LO undergraver demokratiet

Stortingskandidatene Kristian Kahrs og Rune Johnsen har utarbeidet svarene til LO på vegne av Demokratene i Norge. Ta kontakt med Kristian 93 00 25 22 eller Rune 957 09 680 hvis du har spørsmål. Du kan også sende en epost på kristian@demokratene.no

Stortingskandidatene Kristian Kahrs og Rune Johnsen har utarbeidet svarene til LO på vegne av Demokratene i Norge. Ta kontakt med Kristian 93 00 25 22 eller Rune 957 09 680 hvis du har spørsmål. Du kan også sende en epost på kristian@demokratene.no

LO har nå publisert sin tradisjonelle undersøkelse til de politiske partiene de har før hvert valg. De har tatt et bevisst valg om at vi i Demokratene i Norge ikke skal få være med på denne undersøkelsen, til tross for at vi har en arbeidspolitikk som passer perfekt for LOs medlemmer. 

De ideologiske og økonomiske båndene mellom LO og Ap er velkjente, og dette er et eksempel på at LO er mer interessert i å være lojale til Ap i stedet for å presentere fakta for sine medlemmer, fakta slik at de kan velge det partiet som best representerer interessene til den norske arbeiderklassen.

Da vi skrev til LO med spørsmål om å få svare på disse spørsmålene fikk vi følgende arrogante og korte svar fra Øivind T. Hansen i LO: «Takk for hendvendelse. I denne saken må vi forholde oss til de største partiene. Dette til orientering.»

Vi i Demokratene i Norge beklager at LO ikke tar demokratiet mer på alvor enn det de gjør, og vi møter gjerne LO-ledelsen til debatt når som helst. For spørsmål ta kontakt med Kristian Kahrs på kristian@demokratene.no eller telefon 93002522, førstekandidat i Sør-Trøndelag eller Rune Johnsen  nestleder i Demokratene Sør-Trøndelag. Rune , sitter også i LOs representantskap i Trondheim. Hans telefonnummer er  957 09 680.

Når det gjelder spørsmålene til LO, legg merke til at de er spesielt tilpasset Arbeiderpartiet, fordi det ikke er et eneste spørsmål om EØS og Schengen. Nederst har vi inkludert våre svar til det LO tilsluttede El og IT forbundet i Sør-Trøndelag som ikke har samme logrende holdning til LO i forhold til EØS og globalisme. Det beste forsvaret mot et brutaliserende arbeidsliv er en klar motstand mot antidemokratisk globalisme. Husk at det er Arbeiderpartiet som har hovedansvaret for den sosiale dumpingen i Norge med sin vedvarende kampanje for EØS.

Våre svar til LO:

