøy over 300m3 lastekapasitet en 25 % høyere kvote enn de som fryser råstoff. Tillegget gis innenfor fartøyets kvotegruppe. I tillegg skal all fisk unntatt pelagisk som fiskes innenfor 12 nm leveres fersk. Demokratene vil være en pådriver for at regelverket som er tilgjengelig for å realisere denne målsettingen blir endret. Næringsveiene skal aldri overlesses med unødig byråkrati eller reguleringer, som i tilfelle skal ha til hovedformål å sikre kvaliteten på produktene, at produkter i størst mulig grad foredles og emballeres i nærhet til produksjon eller i landet, og ved alle økologiske skadevirkninger best mulig elimineres.

Fiskefangster bør leveres nærest mulig fangsfeltet og fortrinnsvis bearbeides så nærme mottakssted som mulig. Det kan være aktuelt å vurdere en lov som forbyr direkteeksport av norsk villfisk som bør emballeres og foredles lokalt eller regionale i fiskeri distriktene eller i landet slik at næringskjeden i størst mulig utstrekning bidrar til sysselsetting og inntekter i fangstdistriktene. Demokratene ønsker fri fangst på kongekrabbe og ønsker å videreføre norsk flora og fauna i størst mulig utstrekning, og motvirke uheldige utslag ved spredning av nye arter.

Norge bør samarbeide med andre fiskeri nasjoner og i første rekke legge til rette for utstrakt samarbeid med våre nære frender på Færøyene og Island. Om det er mulig å innlede et intimt samarbeid om forskning og fangst av villfisk med produsenter og fiske operatører i vår del av Atlanteren får villfisken økt verdi for de europeiske markedene og kan sikres en vesentlig sterkere markedsstilling enn i dag, siden en betydelig del av de pelagiske fiskeriene inngår i et sterkt splittende konkurranseforhold mellom fiskere fra de ulike øyer og kystområder.

Det bør tas økologiske og bærekraftige hensyn for å ta vare på ressursene, og sikre at utnyttelsen av ressursene er optimalt avveid mellom utnyttelsen og den nødvendige regenerasjon og pleie av villfisk bestanden. Kontrollen av norske og utenlandske fartøyer må styrkes slik at det ikke blir rom for ulovlig fiske. Vi godtar heller ikke hard beskatning av ungfisk eller ulovlig utkast. Kontrollmyndighetene må gis tilstrekkelige ressurser og sanksjonsmidler for å utøve denne kontrollen.

Oppvekst- og fiskeområder bør overvåkes bedre slik at man raskere kan stenge og gjenåpne fiskefelt enn det som er tilfelle i dag. Fiske og fangst må skje på en slik måte at vi får et best mulig økologisk og økonomisk utbytte.
Demokratene vil sikre fiskemuligheter og fiskeleveranser hvor dette er naturlig. I den grad fritidsfiskere driver omsetning av fangst, skal det stilles samme krav til kvalitet og hygiene som på ordinære fiskefartøy. Demokratene vil sikre gode rammevilkår for opprettholde en desentralisert fiskeindustri og fiskeleveranser der dette er naturlig.

Alle ledd i næringen skal gis mulighet til å utvikle sitt markedspotensial, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Demokratene går inn for å redusere unødige hinder i denne prosessen. Dette gir en bedre pris for råstoffet, vil bidra til økt foredlingsgrad i Norge, og er til fordel for sysselsettingen. Demokratene vil verne om de rettigheter vi har ifølge Havrettstraktaten til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner. Hvis FN-resolusjonen om fiske på det åpne hav ikke gir tilstrekkelig vern av norske interesser, må Norge ensidig utvide Norsk økonomisk sone (NØS) og fiskerivernesonen ved Svalbard.

Fiskerne og fiskeindustriarbeidernes sosiale ordninger må være på samme nivå som øvrige arbeidstakere. Demokratene vil arbeide for at samordningen mellom fiskerpensjonen og uføretrygden oppheves, og gå inn for å øke fisker- og sjømannsfradraget. Råfiskloven skal bestå og danne grunnlag for salgslagenes rett til førstehåndsomsetning. Salgslagene skal ha omsetningsrett for all småfisk som måtte bli solgt fra fiskefartøy til oppdrettere for oppforing/videresalg. Salgslagene bør ha kontrollansvar for all omsetning av oppdrettet hvitfisk som selges fra oppdrettere.

Råstoff som trålere og autolineflåten henter inn fra våre fiskefelt skal leveres i en nasjonal havn eller i regioner hvor trålerne hører hjemme. Det må føres en restriktiv holdning vedrørende levering av fangster i utenlandsk havn av norske fartøy. Fangster levert i utlandet må skje gjennom godkjent salgslag. Det bør til enhver tid være en balansert forvaltning av hvalbestanden, selbestanden og andre havpattedyr, slik at den er tilpasset næringskjeden i havområdene som er underlagt norsk jurisdiksjon. Forvaltningen skjer i samarbeid med de land som har råderett i tilstøtende havområder.

Det er viktig at det satses på forskning og utvikling innen fiskeindustrien for å bli mer konkurransedyktig overfor lavkostland. Norge vil ikke kunne konkurrere når det gjelder lønnskostnader og må derfor være i forkant når det gjelder teknologiske løsninger.

DEMOKRATENE VIL:

• Sørge for rammevilkår, inkludert skattesystemer, for vår skipsfartsnæring og våre sjøfolk. De er like gode som de vilkårene som gjelder for skipsfartsnæringen og sjøfolk i andre land som vi konkurrerer med.
• Prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til handels- og kystflåten.
• Oppheve konsesjonsordningen innen oppdrettsnæringen, men skjerpe kvalitetskontroll med alle innsatsfaktorer og miljømessige virkninger på omgivelser, lokalt næringsliv og i samfunnsøkonomien.
• Føre en fremtidig fiskeripolitikk som skal komme hele landet til gode.
• Arbeide for internasjonal aksept for kommersiell hvalfangst og selfangst og annen fangstvirksomhet i polare områder samt videreføre norske villmarks tradisjoner.
• Fiskere og tilvirkere må få større andel av verdiskapningen.
• Fangsten må baseres på en økonomisk og ressursmessig riktig utnyttelse, og med en flåte som gir rimelig sikkerhet for kontinuerlig råstoffleveranse.
• En prispolitikk som fremmer kvalitet.
• En foredlingsindustri som er ressurs- og markedstilpasset.
• Det må innføres fritt fiske av kongekrabbe.
• At minst 50 % av mannskapet på fiske- og fangstfartøy skal være norske statsborgere.
• Det bør til enhver tid være en balansert forvaltning av hvalbestanden, selbestanden og andre havpattedyr, slik at den er tilpasset næringskjeden i havområdene som er underlagt norsk jurisdiksjon. Forvaltningen skjer i samarbeid med de land som har råderett i tilstøtende havområder.
• Sikre råstoff til videreforedling til et differensiert næringsliv på land.
• At kvoter til forskningsfangst reduseres, og at fristilt kvantum avsettes til rekrutteringsordninger for de minste flåtegruppene.
• At det satses på forskning og utvikling innen fiskeindustrien for å bli mer konkurransedyktig overfor lavkostland.
• Sikre effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
• Arbeide for et internasjonalt regelverk mot dumping av fisk.

10.7 HAVBRUK
Innen havbruk bør det tildeles nye oppdrettskonsesjoner, slik at det sikrer en lokal forankring av eierstrukturene. Det bør settes strenge krav til plassering av oppdrettsanleggene, slik at disse er plassert i områder med tilstrekkelig utskifting i vannmassene, både for å sikre god helse i oppdrettsanlegget og for å hindre unødig konsentrasjon av spill fra anleggene. På sikt bør næringen i størst mulig grad gå over til lukkede anlegg, næringen bør i egeninteresse bidra med midler til å utvikle gode løsninger på dette, både med hensyn til rømningsfaren og for å gardere seg best mulig mot sykdomssmitte overført fra andre anlegg, og smitte til og fra villfisk.

Slike anlegg vil også hindre spillfor og gi minimal miljøbelastning. Det skjer en rask utvikling innen bioteknologi, havbeite og oppdrett som gjør at havbruk er en av de næringer vi stiller store forventninger til. Demokratene går inn for at havbruksnæringen videreutvikles. Dette må skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte der man i alle sammenhenger tar distriktsmessige hensyn. Gjør vi dette, har vi alle muligheter til å lykkes i arbeidet med å få en meget betydelig kystnæring. Demokratene kan ikke akseptere at en slik distriktsnæring i økende grad blir eid av multinasjonale selskap og fjernstyres fra utlandet.

Demokratene vil legge til rette for utvikling av norsk sjømatnæring. Norge er et privilegert land, og står i en særstilling ved at nasjonen råder over store havområder, forvalter rike fiskeriressurser og har en kystlinje som er godt egnet for havbruk. Demokratene vil arbeide for å styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. Vi vil støtte opp om bosetning, verdiskaping og distriktsarbeidsplasser langs kysten gjennom videreutvikling av bærekraftige fiskerier og havbruk.

Vi vil arbeide for at fiskeindustrien får rammevilkår som sikrer lønnsomhet, slik at økt foredling og aktivitet kan styrke lokalsamfunnene. Demokratene vil arbeide for at Norge fortsatt sikrer en god forvaltning av våre fiskerier, slik at vi kan sikre en langsiktig høy beskatning av ressursene, og at vi evner å gjøre det attraktivt å nyttiggjøre de ulike fiskeriene som Norge råder over. Det må settes av tilstrekkelig med arealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for blant annet settefiskproduksjon er en forutsetning for en bærekraftig havbruksnæring.

For å ivareta fremtidig konkurransekraft, er det viktig at tilgangen til arealer sikres uten at næringen ilegges nye særavgifter. Skatter og avgifter må i større grad tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg. For å sikre et bærekraftig og miljøvennlig havbruk, skal alle oppdrettsanlegg bli lukket innen 2025. Selskapene gis mulighet til skattefri fondsavsetting for å gjennomføre dette. Oppdrettere har plikt til å rydde opp etter endringer/flytting og nedlegging av anlegg.

Myndighetene må bidra til betydelige midler til FoU, slik at forvaltningen av havbruksnæringen blir kunnskapsbasert. Demokratene er imot vederlag for tildeling av oppdrettskonsesjoner. Blir en arealavgift innført, skal inntektene av denne tilfalle vertskommunene slik at disse settes i stand til å utvikle næringen videre i samarbeid med annen lokal virksomhet. Både når det gjelder havbeite og fiskeoppdrettskonsesjoner, skal berørte fiskere sikres full kompensasjon gjennom en tilsvarende prosedyre som ved ekspropriasjon på land. Tildelte konsesjoner bør opprettholdes i de kommuner de er gitt, og kommuner/regioner må gis tillatelse å erverve eiendomsrett til konsesjoner gratis.

Demokratene går inn for en meget restriktiv bruk av havbeiteloven. Demokratene vil ha økte ressurser til forskning på nye og gjerne hardføre marine arter som kan øke verdiskapningen i oppdrettsnæringen. Etablering og plassering av havbruksanlegg skal ikke føre til urimelige konsekvenser for andre kystaktiviteter, spesielt låssettingsplasser, seilingsleder og friluftsaktivitet. Det har allerede oppstått så store arealkonflikter mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, at dette må avklares.

Demokratene går videre inn for at fremtidige kystsoneplaner skal utarbeides i nær sammenheng med havbruksvirksomhetene og fiskerinæringene. Oppdrettsnæringa må sørge for å utvikle lokale arbeidsplasser. Demokratene vil innføre arealavgift fra havbruksnæringen som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der matfisk- og produksjonsanleggene ligger.

DEMOKRATENE VIL:

• Sikre lokalt eierskap i oppdrettsnæringen.
• Innføre arealavgift fra havbruksnæringen som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der matfisk- og produksjonsanleggene ligger.
• Stille strenge, men objektive veterinærfaglige og miljømessige krav til næringen.
• Sette strenge krav til plassering av oppdrettsanleggene.
• Arbeide for å styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet.
• Arbeide for at fiskeindustrien får rammevilkår som sikrer lønnsomhet, slik at økt foredling og aktivitet kan styrke lokalsamfunnene.
• At alle oppdrettsanlegg skal bli lukket innen 2025.
• Gi oppdrettere plikt til å rydde opp etter endringer/flytting og nedlegging av anlegg.
• At tildelte konsesjoner bør opprettholdes i de kommuner de er gitt, og kommuner/regioner må gis tillatelse å erverve eiendomsrett til konsesjoner gratis.
• Ha økte ressurser til forskning på nye og gjerne hardføre marine arter som kan øke verdiskapningen i oppdrettsnæringen.
• At etablering og plassering av havbruksanlegg skal ikke føre til urimelige konsekvenser for andre kystaktiviteter, spesielt låssettingsplasser, seilingsleder og friluftsaktivitet.

10.8 FLÅTESTRUKTUR
Demokratene mener fiskeriflåten skal differensieres med en havfiskeflåte og en kystfiskeflåte, som hver for seg tildeles passende kvotestørrelser. Fiskeressursene er folkets eiendom. Demokratene vil verne om deltakerloven. Det er av avgjørende betydning at fiskerne er eiere av flåten. Demokratene er imot at eksterne kapitalinteresser overtar eierskapet i norsk fiskerinæring. Kystflåten skal spille en vesentlig rolle i norsk fiskerinæring. Kvotene må fordeles innenfor deltakerlovens rammer.

Deltakerlovens bestemmelser må opprettholdes slik at fartøy fortsatt skal være eid av fiskere med kunnskap, bakgrunn og kompetanse som er nødvendig for å betjene flåten på en økonomisk og sikker måte. Ordningen med omsettelige kvoter må opphøre. Demokratene vil arbeide for å opprettholde en moderne og variert fiskeflåte som er eiet av fiskerne. Dette er helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal holde dagens nivå i våre fiskerier. En mobil og fleksibel flåte som driver helårsfiske etter flere arter, skal utgjøre hovedstammen.

Demokratene går inn for at unge får sjansen til å starte med eget fartøy og går inn for kommunale/ fylkeskommunale etableringsfond for unge fiskere. Selv om myndighetene arbeider for en nedbygging av flåteleddet, må vi sikre at rekrutteringen er på plass. Vi vil opprette et fond som gir ungdom mulighet for økonomisk støtte/tilskudd og rimelige lån. På denne måten vil sjansene for at ungdom etablerer seg i næringen øke.

Demokratene kan ikke godta store eierkonsentrasjoner i havfiskeflåten og er opptatt av at fiskeflåten eies og drives av norske fiskere. Demokratene krever at minst 50 % av mannskapet på fiske- og fangstfartøy skal være norske statsborgere. Utdanningsmuligheter for nye norske sjøfolk utenfor høyskolesystemet er en forutsetning for at dette kan gjennomføres.

DEMOKRATENE VIL:

• Innovasjon Norge får øremerkede rammer for tilskudd og lån til fornyelse av kystfiskeflåten, nordsjøtrålerne samt gjenoppbygging en ny og effektiv fangstflåte (selfangstskuter).
• Innovasjon Norge får de samme retningslinjer for finansiering av fiskefartøy som konkurranseutsatt, eksportrettet industri på land.
• Gjeninnføring av kondemneringsordning for eldre kystfiskefartøy.
• Fylkeskommuner får tilført fondsmidler som skal benyttes til fiskerifond av kystkommuner.
• Det avsettes mer forskningsmidler som kan benyttes for innleie av kystfiskefartøy til forskningsfangst.
• Det skal ikke gis støtte fra Innovasjon Norge til havgående fartøy som driver utelukkende ombordproduksjon og levering direkte til utlandet.
• Det skal avsettes fond som skal gå til stipend for ungdom som ønsker å utdanne seg innen fiskerirettet virksomhet.
• Det må opprettes et fond som gir ungdom mulighet for økonomisk støtte og/eller rimelig lån ved kjøp av fartøy og kvoter (så lenge dagens kvote-omsetningsordning eksisterer). Disse midlene skal forvaltes av fylkeskommunene.
• Skattebetingede fondsavsetninger for å styrke egenkapitalen.

10.9 HAVNER
Egnede havner er en forutsetning for at vi fører mer gods fra vei til sjø og samtidig sikre en effektiv utskipning av varer og tjenester som produseres på kysten. Fiskeridepartementet må sikre at alle offentlige havner får samme kriterier og utdyping på like rammevilkår som stamnetthavner. Det må være et minstekrav at dybdeforholdene i havnene hvor det foregår fiskeleveranser skal være tilpasset all fartøytransport. Nettverket av fiskerihavner i regionene må ses i nær sammenheng med regionenes eller kommunenes hovedhavner. Containertransport blir stadig viktigere for bedriftene som eksporterer sine ferdigvarer. Derfor må havnene i større grad tilrettelegges for dette. Bevilgninger til fiskerihavner og fiskeriserviceanlegg må økes kraftig for å bedre rammebetingelsene for bedriftene.

10.10 SKIPSFART
Skipsfart og tilknyttede næringer er Norges mest fullstendige og mest internasjonale ansamling av næringsvirksomhet. Maritim virksomhet har alltid vært grunnleggende for kystsamfunnene. For å bevare den totale ansamling av næringsvirksomhet, er det nødvendig å opprettholde nøkkelvirksomheten, skipsfart, som norsk næring med norske arbeidsutøvere i alle ledd. Nettolønnsordningen må innføres i skipsfartsnæringen. Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk bygget opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned.
Dette skaper et negativt konkurranseforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.
Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteordninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rimeligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner.
Den direkte tilskuddsordningen til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge. Demokratene mener at dagens system med alternative utdanningsløp for å bli skipsoffiserer må videreføres. Dette innebærer av man må styrke den maritime utdanningen ved de fiskerifaglige videregående skolene og fagskolene samt lærlingordningen. Norge trenger også arbeidskraften som folk i underordnet stilling uten høyskoleutdanning representerer.
Demokratene vil derfor arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom internasjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Dette er en forutsetning for å kunne gi lærlingplass på norsk bemannede skip for nye sjøfolk under utdanning. Ved framtidig skipsfart gjennom Beringstredet, Nord-Vest- og Nord-Aust-passasjen vil skipstrafikken langs norskekysten kunne øke kraftig. Dette potensialet må utnyttes, og derfor må havnestrukturen og beredskapen settes i stand til å takle disse utfordringene.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre nettolønnsordningen i skipsfartsnæringen
• Ha et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk.
• Ikke at norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner.
• At dagens system med alternative utdanningsløp for å bli skipsoffiserer må videreføres.
• At nye støtteordninger som etableres innenfor EU, skal følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.

10.11 VERFTSINDUSTRIEN
Skipsverfts næringen må sammen med forskningsinstitusjoner tilføres midler til forskning, utvikling og modernisering av næringen. Norske skipsingeniører og norske maritime forskere er blant de fremste i verden. Det er en stor ressurs som Norge må ta vare på og utvikle enda mer. Det enorme potensialet gjør at man kan få en enorm utvikling i skipsverftsindustrien, som for en stor del er lokalisert langs kysten. Norsk verftsindustri holder et mye høyere kompetansenivå enn konkurrentene i EU.

Derfor må vi ikke tillate at EU eller EFTAs overvåkingsorgan ESA strammer til konkurranserammene og verftenes vilkår for å undergrave de norske skipsverftenes konkurransekraft. Innenfor EU-regelverket er det etablert andre støtteordninger for å stimulere til kompetansevekst og teknologiutvikling. Tilsvarende støtteordninger må etableres i Norge, og disse må aldri være dårligere enn høyeste nivå for støtte som tillates innenfor EU. Norske kystfraktefartøyer har en høy gjennomsnittsalder og tilfredsstiller i liten grad dagens krav til miljø og teknologi.

