Mange er nå av den oppfatning at EØS-avtalen overfører for mye makt over norske forhold fra Norge til Brussel. Norges frihet er beskåret, og kjettingen som innskrenker vår frihet, får stadig flere lenker. Regjeringen Solberg la det norske finanstilsynet inn under EU. Norge ble tilsluttet EUs energiunion, ACER. Og nå har regjeringen i Jeløyaerklæringen åpnet for at Norge skal bli en del av EUs kvotesystem for omfordeling av immigranter.
Det mange ikke er klar over er at det var krav om 3/4 flertall i Stortinget for å slutte Norge til EØS. Avtalen ble behandlet i Stortinget 16. oktober 1992. Den gang hadde FrP 22 personer på Stortinget. Og dersom 9 av disse hadde stemt nei hadde EØS-avtalen falt. Vidar Kleppe satt på Stortinget for FrP den gang. Kleppe, og mange andre FrP-representanter, ønsket å stemme nei. Kleppe gikk inn for at FrP skulle stille sine representanter fritt i denne saken. Men Carl I. Hagen lyttet ikke til Kleppes råd. I stedet brukte han partipisken og fikk på denne måten tvunget flere representanter som egentlig ville stemme nei, til å stemme ja. (Blant annet Fritjof Frank Gundersen og Jan Simonsen). Det endte opp med at kun to FrPere stemte nei: Vidar Kleppe og Karl Sørmo.
Mange mener et mye ville vært bedre i Norge dersom flere hadde lyttet til Hagen. Og det er noe sannhet i dette. Men Norge ville vært et anda bedre land i dag dersom Hagen selv hadde lyttet til Vidar Kleppe.