  1. Gjenreise nivået på arbeidsledighetstrygden fra 2013?
    Grunnholdningen til Demokratene i Norge er at det skal lønne seg å jobbe. Om nivået skal tilbake til 2013 er vi skeptiske til. Når høytlønnede får to tredjedeler av lønnen i to år fra NAV uten særlige krav til aktivitet, er dette urimelig. Eksempler på dette er stortingsrepresentantene Harald Tom Nesvik i FrP og Knut Storberget fra Ap som skal bli nye fylkesmenn i Møre og Romsdal og Hedmark i 2019. Etter at de er ferdige som stortingsrepresentanter, vil de kunne kreve 2/3 av sin solide stortingslønn fra NAV i to år. Likevel er dette annerledes med lavtlønte som blir arbeidsledige, men det skal likevel lønne seg å jobbe.
  2. Utvide muligheten til kompetanseheving i dagpengeordningen?
    Her er vi enige med NHO som skriver: «Dagpengeordningen er tiltenkt personer som aktivt søker og kan begynne i jobb. Utdanning bør som hovedregel finansieres på andre måter, men det finnes allerede i dag en rekke unntak som bla gjør det mulig å fullføre et påbegynt studieløp selv om du mister jobben.
    Vi bør derfor ikke gjennomføre en ytterligere utvidelse av muligheten til å kombinere ordinær utdanning og dagpenger.»
  3. Etablere fagskolene som faghøyskoler, og generelt styrke etter- og videreutdanningsmulighetene for fagarbeidere?
    Ja, som vi skriver i programmet om fagskoler: Demokratene vil styrke fagskolene ved å gi mer fleksible rammevilkår, hvor finansierings-ansvaret legges til staten. For å få flere fagskoler som gir tilbud om markedsstyrt utdanning av høy kvalitet, vil vi legge bedre til rette for bransjestyrte fagskoler. Ulike former for samarbeid mellom skole og næringsliv, også rent private, bransjedrevne fagskoler, vil gi oppdatert kunnskap til elever som ønsker fagutdanning. Dette sikrer også at utdanningen er i samsvar med næringslivets behov. Det må satses mer på fagskoler innen primærnæringene våre.
  4. Sikre et velfungerende arbeidsliv med gode læringsvilkår i alle deler av arbeidslivet?
    Ja, vi mener vi har landets beste program når det gjelder arbeidsliv. Som ellers i programmet har vi en helhetlig arbeidslivspolitikk
  5. Styrke den tidlige innsatsen, blant annet gjennom en norm for lærertettheten?
    Vi jobber gjerne med lærenes fagforeninger for best mulig løsninger.
  6. Legge mer vekt på praktisk kompetanse og mer tverrfaglighet i grunnskolen?
    Som vi skriver i vårt program, vil vi ha mer tilpasset opplæring, tidlig innsats og satse på det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning. En god lærer er avgjørende for elevenes læring. Uten faglig sterke og kvalifiserte lærere kan vi ikke realisere ambisjonene for skolen. Vi vil styrke lærerutdanningen.
  7. At staten skal bidra til et mer helhetlig og bedre organisert kollektiv styrt system som også gir «mer pensjon for pengene»?
    Ja, i vårt program skriver vi følgende: I dag er den lovpålagte innskuddsbaserte tjenestepensjonen på 2 % av lønnen, med fratrekk på 1G, ca 90000 kr. Max er på 12G. Reglene eller begrensningene for å kunne spare opp penger på sin OTP-konto er for mange lavtlønte svært urettferdige. Begrensningene med utregning først etter 1G, karenstid på ett år for alle som skifter bedrift (selv om bedriftene har samme OTP-trekk i samme forsikringsbyrå), karenstid på ett år for alle nyansatte, ekskludering av personer med midlertidig ansettelser osv er hårreisende.Kort og godt: Vi i Demokratene i Norge ønsker at alle personer i lønnet arbeid skal få ta del i opptjent OTP fra første arbeidsdag, uansett om man er fast ansatt, sommervikar, deltidsansatt osv…Man skal kunne spare opp sin OTP «på all skattbar inntekt utregnet fra første krone fra første arbeidsdag», altså 1G-bremsen fjernes, likeså karenstiden på ett år. OTP-kravet om at man må være fast ansatt i minimum 20 % stilling for å få lov å ta del i ordningen vil da også forsvinne.
  8. Tette «hullene» for dem som etter lang yrkeskarriere uforskyldt taper sine rettigheter eller skifter mellom privat og offentlig sektor?
    Ja, de urettferdige hullene kvalifikasjonskriteriene for å få AFP må tettes.
  9. Sikre at staten fortsatt skal være med på spleiselaget i den tariffestede AFP-ordningen?
    Ja, i programmet vårt skriver vi følgende: Da AFP-ordningen ble etablert skulle den gi sliterne en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet, uten å tape økonomisk. Ny AFP i privat sektor handler ikke lengre om «sliterne». Dette bekreftes ved at de som orker å stå i stillingen i mange år, vil komme betydelig bedre ut med den nye ordningen. Mens arbeidere med slitsomme yrker, og de som har arbeidet deltid, trolig ikke vil ha råd til å tenke på en pensjonisttilværelse når de blir 62 år uten å kombinere dette med fortsatt arbeid. Dette fordi verken folketrygden eller AFP-kontoen har blitt stor nok.Demokratene mener den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjonene og mener videre det er dypt urettferdig at de som arbeider i bedrifter uten tariffavtale, ikke får nyte godt av ordningen. Vi vil arbeide for en ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer rettet mot dem som virkelig trenger den. Dette innebærer at man finner tilbake til utgangspunktet, samt at statens bidrag til ordningen må utvides til også å gjelde dem som ikke er omfattet av en tariffavtale.Demokratene registrerer at ordningen nå er blitt en tidligpensjonsordning for alle dem som har AFP-avtale, der staten finansierer 1/3 del av kostnadene. Derfor oppfattes den nye ordningen som urettferdig og udemokratisk. Vi vil derfor arbeide for at det statlige bidraget skal omfatte alle pensjonister. For å unngå at mange offentlig ansatte i fremtiden kan komme til å stå ovenfor valget om å fortsette i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidige pensjonsinntekter, vil vi arbeide for at man får tilnærmet samme ordning som i privat sektor.
  10. Sikre dagens sykelønnsordning?
    I tillegg til programmet mener vi at selvforskyldte skader på grunn av uansvarlig risiko eller for eksempel fyllekjøring, bakrus eller selvforskyldte fylleslagsmål ikke bør dekkes av sykelønnsordningen, ikke en gang karensdager. 