Dette er et resultat av langvarige negative konkurranseforhold for næringen. Støtteordninger til flåtefornyelse kan gjøres betinget av teknologiutvikling knyttet opp til norske verft. Dette vil sikre oppdragsmengde i verftsindustrien og på sikt gi mer miljøvennlig sjøtransport på moderne kystfraktefartøyer som er tilrettelagt for lærlinger. For å hindre store svingninger i ordretilgangen, må ordninger som etableres ha en viss langtidsgaranti. Forutsigbare rammer for næringslivet er den beste garanti for næringsutvikling, jobbsikkerhet og stabilitet i lokalmiljøet og i enkeltmenneskers hverdag.

For å hindre at gamle skip selges og kommer tilbake til kysten som konkurrenter under annet flagg, bør sikkerhetsreglene innskjerpes og det bør det innføres en kondemneringsordning knyttet opp til bruken av støtteordninger for teknologi og kompetanseutvikling. Det er et mål at større del av transportarbeidet går over sjø. Den forventede volumveksten i havbruksnæringen vil øke godsmengden som skal transporteres fra kysten til markedene i et omfang som bare kan møtes gjennom bevisst transportplanlegging som styrer transporten utenom pressområdene i østlandsregionen.

Sjøtransport er mer miljøvennlig, mindre ressurskrevende og mindre ulykkesbelastet enn landeveistransport. En vridning av transporten fra hjul til kjøl vil dessuten redusere behovet for veibygging i pressområdene på Østlandet.
Etablering av nye oppdrettsarter med stort behov for rask transport til markedene byr på nye utfordringer for skipsverftene. Det vil bli behov for nye skipstyper med annen type utvikling og teknologisk nyvinning enn det som er i bruk i dag.

Demokratene vil at staten gjennom et miljøfond skal oppmuntre til utvikling av maskineri som kan nytte alternative energikilder som f. eks. naturgass. Gjennom kanalisering av forskningsmidler til det næringsliv som bygger og bruker skip, må Norge være i forkant i forhold til utvikling av nye skipstyper og øvrige teknologiske nyvinninger, så som fart og skipstype. Norsk skipsnæring må gis minst like gode rammevilkår som våre konkurrenter.

Norske verft må gjøres bedre i stand til, ut fra vanlige lønnsomhetskriterier, å betjene norske behov for reparasjon og nybygging. Således bør norske verft gis rammebetingelser som gir mulighet til å konkurrere med utenlandske verft. Demokratene vil vurdere som strategisk tiltak om det kan være gunstig å gjenoppbygge et statlig verft på Vestlandet som koordinere flere innsatser, som å utvikle fartøyer med høy teknologi i samarbeid med norsk forskning og den private verfts næring langs kysten, som grunninvestering i ny sysselsetting når oljenæringer trappes ned.

Staten drev inntil 1967 eget marineverft i Horten, som bør aktualisere behov for en gjenoppretting med tanke på en rekke nye satsinger spesielt for kystens utviklingsbehov. Det kan gjelde relansering av norsk sel- og hvalfangst, utvikling av en avansert isbryter til bruk i konkurransen om Antarktis, og sjølsagt om mulige utviklingsprosjekter for den norske marinen som i høy grad må regne med å bli en viktig faktor langs kysten og i nordområdene i framtiden med en høyere profil for norsk utenrikspolitikk.

I høy grad vil Demokratene vurdere et nærmere utvidet samarbeid med næringsmiljøer og myndigheter på Færøyene og Island, der ulike nivåer for tettere samarbeid kan påtenkes med tanke på felles hav og felles ressurser for det europeiske markedet.

DEMOKRATENE VIL:

• Vurdere som strategisk tiltak om det kan være gunstig å gjenoppbygge et statlig verft på Vestlandet som koordinere flere innsatser, som å utvikle fartøyer med høy teknologi i samarbeid med norsk forskning og den private verfts næring langs kysten, som grunninvestering i ny sysselsetting når oljenæringer trappes ned.
• Vurdere et nærmere utvidet samarbeid med næringsmiljøer og myndigheter på Færøyene og Island.
• Vurdere å gjenåpne det statlige marineverftet i Horten.
• At staten gjennom et miljøfond skal oppmuntre til utvikling av maskineri som kan nytte alternative energikilder.
• At større del av transportarbeidet går over sjø.
• Hindre at gamle skip selges og kommer tilbake til kysten som konkurrenter under annet flagg, bør sikkerhetsreglene innskjerpes og det bør det innføres en kondemneringsordning knyttet opp til bruken av støtteordninger for teknologi og kompetanseutvikling.
• Ikke tillate at EU eller EFTAs overvåkingsorgan ESA strammer til konkurranserammene og verftenes vilkår for å undergrave de norske skipsverftenes konkurransekraft.
• Tilføre midler til forskning, utvikling og modernisering av verfts næringen.

10.12 KYSTFORVALTNING OG SIKKERHET
Kystforvaltning er uoversiktlig og lite rasjonell, fordi den i dag utøves av mange forskjellige departementer og etater/direktorater. For å kunne oppnå en bedre koordinering av de maritime forvaltningsoppgavene, og dermed en effektivisering av ressursutnyttelsen, bør derfor mest mulig av ansvaret legges under Fiskeri- og kystdepartementet. Det må tilføres nødvendig kompetanse, og Sjøfartsdirektoratet og Sjøkartverket underlegges Fiskeri- og kystdepartementet.

Utvidet oppmåling/kartlegging av alle norske farvann må gis høy prioritet. Det samme gjelder arbeidet med oppdatering og digitalisering av sjøkartene. Tilstrekkelige midler til forbedret oppmerking av de mest trafikkerte seilingsledene må skaffes til veie snarest. Værvarslingstjeneste for skipsfartsnæringen og fiskeflåten må styrkes. Lostjenesten må gis tilstrekkelige midler til å kunne ivareta nye oppgaver og økt aktivitet og losutdanningen må styrkes. Demokratene går inn for at det innføres skjerpet losplikt i indre seilingsled.

Fartøyer i transitt som fører olje, kjemikalier, atomavfall og annen miljøfarlig last skal henvises til spesielle seilingskorridorer som må legges i betryggende avstand fra våre fiskefelt og sårbare steder langs kysten. Disse korridorene skal overvåkes og kontrolleres av norske myndigheter, der vi mener at Sjøforsvarets kystradarkjede, Kystvaktens og Marinens fartøyer skal spille en sentral rolle. Demokratene vil arbeide for generelt å bedre sikkerheten i våre kyst- og havområder ved aktivt å bruke den etablerte nasjonale kompetansen innen sjøsikkerhet.

Sjøforsvaret/Kystvakten, Luftforsvaret, Redningsselskapet, hovedredningssentralene, trafikksentraler, videregående skoler, høgskoler, kystradiostasjoner og bemannede fyr vil være viktige ressurser i denne sammenheng. Nåværende kystradiostasjoner med tilhørende servicetilbud må opprettholdes. Demokratene anser det som svært viktig at det i alle norske farvann gis full dekning med kommunikasjonssystemer som kan betjene alle typer fartøyer. Sett i forhold til trafikken med olje frakt fra Barentshavsområdet og nedover langs kysten, er beredskapen katastrofal.

Den statlige støtten til Redningsselskapet må økes betydelig. Demokratene mener at det må etableres 3 statlige aksjonssentraler ved trafikksentraler bestående av offentlige og private aktører og organisasjoner som vil være sentrale i håndtering av krisesituasjoner, som vil kunne oppstå i forbindelse med skip tilknyttet havari, brann, grunnstøting o.l. Oljevernberedskapen må styrkes og det må satses mer på forskning og utvikling av bedre utstyr, slik at dette gir en troverdig og effektiv beredskap og logistikk, som også takler utfordringene i arktiske farvann.

Norsk privat taubåtnæring må ha samme rammebetingelser som konkurrentene. Ved forlis, ulykker og søk etter savnede personer på havet, skal en statlig maritim kommisjon kartlegge årsak og definere ansvar for å bidra til større sikkerhet for alle sjøfarende. Demokratene vil utrede en norsk kystvaktordning, som inkluderer Redningsselskapet og Kystvakta. Fondet for søk etter omkomne i sjøen må styrkes, og ordningen tilknyttet sertifisering av redningsdykkere må videreføres.

Bærekraftig beskatning av fiskeressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene. Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske.

DEMOKRATENE VIL:

• Bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene. Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske.
• At ansvaret for kystforvaltningen legges under Fiskeri- og kystdepartementet.
• At Sjøfartsdirektoratet og Sjøkartverket underlegges Fiskeri- og kystdepartementet.
• At oppmåling/kartlegging av alle norske farvann må gis høy prioritet.
• Gi arbeidet med oppdatering og digitalisering av sjøkartene høy prioritet.
• Gi tilstrekkelige midler til forbedret oppmerking av de mest trafikkerte seilingsledene.
• Styrke værvarslingstjenesten for skipsfartsnæringen og fiskeflåten.
• Styrke losutdanningen.
• At det innføres skjerpet losplikt i indre seilingsled.
• At fartøyer i transitt som fører olje, kjemikalier, atomavfall og annen miljøfarlig last skal henvises til spesielle seilingskorridorer som må legges i betryggende avstand fra våre fiskefelt og sårbare steder langs kysten. Disse korridorene skal overvåkes og kontrolleres av norske myndigheter.
• Bedre sikkerheten i våre kyst- og havområder ved aktivt å bruke den etablerte nasjonale kompetansen innen sjøsikkerhet.
• At nåværende kystradiostasjoner med tilhørende servicetilbud opprettholdes.
• Øke den statlige støtten til Redningsselskapet betydelig.
• At det må etableres 3 statlige aksjonssentraler ved trafikksentraler bestående av offentlige og private aktører og organisasjoner som vil være sentrale i håndtering av krisesituasjoner, som vil kunne oppstå i forbindelse med skip tilknyttet havari, brann, grunnstøting o.l.
• Styrke oljevernberedskapen.
• Satse mer på forskning og utvikling av bedre utstyr, slik at dette gir en troverdig og effektiv beredskap og logistikk, som også takler utfordringene i arktiske farvann.
• At norsk privat taubåtnæring må ha samme rammebetingelser som konkurrentene.
• Ved forlis, ulykker og søk etter savnede personer på havet, skal en statlig maritim kommisjon kartlegge årsak og definere ansvar for å bidra til større sikkerhet for alle sjøfarende.
• Utrede en norsk kystvaktordning, som inkluderer Redningsselskapet og Kystvakta.
• Styrke fondet for søk etter omkomne i sjøen.
• Videreføre ordningen tilknyttet sertifisering av redningsdykkere.


11. MILJØVERN OG NATURVERN

11.1 NATURVERN OG FRILUFTSLIV
Demokratene støtter allemannsretten, med individuelt ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte, med tanke på grunneier, miljø og andre som benytter seg av frilufts areal. Både grunneier og allmennheten har et ansvar for å motvirke konflikter. Der konflikter oppstår skal disse løses lokalt, ved anvendelse av lover og forskrifter, samt lokale forhold. Den private eiendomsretten skal tillegges særlig vekt i slike tilfeller.

Grunneiers interesser bør sikres bedre når det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sfære. Det generelle forbudet mot bygging i 100-meterssonen skal fjernes, men det må samtidig sikres at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten. Ved opprettelse av nye naturreservater, nasjonalparker og lignende, skal lokaldemokratiet tillegges avgjørende vekt. Prinsippet om «vern gjennom bruk» skal uansett legges til grunn.

Restriksjoner knyttet til vern skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Demokratene ser positivt på å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder. Det må satses på etablering av turløyper og andre frilufts arenaer som kommer folk flest til gode. Tilrettelagt for gammel og ung med universell utforming der det er hensiktsmessig, vil dette for mange være det man trenger for å kunne komme seg ut i aktivitet. Demokratene vil la kommunene forvalte lov om motorferdsel i utmark.

Motorisert ferdsel i utmark må tilpasses friluftslivet, men bør også kunne inngå som en del av det. De gode løsningene for håndtering av denne utfordringen ligger ute i kommunene, blant dem som bor der og kjenner de lokale forholdene. Norge har store avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag sterkt knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og fiske. Dette tilsier at man burde ha en svært fleksibel holdning til snøscooterbruk i mange deler av landet.

Demokratene ønsker også å harmonere lovverket knyttet til bruk av vannscooter med lovverket for bruk av småbåter.
Friluftsliv er et viktig tema blant annet når det gjelder skole, undervisning og folkehelse. Friluftsliv er også et viktig område for utvikling av reiselivsbaserte næringer. Demokratene ønsker å øke bevilgningene til vannovervåkning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i sårbare vassdrag.

Demokratene vil styrke det kommunale selvstyret i forhold til hyttebygging, bruk av friområder, jakt og sportsfiske. Småbåter anses som en av våre viktigste fritids- og rekreasjonstilbud som det ikke må legges restriksjoner på utover de lovmessige forhold. Det må tilrettelegges for småbåthavner i rikelig omfang.

DEMOKRATENE VIL:

• Ivareta allemannsretten og sikre tilgang til skog og mark.
• Sikre tilstrekkelig tilgang til strandsonen for allmennheten.
• At det ved verning av store naturområder bør i hovedsak være offentlige eiendommer som vernes.
• At ved båndlegging av privat jord skal det gis markedsmessig erstatning.
• Tilrettelegge for turstier med størst mulig grad av universell utforming.
• At forvaltning av strandsonen skal skje lokalt.
• Ha lokal forvaltning av motorferdsel i utmark.
• Øke bevilgningene til vannovervåkning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i sårbare vassdrag.
• At oppgaver som oppsyn, skjøtsel og formidling blir styrket i verneområder ved at flere ressurser blir overført fra statlige direktorat til lokale verneområdestyrer.
• At lokale interesser skal vektlegges i de tilfeller der vern av naturområder er et alternativ.
• Styrke det kommunale selvstyret i forhold til hyttebygging, bruk av friområder, jakt og sportsfiske.
• At det tilrettelegges for småbåthavner i rikelig omfang.

11.2 ROVDYRPOLITIKK
Demokratene vil ha en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional forvaltning, effektivt uttak av rovdyr som representerer et skadepotensial og erstatning for tap påført av rovdyr. Det er avgjørende for næringsvirksomhet og livskvalitet at rovdyrforliket blir fulgt opp i tråd med Stortingets intensjoner. Demokratene ønsker å få belyst rovdyrproblematikken i beiteområder for sau og rein over hele Norge gjennom en egen, større undersøkelse. En slik undersøkelse vil kunne vise hvordan det er å ha beitedyr i områder der det også yngler rovdyr.

Så lenge rovdyrforliket gjelder er bestandsmålene en øvre grense for hvor mange rovdyr vi skal ha i Norge. Ulven står i en særstilling blant rovdyra. De som lever nært på rovdyra må ha mulighet til å påvirke forvaltningen av bestanden. Det er videre naturlig å se forvaltning av de store rovdyra i et helhetlig nordisk perspektiv som utgangspunkt for forvaltningen.

Demokratene mener at forvaltningen av rovdyrbestanden må være folkevalgt og regionalt forankret. Storsamfunnet skal ta ansvaret for belastningen som rovdyra fører med seg på vegne av de som blir berørt. Den som blir påført tap som følge av rovdyrangrep skal kompenseres for dette. Uttak av rovvilt er statens ansvar og må skje på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt. Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet og for å utnytte naturressursene best mulig.

Høsting av utmarksressursene er mange steder umuliggjort fordi rovdyr prioriteres framfor beitenæringen og andre utmarksnæringer. Dette fører til gjengroing av kulturlandskap, svekker lokalsamfunn og reduserer verdiskaping. Jakt, friluftsliv og annen rekreasjon svekkes også når rovdyrtettheten øker. Dette påvirker livskvaliteten til de som bruker naturen. Beitenæringene, både landbruket og reindrifta, og høsting gjennom jakt og fiske må ha forrang framfor rovdyra.

Dette betyr at rovdyr ikke skal være i prioriterte beiteområder eller tettbygde strøk, og at rovdyr som utgjør et skadepotensial må tas ut effektivt. Norge har unike ressurser på utmarksbeite, og disse må prioriteres, spesielt fordi beiteressursene i utmark er en sentral del av framtidig matproduksjon. Landbruksinteresser må prioriteres foran hensynet til rovdyr. Å ta bygdene på alvor og legge rammer for moderne beitebruks- og kulturlandskapspolitikk der samhandling og konfliktløsning er kjernebegreper, er nødvendig for en bærekraftig utvikling i bygder med beitebruk.

Demokratene forlanger derfor en omlegging av rovdyrpolitikken. Trygghet for husdyrbøndene og bygdene må prioriteres fremfor fredning og økning av rovdyrbestandene. I dag har rovdyr et høyere vern enn husdyr. Vi må sikre bærekraftig bruk, og opprettholde sauenæring i rovdyrutsatte områder. Demokratene vil innføre en rovdyrpolitikk med effektivt uttak av rovdyr som representerer skadepotensiale, og erstatning for tap på kommunalt nivå hvor de kommunale viltnemdene har beslutningsansvaret. For å kunne opprettholde sauehold og reindrift i rovdyrutsatte områder, må rovdyrforliket følges opp ut fra Stortingets intensjoner.

Demokratene ønsker å få en oversikt over rovdyrproblematikken i beiteområder for sau og rein over hele Norge generelt, men spesielt i rovdyrutsatte områder. Vi mener vern av sau og rein har forrang rovdyr. Derfor ønsker også Demokratene en oversikt av konsekvensene av å ha beitedyr i områder der rovdyr yngler, og se på om regelverket i dag beskytter ulven bedre enn sau. Vi ønsker å følge domstolenes behandling av dette, og endre regelverket om nødvendig da Demokratene ønsker redusert bestand av alle store rovdyr.

Rovdyrforliket har en øvre grense for hvor mange rovdyr vi skal ha i Norge. Ulven står i en særstilling blant rovdyr i Norge, til tross for at ulvebestanden i Norge har finsk-russisk opprinnelse. Demokratene ønsker å redusere bestandsmålene for bjørn, jerv og gaupe, i tillegg til å redusere ulvebestanden. Demokratene vil utrede mulighetene for å opprette egne inngjerdede reservater for ulv.

Bestanden av ørn har vokst og er stor i deler av landet. Av hensyn til sau og reinsdyrnæringen vil Demokratene åpne for lisensjakt på ørn i områder der ørnebestanden er sterk og tåler jakt. Demokratene ønsker bruk av skuddpremie som alternativ til helikopterjakt og hi-uttak.

Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort. Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr. Tilstrekkelige midler til rovdyrregistrering, forebyggende og konfliktdempende tiltak må sikres. Demokratene mener vi må ta initiativ til å samordne forvaltning av ulv med svenske myndigheter.

DEMOKRATENE VIL:

• Innføre statlig uttak av skadedyr og gi reell beslutningsmyndighet til de regionale rovviltnemndene.
• At nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort.
• Vurdere skuddpremie som alternativ til helikopterjakt og hi-uttak.
• Oppheve kjerneområdet for rovdyr.
• At de som lider tap som følge av rovdyrangrep skal få fullgod erstatning.
• At grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen.
• Tilstrekkelige midler til rovdyrregistrering, forebyggende og konfliktdempende tiltak må sikres.
• Redusere bestandsmålene for bjørn, jerv og gaupe, i tillegg til å redusere ulvebestanden.
• Ta initiativ til å samordne forvaltning av ulv med svenske myndigheter.

11.3 JAKT OG FANGST
Demokratene har forståelse for et forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner og i våtmarksområder, der bly utgjør en forurensningsfare, men ikke for totalforbudet mot bruk av blyhagl til all jakt. Bly er i utgangspunktet et meget godt egnet haglmateriale for å oppnå human avlivning. En fornuftig differensiering av blyhaglforbudet vil både kunne ivareta nødvendige miljøhensyn samtidig som man har et rimelig og godt haglmateriale til bruk i skogen og på fjellet.

Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljø politisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene. Villaksen har stor verdi som næringsvei i mange lokalsamfunn og for utøvelse av friluftsliv for mange mennesker. Samtidig er det grunn til å understreke at kraftproduksjon og villaks, med dagens teknologi, langt bedre lar seg kombinere enn for 20 år siden.

