Innføring av demokrati ville gitt langt mindre terror

Kunne et 2400 år gammelt politisk system ha skånet Europa fra terroren?

Christen Krogvig påpeker at direkte demokrati gjør samfunnet tryggere.

Europa hjemsøkes stadig av terroraksjoner: London 3. juni, Manchester 22. mai, Paris 20. april, Stockholm 7. april, London 24. mars, Westminster 22. mars, Paris 3. februar , Berlin 19. desember, Normandie 26. juli, Berlin 26. juli, Nice 14. juli osv….

Alle disse angrepene bør få oss til å stille spørsmål om det er noe grunnleggende galt med de politiske systemene i Europa? Finnes det bedre system som ville spart oss for disse angrepene?

Hvis man går terroren i Europa nærmere etter i sømmene ser man et tydelig mønster: Gjeringsmennene er nesten alltid muslimer. Det betyr at angrepene er en konsekvens av den muslimske masseinnvandringen. Landene i Øst-Europa som ikke har opplevd slik innvandring, opplever heller ikke slike angrep.

Polen innenriksministeren innenriksminister Mariusz Błaszczak har uttalt at Europa nå høster blodige frukter av den multikulturalistiske politikken i form av terror…

Hvis Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring ville gjeringsmennene ikke befunnet seg i Europa, og terroraksjonene ville ikke funnet sted.

Slik går det i landene i Europa som ikke har åpnet grensene for muslimsk masseinnvandring.

 

Hvordan var demokratiet?

Det norske stortinget er dessverre ikke noen representativ forsamling. Stortingsrepresentantene har i sentrale spørsmål oppfatninger som som er stikk i strid med oppfatningene i folket.

Demokratiet var et politisk system som en rekke greske stater utviklet ca. 500 år før vår tidsregning. Ordet «demokrati» betydde egentlig «folkemakt». Det var med andre ord slik at det var folket selv som fattet alle viktige beslutninger i folkeforsamlingen «Ecclesia». Det eksisterte ytringsfrihet, og alle borgerne hadde like politiske rettigheter. Men det var bare frie menn som var borgere. Kvinner og slaver hadde ikke makt. (På samme måte som 99,5% av det norske folk i dag.)
Alle frie menn kunne tale for folkeforsamlingen, og alle hadde stemmerett. Det fantes også andre forsamlinger. Men for å hindre at det etablerte seg en politisk elite ble disse trukket ut fra folkeforsamlingen ved loddtrekning. Medlemmer i samfunnet som forsøkte å tilegne seg for mye makt, ble utvist. Våre politiske ledere ville med andre ord risikere å bli utvist fra Norge dersom vi skulle innføre et system som ligner det opprinnelige demokratiet!

Å innføre demokrati i dag er lite realistisk ettersom det er så mange og kompliserte saker å ta stilling til at vi nok trenger andre organer i tillegg til folket selv for å styre staten.
Det er imidlertid mulig å endre Grunnloven slik at folket gis makt i viktige saker. I demokratiet i Athen fantes det en lovlig mekanisme som en hver fri mann med et flertall av folket i ryggen kunne ta i bruk for å gjøre sin vilje om til statens politikk: Å kreve at saken ble avgjort av folkeforsamlingen. Det er fult mulig å gi makta til bake til folket i dag. For eksempel kunne man gi folket rett til å endre eller vedta lover dersom et visst antall innbyggere signerte et opprop med krav om folkeavstemning. Avstemningene kunne arrangeres via Altinn. Uten store kostnader kunne vi logge oss inn, laste ned sakspapirer og fatte beslutninger på demokratisk vis.

Ordet «demokrati» brukes også om styreformene i en rekke land i verden i dag. Land så forskjellige som Nord-Korea og Sveits omtales av statenes ledere som demokratier. Som nevnt er Athens demokrati neppe egnet for å styre en moderne stat. Men etter min mening må et politisk system ha en avgjøremde likhet med systemet i oldtidens Athen dersom det med rette skal kunne omtales som et «demokrati»: Det må finnes en lovlig mekanisme som en hver som har et flertall av folket på sin side skal kunne ta i bruk for å tvinge sin vilje i gjennom. I landene som hjemsøkes av terror i Europa i dag, finnes ingen slik mekanisme. Den politiske eliten kan overkjøre folket. Og den gjør det.