    I programmet vårt skriver vi følgende: Demokratene mener at det er viktig å stimulere til lavest mulig sykefravær, da det motsatte rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Et godt og produktivt helsevesen uten lange ventetider vil være en viktig faktor for å få ned sykefraværet. Forskning viser at legenes sykemeldingspraksis har stor variasjon. Derfor må det innføres bedre kontroll og rutiner som sikrer en mer ensartet sykemeldingspraksis. Blant annet bør sykemelding utover den sjette måned foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.I tillegg vil det være avgjørende at man sikrer økt kompetanse slik at legene skal kunne foreta en reell arbeidsevnevurdering av den enkelte. Vi vil ha en gradert sykemelding, men mener at sykemeldingsgraden i langt større omfang bør baseres på den enkeltes arbeidsevne. Psykiske lidelser representerer en stor andel av alt sykefravær. Aktivitet og arbeid er den beste måten å møte mennesker med lettere psykiske lidelser, slik at man forhindrer sosial isolasjon.Vi vil ha en god sykelønnsordning som i likhet med dagens ordning sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom. I tillegg må NAV få muligheten til å innrette arbeidet slik at flere får arbeidsrettet tiltak tidligere.For mange pasienter med alvorlige diagnoser, som krever et langvarig behandlingsløp, kan den lovfestede sykepengeperioden bli for kort. Derfor bør dagens sykelønnsordning utvides for dem som har alvorlige sykdommer. Vi vil også ha utredet muligheten for å innføre en tidskontoordning hvor varighet av sykepenger avhenger av sykemeldingsandel, men samtidig innenfor en maksimalperiode på inntil 2 år.
  11. Videreføre og forsterke IA-avtalen?
    Ja, vi støtter opp om IA, men se også spørsmål 10
  12. Si nei til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester?
    Vi er negative til mye av privatiseringen av velferdstjenester, men vi kan ikke si kategorisk nei til at private ikke kan komme med gode supplerende løsninger i forhold til det offentlige så lenge lønnsvilkår, pensjon og så videre er minst like gode som i det offentlige. Det vi virkelig er bekymret for, og her bør LO være langt tydeligere, er antidemokratiske «handelsavtaler» som for eksempel TiSA som tvinger frem privatisering, uavhengig av hva Stortinget beslutter. Vi beklager at LO er defensive på dette punktet. Les mer om dette i vårt program om 
    Schengen og handelsavtaler.
  13. Si nei til Offentlig privat samarbeid (OPS) ved utbygging av vei, jernbane, sykehus mv.?
    Nei, Demokratene mener OPS kan fungere bra for å bygge sykehus og veier, men selvfølgelig må dette skje med norske lønns- og arbeidsvilkår.
  14. Motvirke at bruk av anbud i offentlig sektor svekker ansattes lønns- og pensjonsvilkår?
    Ja, en regulert konkurranseutsetting er positivt, men arbeidstakernes rettigheter må ivaretas.
  15. Begrense mulighetene til å ta ut profitt på velferdstjenester?
    Vi er for at profitten til for eksempel store barnehagekonsern bør reguleres og begrenses. Med regulering mener vi at lønnsvilkår, pensjoner og bemanning må likestilles med hva det offentlige har. Pivate barnehager er et viktig tilskudd til det offentlige. Hvis vi går inn for et generelt forbud mot profitt, vil det ramme små og mellomstore idealister. Vi er mye mer interesserte i at barna har det bra enn å regulere eierskapet. Men selvfølgelig er vi meget skeptiske til at f.eks. asylbaroner beriker seg på skattebetalernes penger.
  16. Endre og styrke dagens arbeidsmiljølov og annet aktuelt lovverk for å sikre arbeidstakernes rettigheter?
    Åpningen for generelle midlertidige ansettelser, altså midlertidighet uten begrunnelse (svekkelse av AML), utført av nåværende regjering bør reverseres. AML inneholder paragrafer der prøvetid på 6 måneder er standarden. Åpningen for delvis ansettelse gir det utslag at arbeidstakere kan risikere å gå midlertidig ansatt i opp til 4 år, forutsatt endrede arbeidsoppgaver for hvert år om man er i samme bedrift. Midlertidige ansettelser var noe man kjempet imot på 1900-tallet, spesielt blant havnearbeidere. Opptjening av OTP har man heller ikke som midlertidig ansatt, bare ved fast ansettelse med mininmum 20% fast stilling (dog ett års karenstid). Midlertidighet er lite forutsigbart og ikke noe bankene føler økonomisk sikkerhet med ved forespørsel om huslån. I all denne prakt taler politikerne på Stortinget om hvilke tiltak som kan gjøres for å få førstegangs bopelskjøpere inn i boligmarkedet. Åpningen for generell midlertidighet er ikke et slikt tiltak. Forskning rapportert av OECD fra andre land viser at økt adgang til midlertidig ansettelse ikke øker samlet sysselsetting, men øker andelen midlertidig jobber og reduserer andelen faste ansatte. Før endringene i AML var det tillatt å ansette midlertidig kun når arbeidet var av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring og tiltak…(innti 10 %) og i disse bestemmelsene lå det allerede oppsigelses- og permitteringsmuligheter ved nedgangstider.Begrensningene som er lagt inn for å holde styr på midlertidighet er lite kontrollerbare (bl.a. kvote, karantene). Når det ikke foreligger systemer som kan fange opp utnyttelse av midlertidig ansatte er det vanskelig å anbefale utvidelsen av denne ansettelsesformen.
  17. At arbeidsmiljøloven også skal gjelde for oljearbeidere på flerbruksfartøy?
    Ja, norske lønns- og arbeidsvilkår bør i størst mulig grad gjelde på norsk kontinentalsokkel.
  18. Sikre at arbeidsmiljøloven har bestemmelser som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordningene krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett?
    Ja, vi er her enige med NHO som skriver: «Et system hvor fagforeninger med innstillingsrett har en lovhjemlet adgang til å inngå avtale med arbeidsgivere om store fravik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er en ordning som sikrer den enkeltes vernebehov samtidig som det gir mulighet for hensiktsmessig fleksibilitet. Det er de store fagforeningenes uavhengighet, styrke og ansvarsbevissthet som gjør at dette er en ordning vi støtter. Dette hensynet kan også godt ivaretas av Arbeidstilsynet, og vi er derfor positive til den ordning vi har i dag hvor uorganiserte bedrifter har mulighet til å få (midlertidige) hensiktsmessige arbeidstidsordninger basert på enkeltvedtak fra tilsynet.»
  19. Ikke utvide muligheten til søndagsåpne butikker?
    Ja, i programmet vårt skriver vi følgende: Demokratene er imot generell åpning av søndagsåpne butikker. Søndagsåpne butikker vil føre til høyere kostnader for bransjen som igjen vil gi forbrukerne dyrere varer. Det vil føre til at flere må jobbe på helligdagen, som igjen vil føre til flere unødvendige velferdsbehov som bl.a. standardisering av barnehageåpen søndag. Vi har allerede loven om Brustadbu-åpne butikker for vår felles fridag, samt siste to søndager før jul.