DEMOKRATENE VIL:

• At grunneier skal motta inntekter fra fiskekort og jaktkort som i dag.
• Tillate bruk av blyhagl ved jakt alle andre steder enn i våtmarksområder.
• Ha prioritert miljø politisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.
• Styrke forskningen på hvordan villaks, produksjon av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere.

11.4 BIOMANGFOLD
Demokratene mener at arts- og naturmangfoldet må sikres bedre enn i dag. I dag skjer en utarming av det biologiske mangfoldet, hvor flere dyre- og plantearter er utrydningstruet. Noe som påvirker matvaresikkerheten, og kan medføre uopprettelige skader. Biologisk mangfold og sårbare økosystemer kan opprettholdes i langt større utstrekning ved et sterkt regelverk, god kompetanse og lokalt ansvar i de berørte områdene. På samme måte må det hindres introduksjon av svartelistearter.

Det må sikres bedre både kompetanse og kapasitet på natur i kommunene for at plan- og arealsaker skal bli behandlet på en måte som bevarer verdifull natur. Kunnskapen om den viktige delen av naturen er for lav. Derfor er det nødvendig å kartlegge naturen for hvilke arter og naturtyper som finnes hvor, og et aktivt feltarbeid med registrering av funnene. 2,9 prosent av den produktive skogen og verneverdig skog hogges raskere enn den vernes.

Derfor ønsker Demokratene å prioritere skogvern i langt større omfang enn i dag. Den mest truede naturen trenger spesielle vern og tiltak for å forbli det økosystemet det er, eller ikke bli arts utryddet. Demokratene trenger en økt innsats for helhetlig forvaltning av norsk vann-natur. En vannforekomst henger oftest sammen med en annen vannforekomst. Derfor må vi bort fra å tenke forvaltning pr vannforekomst, men tenke helhetlig for å få effektive resultater av tiltak for bedre miljøtilstanden i vann.

Mye av norsk biologisk mangfold er avhengig av menneskelig bruk hvor rundt en tredjedel av de norske artene som er utrydningstruede er tilknyttet jordbrukets kulturlandskap. Derfor er matproduksjon også viktig for å opprettholde naturmangfoldet. Demokratene vil ha en veldig restriktiv holdning til godkjenning av genmodifiserte organismer og bedre forvaltning av naturen. Matjorda må bevares da færre areal benyttes til matproduksjon.

Derfor er det nødvendig med et strengt lovvern for å bevare matjorda. Det langsiktige hensynet til matproduksjon må bedres og veie tyngre enn hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger. Derfor må ytterligere matjord dyrkes opp og minst mulig grad bygges ned. Regionale planer for bosetting, og veiutbygging må ta hensyn til at nedbyggingen av matjord kan begrenses og gis forrang. Gjengroing er en større trussel i enkelte deler av landet enn nedbygging.

Derfor må landbrukspolitikken utformes slik at det opprettholdes landbruk i alle regioner og ta hele landet i bruk, slik at tap av matjord kan kompenseres i andre deler av landet. Matjord trenger et særskilt vern og ha et høyere vern enn utmark. I områder der vern anses som nødvendig må verneprosessene gjennomføres slik at lokalbefolkningen og grunneierne blir en reell part i prosessene. Et reelt alternativ er å stimulere til utbygging av mini- og mikrokraftverk i vassdrag der det naturlig ligger til rette for det.

Demokratene mener lokal forvaltning gir bedre styring og forvaltning, og mener motorferdsel i utmark også må falle under deres mandatområde, ikke overlate det til Direktorat langt unna begivenhetens sentrum. Demokratene er derfor opptatt av økt lokalt selvstyre og er best skikket til å følge opp saker i sitt nærområde. Grunneiere skal sikres full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområder.

Derfor vil Demokratene yte full erstatning og vanlig 28 prosent skatt ved ekspropriasjon av arealer. For å kunne ivareta økologien i sårbare vassdrag vil Demokratene øke bevilgningene til vannovervåkning, kunnskapsløft ved feltarbeid og aktiv registrering og gjennomføring av nødvendige tiltak.

DEMOKRATENE VIL:

• Sikre bedre kompetanse og kapasitet på natur i kommunene for at plan- og arealsaker skal bli behandlet på en måte som bevarer verdifull natur.
• Full erstatning og vanlig 28 prosent skatt ved ekspropriasjon av arealer.
• Prioritere skogvern i langt større omfang enn i dag.
• Ha en veldig restriktiv holdning til godkjenning av genmodifiserte organismer.
• Ha et strengt lovvern for å bevare matjorda.
• Ha regionale planer for bosetting, og veiutbygging må ta hensyn til at nedbyggingen av matjord kan begrenses og gis forrang.
• At verneprosessene gjennomføres slik at lokalbefolkningen og grunneierne blir en reell part i prosessene.
• Ha utbygging av mini- og mikrokraftverk i vassdrag der det naturlig ligger til rette for det.

11.5 KLIMA
Jordens klima har alltid vært i endring og representerer derfor en naturlig del av planetens utvikling. De siste tiårene har vitenskapen hatt et sterkt fokus på klimaendringer som et resultat av menneskelig aktivitet. Demokratene forholder seg til at forskning viser at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men understreker samtidig at det hersker stor usikkerhet om hvor mye dette utgjør i forhold til naturlige klimavariasjoner. Som Forskningsrådet har påvist, forskes det for lite på naturlige klimaprosesser, sammenlignet med forskning på menneskehetens bidrag.

Demokratene vil stimulere til bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaker til – og omfanget av -klimaendringer. God forståelse om utfordringen er viktig slik at man bedre kan prioritere samfunnets knappe ressurser til ulike formål, som å forebygge eller bedre å tilpasse oss uønskede endringer i naturen. Det er nødvendig med en nyansert klimadebatt. Problemstillingen som politikere og forskere fra FNs klimapanel retter oppmerksomheten mot, kan være alvorlig.
Advarslene gir grunnlag for varsomhet. Samtidig er det spekulativt og opportunistisk når noen grupper kobler enhver flom, hete- eller kuldebølge, storm etc. til påstanden om menneskeskapte klimaendringer.

Spesielt innen slike samfunnsovergripende problemstillinger er det viktig å sikre robuste, langsiktige beslutninger som har støtte i befolkningen og som forvalter skattebetalernes penger på en optimal måte. Internasjonale miljøutfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler, som innbefatter mekanismer for kostnadseffektiv gjennomføring. Demokratene legger til grunn at Norge skal gjennomføre fornuftige tiltak for å kutte CO2-utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Demokratene er skeptisk til ukritisk bruk av «føre-var-prinsippet». Vi forutsetter at tiltak er resultatorienterte og baseres på langsiktige kost/nytte-vurderinger.

Demokratene er kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter. Man skal ha respekt for skattebetalernes penger og innbyggernes ønske om forutsigbarhet og fleksibilitet i hverdagen. Vi er derfor kritiske til å innføre stadig nye forbud, påbud, restriksjoner og andre offentlige inngrep som begrenser enkeltmenneskets frihet eller svekker norsk konkurransekraft. Demokratene vil i stedet stimulere miljøvennlig adferd gjennom positive virkemidler.

Norsk næringsliv er allerede langt fremme når det gjelder miljøvennlig produksjon med lavt ressurs- og energiforbruk. Demokratene vil at staten stimulerer til videre forskning, utvikling og implementering av ny energi- og miljøvennlig teknologi, med sikte på å styrke norske næringsklyngers konkurranseevne. Norge må unngå særnorske, strenge CO2-tiltak som fører til at næringsaktivitet og arbeidsplasser flyttes til andre land for å pynte på det norske CO2-regnskapet.

En global klimaavtale må forhindre såkalt karbonlekkasje og ha mekanismer som utjevner konkurranseulemper mellom industri som må svare for CO2-kostnader, og industri i land hvor slike kostnader ikke finnes. Et nasjonalt tak for CO2-utslipp vanskeliggjør videreutvikling og nyetablering i norsk industri. Dagens CO2-målsetting om et absolutt tak for nasjonale utslipp, må erstattes med et mål om gradvis reduksjon i CO2-nivået innenfor ulike næringer.

Demokratene er av den oppfatning at klima og forurensing må ses i sammenheng med matproduksjon. Kortreist mat er lokal mat produsert i nærheten av forbruker, og har mange miljøfordeler. Lokal matproduksjon fører til mindre transport som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre skadevirkninger av transporten, som veibelastning, lokal forurensing i form av svevestøv, veisalt og ulykker. Sentralisering av jordbruket fører til produksjon i noen få regioner.

Det gir miljøkonsekvenser som gjødsels overskudd, økt bruk av plantevernmidler, sårbar monokultur og utarming av de aktuelle områdene. Det må stimuleres til utbygging av mini- og mikrokraftverk i vassdrag der det naturlig ligger til rette for det. Skogen har en betydelig rolle i klimapolitikken. I Norge tar den opp halvparten av de norske CO2 utslippene. God skogpolitikk er en effektiv og billig måte å bidra til å nå klimamålene samtidig som det er viktig for sysselsetting og verdiskaping.

Demokratene mener et godt utbygget kollektivtransport, sykkel og gangveier i tette bebygde områder som byer og store tettsteder, vil redusere utslipp. Klimaskader kan reduseres ved å gi større bevilgninger til flom-, erosjons- og rassikring og sikring av infrastruktur. Demokratene vil at konsesjonsvilkårene for kraftutbygginger skal bidra til gode miljøtiltak, og opprettholde naturlig artsmangfold i de utbygde vassdragene så langt det lar seg gjøre.

Demokratene ønsker å rydde opp i forurenset jord og sjøbunn, og iverksette tilsvarende tiltak som ble innført på 1970 tallet. Et godt miljøtiltak i vårt langstrakte land, er å overføre deler av langtransporten av varer til jernbane og kystfrakt.

DEMOKRATENE VIL:

• Stimulere til bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaker til – og omfanget av -klimaendringer.
• Sikre robuste, langsiktige beslutninger som har støtte i befolkningen og som forvalter skattebetalernes penger på en optimal måte.
• Være kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter.
• Være kritiske til å innføre stadig nye forbud, påbud, restriksjoner og andre offentlige inngrep som begrenser enkeltmenneskets frihet eller svekker norsk konkurransekraft.
• Stimulere til miljøvennlig adferd gjennom positive virkemidler.
• At internasjonale miljøutfordringer skal løses gjennom internasjonale avtaler, som innbefatter mekanismer for kostnadseffektiv gjennomføring.
• Stimulere til videre forskning, utvikling og implementering av ny energi- og miljøvennlig teknologi, med sikte på å styrke norske næringsklyngers konkurranseevne.
• Stimuleres til utbygging av mini- og mikrokraftverk i vassdrag der det naturlig ligger til rette for det.
• Gi større bevilgninger til flom-, erosjons- og rassikring og sikring av infrastruktur.
• redusere utslipp i alle sektorer nasjonalt ved å sørge for en god og effektiv avfallshåndtering.
• at hoveddelen av norske klimakutt tas innenlands. Klimapolitikken skal utformes slik at den ivaretar andre viktige samfunnshensyn som bosetting opprettholdes over hele landet, industriell utvikling og matproduksjon.
• bruke skog som et CO2- reduserende tiltak ved effektiv skogplanting og uttak.
• sørge for satsing på bioenergi, andregenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi.
• at konsesjonsvilkårene for kraftutbygginger skal bidra til gode miljøtiltak og opprettholde naturlig artsmangfold i de utbygde vassdragene.
• Overføre deler av langtransporten av varer til jernbane og kystfrakt.

11.6 AVFALLSHÅNDTERING
Norge eksporterer og importerer søppel. For noen avfallstyper finnes det ikke gode behandlingsløsning i Norge, for andre avfallstyper er det ikke nok kapasitet innenlands. Eksport av avfall har økt betydelig de siste årene. Det meste av avfallet går til energiutnyttelse i Sverige, noe destrueres i Finland eller Danmark og noe gjenvinnes eller behandles andre steder i Europa, blant annet i Tyskland. Den største økningen gjelder restavfall som eksporteres til Sverige for energiutnyttelse.

Mer enn 40 prosent av all avfallseksport fra Norge er restavfall til Sverige. Svenske forbrenningsanlegg som energiutnytter norsk restavfall har tillatelse til å ta imot og behandle slik avfall. Sverige har et bedre utbygd fjernvarmesystem enn Norge. Med dagens kapasitet har norske anlegg ikke tilstrekkelig forbrenningskapasitet for restavfall. Transport av avfall foregår med lastebil/trailer over lange distanser, noe som resulterer i utslipp av helse- og miljøskadelige gasser og partikler, og veislitasje.

Import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler, herunder Basel konvensjonen som er den overordnede, skal beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra farlig avfall. Håndtering av avfall har en spesiell økonomi hvor avfallsmottaket får betalt for å ta imot avfallet, ofte før det er blitt behandlet. Derfor er søppelsortering attraktivt for useriøse aktører slik at enkelte eksportører sender avfall ut av Europa til land der regelverket ikke er like strengt.

I Basel-konvensjonen er det vedtatt et forbud mot å eksportere farlig avfall fra industrialiserte land til utviklingsland, men forbudet er ikke trådt i kraft. Demokratene mener at eksport og import av søppel bidrar til en klimauvennlig politikk, og mener Norge må ta ansvar for egen søppel, og bygge og utbedre norske anlegg og stoppe en slik handel. Samtidig bør det revurderes om den kildesorteringen som er innført bør opprettholdes i samme grad, da kildesorteringen baserer seg på enorm bruk av plastikkposer som ikke er nedbrytbare.

Vi vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Vi mener at moderne forbrenningsanlegg i størst mulig grad må tas i bruk, og at forholdene legges til rette for at slike anlegg kan etableres og drives uten at avfallet må fraktes over lange strekninger. Varmen fra anleggene bør brukes til oppvarming av vann, fjernvarme eller elektrisitetsproduksjon.

Vi bør i større grad utnytte ressursene i våtorganisk avfall til biogassproduksjon. Vi ønsker å gi industri og næringsliv best mulige rammebetingelser som kan lette arbeidet med kildesortering og stimulere til gjenbruk. Vi mener at å konkurranse stimulere avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster. Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som belønner dem som forurenser minst, med lavere avgifter.

Demokratene går inn for en omfattende kartlegging og opprenskning av miljøfarlig avfall på sjø og land. Norge er i en heldig situasjon, sett ut fra et miljøsynspunkt. Denne arven må vi ta vare på. Et godt miljø er en menneskerett, og en betingelse for videreføring av arven til kommende generasjoner. Gjennom nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid de senere år har vi sett hvor viktig det er å finne den riktige balansen mellom bruk og vern av både miljø og naturressursene. Vi vil motarbeide enhver form for miljøterrorisme.

All overskuddsmasse i forbindelse med utbyggingen av tunneler i forbindelse med vei, jernbane og skipstrafikk, vannkraftutbygging og gruvedrift skal nyttiggjøres, for eksempel som pukk eller grus. Det skal være ulovlig å dumpe massen i sjø, vann eller terrenget, uten at de miljømessige konsekvensene blir grundig vurdert.

DEMOKRATENE VIL:

• Mener at eksport og import av søppel bidrar til en klimauvennlig politikk, og mener Norge må ta ansvar for egen søppel, og bygge og utbedre norske anlegg og stoppe en slik handel.
• I større grad utnytte ressursene i våtorganisk avfall til biogassproduksjon.
• Arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter.
• At moderne forbrenningsanlegg i størst mulig grad må tas i bruk, og at forholdene legges til rette for at slike anlegg kan etableres og drives uten at avfallet må fraktes over lange strekninger. Varmen fra anleggene bør brukes til oppvarming av vann, fjernvarme eller elektrisitetsproduksjon.
• Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som belønner dem som forurenser minst, med lavere avgifter.
• Ha en omfattende kartlegging og opprenskning av miljøfarlig avfall på sjø og land.
• Motarbeide enhver form for miljøterrorisme.
• At all overskuddsmasse i forbindelse med utbyggingen av tunneler i forbindelse med vei, jernbane og skipstrafikk, vannkraftutbygging og gruvedrift skal nyttiggjøres, for eksempel som pukk eller grus. Det skal være ulovlig å dumpe massen i sjø, vann eller terrenget, uten at de miljømessige konsekvensene blir grundig vurdert.

11.7 FORURENSING OG UTSLIPP
Demokratene mener miljøpolitikken bør ses i en større sammenheng. Klimaendringer er sykliske, og fokuset bør derfor rettes mot utslipp og forurensning hvor enkle tiltak enkelt kan iverksettes. Handle lokalt, tenke globalt er et prinsipp som tidligere har hatt stor effekt. Demokratene vil ut av EØS samarbeidet. I et klimaperspektiv finner Demokratene det nødvendig å påpeke at EU parlamentet flytter på seg annenhver måned mellom Brussel og Strasbourg.

4000 mennesker og tonnevis av papirer og utstyr flyttes på annenhver måned med egen flyrute styrt av et selskap. Norge besitter fornybare energiressurser og forvalter petroleumsforekomster slik at vi kan bidra med tiltak og ny teknologi som reduserer faren for utslipp, og samtidig tilrettelegge for fornybar energi.

På Statoils reklameboards på flyplassen i Brussel står det: «European culture. Powered by Norwegian gas» og «European identity. Powered by Norwegian gas». Vi må bruke politiske og økonomiske virkemidler for å skape en industri som bruker fornybar energi og er mer klimavennlig istedenfor å støtte slike klimautslipp.

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som kan skade folks helse, eiendom eller naturen. Tiltak som skal begrense forurensningen, må være effektive og ivareta prinsippet om likhet for loven. Forurensning kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Det er viktig å få på plass internasjonale avtaler på miljøområdet slik at Norge ikke ensidig tar belastningen for miljøtiltak.

Like virksomhetstyper bør ha mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Dagens praksis og lovverk, hvor hver bedrift behandles individuelt, er uheldig fordi dette fører til konkurransevridning og unødvendig byråkrati. Det er behov for en streng miljølovgivning hvis viktigste oppgave skal være å hindre at noen skader andres helse, eiendom eller naturen. Det må vurderes å totalforby særdeles farlige eller ødeleggende stoffer og produksjonsmetoder.

Dette arbeidet bør dog først og fremst gjøres i internasjonale fora, ikke gjennom ensidige nasjonale bestemmelser. Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelige høye kostnader for næringen. Konsesjoner og utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner og gis av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). I konsesjonsvilkårene må det klart fremgå hvor store og hvilke type årlige utslipp det gis tillatelse til. Tillatelser til utslipp av gasser som kan gi lang transportert forurensning, skal være omsettelige, slik at de kan selges til en annen bedrift eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

Vi ønsker å redusere overflødig byråkrati hos Miljøverndepartementet, fylkesmennene og i kommunene, og vil gi Klif oppgaven med å påse at forurensningsbestemmelsene etterleves. Politiet bør styrke sin kompetanse på etterforskning av brudd på miljøvernlovgivningen.

DEMOKRATENE VIL:

• Arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.
• At miljøavgifter i større grad øremerkes miljøtiltak.
• Vurdere å totalforby særdeles farlige eller ødeleggende stoffer og produksjonsmetoder. Dette arbeidet bør først og fremst gjøres i internasjonale fora, ikke gjennom ensidige nasjonale bestemmelser.
• At konsesjoner og utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner og gis av Klima- og forurensningsdirektoratet. I konsesjonsvilkårene må det klart fremgå hvor store og hvilke type årlige utslipp det gis tillatelse til.
• Redusere overflødig byråkrati hos Miljøverndepartementet, fylkesmennene og i kommunene, og vil gi Klima- og forurensningsdirektoratet oppgaven med å påse at forurensningsbestemmelsene etterleves.
• Styrke politiet sin kompetanse på etterforskning av brudd på miljøvernlovgivningen.


12. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON

12.1 ØKTE INVESTERINGER
Demokratene mener at det er klokt å satse tungt på utbygging av infrastruktur mens oljeinntektene fremdeles er høye og pensjonskostnadene begrenset. Vi bør nå omdisponere en del av vår olje formue fra finansplasseringer i utlandet til realinvesteringer i infrastrukturen her hjemme. I motsetning til forbruk, er dette investeringer i fremtidig vekst og verdiskaping for hele landet. Demokratene vil derfor øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet til varig og forutsigbar investering i infrastruktur som veier, jernbane og IKT.

Vi vil også etablere statlige lån til selskaper som gjennomfører bygging av offentlig infrastruktur. For ytterligere å forsere nødvendig infrastruktur bør private selskaper inviteres til deltakelse i å bygge, drive og finansiere prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller tilsvarende. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når det gjelder drift av eksisterende infrastruktur, bør dette legges ut på anbud. Demokratene vil arbeide for en betydelig økt investeringstakt i Nasjonal transportplan.

12.2 SAMFERDSELSPROSJEKTER
Demokratene mener et samfunn er avhengig av en god infrastruktur som vedlikeholdes og forbedres gradvis i takt med befolkningsvekst, økende varetransport og økt bilbruk. Vi vil helst frata kommunene vedtaksmyndighet over egne arealer i de største samferdselsprosjektene. Lokale omkamper med fordyrende løsninger som ekstra veikryss, nye traseer og avkjørsler, har også gitt en kostnadsutvikling for veibygging som er mye høyere enn ellers i samfunnet.

Staten bør overta planleggingen av alle store, nasjonale transportkorridorer, eksempelvis E18, E6, ny fergefri kyststamvei og Inter City-utbyggingen. Kommunens rolle bør reduseres til kun å være høringsinstans. Vi vil fjerne tvungen anbudsrunder innen EU på samferdsels prosjektering for å beholde arbeidsplassene innen landegrensene.

12.3 VEIER OG BILER
Den norske veistandarden er blant de dårligste i Europa. En storstilt satsing er derfor nødvendig. Demokratene ønsker en betydelig økning i budsjettene til veibygging, og målet må hele tiden være å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det er staten som skal ha ansvaret for en forsvarlig vei- og baneutbygging i landet. I planleggingsprosesser må realistiske trafikkprognoser legges til grunn, slik at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med reelle behov.

Demokratene mener offentlig veibygging skal fullfinansieres av staten, og ikke gjennom bompenger. Vi vil derfor gå inn for å legge ned alle bomstasjoner i Norge og ikke godkjenne nye prosjekter basert på denne ordningen. Veier skal utbygges og prioriteres både ut fra hensynet til sikkerhet og framkommelighet. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver. Dagens promillegrense må opprettholdes, både på land og til sjøs.

Norge har selv bidratt i form av tilnærmet rentefrie lån til å utbedre andre lands infrastruktur, men er selv av de dårligste i klassen. Dette vil Demokratene endre. Mangelfull skilting og oppmerking har også bidratt til flere ulykker. Flere har blitt dømt for uaktsomt drap som skyldes i hovedsak dårlige veier. Et moderne samfunn må ha et velutbygget veinett som reduserer risikoen for dødsfall. Produktivitetskommisjonen sin rapport viser at Norge er et land som lever godt med halvgode prestasjoner.

Sammenligning for bygging av tre likeverdige motorveistrekninger i Norge, Sverige og Danmark viste at Norge brukte tilnærmet dobbelt så mye pr kilometer og brukte 8 år på strekningen svenskene brukte 5 år på. To av hovedfunnene som forklarte årsaken til dyrere og mindre effektiv veibygging, skyldes store kostnadsproblemer og lange studieløp uten bestått eksamen. Det fremheves at lønnsomhet tillegges for liten vekt i samferdselsinvesteringene. Flere av samferdselsprosjektene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Lønnsomme samferdselsprosjekter er vesentlig høyere i Sverige. Demokratene mener derfor Norge må legge seg på et lignende kostnads- og lønnsomhetsnivå som i Sverige. Utenlandske trailere som kjører inn i Norge skal ha en garantiordning som sikrer at de betaler alle bompasseringer, samt bøter og bergingsaksjoner forårsaket av uforsvarlig kjøring. Befrakteren skal ha ansvar for å stille slik garanti.

Demokratene vil øke satsingen på gang- og sykkelveier. Det gir bedre folkehelse, færre biler og bedre klima. I distriktene vil gang- og sykkelveier sikre valgfrihet på steder der bilen i dag er det mest praktiske framkomstmiddelet. I byene vil det å legge til rette for flere syklende få ned antall biler og dermed redusere luftforurensning, støy og køer. En svært positiv sideeffekt av dette er bedre folkehelse. Demokratene vil sikre et felles lovgrunnlag for interesseavklaring i plan- og bygningsloven for å redusere planleggingstid for veiprosjekter.

På private veier som bygges og drives i privat regi og som er åpne for allmennheten, kan det kreves bompenger. Det legges til grunn at om det uavhengig av det offentlige veinettet ønskes bygget en veiforbindelse privat, skal det i seg selv ikke være forbudt å finansiere dette ved betaling fra dem som måtte ønske å bruke en slik vei.

Demokratene vil redusere registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved omregistrering av kjøretøy.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha en betydelig økning i budsjettene til veibygging.
• Bruke bilrelaterte avgifter til drift og vedlikehold av veinettet.
• Finansiere veier uten bruk av bompenger.
• At riks- og stamveinettet må sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må i større grad satses på fysisk skille mellom kjøreretningene.
• Avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk.
• Redusere avgiftene knyttet til drivstoff og bilhold.
• Ta hensyn til folks behov for bil både i byer og på landsbygda.
• Øke vrakpanten i en tidsbegrenset periode for å fornye bilparken.
• Styrke arbeidet med ras- og viltsikring.
• Sette opp MC-vennlige underskinner på rekkverk i farlige svinger.
• Alle ferger må bli gratis.
• At utenlandske trailere som kjører inn i Norge skal ha en garantiordning som sikrer at de betaler alle bompasseringer, samt bøter og bergingsaksjoner forårsaket av uforsvarlig kjøring. Befrakteren skal ha ansvar for å stille slik garanti.
• Øke satsingen på gang- og sykkelveier.
• Sikre et felles lovgrunnlag for interesseavklaring i plan- og bygningsloven for å redusere planleggingstid for veiprosjekter.
• Redusere registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved omregistrering av kjøretøy.
• At det særlig langs riksveinettet etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov, for å lette overholdelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
• Ta miljøhensyn i all transportplanlegging. Det er særlig viktig å få redusert støyproblemene og stille krav om miljøvennlig teknologi og drivstoff.
• Sørge for et godt utbygd nettverk med ladestasjoner, herunder hurtigladestasjoner som gjør det mulig å bruke ladbare biler også på lengre turer.
• Innføre alkolås i alle skolebusser, busser, offentlige kjøretøyer og yrkeskjøretøyer.

12.4 KOLLEKTIVTRANSPORT
Kollektivtransporten er viktig, særlig i byene, og Demokratene vil satse på raskere framkommelighet, god tilgjengelighet og lavere priser. Kollektivtilbudet må også gjøres mer tilgjengelig for personer med ulike funksjonshemminger. Ordningen med ungdomskort og studentrabatt bør videreføres og utvides til å gjelde flere transporttilbud. Langs kysten vår er et godt fergetilbud svært viktig. Demokratene vil prioritere frekvens og kapasitet. Demokratene vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som et miljøvennlig og trafikksikkert transportmiddel.

Det er nødvendig med betydelige investeringer i Jernbaneverkets infrastruktur med dobbeltspor på viktige strekninger. Vi ønsker ikke at jernbanenettet skal privatiseres. Flytrafikken står for en viktig del av persontransporten. Over lange avstander, der fly er eneste reelle alternativ, må det være et tilstrekkelig flytilbud til overkommelige priser over hele landet.

Jernbane må bli førstevalget for transport av gods og personer. Belastningen på veinettet vil med dette reduseres, og trafikk sikkerheten vil øke. Elektrisering av Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen vil være viktige bidrag til regjeringens uttrykte miljømål for samferdselen i Norge, og for at jernbane blir et reelt alternativ må reisetiden ned og komforten bedres. Norge har en dårlig utbygget og vedlikeholdt jernbane. Derfor er det nødvendig med et betydelig løft. Til tross for betydelige oppgraderinger i området rundt Oslo S er det økende signalfeil, og forsinkelser.

Det nye signalsystemet ERTMS skal innføres og være ferdig i 2030. Dette mener Demokratene må innføres tidligere ved økt satsing og større bevilgninger fra staten. Et eierskifte til utenlandske eiere vil ikke bedre dette, eller føre til økt satsing. Tvert imot er Demokratene for at en satsing på jernbane kun er mulig om eierskapet er nasjonalt, og et offentlig ansvar.
Jernbanen har økt antall passasjerer, men har ikke fått økte midler fra staten.

I et klimaperspektiv er det sentralt å ha utbygget en god jernbane og et reelt transportalternativ for varer og persontrafikk. Demokratene mener jernbane må ses i sammenheng med øvrig infrastruktur. Ved enkelte strekninger må det bevilges penger for å legge jernbanen i tunnel slik at ulykker i størst mulig grad kan unngås, og for å unngå at veistrekninger er stengt over flere timer. Kollektivtilbudet i de store byene og tettstedene må bedres. Demokratene vil fremme økt bruk av kollektivtransport blant annet ved hjelp av lavere billettpriser.

Demokratene vil arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst. Demokratene vil styrke og oppruste jernbanenettet i hele landet, samtidig som vi er åpne for nye jernbaneprosjekter. Nord-Norgebanen må i første omgang forlenges til Tromsø.

Demokratene vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes og at Hurtigruta også i fremtiden skal føre norsk flagg. Internasjonale anbud på denne norske merkevaren aksepteres ikke. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter. Demokratene vil slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering.

DEMOKRATENE VIL:

• Elektrifisere Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen.
• Satse mer på jernbane, både til persontransport og godstransport.
• Legge bedre til rette for godstransport over lange avstander, blant annet med flere lange krysningsspor.
• At staten skal fastsette standarder for fergetilbud.
• Alle ferger må bli gratis.
• Arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten.
• Styrke og oppruste jernbanenettet i hele landet, samtidig som vi er åpne for nye jernbaneprosjekter. Nord-Norgebanen må i første omgang forlenges til Tromsø.
• At dagens rutenett opprettholdes og at Hurtigruta også i fremtiden skal føre norsk flagg.
• Fremme økt bruk av kollektivtransport blant annet ved hjelp av lavere billettpriser.
• Øke kollektivtilbudet i de store byene og tettstedene.
• At jernbanen er et offentlig og nasjonalt ansvar.
• Slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering.
• Tilrettelegge for miljøvennlig kjøretøyteknologi og bidra til et godt utbygget kollektivtransport.
• Tilrettelegge for at en større andel av persontransport i byene og større tettsteder skjer ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange.
• At ordningen med miljø- og ungdomskort må fortsette, og at ordningen med studentrabatter må bli bedre.

12.5 LUFTFART
Det må være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.
Demokratene vil innføre en ordning der staten sine kostnader til rutekjøp på det regionale nettet over 50 år kan brukes til å finansiere annen infrastruktur, som for eksempel veier, der en lufthavn blir nedlagt, etter modell fra ferjeavløsningsordningen. Demokratene mener at det er Avinor som skal drive lufthavner i Norge. De flyplassene som ikke er en del av Avinor-systemet skal kunne drives videre. Vi vil styrke rutetilbudet på distrikts flyplassene gjennom å gjøre anbudsordningen bedre og skape mer reell konkurranse. Demokratene ønsker at den norske staten avvikler sitt eierskap i SAS. Demokratene vil åpne for private flyplasser og fremme konkurranse mellom flyplasser der hvor dette er mulig og stimulere til lokal deltakelse i eierskap og drift.

12.6 INFRASTRUKTUR
Utvikling av og eierskap til infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane, flyplasser, havner og bredbånd er et offentlig ansvar og er avgjørende for å utvikle næringsliv i hele landet og de eksportrettede næringene. Norge er et stort land med få innbyggere. Vi har en krevende topografi med fjell, øyer og fjorder og vi har et røft klima. Disse utfordringene har vi med oss når framtidas infrastruktur skal bygges ut. Demokratene vil bidra med større bevilgninger til samferdsel slik at vi kan sikre at Norge har Europas sikreste, mest effektive og mest miljøvennlige infrastruktur.

12.7 BREDBÅND OG TELEFON
Demokratene vil at hele landet skal sikres fullverdig høyhastighetstilgang til nettet. Digital allemannsrett innebærer at vi må sikre hundre prosent dekning av høyhastighetsbredbånd til landets husstander. Utrulling av høyhastighetsbredband må bli en samferdselssatsing der det offentlige engasjerer seg i utbygging av infrastruktur, mens det er viktig å sikre konkurranse på tjenesteleveranse til lik pris i hele landet. Demokratene vil fortsette utbyggingen av mobildekning i hele landet. For å styrke mobildekningen på kort sikt vil vi åpne for såkalt nasjonal «roaming»: At kunder skal ha tilgang til mobilbruk dersom det er nett dekning i et område selv om denne tilhører et annet selskap enn det man er kunde i.

Internett er blitt en viktig del av hverdagen for de fleste, både privat og i jobb. Nettet har lettet hverdagen for mange, bedret kommunikasjonen, hjulpet elever og studenter til mer effektiv læring og skapt gode vilkår for mindre bedrifter i grisgrendte strøk. Men Internett har også skapt nye utfordringer. Mange, særlig unge mennesker i en sårbar fase av livet, legger ut bilder og sensitiv informasjon om seg selv som aldri kan tilbakekalles.

Og nettet har dessverre blitt en ny arena for mobbing og hetsing av mennesker som fortjener bedre. Demokratene vil på alle måter sikre god tilgang på Internett for alle, men vi vil også øke innsatsen mot misbruk og hets. Særlig vil vi skjerme barn for innhold beregnet for voksne, og arbeide for å komme nettbasert mobbing blant unge til livs.

Demokratene ønsker et fritt internett, men det er nødvendig at samfunnet har etiske standarder. Vi ønsker derfor at det skal kunne foretas tekniske inngrep mot misbruk av internettet når det brukes til å spre barnepornografi, oppfordring til terror og annet kriminellt materiale. Fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare er en berikelse for samfunnet og dette er viktig å fremme. Vi anerkjenner også at utbredelsen ved den digitale sfæren ender med et økt fokus på personvern for å forhindre identitetstyveri.

DEMOKRATENE VIL:

• Gi alle i hele landet tilgang til mobilnett og høyhastighetsbredbånd.
• Stille krav til innehavere av nettsider om lett tilgjengelig «meldeknapp» for rapportering av lovbrudd på nett.
• Bidra til gode nettvaner for barn og unge gjennom fokus på nettvett i skolen.
• Pålegge leverandører av Internett- og mobiltjenester å gjøre pornosperre fritt tilgjengelig for alle kunder.

12.8 POST
Demokratene vil beholde enhetsportoen og 5 dagers postombæring i hele landet. Det er viktig at posttilbudet er tilgjengelig for folk i alle deler av landet.


13. KULTUR, IDRETT OG MEDIEPOLITIKK

13.1 KULTURARVEN
Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Vår felles kulturarv er representert gjennom kulturminner, eiendommer, bygninger, musikk, kunst, litteratur og språk. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Når staten krever undersøkelser for å lete etter kulturminner, må staten også bære kostnaden.

I de tilfellene der staten freder private eller offentlige kulturminner, skal staten også bære kostnaden ved dette. Det settes av egne bevilgninger til riksantikvarens budsjettposter for å ivareta vedlikehold av kulturminner. Vi trenger også ordninger som sikrer finansiering av de bygg og steder det offentlige betrakter som kulturminner. Et eksempel kan være skatte- og avgifts incentiver til eiere av kulturminner, slik at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer blir sikret et forsvarlig nivå for vedlikehold.

Eiere av fredede hus og anlegg har høyere forsikringskostnader. Dette bør kompenseres av staten, fordi det er staten som pålegger eierne å gjenreise bygget ved brann eller skade. Det offentlige må også i større grad sikre gjenstander og private samlinger som en del av vår viktige kulturarv. Demokratene ønsker å ivareta norsk kultur og kulturarv. Integrasjon av uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og bør ikke være en offentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samspill med andre kulturer og trenger derfor ikke politisk vedtatte stimuli for å ta til seg nye impulser – de blir best tatt imot når de ikke blir forsert inn.

Men norsk kultur har blitt mye mer i vår tid, som i samlet sum synliggjør nordmenns egenart og verdi mellom verdens utallige kulturer. Der finner vi det viktigste bidraget til den personlige identitet som gjør at vi føler oss sikre og sjølstendige som enkeltmennesker og folkelig fellesskap. I en tidsalder preget av kommersielt press og påvirkning fra fremmede kulturer mener Demokratene at det er viktigere enn før å opprettholde og beskytte norsk egenart og norsk kultur.

Demokratene mener at det skal være en offentlig oppgave å ta vare på den norske kulturarven slik den er overlevert fra generasjoner gjennom musikk/sang, kunst, byggeskikk, litteratur, arkitektur og håndverk, og i form av en rekke tradisjoner og sedvaner. Dette må skje i samarbeid med frivillige organisasjoner over et bredt spekter, og med støtte i solide fagmiljøer og fra historisk orienterte nordmenn i rikt monn.

Av samme grunn må folkeopplysning om norsk kultur og kulturarv bringes fram fra skyggene igjen, etter årtiers glemsel. Den må sikres en framtredende plass i framtidens Norge til beste også for andre grupper som vil leve her. Det vil være en garanti for at verdiene i et mangfoldig Norge fortsatt skal være dypt rotfestet i norske verdier. Vi vil støtte opp om institusjoner, organisasjoner, prosjekter og enkelttiltak som bringer videre norsk kulturarv både i materiell og levende form, slik den ble overlevert i generasjoner bakover og stadig gjenskapes i det norske folkets bevisste videreføring.

Departementenes ansvar for kulturell dokumentasjon innen «eget» fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal slippe å betale moms. Staten må ta hand om utgiftene med pålagte arkeologiske utgravninger på privat grunn eller hvis man forlanger påkostninger ved fredning av privat eiendom eller bygninger o.l.

DEMOKRATENE VIL:

• At der hvor staten freder privat eiendom, skal det gis kompensasjon.
• At kulturminnesaker underlegges politisk behandling.
• At det må lages en pakke med skatte- og avgifts lette til private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer til sikring av vedlikehold og restaurering.
• At det økonomiske ansvaret for håndtering av fortidsminner pålegges staten.
• Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak.
• Kulturelle restaureringsarbeider skal slippe å betale moms.
• Prioritere støtte til det materielle kulturminnevern i offentlige og private former på ulike nivåer slik det er vanlig og på samme nivå som i en rekke kulturland vi har brukt å sammenlikne oss med.
• Bidra til videreføring av levende norsk kulturarv og kulturytringer som folkeminne, folkemusikk og folkelige kulturformer med lokalt, norsk og norrønt utspring og med tilknytning til nordisk og dertil nordeuropeisk tradisjon og frambringelse.
• At staten skal dekke utgifter til arkeologiske utgravinger av kulturminner både i form av nødvendige innsatser ved utbyggingsprosjekter for private eieres regning men også når forskere initierer strategiske prosjekter som frambringer merkunnskap om nasjonens historie.
• At utforsking og formidling av vår rike norrøne kulturarv og kulturelle tilhørighet aktivt skal støttes av det offentlige, som også bør bidra til utvidet samarbeid og prosjektfellesskap med de kulturmiljøer og landskaper som en gang tilhørte norsk riksenhet eller kulturutfoldelse.
• Styrke formidlingen og kunnskapen om vår norske og nordisk-europeiske kulturarv blant yngre i skolen og befolkningen ellers.
• Prioritere fellesprosjekter og institusjonalisering som bidrar til å fremme folkets opplevelse av samhørighet og forankring i hjemlige kulturformer med vekt på kvalitet og nasjonale identitetsuttrykk, der vilje til kultur profilering framstår i internasjonal sammenheng som vi så lovende eksempler på sist under Lillehammer OL i 1994.

