EØS, en norsk ulykke i sakte film

«EØS-avtalen representerer de-industrialisering av Norge fordi med den avtalen kan ikke norske virksomheter skjermes mot utenlandsk konkurranse. Oljeselskapene er ved EØS-avtalen ikke pålagt å bruke norske varer og tjenester. Det har ikke minst olje- og gassrelaterte næringer fått merke,» skriver Per-Christian Stenvaag, som er leder for Demokratene i Hedmark, og han fortsetter: 

«Det er ikke bare de store oppdragene, og pengene som går til utlandet, men også arbeidsplasser og kompetanse. Norge tappes for inntekter og kompetanse som Nordsjøens ressurser ga oss. Det som gjorde Norge til en rik og velstående nasjon flyter nå med stadig større fart ut av Norge.

Norsk verftsindustri er i ferd med å dø ut som følge av konkurransen med verft i f.eks. Spania.

EØS-avtalen fører Norge tilbake til der vi var før oljeeventyret startet. Den fordelen ressursene og aktiviteten i Nordsjøen ga oss, er vi i ferd med å skusle bort ved å gi EU full tilgang til ressursene, verdiene, kompetansen og arbeidsplassene.

EU landene utkonkurrerer oss på vår egen hjemmebane, med basis i våre egne ressurser, verdier, kompetanse og arbeidsplasser. Det er en politikk som ikke tjener nasjon og nordmenn som har blitt ført siden avtalen ble inngått i 1994.

Hvordan tror du norsk personell og norske bedrifter fikk fotfeste i oljeindustrien? Den gangen oljeeventyret startet?

Det var fordi de utenlandske operatørselskapene var pålagt å bruke norsk personell og norske bedrifter. Uten det ville de brukt sitt eget personell og leverandører i utlandet.

Det ble en gullalder for norske verft som omstilte seg til offshore leveranser. Men etter at EØS-avtalen kom til er det norske miljøet i ferd med å tape i konkurransen med EU-land og EU-personell.

Dette merkes spesielt godt i olje relatert virksomhet. Den virksomheten som er vår viktigste næring for å bygge landet. Når stadig mer av den går til bedrifter i utlandet betyr det en reell og stor svekkelse av vår evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn.

Mye av vår velstand ble bygget på nettopp den næringen. Det kunne vi fordi vi kunne forvalte utnyttelsen av våre olje- og gassressurser til å bygge arbeidsplasser og kompetanse for nordmenn. Med EØS-avtalen har vi ikke lenger den muligheten. Og resultatet ser vi. Vår andel av egen olje- og gassvirksomhet overtas bit for bit av utlendinger.

Offshore bedrifter, som ble bygget opp på norske ressurser og kompetanse, blir kjøpt opp og ført ut av landet. Vår egen Fredriksen har tatt godt for seg i den anledning.

Norge bygges ned som oljenasjon og overtas bit for bit av utlendinger. Selv Statoil kan vi ikke lenger stole på. Stadig mer kjøpes i utlandet til bruk på norsk sektor. Personell outsources. Uten EØS-avtalen hadde vi kontroll med dette. Det har vi ikke lenger.

Det er virkeligheten. Den vil ikke EU-tilhengerne se.

Norge er en rik nasjon. I Norge burde alle ha en arbeidsplass, en verdig arbeidsdag, ha verdig arbeidslønn og verdige livs/arbeidsforhold der hensynet til Nordens kalde klima er tatt i betraktning til enhver tid. 

Dette er litt av kjernen i hele problemstillingen om hvorfor Demokratene i Norge ønsker å si opp EØS-avtalen, slik at våre barnebarn kan ha et verdig liv i Norge. Når tid vil opprøret mot denne politisk bestemte «ulykken komme?»