    På sikt kan det være fare for at søndagsåpne butikker også sprer seg til andre yrker og bransjer, noe fåtallet ønsker. Forskningsstiftelsen FaFo konkluderte i mars 2015 at 290.000 vil måtte arbeide på denne dagen. 200.000 kommer fra varehandelen, i tillegg kommer 45.000 ansatte fra andre bransjer. 46.000 i varehandelen jobber allerede på søndager. Annerledesdagen må vies familieliv og fellesskap i takt med vår tradisjon.
  20. Utvide og forsterke ordningen med regionale verneombud til flere bransjer?
    Ja, helt klart. Dette er et spleiselag mellom LO og NHO. I dag er det regionale verneombud kun i byggebransjen, hotell og restaurant, men dette er en ordning som bør utvides. Her må LO og NHO ta kostnaden med dette, gjerne i samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner.
  21. Ta bort den generelle adgangen til midlertidige tilsettinger?
    Som vi skriver i vårt program: Åpningen for generelle midlertidige ansettelser, altså midlertidighet uten begrunnelse (svekkelse av AML), utført av nåværende regjering bør reverseres. AML inneholder paragrafer der prøvetid på 6 måneder er standarden. Åpningen for delvis ansettelse gir det utslag at arbeidstakere kan risikere å gå midlertidig ansatt i opp til 4 år, forutsatt endrede arbeidsoppgaver for hvert år om man er i samme bedrift. Midlertidige ansettelser var noe man kjempet imot på 1900-tallet, spesielt blant havnearbeidere. Opptjening av OTP har man heller ikke som midlertidig ansatt, bare ved fast ansettelse med minimum 20% fast stilling (dog ett års karenstid). Midlertidighet er lite forutsigbart og ikke noe bankene føler økonomisk sikkerhet med ved forespørsel om huslån. I all denne prakt taler politikerne på Stortinget om hvilke tiltak som kan gjøres for å få førstegangs bopelskjøpere inn i boligmarkedet. Åpningen for generell midlertidighet er ikke et slikt tiltak. Forskning rapportert av OECD fra andre land viser at økt adgang til midlertidig ansettelse ikke øker samlet sysselsetting, men øker andelen midlertidig jobber og reduserer andelen faste ansatte. Før endringene i AML var det tillatt å ansette midlertidig kun når arbeidet var av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring og tiltak…(innti 10 %) og i disse bestemmelsene lå det allerede oppsigelses- og permitteringsmuligheter ved nedgangstider.
    Begrensningene som er lagt inn for å holde styr på midlertidighet er lite kontrollerbare (bl.a. kvote, karantene).
  22. At innleie som hovedregel ikke skal være tillatt og at tidsbegrenset innleie ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser bare skal kunne avtales der det er hjemmel i landsomfattende tariffavtale?
    Ja
  23. At dagens tjenestemannslov beholdes, og om nødvendig forsterkes?
    Ja, her står vi sammen med en samlet fagbevegelse, LO og Unio. Dagens regjering vil åpne for at varslere vil kunne få svekket sitt stillingsvern gjennom en ny tjenestemannslov. La oss sitere fra Klassekampen:
    – Det blir lettere for arbeidsgiver å si opp folk. Man legger mye mer makt over til arbeidsgiver og færre rettigheter til ansatte, konkluderer Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo.
    Dette er også et område hvor EØS kan regulere oss i regler om tjenestefrihet og Utsendingsdirektivet. Les mer i denne artikkelen fra Klassekampen.
  24. At norske lønns- og arbeidsforhold legges til grunn for alt arbeid som utføres i Norge, herunder luftfarten, på norsk sokkel og i norsk territorialfarvann
    Ja, tilsvarende svar i spørsmål 17
  25. At det utarbeides en ny konkret handlingsplan for å bekjempe sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet for å styrke et organisert arbeidsliv og partssamarbeid?
    Ja, her har LO (og Ap) sviktet med sin støtte til EØS og anti-demokratiske «handelsavtaler» som TiSA og TTIP/CETA. Den viktigste forutsetningen for å sikre oss mot sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet er at Norge har full råderett over våre egne lover for å ivareta våre arbeidstakere. LO har med sin servilitet i forhold til EU systemer blitt en kraft som arbeider FOR sosial dumping. Vi sier et klart ja til en handlingsplan, og det første punktet i denne handlingsplanen må være å si kontant nei til EØS og TiSA.
  26. Utvide ordningen med solidaransvar?
    Arbeidstakere kan ikke ta regningen for at at entreprenører høyere i entreprisekjeden underbyr konkurrenter med uansvarlig lav pris på anbud eller lønn under minstesats. Her må neste ledd i entreprisekjeden være ansvarlig for rettigheter og lønn for arbeidstakerne. Hvis entreprenører selv er ansvarlige for dette, sparer vi samtidig lønnsgarantifondet for store utgifter.
  27. Gjeninnføre ordningen med kollektiv søksmålsrett?Ja, hvis man er ulovlig innleid i et firma, kan man gå gjennom tillitsvalgte for å få FASTSLÅTT denne ulovligheten. Ulovlig innleie kan på denne måten bli avslørt. Denne muligheten forsvinner med å ikke ha denne lovfestede kollektive søksmålsretten. Alternativet blir da at den som er innleid selv må få fastslått at han eller hun er ulovlig innleid. Vi kan ikke forstå hvorfor FrP og Høyre fjernet denne bestemmelsen.
  28. Forsvare allmenngjøringsordningen?
    Ja, hele ordningen er en oppdemmingspolitikk i lover og regler som bunner i tilpasninger til EU systemet og gjennom den anti-demokratiske EØS avtalen. Ordningen er velmenende, og den bør absolutt være med så lenge vi tross alt er EØS medlemmer.
  29. At dokumentasjonskravene for allmenngjøring må gjøres enklere?
    Ja, definitivt. I dag må det DOKUMENTERES sosial dumping for å kunne kreve at lønn allmenngjøres. Dette er såpass omstendelig at det må skje regionalt først. Deretter kan denne gjelde nasjonalt. Normalt allmenngjøres kun minstelønna, og i mange noen tilfeller er heller ikke minstelønna allmenngjort. Demokratene mener dette er urimelig komplisert. Vi mener dokumentasjonen rundt sosial dumping er tilfeldig og slår urettferdig ut.
  30. At allmenngjøringsvedtaket må få lengre varighet enn to år om gangen?
    Ja
  31. Sikre et organisert arbeidsliv som tar ansvar for lønnsdannelsen?
    Ja. I og med at Norge er medlem av EØS, blir dette mer komplisert, og vi skulle ønske LO sto sammen med oss i denne kampen. Den nasjonale lønnsdannelsen blir en voldsom utfordring så lenge vi er med i EØS.