13.2 MUSIKK OG TEATER
Det er ikke et offentlig ansvar å produsere kulturelle opplevelser, men et offentlig ansvar å tilrettelegge for dem som leverer slike opplevelser. Derfor bør det i større grad stimuleres til frivillig innsats og brukerfinansiering, enn finansiering over offentlige budsjett. Enkelte nasjonale og regionale institusjoner er viktige for landets identitet og bør som sådan holdes i hevd, uavhengig av hvilken aktivitet som til enhver tid foregår i bygningene. Disse institusjonene bør derfor gjøres mer uavhengig av svingningene i kulturtilbudet.

Demokratene går inn for økt satsing på kommunale musikk- og kulturskoler og at disse skolene skal lovfestes. Det må også gis øremerkede midler til disse skolene. Vi vil støtte opp om våre filharmoniske orkestre på landsbasis, samt Kringkastingsorkestert, Forsvarets distriktsmusikkorps, gardemusikken og støtte undervisning og læresteder i og for klassisk musikk. Demokratene mener at driftstøtten til opera, ballett og teater opprettholdes under forutsetning at institusjoner og utøvere er innstilt på å drive sin virksomhet økonomisk bærekraftig og vi vil opprettholde investeringsstøtten. Demokratene vil opprette offentlige gaveforsterkningsordninger for prosjekter med privat del finansiering.

Internett gir økt tilgang til underholdning, kultur og kunnskap. Samtidig kan utstrakt tilgjengeliggjøring og kopiering undergrave kunstnernes inntektsgrunnlag. Demokratene vil arbeide for å sikre gode løsninger som ivaretar kunstnernes og andre opphavspersoners rettigheter ved digital bruk. Mangfoldet i kulturlivet må stimuleres gjennom et spleiselag mellom offentlige tilskuddsordninger, egeninnsats og inntekter ved fremføring.

DEMOKRATENE VIL:

• Opprettholde støtte til vedlikehold og investeringer for enkelte nasjonale og regionale kulturinstitusjoner.
• Ikke et offentlig ansvar å produsere kulturelle opplevelser, men et offentlig ansvar å tilrettelegge for dem som leverer slike opplevelser.
• I større grad stimuleres til frivillig innsats og brukerfinansiering, enn finansiering over offentlige budsjett.
• Enkelte nasjonale og regionale institusjoner er viktige for landets identitet og bør uavhengig av hvilken aktivitet som til enhver tid foregår i bygningene gjøres mer uavhengig av svingningene i kulturtilbudet.
• Økt satsing på kommunale musikk- og kulturskoler og at disse skolene skal lovfestes.
• Støtte opp om våre filharmoniske orkestre på landsbasis, samt Kringkastingsorkestert, Forsvarets distriktsmusikkorps, gardemusikken og støtte undervisning og læresteder i og for klassisk musikk.
• At driftstøtten til opera, ballett og teater opprettholdes under forutsetning at institusjoner og utøvere er innstilt på å drive sin virksomhet økonomisk bærekraftig.
• Opprette offentlige gaveforsterkningsordninger for prosjekter med privat del finansiering.
• Forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere.

13.3 OFFENTLIG STØTTE
Demokratene vil prioritere offentlig støtte til kulturformål som vanskelig kan overleve kommersielt, men som er viktige bestanddeler av den norske kulturarven. Demokratene vil videreføre den norske språkarven ut fra Stortingskompromisset fra 1880-tallet som likestiller målformene, som bør sikres likelig plass i undervisningsplaner i skoleverket.

Demokratene mener biblioteker og museer er en viktig del av kultur- og kunnskapstilbudet, der landets innbyggere og turister kan oppleve nær og fjern historie, samt kulturelle opplevelser. Derfor bør utlån av bøker og lesing på bibliotekene være kostnadsfritt. Staten skal sikre investeringstilskudd til bygging av museer, samt driftstøtte under forutsetning av at museene tilfører rimelig egenandel ved eget virke og på annen måte.

13.4 IDRETT
Demokratene vil føre en idrettspolitikk som stimulerer mange til å være fysisk aktive og som samtidig ivaretar de som har talent til å kunne satse på idretten. Toppidrett og breddeidrett er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor mener vi det skal være rom for å satse på begge deler. Vi vil sikre gode rammevilkår til idretten over hele landet. Vi ser idrettspolitikken i sammenheng med vår forebyggingsbaserte tilnærming til helsepolitikken.

Det er et selvstendig mål for oss å opprettholde et mangfoldig idrettsliv over hele landet blant annet gjennom utbygging av idrettsanlegg. Utbygging av lavterskeltilbud som er utenom den organiserte idretten, som utbygging av turløyper, ball binger, og andre nærmiljøanlegg, er en viktig del av den helhetlige idretts- og friluftslivspolitikken.

Idretten er en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Idretten skaper velvære og glede, og er dessuten viktig for folkehelsen. Demokratene vil legge til rette for at flest mulig gis mulighet til å være aktive innen idrett og fysisk aktivitet. Demokratene er opptatt av at idretter som ikke er veletablerte må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling.

Idrettsanlegg er en viktig del av infrastrukturen for å gi barn og ungdom gode oppvekst vilkår. Det må satses på lokale idrettsanlegg som sikrer et mangfold av aktiviteter, og som er tilgjengelige for et bredt spekter av lag og organisasjoner.
Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper.

Internasjonale sportslige prestasjoner har stor betydning for den folkelige breddesporten, ikke minst for barn og unge. Samtidig er idretten en viktig lærings- og sosialiseringsarena for barn, unge og voksne. Den frivillige innsatsen som hver uke legges ned i utallige lag og foreninger over hele landet, utgjør en viktig del av den lokale tilhørigheten, og er en verdifull ressurs for landet. Idrettsarenaer gir gode muligheter for å videreutvikle rusfrie soner, og inkludering av flere sosiale grupper og lag av samfunnet. I så måte kan idretten fungere som samlende på kulturen.

En av idrettens uheldige sider er doping. Demokratene vil støtte arbeidet for en doping fri idrett både i den organiserte og den uorganiserte idretten. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett. Vi har over mange år registrert et stort behov for rehabilitering og nyetablering av idrettsanlegg. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter.

Idrett er ikke et isolert tema, men har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Vi må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet. Demokratene er opptatt av at idretter som ikke er veletablerte må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige.

Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling. Med økt mangfold vil idretten samlet sett stå sterkere i samfunnet og sikre deltakelse fra bredere lag av befolkningen. Vi ønsker at ordningen med spillemidler til kultur og idrett blir endret slik at ventetiden blir fjernet, og at staten forskutterer restbeløp for Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk.

Golfanlegg og andre anlegg til idretter som i dag ikke får tilgang på offentlige midler må likestilles med andre idrettsanlegg, selv der det ikke blir gitt kommunale garantier. Det offentlige bør legge til rette og tilføre ressurser gjennom gjensidige avtaler hvor lag og foreninger stiller seg til disposisjon når organisasjonen og det offentlige har gjensidig nytte av dette. Særlig viktig er det at innvandrermiljøer inkluderes i lokalmiljøet gjennom idrettsarbeidet. Vi vil støtte idrettens arbeid med å etablere og utvikle idretts- og aktivitetstiltak rettet mot innvandrerbarn, særlig jenter, og øke deltakelsen fra innvandrerforeldre.

Demokratene vil sette i verk ulike stimuleringstiltak for å støtte idrettens arbeid med å innlemme ulike grupper med spesielle behov i idretten, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne.

DEMOKRATENE VIL:

• I samarbeid med Norges Idrettsforbund, enkelte særforbund og private aktører utvikle prosjekter som kan fremme topp- og breddeidrett, spesielt innenfor flerkulturelle miljøer.
• Etablere konkrete tiltak i lokale lag og foreninger for å forebygge bruk av doping og anabole steroider.
• Beholde tippemonopolet og sikre at mest mulig av inntektene fra spill går til idrett, kultur og frivillighet. Omleggingen med større andel av tippemidlene til idretten må gjennomføres.
• Legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta.
• At andre anlegg til idretter som i dag ikke får tilgang på offentlige midler må likestilles med andre idrettsanlegg, selv der det ikke blir gitt kommunale garantier.
• Sikre gode rammevilkår til idretten over hele landet.
• At alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling.
• Sette i verk ulike stimuleringstiltak for å støtte idrettens arbeid med å innlemme ulike grupper med spesielle behov i idretten, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne.
• Støtte idrettens arbeid med å etablere og utvikle idretts- og aktivitetstiltak rettet mot innvandrerbarn, særlig jenter, og øke deltakelsen fra innvandrerforeldre.
• At idretten og idrettsarenaer, inkludert tribuner/tilskuerplasser, skal være alkoholfrie soner.
• At alle kommuner skal ha tilfredsstillende tilbud til svømmeopplæring.

13.5 TV, RADIO OG NRK
En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil vi arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen. Ordinære konkurranseregler skal også gjelde for mediebedrifter.

Demokratene anerkjenner NRK som en norsk kulturinstitusjon og statlig mediehus. Vi ønsker å holde fast på det overordnede programansvar hos NRK ledelsen. Det skiftende politiske regimet skal kunne påvirke sammensetningen av ledelse, programsjefer og ansatte. NRK forplikter seg til å formidle solid og grundig dekning av internasjonale og nasjonale nyheter med vekt på politikk og andre samfunnsforhold.

Utover det skal NRK formidle utdanningsstoff på alle nivåer. Statskanalen har vært flittig brukt som redskap for oppbygging av nasjonsfølelse og samhold, men når kanalen får politiske føringer og fremtrer som en politisk agitator, mener vi det ikke skal være under tvungen lisens finansiering. Det er påfallende at en borgerlig regjering fortsetter en sosialistisk vinkling. Derfor vil vi innsette ny programsjef ved vært regjeringsskifte. Demokratene ønsker å innføre et Nød Kringkastings System som tar over regulære sendinger på radio og fjernsyn ved nødssituasjoner.

I en tid med mange kommersielle aktører i eteren er det mange gode grunner for å opprettholde en reklamefri allmennkringkasting. Demokratene mener likevel at tiden har løpt fra denne ordningen. Demokratene mener det er blitt mindre legitimt med lisensfinansiering når de aller fleste mottar signaler også fra andre kanaler. Vi vil derfor avvikle NRK-lisensen i sin helhet og dekke NRK sine utgifter over statsbudsjettet.

Demokratene mener at all informasjon av nasjonal interesse som formidles gjennom radio og fjernsyn, bør nå alle uavhengig av geografi og sosioøkonomisk status. Privatisering av medieformidling kan således framstå som et demokratisk problem om det ikke følges opp av myndigheter. Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Allmennkringkastere bør stilles ansvarlig for dekning i henhold til sine konsesjoner.

Landsdekkende etermedier må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i en krisesituasjon. Dette skal gjøres ved å inngå kontrakter hvor de styrende myndigheter gis råderett over etermediet ved en krisesituasjon. TV, radio og nye interaktive medier vil i stadig større grad være med på å drive utviklingen og utbredelsen av digital infrastruktur. Samtidig er det en demokratisk rettighet å ha en rimelig god tilgang til massemedier. Derfor bør det legges til rette for at norske forbrukere nyter godt av de nye mulighetene. Demokratene vil gjennom internasjonale politiske organer arbeide for forbud mot TV-reklame for spill som for eksempel nettpoker og bingo på nett for å begrense spillavhengighet.

DEMOKRATENE VIL:

• NRK sine utgifter skal dekkes over statsbudsjettet, ikke lisens-finansieres.
• Velge ny programsjef i NRK ved vært regjeringsskifte.
• At all informasjon av nasjonal interesse som formidles gjennom radio og fjernsyn, bør nå alle uavhengig av geografi og sosioøkonomisk status.
• Allmennkringkastere bør stilles ansvarlig for dekning i henhold til sine konsesjoner.
• Fortsatt ha forbud mot reklame rettet mot barn.
• Ikke åpne for politisk TV-reklame.
• Gjennom internasjonale politiske organer arbeide for forbud mot TV-reklame for spill som for eksempel nettpoker og bingo på nett for å begrense spillavhengighet.

13.6 AVISER OG PRESSESTØTTE
En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil vi arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen. Ordinære konkurranseregler skal også gjelde for mediebedrifter. Pressen kikker makten i kortene, og er med og danner opinion i befolkningen. Vi vil derfor legge til rette for at pressen, uansett teknologisk plattform, kan forbli bred, sterk og uavhengig av offentlig styring og kontroll.

Pressestøtten i Norge har som uttalt hensikt å sikre mangfoldet i pressen, ved å understøtte mindre aviser som trues av store aktører i sitt marked. Demokratene er likevel skeptisk til denne ordningen, da den lett kan sette avisene i et avhengighetsforhold til myndighetene. Demokratene vil derfor gradvis avvikle pressestøtten, og heller innføre skattemessige fordeler som gjelder likt for alle aktørene i markedet. Da blir den økonomiske drahjelpen nøytral, lik for alle og ikke underlagt skjønn.

Et lands presse er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etter hvert som pressen blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk svekkes. Det er en fare for at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. Den økte tilgangen til og bruken av Internett fører til at innhold som de tradisjonelle mediene ville ha stanset, blir tilgjengelig via nettet. Arbeidet med å avklare redaktøransvaret for nettinnhold må intensiveres.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha likebehandling av dagsaviser og ukepresse med hensyn til momsregler.
• Redusere, og på sikt fjerne, pressestøtten.
• Sikre plattformnøytralt redaktøransvar.

13.7 FRIVILLIGE ORGANISASJONER
Sektoren må få mulighet til å vokse og gro, uavhengig av politisk styring. Frivilligheten skal ikke brukes av det offentlige som et instrument, men må få velge sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform selv. Dette frivillige lagarbeidet er den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er et stort og viktig arbeid for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner.

Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats med å tilby et variert utvalg arrangementer. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger, er uvurderlig som forebyggende arbeid. Frivillige og samfunnsnyttige lag og organisasjoner skal få refusjon av all innbetalt moms. Det må bli slutt på at Staten belaster frivillig arbeid med moms og avgifter.

DEMOKRATENE VIL:

• At frivillige og samfunnsnyttige lag og organisasjoner skal få refusjon av all innbetalt moms.
• At det må bli slutt på at Staten belaster frivillig arbeid med moms og avgifter.

13.8 ARKIV, BIBLIOTEK OG MUSEER
Arkiv, bibliotek og museer er viktige kilder til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært viktige bidragsytere. I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at samlingene har evne til å omstille seg.
Demokratene er opptatt av at bibliotektjenester skal være gratis. Alle skal ha anledning til å benytte bibliotekets tjenester.

Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena, derfor mener Demokratene at gode skolebibliotek er en viktig faktor for å oppnå elevenes læringsmål. Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktiviteter med rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd osv. Museene er viktige lokale institusjoner – der frivillige entusiaster, fagfolk og myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven.

Det offentlige skal legge til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Museene ligger i dag organisert under forskjellige departementer. Det er viktig å samordne, forbedre og styrke koordineringen mellom museene. Vi vil derfor organisere alle museene i samme departement. Kulturminnevernet ligger i dag organisert under Miljøvern-departementet. Kulturminnevernet bør styrkes og organiseres under samme departement som museene. Samspillet mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet.

Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange. Vi bør stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner og private samlere med tanke på utstillinger og bruk av frivillige, spesialister og samlere. Museenes kapasitet til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter. Demokratene vil sette fart på digitalisering av alle offentlige arkiv, bibliotek og museer.

Bokbransjen er en svært viktig formidler av både kunnskap og kunstneriske opplevelser. Demokratene vil gi bokbransjen vilkår som sikrer hele bransjen en sunn utvikling, samtidig som usunn maktkonsentrasjon på eiersiden motarbeides.

DEMOKRATENE VIL:

• At samlingene digitaliseres for å sikre innholdet for ettertiden og for å øke publikumstilgjengeligheten.
• At samlingene bør kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett og ta i bruk flere distribusjonsmåter.
• Organisere museer og kulturminnevernet under et og samme departement.
• Gi bokbransjen vilkår som sikrer hele bransjen en sunn utvikling, samtidig som usunn maktkonsentrasjon på eiersiden motarbeides.

13.9 ÅNDSVERK OG RETTIGHETER
Skapere og utøvere bør sikres muligheten til å livnære seg gjennom sin virksomhet ved eiendomsrett til egne skaperverk og prestasjoner. Disse gruppenes inntekter vil i større grad basere seg på reell verdi i form av faktisk utnyttelse, fremfor offentlige etaters og politikeres synsing.

Enhver som skaper åndsverk, må sikres rettighetene på en tilstrekkelig måte. Samtidig må forbrukeres rettigheter til lovlig bruk av åndsverk ikke bli utilbørlig innskrenket. Den teknologiske utviklingen gir både muligheter og utfordringer.
Åndsverksloven bør liberaliseres i tråd med våre naboland, slik at man utarbeider en generell avtalelisens. Dette vil blant annet bidra til at NRK kan utvide tilbudet av arkivprogrammer. Det norske mediemarkedet vil enklere kunne klarere andre typer rettigheter gjennom en generell overordnet avtale.

DEMOKRATENE VIL:

• At åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper og for dem som bruker åndsverk.

13.10 FILM
Demokratene ser film som en mulig vekstnæring og ønsker at dette kan bli et av flere eksempler på kreative næringer som på sikt kan gi landet et styrket kulturliv. Så lenge det finnes støtteordninger til produksjon av film, skal disse ha som formål å nå et størst mulig publikum og utløse mest mulig privat kapital. Norske filmproduksjoner som når det internasjonale markedet vil kunne gi en markedsføringseffekt for landet, samtidig som det styrker de norske kulturnæringene.

DEMOKRATENE VIL:

• At det skal gis incitamenter slik at det lønner seg å investere i eller støtte filmproduksjon.
• At offentlig støtte skal stimulere til å treffe et større og mer variert publikum og til at produksjonen blir mindre avhengig av offentlige midler.

13.11 SVØMMING
Altfor mange barn i Norge kan ikke svømme. Ikke bare er svømming god trening, og derfor viktig i et allment folkehelseperspektiv, men tilstrekkelig svømmeopplæring kan også redde enkeltmenneskers liv. Demokratene mener det er viktig å legge til rette for at alle norske barn lærer å svømme, og derfor er det nødvendig med tilstrekkelig kapasitet på svømmebassenger i tilknytning til skoler rundt om i landet. For å fremme folkehelsen også for voksne er folkebad og andre badeanlegg som kan benyttes utenom skoletiden viktige.


14. RELIGION OG ETIKK

14.1 KRISTENDOMMEN OG GRUNNLOVEN
Kristendommen har i mer enn 1000 år vært en hjørnestein i norsk tradisjon og kultur. I vår tid, mens våre livsverdier og vår vestlige kultur er under press, mener Demokratene at kristendommen er et bolverk for å beskytte vår kulturarv og våre grunnleggende verdier som samfunnet er bygget på. Norges grunnlov § 2. Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012, slår den fast at kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den norske stat er tuftet på. Videre sier den at grunnloven skal sikre demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene.

Etter siste revisjon av 9. mai 2014, hvor grunnloven ble oversatt til bokmål og nynorsk, er paragrafens ordlyd på bokmål som følger: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Norge har grunnlovssikret religionsfrihet, men ikke religionslikhet. Det betyr, at alle borgere fritt kan praktisere den religion, de måtte ønske, men at kun den evangelisk-lutherske kirke bør være understøttet staten.

Den bør derfor ha en særstilling i forhold til andre religioner. Humanismen og menneskerettigheter har ikke den kraft som skal til for å konkurrere med andre religioner. Derfor er det viktig i den kommende kulturkampen å slå ring om vår kristne kulturarv. Vi ønsker religions-, tanke-, trosfrihet for alle grupper i Norge, men vår forpliktelse som nasjon er først og fremst å fremme norsk kultur og dens kristne idé grunnlag. Vi har derimot ingen plikt til å fremme andre lands religioner, kulturer eller språk.