Demokratene i Norge har imidlertid programfestet følgende:

«Demokratene har en grunnleggende tillit til at folk flest selv har forutsetninger for å ta demokratiske beslutninger om viktige spørsmål. Derfor ønsker vi i mye større grad forpliktende folkeavstemninger. En modell kan være å samle for eksempel 100.000 underskrifter med krav om en nasjonal folkeavstemning om et tema. Disse underskriftene kan samles inn via elektronisk ID som er utstedt av myndighetene, men reelle signaturer er også akseptabelt. Kun norske statsborgere har rett til å delta i folkeavstemninger. Vi ønsker også at forpliktende folkeavstemninger i mye større grad skal brukes i lokale spørsmål.

I det opprinnelige demokratiet i Athen i antikken kunne en hver som hadde et flertall av folket i ryggen, tvinge sin vilje på den politiske eliten ved å kreve at det aktuelle spørsmålet ble tatt opp til votering i folkeforsamlingen. I dagens system er folkets reelle makt begrenset, men Demokratene i Norge ønsker et politisk system der folket får reel makt slik det hadde i antikkens demokrati i Athen. Overgangen til direkte demokrati innebærer en radikal overføring av makt fra landets elite til folket.»

Ville det vært mange muslimer i et demokratisk Europa?

Dersom Europa ikke hadde åpnet sine grenser for muslimsk masseinnvandring ville det vært svært få muslimer på kontinentet.

Men hvordan ville innvandringspolitikken vært dersom folket selv hadde fattet disse beslutningene?

Det vi vet er at Athen i antikken hadde en uhyre restriktiv politikk når det gjaldt tildeling av nye statborgerskap. Tildeling av statsborgerskap måtte behandles i folkeforsamlingen, og folkeforsamlingen opptrådte uhyre restriktivt i slike saker.

Vi vet også om noen få eksempler på demokratisk behandling av innvandringsspørsmål i nyere tid. I 2013 behandlet sveitserne et forslag om en rekke innstramninger i asylpolitikken i en folkeavstemning. 78 prosent stemte for innstramningene. I 2016 var det ungarerne som fikk oppleve ekte demokrati. De ble invitert til å ta stilling til om landet skulle tillate EU-kvoter for innvandring. Nittiåtte prosent (98%) stemte NEI. Andre land har ikke hatt noen demokratisk behandling av disse spørsmålene, men vi vet at seeravstemninger på TV viser tilsvarende stemmetall som man så i Ungarn og Sveits. Det er derfor grunn til å tro at Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring dersom landene hadde hatt politiske systemer der folkene fattet slike beslutninger.

Den muslimske masseinnvandringen til Europa ville ikke funnet sted dersom landene på kontinentet hadde hatt politiske systemer som lignet på det opprinnelige demokratiet i Athen. Og uten den muslimske masseinnvandringen ville kontinentet vært som de landene som ikke har store muslimske befolkninger: Dvs. frie for muslimsk terror.

Når det er sagt er det selvsagt også fare for annen terror enn den som er begått etter det gjerningsmennene betrakter som ordrer fra Allah. Det kan tenkes at demokratier ville vært mindre plaget av ikke-importerte terrorister. Men sikkert er det ikke. Demokrati ville derfor redusert terrorfaren. Men ikke eliminert den.

  • Kurt Guldvik

    Veldig godt og reflektert skrevet av Krogvig.

  • Kurt Guldvik

    Det og slippe inn store kolonier med afrikanere,arabere og asiatiske inntrengere i våre land,er direkte UANSVALIRG. Men denne uansvarligheten,blir i Vest Europa betegnet som at man tar ANSVAR. Man tar liksom ANSVAR for fremmede folk,som kommer til og rive i stykker våre land. Mens man viser UANSVARLIGHET overfor sin egen befolkning.
    Man har liksom greid i den vestlige delen av EU,og satt standaren på hva som er rett og galt. Man skal gi fremmede alle rettigheter,og sin egen befolkning kan man tukte på alle mulige måter.Og her hjemme,så har vel alle de etablerte stortingspartiene kjøpt dette «regelverket» med delvis unntak av et liberalt FrP.