  32. Forby nulltimerskontrakter og arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag?
    Igjen har LO sviktet arbeidstakerne fordi de ikke har inkludert bemanningsbransjen i sine spørsmål. Dette har en nøye sammenheng med nulltimerskontrakter og ingen lønn mellom oppdrag. Vi i Demokratene er krystallklare på vår skepsis mot denne bransjen, men LO synes å ha tilpasset sine spørsmål til Arbeiderpartiets poltikk som har åpnet for dette. Liberaliseringen av Sysselsettingsloven i 1999 var egentlig en tilpasning til EU, og Stortinget hadde en overdreven frykt for at EUs regelverk ville bli påtvunget oss i Norge, og i kampanjen for bemanningsbyråer var Arbeiderpartiet ledende. Ap var også en pådriver for å implementere Vikarbyrådirektivet fra EU som undergraver det norske arbeidslivet. Vi vil anbefale LO og alle andre om å lese det vi skriver om bemanningsbyråene i vårt program.
  33. Stille krav om faste ansettelser, fagarbeidere, lærlinger og ryddige lønns- og arbeidsvilkår og maksimalt to kontraktsledd ved offentlige anbud?
    Dette er et godt forslag fra LO. I dag er det kaos på mange byggeplasser på grunn av alt for mange kontraktsledd. Kanskje er det vel offensivt å redusere dette til to ledd, men vi liker tanken. Vi vil jobbe med LO for å få best mulig løsninger.
  34. Styrke Husbankens rolle som et virkemiddel i den sosiale boligbyggingen?
    Ja, vi sier som NHO at Husbanken fortsatt bør være et supplement til finansiering av bolig i det private kapitalmarkedet.
  35. Forsvare landsomfattende tariffavtaler?
    Sentrale sikrer like vilkår, ikke bare når det gjelder lønn men også andre opptjente rettigheter.
  36. Sikre organisert og samordnet nasjonal lønnsdannelse?
    Ja, vi tror på trepartssamarbeidet.
  37. Gå imot begrensninger i streikeretten?
    Ja, likeså med lockout. Her er vi enige med NHO som skriver følgende: NHO respekterer den frie streikeretten, men samfunnet har også et legitimt behov for en viss kontroll på omfanget av en streik. Vi vil derfor videreføre den praksis vi allerede har med bruk av tvungen lønnsnemnd.
  38. Øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte?
    Organisasjonsgraden synker ikke fordi fradraget er for lavt, dersom økning i denne er hensikten med doblingen. Arbeidsinvasjonen gjennom EØS-avtalen er ansvarlig for dette. I 1999 åpnet stortingsflertallet med Ap, H, FrP, KrF og V for frislipp ved å rasere den offentlig monopolstyrte Sysselsettingsloven. Denne loven hadde eksistert siden 1947. Bemanningsbransjen som fikk fritt privat leide etter frislippet i 1999, har overtatt mengder av årsverk av fast karakter. Norsk ungdom vegrer seg eller blir skjøvet til side på grunn av dette. Å organisere øst-europeere som har liten tiltro til, eller dårlige erfaringer med det å være organisert, er forståelig nok svært utfordrende.
  39. Styrke den offentlige fellesskolen som bærebjelken i den norske modellen og sette i verk tiltak for å hindre fremveksten av privatskoler?
    Det offentlige skal ha hovedansvaret for utdanningen, men privatskoler kan være gode alternativ for foreldre som ønsker annen pedagogikk eller bedre tilbud for sine barn. Privatisering av skolen er ikke et stort problem som undergraver den offentlige skolen.
  40. Støtte kravet om at unge som velger fag- eller yrkesopplæring må sikres læreplass?
    Ja, som vi skriver i vårt program, skal vi løse viktige samfunnsoppgaver og sikre verdiskapingen i fremtiden, må flere velge å fullføre en utdanning innen yrkesfag. Veien til gode fagarbeidere går gjennom gode yrkesfagtilbud som forbereder elevene og lærlingene på arbeidslivet. Derfor må opplæringen henge bedre sammen med det yrket elevene utdanner seg til. Vi vil yrkesrette undervisningen i fellesfagene, slik at elevene får en mer relevant utdanning.
  41. Fjerne ordningen med refusjon av moms i helseforetakene?
    Her er vi enige med NHO som skriver: NHO er sterkt imot å fjerne ordningen fordi den bla bidrar til likere konkurransevilkår. Tidligere måtte staten innkalkulere merverdiavgift som en del av anskaffelseskostnaden på varer og tjenester fra det private. Det gjorde det mer lønnsomt for helseforetakene å benytte egne ansatte enn å konkurranseutsette, også til oppgaver som faller utenfor kjernekompetansen til helseforetaket, som renhold, kantine, vakthold og liknende. Innføringen av såkalt nøytral merverdiavgift for statlige helseforetak vil på sikt gi høyere kvalitet og bedre ressursutnyttelse. De offentlige sykehusene kan konsentrere seg om kjerneoppgaver rundt behandling av pasienter og overlate andre oppgaver til mer profesjonelle private aktører.
  42. Styrke kommuneøkonomien?
    Ja, som vi skriver i vårt program: «Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av.»En måte å bedre økonomien på er å redusere antall oppgaver som det forventes at kommunene utfører, men for oss vil det være vanskelig å bedre økonomien hvis det medfører en urimelig byrde på vanlige skattebetalere gjennom for eksempel bompenger eller økt eiendomsskatt.
  43. Sikre økt folkevalgt(politisk) styring av sykehusene?
    Ja, som vi skriver i programmet vårt om styringsmodell for sykehusene: Helsepolitikk er politisk styring av helsevesenet. Enkelte mener helseforetaksmodellen er å ikke ha politisk styring over sykehusene, som om helseforetakene nærmest opererer på egen hånd. Det som er riktig er at vi aldri har hatt mer politisk styring enn i dag. Statlig eierskap sikrer en helhetstenking, og helseministeren har ansvaret for all virksomhet i sykehusene.
    At staten overtok ansvaret for sykehusene i form av helseforetak har medført at ansvaret mellom staten og folket har forsvunnet, og det er ulike tilbud innen de forskjellige helseforetakene som gjør at kvaliteten fra foretak til foretak er skiftende. Demokratene tror på valgfrihet slik at bruker kan velge sitt sykehus uavhengig av en byråkratisk enhet som et helseforetak.
  44. Opprettholde det statlige eierskapet på dagens nivå?