Vi har heller ingen forpliktelse til å avstå fra å beskytte vår tro, normer, tradisjoner og holdninger. Tidligere har kristendommen vært uatskillelig fra befolkningens liv. Selv om vi nå anser oss som «verdslige» vil vi hevde at kristendommen har hatt en stor betydning for utvikling av vårt samfunn. Kristendommen fremmer en debattkultur og valgfrihet i det å tro eller ikke tro.

Dette er grunnmuren til et fungerende demokrati sammen med opplysningstidens idealer. Derfor vil Demokratene verne om folkekirkens grunnlovssikrede rettigheter. Folkekirken og den evangelisk-lutherske kirke skal være kirken for det norske folk, hvor prester har forkynnelsesfrihet.

Vi vil bekjempe forsøk på å gjøre ateisme og humanisme til styrende livssyn i det offentlige rom. Det gjelder også ideologier hvis praksis kommer i strid med menneskerettighetene og norsk lov. Staten skal legge til rette for at alle innbyggerne kan utøve sin tro i frihet og trygghet, men bør sikre de grunnleggende verdiene som har skapt det samfunnet vi har formet gjennom generasjoner. I dette mandatet ligger en plikt til å fremme kunnskap om vår kristne arv, og en forståelse av nasjonens kristne identitet og symbolbruk. Demokratene mener derfor at Staten i alle naturlige sammenhenger skal fremme kristen kultur og identitet, og på den måten danne et bolverk mot holdninger og menneskesyn som strider mot denne arven.

14.2 DEN NORSKE KIRKE (Dnk)
I tillegg til å være et trossamfunn, er Den norske kirke (Dnk) også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dnk er en viktig institusjon for mange knyttet til livs riter, høytider, dramatiske begivenheter i samfunnet og nasjonens kulturelle historie.
Dnk har i generasjoner vært et sted for fellesskap og trosopplæring for store deler av det norske folk.

I dag ser vi utviklingen av en begynnende «»åndskrig»» med Midtøsten og forsvar av islam, noe som bryter sterkt med den flere tusen år lange jøde-kristne tradisjon. Et administrativt skille mellom Kirke og Stat har ikke resultert til noen positive endringer. Ikke-statlige organisasjoner har kuppet kirken og gjort den meningsløs for de som ønsker å utvikle sitt personlige forhold til kristendommen.

Mange vanlige kirkegjengere føler seg fremmedgjort av en økende politisering av Dnk hvor det kan synes som om ledelsen er mer opptatt av å komme med politisk korrekte utspill om hvor vi skal bore etter olje og gass, hvordan skattenivået skal være, og vi beklager at Dnk har markert seg i den innvandringspolitiske debatten. Her har de har stilt seg på samme side som asyllobbyen hvor de har krevd at Norge tar imot flere migranter fra den islamske verden.

De som steller med utenrikspolitikk i Dnk, Mellomkirkelig råd, har beklageligvis stilt seg på islamistisk palestinsk side i deres kamp mot Israel. Som et parti som støtter Israels rett til å forsvare seg mot sine fiender, mener vi Dnk har spilt en meget lite konstruktiv rolle når det gjelder Midt-Østen. Vi har for eksempel sett at biskop Helga Haugland Byfuglien, preses og vår ledende biskop, har støttet krigen mot Libya i 2011. Denne krigen skapte et helvete for kristne minoriteter i landet og en himmel for islamister og menneskesmuglere. Dette er biskopen ikke villig til å beklage.

Selvfølgelig er vi positive til at Dnk engasjerer seg for migranter som kommer til Norge, men det bør ikke være kirkens oppgave å bestemme hvor stor innvandring vi skal ha til Norge. Her har Dnk gått langt utover sitt mandat.

Vi bør derfor oppfordre og legge til rette for at Dnk skal formidle kristen tro og kultur som sin primæroppgave, og vi kommer til frimodig å utfordre dem når de blir for involvert i politikk. Blant Dnks medlemmer finnes det flere forskjellige meninger om miljøvern og innvandring, og som en samlende folkekirke burde dette gjenspeiles i hvordan Dnk profilerer seg i det offentlige rom. Demokratene mener at kirken ikke har plikt til å vie homofile.

Demokratene vil sikre at den indre selvbestemmelsesrett forblir reell i kirken og alle andre tros- og livssynssamfunn. Demokratene støtter kirkeordningen som har gitt Den norske kirke selvstyre i utnevning av biskoper og proster. Kirken har et stort ansvar i å sikre sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos sine medlemmer, og videreføre Kirken som en bred og inkluderende folkekirke. For å sikre nødvendig legitimitet og representativitet for de kirkelige organer, er det nødvendig å videreutvikle den kirkelige valgordningen. Demokratene vil videreføre ordningen med at Den norske kirke har ansvaret for gravferdsforvaltningen.

14.3 ANDRE TROSSAMFUNN
Mange andre trossamfunn dekker mange menneskers åndelige behov, og er ofte en fruktbar ressurs for lokalsamfunnet. Vi ser det som ønskelig at trossamfunn blir mindre avhengige av statlig støtte, og vil legge til rette for gode fratrekks ordninger for frivillige gaver. Demokratene vil sikre at den indre selvbestemmelsesrett forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn.

14.4 ISLAM
NB! Landsmøtet har gitt sentralstyret i oppgave å forandre post 14.4 slik at det kommer tydeligere frem at vi tar avstand og vil forby ytterliggående ideologier slik som Islam.

Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) vedtok i august 1991 Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i Islam. Erklæringens formål er å veilede organisasjonens 56 muslimske medlemsland fra Afrika, Asia og Europa i spørsmål vedrørende menneskerettigheter, med referanse til sharia (muslimsk lovgivning) som rammeverk. Denne erklæringer er motsvar til FN sin menneskerettighetserklæring.

I Kairo erklæringen er kvinnen underlagt mannen i økonomiske spørsmål, og profeten vernes for kritikk. Den bryter FNs Menneskerettserklæring når det gjelder frihet, likhet og demokrati. Derfor tar Demokratene sterk avstand fra Islam som en politisk retning og ideologi.

14.5 RELIGIONSFRIHET
NB! Landsmøtet har gitt sentralstyret i oppgave å forandre post 14.5 slik at det kommer tydeligere frem at vi tar avstand og vil forby ytterliggående ideologier slik som Islam.

Demokratene legger stor vekt på menneskers rett til selv å velge sin tro og sitt livssyn. Vi vil skape et samfunn der alle mennesker kan praktisere sin tro fritt så lenge den ikke fordrer handlinger som bryter med norsk lov. Loven skal på sin side ikke legge flere hindringer i veien for religionsutøvelse enn nødvendig for å sikre alle andre det alminnelige rettsvern. Loven skal med andre ord ikke brukes til å kneble religiøse ytringer og snevre inn retten til å tro og tale som man vil. Demokratene mener norsk lov må sikre alle trossamfunn full frihet i alle lære- og ansettelsessaker.

Den friheten som lenge har kjennetegnet det norske samfunnet er ikke vunnet én gang for alle, og kan ikke tas for gitt. De må stadig forsvares og kjempes for. Det er få ting som utfordrer den vestlige forståelsen av frihet så mye som islam og framveksten av islamisme i vårt land og i vår verdensdel. Det har vist seg vanskelig å diskutere, kritisere og utfordre innhold og praksis i denne troen uten å bli møtt med raseri og trusler. I et fritt og demokratisk samfunn må det være høyde for å uttrykke både skepsis og kritikk av andres tro og verdier uten å skremmes til taushet.

Islamisme truer også trosfriheten, da det er et uttalt forbud i Islam mot å forlate troen eller konvertere til en annen religion. I mange muslimske land er det dødsstraff for å konvertere til for eksempel kristendom. Framveksten av islamistiske miljøer i Norge har også økt terrorfaren, da enkelte muslimske talsmenn åpent har hyllet islamsk terrorisme og kommet med dårlig skjulte trusler mot norske borgere. Demokratene mener det er nødvendig å adressere disse utfordringene som en del av kampen for å bevare Norge som et land mennesker kan flykte til, og ikke må flykte fra.

14.6 RELIGIONSFAGET I SKOLEN
Demokratene mener at kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget, og at det ikke skal være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov.

DEMOKRATENE VIL:

• At staten gradvis skal avslutte å ha det finansielle ansvaret for kirken.
• At alle mennesker har rett til fri religionsutfoldelse, så lenge virksomheten ikke strider mot norsk lov.
• At økonomisk støtte til andre trossamfunn, bør opphøre.
• Stoppe økonomisk støtte til organisasjoner basert kun på etnisitet.
• At kristendomsundervisning innføres på grunnskolen fra 1.trinn. Det skal være full fritaksrett fra faget.
• At kirken ikke har plikt til å vie homofile.
• At moskeer som helt klart viser radikale holdninger skal forbys for den allmenne sikkerhet.
• At hat predikering skal straffeforfølges og moskeer hvor det utøves kan stenges.
• Ha forbud mot bygging av moskeer i Norge.
• Sikre full frihet til både religionskritikk og religiøse ytringer.
• Sikre tros- og livssynssamfunn vigselsrett og retten til egne vielses ritualer.
• Arbeide for å innføre fullt momsfritak for menigheter og frivillige organisasjoner.
• Sikre at den indre selvbestemmelsesrett forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn.
• At det er en offentlig oppgave å sørge for en verdig begravelse uansett tros- og livssyn. Gravferdsstøtten må økes betydelig, og kriteriene må endres slik at flere grupper kan få tildelt støtte.
• At kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget, og at det ikke skal være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov.
• Støtter kirkeordningen som har gitt Den norske kirke selvstyre i utnevning av biskoper og proster.
• Videreutvikle den kirkelige valgordningen.
• Videreføre ordningen med at Den norske kirke har ansvaret for gravferdsforvaltningen.


15. ARBEID OG VELFERD

15.1 ARBEIDSLIV
Et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Demokratene mener at et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet. Demokratene går inn for full organisasjons- og avtalefrihet og forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet.

Dersom noen ønsker å stå utenfor arbeidstakerorganisasjonene, skal det respekteres, og disse må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver. Demokratene skal jobbe for balanserte løsninger som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. Vi vil sørge for overordnede regelverk som gir gode vilkår for arbeidstagere og hindrer sosial dumping. Vi vil føre en politikk som gjør bedrifter til gode arbeidsplasser. Samtidig vil vi sørge for at vi ikke pålegger bedriftene krav som de ikke kan overholde uten at det går ut over lønnsomheten.

Streikeretten og lockoutretten skal bevares som virkemidler i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Likevel ønsker vi å invitere partene til en diskusjon for å finne andre mekanismer for å komme til enighet. Streik påfører i stor grad uskyldig tredjepart store belastninger.

Over 600 000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet, og er avhengig av sykepenger eller andre korttidsytelser, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp eller uføretrygd. Mange har opplevd at samfunnet har sviktet dem. Demokratene har et mål om at alle mennesker skal få realisere seg selv, slik at alle som har et potensial for å arbeide skal få muligheten til det. En hovedutfordring for arbeidslivspolitikken de kommende årene blir å få flere til å forbli i arbeidslivet og redusere antallet personer som faller utenfor.

Det må også være enkelt å kunne kombinere trygd med arbeid slik at flere kan komme tilbake i arbeidslivet. Uføretrygden må utformes slik at man hele tiden vil tjene på å prøve seg i arbeidslivet. Det må i større grad stilles krav om at mottakere av dagpenger eller sosialstøtte deltar i arbeid eller aktiviteter, med konsekvenser for ytelsens størrelse om dette ikke etterkommes. Verdiskapingen i Norge påvirkes av at stadig flere lever på trygd. Det er derfor avgjørende at de arbeids- og velferdspolitiske virkemidlene innrettes på en slik måte at arbeid alltid skal lønne seg, og slik at den enkelte får utnyttet sin reelle restarbeidsevne til gavn for seg selv og for samfunnet.

Økt tilgang på arbeidskraft kan sikres gjennom lavere sykefravær, flere funksjonshemmede i arbeid og heltid fremfor deltid. Demokratene ønsker en sterk arbeidsmiljølov som sikrer ordnede forhold i arbeidslivet. Samtidig går vi inn for at myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet, foretar en gjennomgang der de vurderer behovet for å gjøre endringer i dagens arbeidsmiljølov. Målet er å kunne imøtekomme nye krav i arbeidslivet, samtidig som arbeidstakeres rettigheter sikres. Med et arbeidsliv i endring må også arbeidsmiljøloven tilpasses og fornyes i tråd med endringene i samfunnet og arbeidslivet.

Arbeidsinnsatsen i samfunnet både i privat og offentlig sektor må økes for å opprettholde dagens velferdsnivå. Arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov må tilpasses individet og virksomhetenes behov. Endring av arbeidsordning vil bidra til å øke heltidsandel og gi tilgang til mer arbeidskraft. Kostnader og plikter som pålegges private bedrifter av det offentlige må stå i forhold til det bedriftene kan klare å imøtekomme. Demokratene vil sikre Arbeidstilsynet tilstrekkelige ressurser til at det kan følge opp sitt ansvar for å påse at bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt opp, og ha et særlig fokus mot bedrifter og bransjer som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.

Det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom lege og arbeidsgivere i forbindelse med sykemeldinger.

DEMOKRATENE VIL:

• Videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen.
• Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe.
• Arbeide for et godt regulert arbeidsliv uten sosial dumping.
• Heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet.
• Satse på et nært samarbeid med attføringsbedrifter, ordinære bedrifter og frivillige aktører i arbeidet med å nå målene om inkludering i arbeidslivet.
• Utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tids ubestemt lønnstilskudd.
• Jobbe for at NAV gir større nærhet mellom bruker og veileder ved NAV-kontoret.
• Tillate at arbeidstaker og arbeidsgiver gis noe mulighet til å avtale arbeid utover den alminnelige arbeidstid uten at dette anses som overtidsarbeid, gitt at arbeidstaker får rett til å ta ut tilsvarende antall timer med fritid senere.
• Sikre Arbeidstilsynet tilstrekkelige ressurser til at det kan følge opp sitt ansvar for å påse at bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt opp, og ha et særlig fokus mot bedrifter og bransjer som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.
• Fortsette et aktivt samarbeid med partene i arbeidslivet for å bekjempe mobbing på arbeidsplassene.

15.2 MIDLERTIDIG ANSETTELSER
Åpningen for generelle midlertidige ansettelser, altså midlertidighet uten begrunnelse (svekkelse av AML), utført av nåværende regjering bør reverseres. AML inneholder paragrafer der prøvetid på 6 måneder er standarden. Åpningen for delvis ansettelse gir det utslag at arbeidstakere kan risikere å gå midlertidig ansatt i opp til 4 år, forutsatt endrede arbeidsoppgaver for hvert år om man er i samme bedrift. Midlertidige ansettelser var noe man kjempet imot på 1900-tallet, spesielt blant havnearbeidere. Opptjening av OTP har man heller ikke som midlertidig ansatt, bare ved fast ansettelse med mininmum 20% fast stilling (dog ett års karenstid). Midlertidighet er lite forutsigbart og ikke noe bankene føler økonomisk sikkerhet med ved forespørsel om huslån. I all denne prakt taler politikerne på Stortinget om hvilke tiltak som kan gjøres for å få førstegangs bopelskjøpere inn i boligmarkedet. Åpningen for generell midlertidighet er ikke et slikt tiltak. Forskning rapportert av OECD fra andre land viser at økt adgang til midlertidig ansettelse ikke øker samlet sysselsetting, men øker andelen midlertidig jobber og reduserer andelen faste ansatte. Før endringene i AML var det tillatt å ansette midlertidig kun når arbeidet var av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring og tiltak…(innti 10 %) og i disse bestemmelsene lå det allerede oppsigelses- og permitteringsmuligheter ved nedgangstider.

Begrensningene som er lagt inn for å holde styr på midlertidighet er lite kontrollerbare (bl.a. kvote, karantene). Når det ikke foreligger systemer som kan fange opp utnyttelse av midlertidig ansatte er det vanskelig å anbefale utvidelsen av denne ansettelsesformen.

DEMOKRATENE VIL:

• Demokratene vil begrense bruken av midlertidige ansatte.

15.3 NAV
Demokratene ønsker en arbeids- og velferdsforvaltning som bidrar til å nå målsettingen om flere i arbeid – færre på trygd.
Et velfungerende NAV er selve forutsetningen for at fellesskapets velferdsgoder forvaltes på en god og riktig måte. NAV må styrkes og stilles større krav til, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp så tidlig som mulig. NAV-reformens intensjon om at brukerne skal slippe å bli sendt fra kontor til kontor, men møte én samlet tjeneste for trygdeordninger, sosiale ordninger og arbeid på et sted, må ivaretas. NAV-kontorene må derfor sikres gode faglige arbeidsmiljøer og tilstrekkelige ressurser.

Mennesker som trenger assistanse fra NAV er forskjellige og kan ha behov for ulike løsninger selv om de opplever samme utfordring. For å åpne opp for at folk får den hjelpen de har behov for, bør NAV få noe mer fleksibilitet i hvilke tiltak som settes inn for hver enkelt. NAV skal også tilby mer enn saksbehandling og informasjon om hvilke ordninger som finnes. Demokratene ønsker å prøve ut en ordning der NAV-kontorer har en eller flere rådgivere som kun har fokus på å hjelpe dem som har mulighet til å komme inn igjen på arbeidsmarkedet.

Disse rådgiverne skal ikke være knyttet til saksbehandlingen på kontorene, men ha en slags coaching-rolle og hjelpe til med å avdekke evner, motivasjon og ambisjoner hos hver enkelt som har behov for det. Tilretteleggingsgarantien er et eksempel på en ordning i NAV som potensielt kan bidra til å redusere risikoen og usikkerheten hos arbeidsgiver forbundet med å ansette noen med funksjonsnedsettelser. I dag blir denne garantien for lite brukt, og ordningen er for lite kjent blant arbeidsgivere. Det er nødvendig at NAV blir en garantist for at tilretteleggingsbehovene til potensielle arbeidstakere enkelt vil bli møtt innenfor en akseptabel tidsramme.

Livsfasetilpasset arbeidstid er et viktig virkemiddel for å unngå utstøting av personer fra arbeidslivet i perioder der de for eksempel har stor arbeids byrde knyttet til omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer. Når konflikten mellom familielivet og arbeidslivet blir for stor, er det viktig at samfunnet lager rammer som sikrer gode vilkår for familiene. Så sant arbeidets art tillater det, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom.

Sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett til hjelp for personer som for kortere perioder kommer i en vanskelig livssituasjon, og etaten skal være hjelpeinstans for dem som gjennom økonomisk rådgivning kan få langsiktig hjelp for bedre å klare sine økonomiske forpliktelser. Sosialetatens mål må være å arbeide for at sosialklienter skal bli sjølhjulpne så fort som mulig og må da arbeide i nært samarbeid med økonomisk rådgivningstjeneste, bolig-, trygde- og arbeidsetat.

Arbeidsledige som ikke lenger har krav på stønad ved arbeidsledighet i henhold til dagens regelverk, skal ha krav på stønad fra NAV uten å måtte selge alt en eier og har. I tillegg skal det være mulig å få dekket kommunale avgifter fra NAV. Dette dekkes ikke i dag og det kan føre til at kommunen overtar hus og eiendom. For de som av ulike årsaker er nødt til å bli i NAV-systemet for kortere eller lengre perioder, må satsene være på et slikt nivå at det gir muligheter for en verdig livssituasjon.

Det må settes minimumssatser fra sentrale myndigheter med mulighet for lokale tilpasninger, ikke som i dag retningsgivende satser. Dette fører til store urettferdigheter da disse er avhengig av den enkelte kommunes økonomi.
Barnetrygd og eventuell kontantstøtte skal ikke regnes som inntekt ved beregning av sosialstønad. Demokratene vil arbeide for at sosialklienter i praksis må få tildelt fødselspenger på lik linje med andre fødende. Gravide og fødende som er selvstendige næringsdrivende må gis stønad på lik linje med arbeidstakere.

