Slik skal vi kaste ut Krekar

Mulla Krekar, eller Najumuddin Faraj Ahmad, som han egentlig heter, har lenge vært uønsket i Norge. Til tross for at begge regjeringspartiene ønsker å utvise ham, er han fremdeles i Norge. «Hva er grunnen til regjeringens manglende evne til å kaste ut denne uønskede utenlandske statsborgeren», spør Demokratenes politiske nestleder Vidar Kleppe.

«Bakgrunnen for at Krekar ikke er sendt hjem er at også regjeringen er bunnet av norsk lov. Regjeringen står således ikke fritt til å gjøre som den finner for godt. Den må styre Norge etter lover gitt av Stortinget,» skriver han i denne artikkelen, og fortsetter:

«Rent konkret er det den såkalte «Menneskerettighetsloven» som Krekars advokater bruker som brekkstang for å hindre at han utvises til sitt hjemland; Irak.

 

På Wikipedia omtales loven slik: «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) er en norsk lov som skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, jf lovens § 1. Loven representerer en gjennomføring av Grunnloven § 110c som ble tilføyd ved Stortingets grunnlovsvedtak av 15. juni 1994. Loven innebærer at fem konvensjoner fra Europarådet og FN som er ratifisert av Norge, også gjelder som norsk lov. Konvensjonene er gitt det som ofte kalles en semikonstitusjonell karakter siden de går foran alminnelig norsk lovgivning dersom denne fører til resultater som er i strid med konvensjonen. Se Lex superior. Loven gjennomfører følgende     konvensjoner og tilleggsprotokoller og gir dem virkning som norsk lov:…….»

Norsk lov skal med andre ord være underordnet internasjonale konvensjoner. Dette innebærer at Stortinget overlater sin lovgivningsmyndighet til andre. For Demokratene i Norge er det et grunnleggende prinsipp at Norge skal styres fra Norge.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK, er en av konvensjonene som Menneskerettighetsloven gir rang foran norsk lov. Denne konvensjonen tolkes av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. På Wikipedia står det om domstolen:

«Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert sett skulle tilsi.»

Dette betyr i realiteten at domstolen tolker konvensjonen så vidt at den overtar lovgivningsmyndighet fra Det norske stortinget. En slik overføring av makt til organer som ikke er valgt av Det norske folk, er uakseptabel for Demokratene.

Menneskerettigheter er viktig. Men hensynet til menneskerettighetene ivaretas ikke på en god måte ved å flytte avgjørelser fra et organ som det norske folk KAN påvirke sammensetningen av, dvs. Stortinget, til organer eller domstoler som folket IKKE kan påvirke sammensetningen av. En slik overføring av makt er tvert imot udemokratisk og derfor uakseptabel.

Vi bør omgjøre Menneskerettighetsloven slik at den delen av disse konvensjonene som vi ønsker å slutte oss til, blir tatt direkte inn i Norges lover eller gitt autorisasjon som forskrifter fra regjeringen. Når det gjelder tolkningen av den reviderte Menneskerettighetsloven så skal norske domstoler ha det fulle ansvaret for dette.

Det hevdes stadig at Norge ikke kan utlevere Krekar til Irak fordi han der kan risikere dødsstraff. Det er en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som fastslår at dette ikke er tillatt. Når Menneskerettighetsloven er endret vil denne dommen ikke lenger være bindende for Norge. Demokratene vil ikke gå inn for at Norge innfører dødsstraff. Men vi ser heller ingen grunn til å lovfeste noe forbud mot å utlevere

mennesker til land som praktiserer dødsstraff. Krekar er anklaget for uhyre alvorlige forbrytelser i Irak, og vi ser ingen grunn til at Norge skal være et fristed for krigsforbrytere. Anklagene mot Krekar må prøves for retten, og domstolen må ta stilling til skyldspørsmålet og straffeutmåling. Når det er sagt er kravet om rettferdig rettergang ufravikelig også for oss. Ingen bør utleveres til stater der de ikke kan forvente å få en rettferdig rettergang i samsvar med prinsippet om at enhver er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Påstanden om at regjeringen risikerer å bli dømt dersom Norge utleverer Krekar til Irak kan være sann. Men dersom Stortinget gjør de nødvendige lovendringer er det ikke noe i veien for at Krekar sendes hjem.

Dersom jeg velges inn på Stortinget ved valget i 2017, vil jeg umiddelbart foreslå Menneskerettighetsloven endres slik at all lovgivnings- og tolkningsmyndighet flyttes hjem til Norge, og slik at mennesker som er anklaget for alvorlige forbrytelser kan utleveres fra Norge. Så fremt de kan forvente å få en rettferdig rettergang.

De partiene som ikke slutter seg til dette forslaget vil, dersom de måtte være i flertall, måtte bære ansvaret for at mulla Krekar ikke stilles til ansvar for det han etter alt å dømme har gjort.

Ved stortingsvalget 2017 kan velgerne bestemme om Krakar skal bli i Norge eller ei. En stemme på Demokratene er en stemme for at Krekar skal hjem!»