    Selv om private kan komme med gode innspill på mange områder, sikrer statlig eierskap en helhetstenking. Vi må finne den rette balansen mellom offentlig og privat eierskap. Vi må også se på erfaringer i andre land som for eksempel Storbritannia som har liberalisert jernbanesektoren og stykket den opp i småbiter. Vi ser nå at tjenestene til kundene, som er det aller viktigste, har blitt kraftig svekket av at private aktører konkurrerer på hver sine strekninger uten koordinering eller samordnede billettsystemer. I Norge vil Demokratene slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering, under statlig kontroll i ett selskap.
  45. Sikre offentlig eierskap til Statskog på dagens nivå – og stoppe utsalg?
    Ja, helt klart. Vi skal ikke selge unna arvesølvet vårt.
  46. Sikre det sterke offentlige eierskapet til vannkraften og 100 prosent statlig eie av Statnett og Statkraft?
    Ja, helt klart. Vi skal ikke selge unna arvesølvet vårt.
  47. Beholde statens eierandel i Statoil?
    Ja, vi vil vurdere om staten kan øke sin eierandel i Statoil.
  48. Støtte etablering av nye statlige strategiske eierskapsinstrument som kan bidra til å sikre norsk eierskap i eksisterende bedrifter?
    Ja, dette er et godt initiativ fra LO. I programmet vårt skriver vi følgende: Det nye signalsystemet ERTMS skal innføres og være ferdig i 2030. Dette mener Demokratene må innføres tidligere ved økt satsing og større bevilgninger fra staten. Et eierskifte til utenlandske eiere vil ikke bedre dette, eller føre til økt satsing. Tvert imot er Demokratene for at en satsing på jernbane kun er mulig om eierskapet er nasjonalt, og et offentlig ansvar. Jernbanen har økt antall passasjerer, men har ikke fått økte midler fra staten.
  49. Forsvare og forsterke nettolønnsordningen for sjøfolk for å hindre utflagging?
    Som vi skriver i vårt program: Skipsfart og tilknyttede næringer er Norges mest fullstendige og mest internasjonale ansamling av næringsvirksomhet. Maritim virksomhet har alltid vært grunnleggende for kystsamfunnene. For å bevare den totale ansamling av næringsvirksomhet, er det nødvendig å opprettholde nøkkelvirksomheten, skipsfart, som norsk næring med norske arbeidsutøvere i alle ledd. Nettolønnsordningen må videreføres og forsterkes for å sikre norske sjøfolk på norske skip. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.
  50. Støtte og innføre en ny lov om god handelsskikk i varehandelen?
    Ja, vi er enige med NHO som skriver: NHO er opptatt av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, og hvordan den påvirker konkurransen både kjedene og leverandørene imellom, samt utvalget til forbrukerne. NHO støtter at det vedtas en lov om god handelsskikk.
    Utviklingen i dagligvaremarkedet hvor antall landsdekkende kjeder har gått fra fire til tre, har styrket behovet for en regulering med et tilhørende tilsyn.
  51. Sikre offentlig styring, drift og eierskap til jernbane og stoppe privatisering?
    Ja, i programmet vårt skriver vi følgende: «Viktige samfunnsmessige områder som jernbane, postvesen, og voldsmonopol må forbli under statlig styring og eierskap.»
  52. Beholde likestillingsloven som egen lov?
    Likestilling betyr at alle har like muligheter. Alle skal ha samme muligheter, men vi er ikke spesielt opptatt av tradisjonelle likestillingssaker. Likestillingsloven trenger ikke være en egen lov. Kvinner og menn har sine fantastiske egenskaper, og det er ingen grunn til å presse kvinner og menn inn i kjønnsroller som ikke er naturlig for dem.
  53. Gi selvstendig opptjeningsrett til fedre?
    Ja, vi er enige med NHO som skriver: NHO støtter Barnefamilieutvalgets forslag om å likedele foreldrepermisjonen, med like rettigheter til mødre og fedre. Forslaget innebærer selvstendig opptjeningsrett for fedre.
  54. Styrke retten til heltid?
    Ja, det viktigste for Demokratene er å begrense mulighetene for midlertidige ansettelser. I stedet for å ansette midlertidig personell, er det mye bedre å øke stillingsprosenten for faste ansatte.
  55. Fortsatt ha et skattesystem som omfordeler og minsker forskjellene?
    Ja, Demokratene er et sosialkonservativt sentrumsparti, og vi skriver mye om dette i vårt program som vi har sitert mye av i disse spørsmålene. Skattesystemet må brukes aktiv i fordelingspolitikken slik at de som har mest også betaler mest skatt.
  56. Beholde formuesskatten, slik at de som har mest, også bidrar mest?
    Demokratene er av den oppfatning at skattepolitikken skal sikre inntekter til nasjonen, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø og fremme sysselsetting. Skatte- og avgiftssystemet gir viktige og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv, og innretningen av skattesystemet har stor betydning for verdiskapingen.Skattesystemet bygger på noen prinsipper som ligger fast i Demokratenes videre arbeid for framtidens skattesystem:Rettferdig og omfordelende. Demokratene vil kjempe for et skattesystem som skal sikre framtiden for dagens og neste generasjon nordmenn. Dette kan best gjøres med ett rettferdig skattesystem. Demokratene sitt skattesystem skal bygge på en progressiv skattemodell. Samtidig vil Demokratene omlegge formueskatten. Dette for å styrke dagens næringsliv, legge egen kapital for omstruktureringer som næringslivet må gå igjennom, samtidig.• Lav og bred. Brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, og forbruk, gjør det mulig å holde skattesatsene lavere enn de ellers måtte vært. Brede grunnlag (implisitt færre unntak og hull) er det beste utgangspunktet for å sikre høye skatteinntekter til lavest mulig kostnader for samfunnet.• Effektivt, enkelt og forutsigbart. En investeringsbeslutning bør være den samme før skatt som etter. Dagens skattesystem favoriserer i stor grad lavproduktive investeringer i bolig og eiendom. Markedskorrigerende skatter skal begrenses slik at norsk industri og næringsliv ikke skal ha konkurransehemmende skatter og avgifter som setter arbeidsplasser i fare. Her er kan nevnes sukkeravgiften, flyseteavgiften, og andre hemmende avgifter og skatter.
  57. Sikre at en ny norsk klimalov inneholder bestemmelser om rapportering på hvordan regjeringen har ivaretatt trepartssamarbeid, sosial dialog og deltagelse fra sivilsamfunnet i arbeidet med gjennomføringen av klimamål fastsatt i loven?
    Ja, men dette har ikke noe med arbeidsliv å gjøre, men vi støtter dette fordi det gir økt informasjon. Vi er også enige med NHO når de skriver at klimaloven ikke er riktig sted å adressere disse spørsmålene.