Demokratene går inn for økt støtte til arbeidsgivere som sysselsetter personer med helseproblemer. Det samme må gjøres for ordningen med sysselsettingstilskudd for flyktninger og asylanter. Demokratene vil gi brukerne rett til å bytte veiledere/saksbehandlere i NAV og NAV-kontor.

DEMOKRATENE VIL:

• Ha klarere vilkår for sosialhjelp.
• Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe.
• Erstatte kontantytelser innen velferden med tjenester og tiltak der det er mulig.
• Gi brukerne rett til å bytte veiledere/saksbehandlere i NAV og NAV-kontor.
• Sikre NAV gode faglige arbeidsmiljøer og tilstrekkelige ressurser.
• Gi NAV noe mer fleksibilitet i hvilke tiltak som settes inn for hver enkelt.
• At NAV blir en garantist for at tilretteleggingsbehovene til potensielle arbeidstakere enkelt vil bli møtt innenfor en akseptabel tidsramme.
• At det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom et viktig virkemiddel for å unngå utstøting av personer fra arbeidslivet i perioder der de for eksempel har stor arbeids byrde knyttet til omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer.
• At det settes minimumssatser fra sentrale myndigheter med mulighet for lokale tilpasninger, ikke som i dag retningsgivende satser.
• Gi økt støtte til arbeidsgivere som sysselsetter personer med helseproblemer.
• Innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere.

15.4 SENIORPOLITIKK
Demokratene mener seniorene besitter verdifull kompetanse og utgjør en verdifull ressurs i samfunnet. Seniorbefolkningen i Norge er stadig økende. Seniorene er ingen ensartet gruppe. Det eneste som er felles for alle, er alderen. Dagens pensjonssystem, som ble innført i 2011, tillater opptjening av pensjon frem til 75 års alder. Imidlertid inneholder arbeidsmiljøloven adgang for arbeidsgiver til å si opp arbeidstakere ved fylte 70 år kun basert på oppnådd alder. Demokratene anser dette som ulogisk og lite moderne, vi vil derfor fjerne denne adgangen.

Friske eldre med arbeidslyst og arbeidsevne skal ikke tvinges til pensjonering med utgangspunkt i oppnådd alder. Demokratene mener den øvre aldersgrense for aktiv arbeidsdeltagelse bør oppheves. Etter oppnådd ordinær pensjonsalder må pensjonen utbetales uavkortet, uavhengig av annen inntekt. Eldre mennesker er med sin livserfaring ofte en ressurs for nærmiljøet. Dette bør i større grad benyttes gjennom et organisert samarbeid med skoler og øvrig foreningsliv i nærmiljøet.

De fleste seniorer er friske og velfungerende mennesker som klarer seg selv og ikke har behov for spesielle tiltak fra samfunnets side. For dem som imidlertid av helsemessige årsaker blir avhengig av velferdssamfunnet, for eksempel kommunale omsorgstjenester og/eller spesialisthelsetjenester, må det sikres valgfrihet og behovsdekkende tiltak i rett tid.
Vi ønsker å stå for holdningsendringer som fører til et positivt syn på seniorer og en verdig behandling av dem som får behov for samfunnets bistand i eldre år.

Helse, generell tilstand og egnethet må legges til grunn ved vurdering av evnen til å føre transportmidler, Begrensninger kun basert på alder fjernes. Disse kriteriene skal også legges til grunn ved vurdering av arbeidsevne, autorisasjoner i helsevesenet og lignende.

DEMOKRATENE VIL:

• Oppheve den øvre aldersgrense for aktiv arbeidsdeltagelse.
• Arbeide for et aldersnøytralt samfunn.
• Arbeide for at seniorene får større deltagelse i samfunnet.

15.5 UFØRHET
Demokratene mener det må bli enklere for uføre å få prøve seg i arbeidslivet uten at det skal gå utover uføregraden. Alle uføre som ønsker å søke jobb og prøve seg i arbeidslivet må kunne beholde trygden i inntil 3 års prøvetid ved kun å melde fra til NAV. Dette vil kunne gjøre at uføre kan være i arbeidslivet i flere år for å prøve om deres helse tåler dette, og det vil føre til at flere vil komme tilbake i arbeid. Dette vil lønne seg både samfunnsøkonomisk, for næringslivet og for den enkelte person.

DEMOKRATENE VIL:

• Aktivisere uføre (særlig de med psykiske lidelser). Dette kan gjøres med motivasjonspenger i forhold til arbeidsoppgaver, eller dagsenter for de med svært liten yteevne.
• Ha klare regler for at uføretrygdede skal kunne prøve seg i arbeidslivet inntil 3 år uten å miste sin uføreprosent.
• Ved politisk engasjement på inntil 3 år skal uføregraden beholdes. Etter 3 år skal denne vurderes på nytt.

15.6 SYKELØNNSORDNING
Demokratene mener at det er viktig å stimulere til lavest mulig sykefravær, da det motsatte rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Et godt og produktivt helsevesen uten lange ventetider vil være en viktig faktor for å få ned sykefraværet. Forskning viser at legenes sykemeldingspraksis har stor variasjon. Derfor må det innføres bedre kontroll og rutiner som sikrer en mer ensartet sykemeldingspraksis. Blant annet bør sykemelding utover den sjette måned foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.

I tillegg vil det være avgjørende at man sikrer økt kompetanse slik at legene skal kunne foreta en reell arbeidsevnevurdering av den enkelte. Vi vil ha en gradert sykemelding, men mener at sykemeldingsgraden i langt større omfang bør baseres på den enkeltes arbeidsevne. Psykiske lidelser representerer en stor andel av alt sykefravær. Aktivitet og arbeid er den beste måten å møte mennesker med lettere psykiske lidelser, slik at man forhindrer sosial isolasjon.

Vi vil ha en god sykelønnsordning som i likhet med dagens ordning sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom. I tillegg må NAV få muligheten til å innrette arbeidet slik at flere får arbeidsrettet tiltak tidligere.
For mange pasienter med alvorlige diagnoser, som krever et langvarig behandlingsløp, kan den lovfestede sykepengeperioden bli for kort. Derfor bør dagens sykelønnsordning utvides for dem som har alvorlige sykdommer. Vi vil også ha utredet muligheten for å innføre en tidskontoordning hvor varighet av sykepenger avhenger av sykemeldingsandel, men samtidig innenfor en maksimalperiode på inntil 2 år.

DEMOKRATENE VIL:

• Jobbe for å redusere det samlede sykefraværet.
• Åpne for en utvidet sykelønnsordning for alvorlig sykdom.
• At man i langt større grad tar utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne.
• Utrede en tidskontoordning som kan bidra til at mennesker med alvorlig diagnose har bedre muligheter til å komme tilbake til arbeid.
• At pårørende som er i arbeid får opprettholdt sine rettigheter om tidsbegrenset sykelønn når de pleier sin nærmeste som er alvorlig syk.
• Innføre bedre kontroll og rutiner som sikrer en mer ensartet sykemeldingspraksis.
• At sykemelding utover den sjette måned foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.
• Ha en gradert sykemelding, men mener at sykemeldingsgraden i langt større omfang bør baseres på den enkeltes arbeidsevne.

15.7 ARBEIDSINNVANDRING
Demokratene ønsker å begrense arbeidsinnvandringen. Dette gjøres best ved å gå ut av EØS og Schengen. Arbeidsinnvandringen har skapt økende utfordringer for arbeidet med å hindre sosial dumping.

15.8 DAGPENGER
Demokratene vil opprettholde en ordning med dagpenger for dem som av forskjellige grunner blir arbeidsledige i en periode. Arbeidssøkere må være geografisk mobile og kunne akseptere arbeid i alle deler av landet.
Det vil være naturlig med fleksible ordninger knyttet til permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen, og enkelte andre ordninger knyttet til dagpengeutbetaling, slik at ordningene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet.

I dag er ikke adgangen til å permittere lovfestet. Dette innebærer at gjeldende rett gir arbeidstakere i bedrifter uten tariffavtale og med færre enn 50 ansatte, liten eller ingen rett til informasjon og medinnflytelse. Derfor vil vi lovfeste regler som regulerer permitteringsadgangen i virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale.

DEMOKRATENE VIL:

• Lovfeste regler som regulerer permitteringsadgang.
• Justere permitteringsordningene i takt med arbeidsmarkedet.

15.9 ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Altfor mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet har, og attførings- og vekstbedriftene er sentrale aktører for å lykkes med å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Demokratene mener at det må arbeides tettere med den enkelte gjennom karriereveiledning og individuell oppfølging rettet mot vedkommende sin arbeidsevne, ferdigheter og motivasjon for å komme seg ut i arbeid, enten gjennom utdanning eller praksisplass. Målet må være å få brukere raskest mulig sysselsatt i ordinært arbeid.

Samarbeidet mellom attførings- og vekstbedriftene og det ordinære arbeidslivet må styrkes. Videre vil Demokratene legge til rette for at flere aktører kan godkjennes og tilby arbeidsmarkedstiltak. Demokratene vil forenkle og av byråkratisere dagens tiltaksstruktur. Funksjonsassistentordningen bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser kommer i arbeid og blir værende i arbeid. Demokratene vil gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning.

Arbeids- og utdanningsreiser er en helt avgjørende ordning for mange funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Med dette tilbudet kan de delta i arbeidslivet. Demokratene vil gjøre ordningen om til en varig ordning.

DEMOKRATENE VIL:

• Opprette flere tiltaksplasser, gjennom en opptrappingsplan.
• Bidra til å styrke samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftenes utdanningstilbud og de videregående skolene.
• Styrke tilretteleggingstilskuddsordningen på arbeidsplassene, samt åpne for at også bedrifter uten IA-avtale kan nyte godt av tilskuddsordningen.
• Innføre et «fleksibelt lønnstilskudd» for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, uavhengig av om bedriften har IA-avtale.
• Gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning.
• Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning.

15.10 VELFERD
Demokratene mener en grunnleggende holdning må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode, og bærekraftige velferdsordninger i fremtiden. Dagens velferdssystem baserer seg, i utgangspunktet, på prinsippet om at alle som kan, skal klare seg selv, leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin egen familie. De som ikke makter dette av blant annet helsemessige årsaker skal få hjelp av fellesskapet til å leve et verdig liv. Samtidig må velferdspolitikken innrettes slik at det alltid vil være lønnsomt å arbeide.

Demokratene ønsker en fremtidsrettet velferdspolitikk, basert på dette prinsippet. Dette innebærer en politikk som sikrer trygghet for den enkelte. Vi vil ha et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Det må imidlertid stilles krav ved utbetaling av offentlige midler, slik at oppmerksomheten rettes mot dem som trenger dem mest. Utvidelsen av EU i 2004, samt at vi har fri flyt av arbeidskraft innen EØS-området, har ført til at norske velferdsordninger er under press.

Økt arbeidsinnvandring fra EØS-land og rask opptjening av velferdsgoder har ført til økt eksport av enkelte velferdsordninger. Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir dette svært god kjøpekraft i enkelte andre land. Det norske velferdssystemet er sårbart for høy innvandring. Det er derfor behov for å finne nye løsninger som kan sikre fortsatt gode velferdsordninger, samtidig som det reduserer muligheten for å eksportere velferdsordninger ut av landet. Demokratene mener derfor at det er behov for å si opp EØS og Schengen avtalen. Hvis dagens EØS avtale videreføres ønsker vi å reforhandle EØS avtalens bestemmelser knyttet til arbeids- og velferdsordninger.

DEMOKRATENE VIL:

• At man har et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid.
• Fremme en rekke tiltak for å forhindre eksport av velferdsordninger.
• Utrede muligheten for å vri ytelser fra kontantytelser til skattefradrag.

15.11 FOLKETRYGDEN
Folketrygden skal fungere som en forsikringsordning for innbyggerne ved sykdom, uførhet og alderdom. Arbeidstakere og -givere skal betale premie til folketrygden og opparbeide seg rettigheter til ytelser ved behov. Ytelser fra folketrygden skal være en lovfestet rettighet, ikke en sosial ytelse som er avhengig av politiske prioriteringer. Demokratene aksepterer omfordeling i folketrygdsystemet. Premien til folketrygden skal fastsettes av Stortinget i de årlige statsbudsjetter. Den skal være delt i to deler, en helsedel og en pensjonsdel.

15.12 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
Demokratene mener det burde være en klar intensjon bak innføringen av et nytt pensjonssystem at det var mulig for dem som skal motta ytelsene å sette seg inn i bakgrunnen for ytelsen, beregningsmåten og størrelsen på ytelsen som mottas. Det er liten tvil om at pensjonsreformen har sørget for et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem.
Det er uheldig at vi har fått forskjellige pensjonssystemer i privat og offentlig sektor. Vi mener det er behov for å endre de offentlige tjenestepensjonene slik at det blir samsvar mellom pensjonssystemet i privat og offentlig sektor. Offentlig tjenestepensjon må innrettes slik at den kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Demokratene ønsker å bidra med en politikk som kan gjøre dette mulig. Dette vil sikre fleksibilitet og mulighet for offentlig ansatte til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt.

15.13 OTP (OBLILGATORISK TJENESTEPENSJON)
I dag er den lovpålagte innskuddsbaserte tjenestepensjonen på 2 % av lønnen, med fratrekk på 1G, ca 90000 kr. Max er på 12G. Reglene eller begrensningene for å kunne spare opp penger på sin OTP-konto er for mange lavtlønte svært urettferdige. Begrensningene med utregning først etter 1G, karenstid på ett år for alle som skifter bedrift (selv om bedriftene har samme OTP-trekk i samme forsikringsbyrå), karenstid på ett år for alle nyansatte, ekskludering av personer med midlertidig ansettelser osv er hårreisende.

Kort og godt: Vi i Demokratene i Norge ønsker at alle personer i lønnet arbeid skal få ta del i opptjent OTP fra første arbeidsdag, uansett om man er fast ansatt, sommervikar, deltidsansatt osv…Man skal kunne spare opp sin OTP «på all skattbar inntekt utregnet fra første krone fra første arbeidsdag», altså 1G-bremsen fjernes, likeså karenstiden på ett år. OTP-kravet om at man må være fast ansatt i minimum 20 % stilling for å få lov å ta del i ordningen vil da også forsvinne.

15.14 AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
Da AFP-ordningen ble etablert skulle den gi sliterne en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet, uten å tape økonomisk. Ny AFP i privat sektor handler ikke lengre om «sliterne». Dette bekreftes ved at de som orker å stå i stillingen i mange år, vil komme betydelig bedre ut med den nye ordningen. Mens arbeidere med slitsomme yrker, og de som har arbeidet deltid, trolig ikke vil ha råd til å tenke på en pensjonisttilværelse når de blir 62 år uten å kombinere dette med fortsatt arbeid. Dette fordi verken folketrygden eller AFP-kontoen har blitt stor nok.

Demokratene mener den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjonene og mener videre det er dypt urettferdig at de som arbeider i bedrifter uten tariffavtale, ikke får nyte godt av ordningen. Vi vil arbeide for en ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer rettet mot dem som virkelig trenger den. Dette innebærer at man finner tilbake til utgangspunktet, samt at statens bidrag til ordningen må utvides til også å gjelde dem som ikke er omfattet av en tariffavtale.

Demokratene registrerer at ordningen nå er blitt en tidligpensjonsordning for alle dem som har AFP-avtale, der staten finansierer 1/3 del av kostnadene. Derfor oppfattes den nye ordningen som urettferdig og udemokratisk. Vi vil derfor arbeide for at det statlige bidraget skal omfatte alle pensjonister. For å unngå at mange offentlig ansatte i fremtiden kan komme til å stå ovenfor valget om å fortsette i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidige pensjonsinntekter, vil vi arbeide for at man får tilnærmet samme ordning som i privat sektor.

15.15 SØNDAGSÅPNE BUTIKKER
Demokratene er imot generell åpning av søndagsåpne butikker. Søndagsåpne butikker vil føre til høyere kostnader for bransjen som igjen vil gi forbrukerne dyrere varer. Det vil føre til at flere må jobbe på helligdagen, som igjen vil føre til flere unødvendige velferdsbehov som bl.a. standardisering av barnehageåpen søndag. Vi har allerede loven om Brustadbu-åpne butikker for vår felles fridag, samt siste to søndager før jul.

På sikt kan det være fare for at søndagsåpne butikker også sprer seg til andre yrker og bransjer, noe fåtallet ønsker. Forskningsstiftelsen FaFo konkluderte i mars 2015 at 290.000 vil måtte arbeide på denne dagen. 200.000 kommer fra varehandelen, i tillegg kommer 45.000 ansatte fra andre bransjer. 46.000 i varehandelen jobber allerede på søndager. Annerledesdagen må vies familieliv og fellesskap i takt med vår tradisjon.

15.16 BEMANNINGSBYRÅENE
Flere og flere er klar over arbeidslivsproblematikken rundt bemanningsbyråene, misvisende kalt vikarbyråer, som er kommet inn i norsk arbeidsliv via liberaliseringen av Sysselsettingsloven i 1999. Denne liberaliseringen ble gjennomført av Bondevik 1-regjeringen, med støtte fra Ap og H, som innebar at fra år 2000 ble det slutt på offentlig regulering av bemanningsbransjen… private aktører kunne formidle inn- og utleie av arbeidskraft. Holdningen til denne loven forholdt seg for våre politikere da helt fram til 1999, da nevnte Storting med Bondevik 1-regjering presset igjennom nevnte endring av Sysselsettingsloven.

I mellomtiden (1994) hadde Norges befolkning fått tredd over hodene en EØS-avtale de ikke hadde blitt spurt om, eller ønsket. På toppen av dette ble EU i 2004 utvidet med 10 ekstra medlemsland, deriblant Polen, Latvia og Litauen. Da EØS-avtalen innebar bl.a. fri flyt av arbeidskraft mellom medlemslandene i EU og EØS, fikk Norge da en vanvittig økning i arbeidsinnvandringen og dertil en voldsom eksplosjonsvekst og grobunn for bemanningsbyråer (ca. 6800 «ansatte» i bemanningsbyråer i 2004, ca. 220000 i 2015).

Bivirkningene av denne lovendringen merker vi til fulle i dag i arbeidslivet, der bemanningsbyråene fritt kan operere med forskjellige merkelige ansettelsesformer som bl.a. «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag» (ofte kalt Standardavtalen eller nullkontrakter) og opprettelser av bemanningsbyråer som underselskaper i bedrifter for å unngå en fast ansettelsesform og lønnspliktdager. Opplæringsansvar med tanke på lærlinger har de heller ikke. I praksis er dette nåtidens løsarbeidere på tilfeldige ukesoppdrag, tilkallingshjelper, ringevakter osv. som ikke får lønn mellom oppdrag.

Det betyr at de rett og slett blir sluset rett i mot NAV i mellom arbeidsoppdragene som igjen gir denne bedriftsformen et konkurransefortrinn overfor seriøse bedrifter med faste ansatte og ansvarsvillighet. Det har oppstått en slags statlig subsidiering av denne bransjen, betalt av meg og deg gjennom skatteseddelen. Hvilken arbeidsgiver ville vel ikke ha sendt en ansatt rett på NAV i en midlertidig rolig periode om han hadde fått lov? I tillegg vet vi at i lediggangen mellom arbeidsoppdrag, der de blir trygdet av NAV, ofte jobber svart.

I det offentlige, da spesielt i helsesektoren, er det rovdrift på slik innleid arbeidskraft, hvis motiv er å unngå at helsearbeidere får økt sin stillingsprosent. Et annet fenomen er at all denne ukontrollerte arbeidsinnvandringen gjennom EU-direktiv påfører norske skattebetalere enorme trygdelekkasjer i form av direkte trygd, og til og med en forplantende utstrøm av penger i form av kontantstøtte når reglene tilsier at kravet er til stede. En utvidelse av «10-dagersregelen» er IKKE nok (en regel som sier at man må ha jobbet i minst 10 dager for å få fulle trygderettigheter) for å bremse denne arbeidsinnvandringen med påfølgende trygdeutgifter.