Svar til El og IT forbundet i Trøndelag

I motsetning til LO sentralt, har El og It forbundet i Trøndelag en mye mer demokratisk holdning til partiene som stiller til valg. Vi inkluderer derfor også våre svar til dem. Mange av spørsmålene er også relevant for resten av landet.

Tema pensjon/folketrygden:

  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti forbedre AFP i privat sektor med en tosporsmodell som målretter mer av AFP-midlene til ansatte som slutter i lønnsarbeid før fylte 67 og har reelt behov for tidligpensjon? Løsningen kan baseres på Fafos tosporsmodell for AFP.
    Ja ☒     Nei ☐
    Slik AFP fungerer i privat sektor i dag (nye AFP-ordningen), er den et supplement  til lønn hvis man er i stand til å jobbe, en livsvarig tilleggspensjon. Dette mener vi i Demokratene i Norge er meget urimelig, og vi vil at AFP skal være en tidligpensjon, tilpasset for sliterne som jobber i for eksempel fysisk krevende jobber. Vi vil tilbake til den opprinnelige og rettferdige AFP ordningen, der man kunne gå av med AFP tidlig som en arbeidsutslitt 62-åring (eller friske om de kvalifiserer til det). Midlene (pengene) som blir brukt som en unødvendig livsvarig tilleggspensjon må omprioriteres slik at kvalifikasjonsfellene som er lagt ut for de som er i alderen 55-62 år, blir tettet. Vi mener også at de som klarer å jobbe til de er 67 år også får opptjent en høyere AFP for hvert år de står i jobb i intervallet 62-66 år. Sånn sett ønsker vi egentlig at det nåværende sporet som fungerer som en livsvarig tilleggspensjon, blir blokkert.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti forbedre Folketrygden ved å sikre en Garantipensjon («minstepensjon») tilsvarende minst to ganger Grunnbeløpet og halvert levealdersjustering, samt fortsatt opptjening i Folketrygden fram til 67 år, for ansatte som reelt går fra arbeid til pensjon i alderen 62 til 66 år?
    Ja ☒     Nei ☐
    Løsningen som skisseres her er absolutt aktuell. Dagens formel for minstepensjon på to ganger G og FULL levealdersjustering med de utslag det gir for hvert enkelt årskull. Med full levealdersjustering vil det bli flere antall leveår å putte inn i formelen, hvilket gir det utslag i dag at pensjonistene står på stedet hvil hvert år i alderspensjon. For å kompensere for dette mener staten at vi må/kan jobbe i flere år etter fylte 67 for å kompensere for tapt alderspensjon, helst jobbe til vi stuper (dør). Forslaget om å HALVERE levealdersjusteringen for å kompensere for å holde tritt med kostnadsnivået i samfunnet ellers virker fornuftig. I tillegg: Ved fortsatt opptjening i Folketrygden fram til man blir 67 år, for ansatte som reelt går fra arbeid til pensjon i alderen 62-66 år, vil også tilfredsstille mottoet om at det skal lønne seg å jobbe.Dette er kompliserte spørsmål, og NAV har skrevet en god forklaring.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti forbedre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor ved å føre det obligatoriske innskuddet (i dag 2 % av lønn) som økt opptjening i den enkeltes pensjonsbeholdning i Folketrygden? Forvaltningen av det obligatoriske innskuddet legges til staten, for eksempel Folketrygdfondet.
    Ja ☒     Nei ☐
    Vi mener at når oppspart OTP kommer som et tillegg til Folketrygden på den måten det gjør i dag, må de tre risikonivåene ved denne fondssparingen (innskuddsbaserte) bør fortsette. Det bør i tillegg innføres en pensjonsbeholdningskonto automatisk ved fødsel slik at all skattbar inntekt blir med i pensjonsbeholdningen, uavhengig av OTPs aldergrense som i dag starter ved 20 år (Den aldersgrensen ønsker vi uansett fjernet). Gavepakken forsikringsselskapene fikk ved å få forvaltningsansvaret for vår pensjonsbeholdningskonto er umoralsk da dette bør være et statsansvar. Fripoliser fra andre arbeidsforhold fra andre forsikringsselskap blir da også eliminert.

 Tema arbeidsliv:

  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at det gjeninnføres en ny og forsterket ervervslov?
    Ja ☒     Nei ☐
    Vi trenger en bedre erverslov for å hindre utflagging av norske arbeidsplasser og et rammeverk for å stå mot antidemkratiske reguleringer fra EU-systemet.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer som leverer varer og tjenester ved offentlige anbud og oppdrag?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at statlige etater og virksomheter, fylkeskommuner og kommuner gjennom lov og forskrift om offentlige anskaffelser må få rett til å oppheve avtaler inngått med bedrifter som nekter å inngå tariffavtale?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å reversere skatteletten som er innført, og i stedet bruke midlene til å gjennomføre en motkonjunkturpolitikk, med formål å redusere arbeidsledigheten, også i Trøndelagsfylkene?
    Ja ☒     Nei ☐
    Vi vil vurdere hva slags motkonjunkturpolitikk det er snakk om, og det er ikke mulig for oss å gi et generelt svar som passer i alle sammenhenger. I et budsjett vil vi alltid finne rom for tiltak som styrker norske arbeidsplasser.

Tema offentlig velferd:

  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at kommuneøkonomien styrkes?
    Ja ☒     Nei ☐
    Ja, som vi skriver i vårt program: «Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av.»En måte å bedre økonomien på er å redusere antall oppgaver som det forventes at kommunene utfører, men for oss vil det være vanskelig å bedre økonomien hvis det medfører en urimelig byrde på vanlige skattebetalere gjennom for eksempel bompenger eller økt eiendomsskatt.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at skattemilliarder som er ment for velferd ikke omgjøres til privat profitt, for eksempel innen barnehagesektoren?
    Ja ☐     Nei ☒
    Vi er for at profitten til for eksempel store barnehagekonsern bør reguleres og begrenses. Med regulering mener vi at lønnsvilkår, pensjoner og bemanning må likestilles med hva det offentlige har. Imidlertid kan vi ikke svare ja på spørsmålet fordi private barnehager er et viktig tilskudd til det offentlige. Hvis vi går inn for et generelt forbud mot profitt, vil det ramme små og mellomstore idealister. Vi er mye mer interesserte i at barna har det bra enn å regulere eierskapet. Men selvfølgelig er vi meget skeptiske til at f.eks. asylbaroner beriker seg på skattebetalernes penger. Spørsmålet er for generelt til at vi kan svare konkret, men spørsmålet om regulering og skattelegging av utbytte av profitt er absolutt relevant.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at kommersialiseringen av velferdstjenestene stanses og at privatiserte virksomheter som barnehager og sykehjem tas tilbake til det offentlige?
    Ja ☐     Nei ☒
    Vi svarer nei på dette spørsmålet fordi El og It forbundet går for langt når de vil at alle barnehager og sykehjem skal tilbake til det offentlige, men vi i Demokratene er skeptiske til en for stor grad av privatisering av disse tjenestene. Her er det viktigste å yte aktiv motstand til antidemokratiske regler fra EU systemet. Her er TiSA avtalen meget viktig. I vårt program skriver vi: «TiSA er en frihandelsavtale for tjenester som vil vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, det hindrer regulering av finanssektoren og undergraver personvernlovgivning på nett.»
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å gjeninnføre feriepenger for arbeidsledige beregnet av totalt utbetalte arbeidsavklaringspenger?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å fjerne taket på barnetillegget for uføre?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å stanse alle forsøk på å privatisere den norske skolen?
    Ja ☐     Nei ☒
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å bevare alle sykehusene, med eksisterende tjenester og behandlingstilbud i Trøndelagsfylkene?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å beholde Trønderbanen i offentlig regi?
    Ja ☒     Nei ☐
    I programmet vårt skriver vi at vi ønsker ikke at jernbanenettet skal privatiseres.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at alle flyplasser i Trøndelagsfylkene opprettholdes med et rutetilbud på minst samme nivå som i dag?
    Ja ☒     Nei ☐
    Dette skal vi selvfølgelig jobbe for, men vi vil heller ikke tvinge flyselskaper til å opprettholde ruter de ikke tjener penger på.

Tema sosial dumping:

 Vil du som stortingspolitiker og ditt parti:

  • Forby bemanningsbyrå?
    Ja ☒     Nei ☐
    Ja, dersom det betyr at denne bransjen blir regulert slik Sysselsettingsloven var før 1999.
  • Til forbud er oppnådd, begrense bruken av bemanningsbyrå til rene vikariater?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Innføre et forbud mot arbeidskontrakter som ikke gir lønn mellom oppdrag?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Innføre ved offentlig anbud at alle entreprenører skal være godkjente lærebedrifter og at det skal være lærlinger til stede på prosjektet? (gjelder også underentreprenører)
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti reversere alle endringer i AML gjort av H/FRP-regjeringen, som går midlertidige ansettelser, arbeidstidsordninger og kollektiv søksmålsrett?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Opprette flere tilsynsstillinger i arbeidstilsynet slik at kontrollorganet styrkes?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Innføre at det er nok om en av partene krever allmenngjøring av en tariffavtale for at dette skal iverksettes?
    Ja ☒     Nei ☐

Tema handelspolitikk:

  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti gå inn for at EØS-avtalen erstattes av en handelsavtale?
    Ja ☒     Nei ☐
    Vi har kontaktet sentralstyrene i SP og SV, og de vil ikke være med på å kreve en forpliktende eller en rådgivende folkeavstemning om EØS. De vil regjere på bakgrunn av EØS, og vi er det eneste nasjonale partiet som ikke vil støtte noen regjering som ikke lover en folkeavstemning om vår tilknytning til EØS og Schengen. En stemme på SV eller SP er en stemme for EØS.
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe mot innføring av TTIP/TISA?
    Ja ☒     Nei ☐
    Ja, og CETA.

Tema energipolitikk:

  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for å bevare og styrke offentlig eierskap til nasjonale naturresurser så som Statskraft, Statnett og lokale energiselskaper?
    Ja ☒     Nei ☐
  • Vil du som stortingspolitiker og ditt parti jobbe for at energiselskaper som har konsesjoner skal ha krav til egenbemanning og kompetanse for å drive sin virksomhet?
    Ja ☒     Nei ☐

Tema lokaldemokrati

Forslag til ny kommunelov ligger nå ut til høring, og et av punktene går på hvorvidt kommunen/administrasjonen kan pålegge folkevalgte politikere taushetsplikt og kreve konfidensiell behandling, vil du som politiker jobbe for å bevare demokratiet og gå imot en slik endring?

Ja ☒     Nei ☐

  • Veldig bra arbeid med Demokratene i Norges arbeidslivs-politikk!
    LOs ledelse har i alle år påvirket demokratiet vårt negativt og er dessverre alt annet enn politisk nøytral – til stor fortvilelse for svært mange LO-medlemmer.