Store mengder av disse løsarbeiderne er utlendinger innen EØS-området som igjen har bidratt til at lediggangen blant nordmenn mellom 20-34 år er på over 15 %. Demokratene i Norge vil bidra med for å få slutt på denne kreftsvulsten i norsk arbeids- og næringsliv og samtidig tette trygdelekkasjene. For det aller første hadde ikke denne bransjen hatt så stor innflytelse om vi ikke hadde hatt EØS-avtalen, og heller hatt en frihandelsavtale gjennom EFTA slik som før, det er udiskutabelt. Og slik også stopper trygdelekkasjene.

Det andre alternativet er å reversere lovendringen fra privat formidling til offentlig forvaltning som det var før år 2000. Dette innebar jo før år 2000 at det i lovsform var lov å ansette vikarer gjennom bemanningsselskap i enkelte yrkesgrupper ved sykefravær, permisjoner o.l. Det tredje og det siste lovforslaget som det snakkes om, er å få lovregulert bemanningsbransjen strengere for å utjevne konkurransefordelene kontra vanlige bedrifter. Dette er lovforslag som det jobbes med, som vil være tilpasset det å fortsatt være innenfor EØS-avtalen, og er svært defensivt.

En reversering av bestemmelsene fra offentlig til privat formidling er noe vi i Demokratene vil være med på å støtte. Vi i Demokratene er imot EØS-avtalen da det norske folk aldri har bestemt at denne skal gjelde. Det har tidligere oppstått flere velmenende lover som har hatt som formål å demme opp for tabben ved å melde Norge inn i EØS-avtalen, f.eks. Allmenngjøringsloven, Utstasjoneringsdirektivet, Tjenestedirektivet og Vikarbyrådirektivet. Man kan spekulere i hvilke nye lover som eventuelt kan dukke opp i kjølvannet av EU-tilpassede lovendringer her.

DEMOKRATENE VIL:

• Demokratene er kritisk til dagens arbeidsinnvandring og ønsker å bekjempe sosial dumping. Derfor ønsker Demokratene å si opp EØS avtalen.


16. INDUSTRI OG NÆRINGSPOLITIKK

16.1 INDUSTRI OG NÆRINGSLIV
Hovedoppgaven i næringspolitikken er å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Alle skal i utgangspunktet ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Vi vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette. Demokratene mener det er viktig å se framover, og utvikle et sterk og konkurransedyktig næringsliv på fastlandet. Målet må være at fastlandsnæringen, uavhengig av petroleumsindustrien, i seg selv blir sterk nok til å gi Norge fortsatt økonomisk vekst.

Det er de innovative småbedriftene som skaper de fleste arbeidsplassene i landet vårt. Vi skal arbeide for at denne skapende/utviklende delen av norsk næringsliv skal få rammebetingelser som gir grunnlag for vekst. Det betyr blant annet et forenklet regelverk som gir mindre papirarbeid.

Demokratene vil etablert et nytt innovasjonsfond og et rådgivningsorgan ledet av næringslivsledere som har lykkes i å skape egne bedrifter. Dette organet kan vurdere idéer, gi råd, tildele startmidler i form av tilskudd og/eller billige lån, hjelpe gründere gjennom papirmølla og bistå med patentsøknader. Samme organ kan ansette mentorer med erfaring fra bedriftsledelse som lånes ut til små og mellomstore bedrifter uten kostnader. Demokratene vil gjøre det attraktivt å investere i norsk industri.

Mange muligheter til investeringer har gått tapt fordi forutsetningene fra myndigheter ikke er til stede. De styrende myndigheter må gjennom spisskompetanse holde seg oppdatert på tendenser og muligheter i markedet. Vi ønsker også å være proaktive i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt, og være med å utvikle Middelhavs-ressursene, deriblant den Israelske sektor. Demokratene mener det er viktig å forvalte ressurser og miljø på en god måte. Vi ønsker et sterkt fokus på miljøet ved industrialisert utvikling, og reduserte utslipp av skadelige gasser til et akseptabelt nivå sett i forhold til internasjonale klimaavtaler. Klimavennlig engasjement må synliggjøres innen enhver type industri og være et ufravikelig krav.

Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Vi vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på teknologiutvikling og kompetanseheving.
Norsk næringsliv må videreutvikles basert på nasjonens naturressurser. Det er lange tradisjoner for at naturressursene eies av fellesskapet, mens materiell rikdom skapes ved at ressursene utnyttes av ansvarlige bedrifter med gode konsesjonsregler og fornuftig beskatning.

Norsk næringsliv bruker 54 milliarder kroner på rapportering som følge av norske regler og skjemabelastning. Det innebærer at for hver prosent rapporteringsbyrden reduseres, frigjøres 540 millioner kroner til gründervirksomhet og videreutvikling av norske bedrifter, noe som er bra både for bedriftene og for muligheten til å skape flere arbeidsplasser og dermed få flere i arbeid.

Vi vil sikre fortsatt nasjonal kontroll over naturressursene for å sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og utviklingsarbeid ligger i Norge. For å stimulere til økt gründervirksomhet ønsker vi også å åpne for at ungdom kan starte enkeltpersonsforetak fra fylte 16 år. Dette kan blant annet sikres ved at foresatte eller andre stiller garanti for virksomheten til personer under 18 år. Programmer som Ungt Entreprenørskap bør styrkes.

DEMOKRATENE VIL:

• Etablert et nytt innovasjonsfond og et rådgivningsorgan ledet av næringslivsledere.
• Gjøre det attraktivt å investere i norsk industri.
• Ha et sterkt fokus på miljøet ved industrialisert utvikling.
• Sette utdannelse av dyktige ingeniører og ledere i fokus.
• Gjøre det enkelt å starte egen bedrift.
• Redusere skjemaveldet og forenkle innrapporteringer til det offentlige.
• At ungdom kan starte enkeltpersonsforetak fra fylte 16 år.
• Styrke programmer som Ungt Entreprenørskap.
• Ha en forenklet aksjelov for små bedrifter.
• Sikre næringslivet forutsigbare og likeverdige konkurranseforhold med sammenlignbare land i Europa.
• Innføre bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende.
• At det skal bli lettere å få godkjent utdanninger fra utlandet.
• Redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

16.2 REISELIV
Stadig mer fritid og økt reiseaktivitet for folk i store deler av verden, gir vår reiselivsnæring større vekstmuligheter. Kysten, fjorder, fjell og fossefall med sine spennende landskap gir store muligheter for å utvikle flere helårige arbeidsplasser.
Reiselivsnæringen må ha forutsigbare økonomiske rammevilkår slik at de varierende virksomheter med sine lokaliteter kan tilpasse seg regelverket. Her ligger det store potensialer for sysselsetting og arbeidsdeling mellom reiselivsvirksomheter og annen næringsvirksomhet. Demokratene vil ha avgiftsreduksjoner som kan stimulere til økt turisme.

Vi vil evaluere hvordan momsen har virket inn på norsk næringsliv, også turistnæringen, og eventuelt fjerne momsen som en del av den nye skattepolitikken. Nåværende skjemavelde er et stort hinder, som må reduseres. Turisme skal drives på lokalbefolkningens premisser og skal ikke være til hinder for utvikling av lokalt næringsliv. Samtidig gir satsing på kultur i reiselivet muligheten til å vise fram både vår historie og tradisjon og dagens Norge. Regionale reiselivsselskap med felles markedsføring i utlandet gir bedre gjennomslagskraft. Vi ønsker at store kultur- og idrettsarrangementer blir en naturlig del av nasjonale og regionale reiselivsstrategier.

Demokratene vil etablere en nasjonal reiseplanlegger som gir enklere bestilling og samordning mellom de ulike trafikk-kildene. Vi vil tilrettelegge og bruke nasjonalparker og verdensarvområder i markedsføringen av norsk reiseliv. Demokratene vil styrke kapitaltilgangen i reiselivet ved å jobbe for et eget såkornfond for reiselivet.

16.3 MINERALNÆRINGEN
Demokratene mener at fellesskapet må sikres muligheten til å ta ut verdiene som ligger i norske mineraler.
Bergverksnæringa må utvikles på en slik måte at hensynene til sysselsetting, verdiskapning, lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. Demokratene vil være en drivkraft for forskning og utvikling av leverandør- og foredlingsindustri innen mineraler for å sikre at mest mulig av verdiskapningen forblir i Norge.

DEMOKRATENE VIL:

• Kartlegge mineralressursene i Norge og jobbe for at det opprettes et statlig mineralselskap.
• Styrke gruve- og mineralingeniørutdanning for å møte kompetansebehovet i næringen.
• Jobbe for at det utvikles et helhetlig forskningsprogram i regi av Forskningsrådet som kan vurdere muligheter og konsekvenser av mineralutvinning i Norge.
• At skatter og avgifter fra mineralnæringen i større grad skal tilbakeføres til kommunene som setter av areal til næringen.


17. OLJE OG ENERGIPOLITIKK

17.1 PETROLEUMS VIRKSOMHETEN
Mye av velstanden i Norge kan, direkte eller indirekte, føres tilbake til den vellykkede utvinningen av olje og gass i Nordsjøen. Selv om dette er en begrenset ressurs som en dag tar slutt, ønsker Demokratene en fortsatt sterk satsing på olje og gass på norsk sokkel. Det betyr at man må åpne for nye leteområder og opprettholde et sterkt fokus på miljø og sikkerhet. Demokratene vil arbeide for at videre satsing skjer med den ytterste varsomhet, og at det stilles strenge krav til næringen når den ekspanderer videre nordover.

Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene kommer fellesskapet til gode. Norsk petroleumsaktivitet i utlandet skal bidra til positive ringvirkninger for samfunnet og skal ikke undergrave rettighetene til innbyggerne eller deres suverenitet over egne ressurser. I områder som er særlig verdifulle for fiskerinæringen, som ligger nært land eller har stor risiko for ulykker, skal det ikke være petroleumsvirksomhet.

Den kompetansen Norge har skaffet seg gjennom tiår med olje- og gassutvinning, bør ta oss videre inn i nye områder for ren og miljøvennlig energi. Norge skal være en energi makt også i fremtiden. Herunder utnyttelse av bioenergiløsninger og bruk av naturgass fremfor olje til oppvarmingsformål. Demokratene mener det er en offentlig oppgave å forvalte nasjonale ressurser på vegne av hele befolkningen.

Demokratene vil legge til rette for økt bruk av naturgass til innenlandsk verdiskaping og i husholdningene, samt for bruk av gass som drivstoff i samferdselssektoren. Hoved infrastruktur for naturgass må være et offentlig ansvar. Det må legges til rette for etablering av lønnsomme gasskraftverk. Slike kraftverk bør ha de samme miljøkrav som i EU. Det skal ikke stilles særnorske krav til eksempelvis CO2-rensing. Et CO2-kvotesystem må være integrert med EU, og tildele vederlagsfrie CO2-kvoter til industri og næringsliv på linje med EU.

Norsk oljepolitikk må stimuleres til fortsatt verdiskaping, lønnsomhet og konkurransekraft i bransjen. Verdiskapingen kan samtidig ikke tas for gitt, da den i stor grad påvirkes av priser på verdensmarkedet. De senere år har produksjonen av olje på norsk sokkel falt betydelig. Demokratene vil føre en offensiv politikk for å motvirke en videre negativ utvikling av produksjonen. Utfordringene for petroleumsnæringen blir stadig mer komplekse. Store deler av ressursene befinner seg på større dyp, er mindre i volum og lenger fra land.

Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Bransjen trenger derfor langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Det må stimuleres til konkurranse og høyt mangfold på norsk sokkel. Skattesystemet må aktivt bidra til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad. Norsk petroleumsnæring er på mange områder ledende i miljøarbeidet. Bransjen har vist en vilje og evne til å møte utfordringer og finne nye løsninger som gir tillit til fremtidig petroleumsvirksomhet utenfor kysten.

Staten må øke sitt bidrag til en bedre oljevernberedskap, med sikte på å unngå miljøkatastrofer ved uhell. Dette er også viktig med hensyn til økt skipstrafikk fra russiske olje- og gassfelter. Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og norsk petroleumsindustris globale konkurranseevne. Slik teknologiutvikling har betydelige positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Staten må derfor ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen. Det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør og Polhavet både på norsk og russisk side kombinert med forventet økt skipstrafikk i polhavet medfører betydelig økt risiko for oljeutslipp og skipshavarier. Dette må føre til krav om kraftig styrket oljevernberedskap i nord. Det må stilles langt sterkere myndighetskrav til koordinering og samarbeid mellom de ulike aktørene, særlig til oljebransjen selv. Bransjen må pålegges å initiere både forskning og teknologiutvikling på kystnær beredskap. Demokratene mener det må utvikles et helt nytt konsept for kystnær beredskap som blir en kystens infrastruktur mot oljeforurensning.

DEMOKRATENE VIL:

• Være proaktiv i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt.
• Sørge for gode utredninger før prøveboring i utsatte havområder.
• Bygge ut oljevernberedskapen langs kysten for å være godt forberedt på eventuelle skipsforlis eller petroleumsuhell.
• Arbeide for økt utnyttelsesgrad av allerede åpnede oljefelter.
• Fortsatt ha sterk satsing på olje og gass på norsk sokkel.
• At det i områder som er særlig verdifulle for fiskerinæringen, som ligger nært land eller har stor risiko for ulykker, skal det ikke være petroleumsvirksomhet.
• Fortsatt at det skal være en offentlig oppgave å forvalte nasjonale ressurser på vegne av hele befolkningen.
• Legge til rette for økt bruk av naturgass til innenlandsk verdiskaping og i husholdningene.
• Legge til rette for mer bruk av gass som drivstoff i samferdselssektoren.
• Stille langt sterkere myndighetskrav til koordinering og samarbeid mellom de ulike aktørene, særlig til oljebransjen selv. Bransjen må pålegges å initiere både forskning og teknologiutvikling på kystnær beredskap.

17.2 ENERGI
Trygg og stabil energiforsyning er en forutsetning for at folk skal kunne leve gode liv og drive næringsvirksomhet i hele landet. Utbyggingen av et robust el-nett er en prioritert oppgave for Demokratene og en forutsetning for forsyningssikkerhet, utbygging av fornybar energi og ny næringsutvikling. Det er viktig at konsesjonsprosessen for el-nett er effektiv og i god dialog med lokale myndigheter. Gjennom effektive løsninger skal energiforbruket reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Demokratene vil jobbe for at mest mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som bioenergi.

Inntektene fra naturressursene har kommet fellesskapet til gode skyldes hjemfallsretten og naturressursene har vært nasjonal, og på lokale hender. Demokratene mener det er nødvendig å opprettholde denne modellen slik at ressursene også tilkommer framtidige generasjoner. For at folk skal kunne bo i distriktet og spredd utover landet er det nødvendig med en stabil energiforsyning. Et godt utbygget EL nett er en viktig forutsetning for forsyningssikkerhet, utbygging av fornybar energi og for å opprettholde og skape nye næringsveier.

Konsesjonsprosessen for el-nett må derfor være effektiv i samarbeid med lokale myndigheter. Ved aktivt å utnytte effektive og gode løsninger skal energiforbruket reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Demokratene vil fokusere på at stor del av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som bioenergi. Demokratene vil satse på en økt produksjon av fornybar energi slik at hovedvekten av energien som brukes blir fornybar.

De grønne sertifikatene ble grunnlaget for en storstilt utbygging av fornybar energi og teknologiutvikling lagt, med økt næringsutvikling og verdiskaping i Norge. De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en måte som gagner samfunnet og ivaretar naturen på en best mulig måte. Demokratene mener en enkel konsesjonsbehandling for utbygging av fornybar energi, hvor Grunneiere og lokalsamfunnet skal få en rettmessig andel av verdiskapingen.

En offensiv satsing på bioenergi vil stimulere til lokal verdiskapning og bidra til å nå nasjonens miljø- og klimamål. Den fornybare elektrisiteten må kunne erstatte fossil energibruk i samferdselssektoren og industri. Dagens frie kraftmarked har skapt en ubalanse i prisen på kraft innenlands.

Vi ser at kraftprodusentene ikke tar tilstrekkelig hensyn til fremtidig behov i eget land, men satser på kortsiktig gevinst. Dette medfører dyr kraft på vinteren når behovet er størst i Norge. Dette kan forhindres ved strengere regulering av magasinene før vintersesongen. Generelt bør Norge satse tungt på forskning og utvikling av ren og fornybar energi. Vindkraft bør være et stort satsingsområde, og da helst til havs slik at miljøet forurenses minimalt. Forskning på alternative kraftkilder må gis vesentlig bedre rammebetingelser.

Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen og for samfunnet. Den fornybare elektrisiteten må tas i bruk der den kan erstatte fossil energibruk, som for eksempel i samferdselssektoren og gjennom mer elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny fornybar elektrisitet gir også godt grunnlag for økt industrisatsing.

Gjennom en balansert utvikling av energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland kan Norge spille en viktig rolle som leverandør av fornybar energi til Europa. Samtidig skal krafttilgangen for norsk industri og husholdninger ivaretas. Strømnettet er avgjørende for kraftforsyningen, og myndighetene har et overordnet ansvar for denne infrastrukturen. Det er behov for en effektiv og rasjonell organisering av nettselskapene, slik at vedlikehold av nettet blir optimalt, leveringssikkerheten høy og forbrukernes kostnader lave.

Demokratene mener flere nye utenlands forbindelser til våre nordiske naboland og til kontinentet er nødvendig for å sikre tilstrekkelig importkapasitet i år med lite nedbør og streng kulde, og på samme måte sikre eksportmuligheter i nedbørrike perioder med stort innenlandsk kraftoverskudd. Flere utenlands forbindelser er en forutsetning for å utnytte verdien av den norske vannkraftens reguleringsevne samtidig som det bidrar til energisparing og utbygging av ny fornybar energi innenlands. Demokratene mener staten og eventuelle mottakerland bør bære kostnadene ved etablering av nye utenlands forbindelser. De nettselskapene som ikke oppfyller sine forpliktelser for vedlikehold og oppgraderinger bør ikke få ta ut utbytte til sine eiere.

Demokratene mener utbygging av kjernekraft fremdeles er uaktuelt for Norge på grunn av den høye risikoen som er knyttet til dette og på grunn av avfallsproblematikken. Mulighetene for at små og mellomstore bedrifter også kan få tilskudd fra Enova til energisparingstiltak må også forbedres.

DEMOKRATENE VIL:

• Gi enkel og rask konsesjonsbehandling for utbygging av småkraftverk.
• Legge til rette for at Norge også i fremtiden blir en viktig energileverandør og en ledende nasjon på miljøvennlig kraftteknologi.
• Bygge ut nye energikilder, herunder tidevannskraft.
• Gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk.
• Overføre konsesjonsbehandling av småkraft til kommunene.
• Legge forholdene til rette for at Norge skal forbli en energistormakt.
• Satse tyngre på forskning på nye energikilder.
• Gjøre det lettere å bygge ut småkraftverk til eget forbruk.
• Gå imot produksjon av atomkraft og mener utbygging av kjernekraft fremdeles er uaktuelt for Norge på grunn av den høye risikoen som er knyttet til dette og på grunn av avfallsproblematikken.
• Åpne for bygging av småkraftverk i verna vassdrag når dette ikke kommer i konflikt med verneverdiene.
• Ha ordninger som sikrer at kommuner blir kompensert ved utbygging av vindkraft.
• Gjennomføre en betydelig opprusting og utbygging av el-nettet for å legge til rette for å øke energiproduksjonen, redusere effektivitetstap, beredskapen og utjevne geografiske prisforskjeller.
• Redusere elektrisitetsavgiften.
• At utbyggingsprosjekter i områder med kraftmangel prioriteres.


HTML/CSS-kodet 06.03.2017/tor-andre hopen

Comments are closed